1kg bly tyngre enn 1kg fjær?

[SeaLion]

1kg er og blir 1kg

Jepp, massen er den samme uansett, også i vektløs tilstand er et kilogram ett kilogram. Men det var jo ikke det som var spørsmålet.

[trøls]

1kg er og blir 1kg

9020957[/snapback]

Les tråden, plx.

[Korka]

veier luft ingenting? Er det luft som er grunnlaget for 0,000000000000kg? Det er liksom 0? (i vekt ja)

[Skagen]

Luft består jo av forskjellige gasser, i hovedsak Nitrogen (78%) og oksygen (20%) som er grunnstoffer. Disse grunnstoffene er, slik som alle grunnstoffer, ikke masseløse og har derfor vekt når det er innenfor et gravitasjonsfelt ja.

Men husker ikke vekta av luft ved 0 moh., men den ble oppgitt i tonn da jeg leste om dette, så neglisjerbart er vekta ikke.

Endret 7. juli 2007 av skag1

[Korka]

blir ikke luft tyngre ved høyde da?

 

Er det sant at visst du puster inn luft med mer enn 30-40% oksygen så kan du kveles, eller at det er giftig? Mener å ha lest det ett sted :S

[trøls]

Da luft er svært kompressibelt, er det tyngst der det er høyest trykk - altså nærmest jordoverflaten.

 

Oksygens kjemiske egenskaper kan vi ta i en annen tråd, men jeg kan røpe at det ikke er mengden som er farlig, men partialtrykket. (Som igjen kan sies å være et ganske bra mål på mengde, men det måles ikke i prosent.)

[Korka]

Litt for mye kjemi og fysikk der, selv for meg

[spacekim]

Luft blir lettere med høyde. Det blir mindre trykk høyere opp pga mindre luft, som igjen fører til at lufta ikke veier så mye fordi det ikke trykker like mye som ved 0 m.o.h.

 

Oksygen er ikke farlig i seg selv. Har selv sittet å pustet 100 % oksygen i rundt 2 timer ved Flymedisinsk institutt i Oslo og det gikk helt fint. Har også opplevd å få senket lufttrykket fra 8000 fot til 25500 fot på 8 sekunder for så å ta av oksygenmasken. Etter tre-fire minutter gikk det meste rundt, og oksygennivået i blodet begynte å bli nokså lavt. Dette er jo igjen fordi det er mindre luft ved høyere høyder.

[trøls]

Oksygen er ikke farlig i seg selv.

9023429[/snapback]

"I seg selv"? Du mener selvfølgelig: "ved lave partialtrykk".

 

Får man høyt trykk, kan selv vanlig luft (~20% O2) være farlig.

Endret 7. juli 2007 av trøls

[Skagen]

Luft blir lettere med høyde. Det blir mindre trykk høyere opp pga mindre luft, som igjen fører til at lufta ikke veier så mye fordi det ikke trykker like mye som ved 0 m.o.h.

9023429[/snapback]

Må heller ikke glemme at gravitasjonskreftene avtar med avstanden fra Jorda

 

Men ved høyere trykk er massetettheten større. Det vil si det er flere atomer pr. volum-enhet som betyr at massen, og dermed vekta, blir større enn ved lavere trykk og lavere massetetthet.

Endret 7. juli 2007 av skag1

[SeaLion]

Er det sant at visst du puster inn luft med mer enn 30-40% oksygen så kan du kveles, eller at det er giftig?

Dette blir off-topic:

Oksygen er en slags gift, men vi er stort sett immune. For de første organismene på planeten vår var oksygen antagelig ren gift som de ikke var immune mot. Men på ett eller annet tidspunkt i livets historie ble mange organismer immune mot oksygen og og ble etter hvert i stand til å utnytte oksygenet i en hurtigere energiproduksjon.

 

Det er ikke noe problem å puste i 100% oksygen, men det er heller ikke spesielt sunt. Oksygen binder seg lett med andre stoffer, og i kroppen dannes det såkalte frie radikaler. Disse bryter ned celleveggene i kroppen, ikke med det samme, men etter hvert. Oksygen er derfor både helt livsnødvendig og samtidig en av hovedgrunnene til at kroppene våre blir skrøpeligere med alderen. Ved å spise mat som inneholder antioksydanter så nøytraliseres mesteparten av de frie radikalene, noe som hgjør at kroppene våre ikke eldes like fort.

 

Vi må altså ikke få for lite oksygen, for da kveles/drukner vi og dør. Men det er ikke sunt med for mye oksygen heller, da eldes cellene våre fortere, og vi kan dø tidligere enn vi eller ville ha gjort.

[trøls]

Ved å spise mat som inneholder antioksydanter så nøytraliseres mesteparten av de frie radikalene, noe som hgjør at kroppene våre ikke eldes like fort.

9026708[/snapback]

Tja. Vår eminente kjemiprofessor (Ystenes) mente (eller spekulerte i) at frukt er sunt nettopp på grunn av alle de frie radikalene - var det kanskje hydrogenperoksid (H202)? Litt som å spise buser for å få bedre immunforsvar. Han refererte ihvertfall til et par undersøkelser som viste at inntak av ren betakaroten gav høyere risiko for kreft, men vet ikke hvor faste beviser dette er.

 

(Jeg er for full til å Google...)

Endret 8. juli 2007 av trøls

[Inc]

Ka ble det til med bly og fjæra? Kan jeg nå le av de som sier 1kg bly og 1kg fjær veier det samme? Sånn relativt altså.

[gaardern]

Ka ble det til med bly og fjæra? Kan jeg nå le av de som sier 1kg bly og 1kg fjær veier det samme? Sånn relativt altså.

9088026[/snapback]

 

En vekt viser (volum*massetetthet) - oppdrift. Hele poenget med bly vs. fjær er at fjær vil ha mere oppdrift. Den vanligste måten å veie opp 1kg fjær er jo å ta en vekt å fylle på med fjær til den viser 1kg. Det man da i praksis har gjort er å fylle på "ekstra" fjær for å oppveie for oppdriften, slik at voulm*massetetthet egentlig er mer enn 1kg.

På en lettere måte: 1kg bly og 1kg fjør oppmålt i vakuum, og kontrollmålt i vanlig omgivelser, vil ikke veie det samme, på grunn av oppdrift.

Endret 17. juli 2007 av gaardern

[A14]

en kilo er jo en kilo uansett!!!!

[Thorsen]

trøls er bare "litt" oppgitt, over at folk igjen og igjen poster uten å ha lest tråden.

 

Du har på den andre siten helt rett i at 1kg er 1kg (masse).

 

Problemet er her at vi snakker om tyngden, så derfor når trådstarter dro inn et massemål (kg) som benevnelse på tyngde har det blitt en del diskusjon

 

som trøls selv sa tidligere i tråden.

 

Da 1 kg bly og 1 kg fjær har samme masse

[Skagen]

en kilo er jo en kilo uansett!!

9091142[/snapback]

Dette ble etablert svært tidlig i tråden om du hadde lest tråden.

Masse måles i kilogram (Kg) og er den samme i verdensrommet, på Jorda eller hvor du måtte ønske å måle dette.

Vekt måles i newtons (N) og er vil variere etter gravitasjonsfelt, men også oppdrift som var gjenstanden for diskusjonen i tråden. Vi har altså ikke diskutert hvorvidt 1 Kg = 1 Kg eller ikke, men om 1 Kg fjær har samme vekt målt i newtons som 1 Kg bly når man tar oppdrift i betraktning.

Endret 17. juli 2007 av skag1

[x871kx6167ss7]

I fysikkboken(2fy) min står det:

 

På den ene skålen legger vi en gjenstand med ukjent masse; på den andre skålen legger vi et lodd med kjent masse. Når skålvekten er i balanse, er massen av gjenstanden lik massen av loddene. [...] Ja, vi er sikre på at skålvekten ville være i balanse selv om den var på Månen eller på en annen klode.

 

Når jeg leste det, så tenkte jeg med en gang på denne tråden. Er det ikke vekten(av gjenstandene) som påvirker om skålvekten er i balanse? Og dersom vekten blir påviket av tettheten til stoffene rundt den, vil ikke den påstanden bare gjelde i vakum? Og ikke over alt...

Endret 27. oktober 2007 av Blackslash

[SeaLion]

I fysikkboken(2fy) min står det:

På den ene skålen legger vi en gjenstand med ukjent masse; på den andre skålen legger vi et lodd med kjent masse. Når skålvekten er i balanse, er massen av gjenstanden lik massen av loddene. [...] Ja, vi er sikre på at skålvekten ville være i balanse selv om den var på Månen eller på en annen klode.

Når jeg leste det, så tenkte jeg med en gang på denne tråden. Er det ikke vekten (av gjenstandene) som påvirker om skålvekten er i balanse? Og dersom vekten blir påviket av tettheten til stoffene rundt den, vil ikke den påstanden bare gjelde i vakum? Og ikke over alt...

Du har skjønt det. Med en skålvekt sammenligner man vekten (tyngdekraft minus oppdrift) av ulike gjenstander. For å finne massen så finnes det andre metoder, også metoder som fungerer i verdensrommet. F.eks: Pendler går ulikt fort utfra massen på loddet i enden, i vektløs tilstand (i verdensrommet) erstatter man tyngdekraften med mekaniske fjærer og får en pendelvekt som måler masse.

http://en.wikipedia.org/wiki/Pendulum

Endret 27. oktober 2007 av SeaLion

[trøls]

I fysikkboken(2fy) min står det:

 

På den ene skålen legger vi en gjenstand med ukjent masse; på den andre skålen legger vi et lodd med kjent masse. Når skålvekten er i balanse, er massen av gjenstanden lik massen av loddene. [...] Ja, vi er sikre på at skålvekten ville være i balanse selv om den var på Månen eller på en annen klode.

 

Når jeg leste det, så tenkte jeg med en gang på denne tråden. Er det ikke vekten(av gjenstandene) som påvirker om skålvekten er i balanse? Og dersom vekten blir påviket av tettheten til stoffene rundt den, vil ikke den påstanden bare gjelde i vakum? Og ikke over alt...

Hvilken bok er dette?