1kg bly tyngre enn 1kg fjær?

[Gjest Slettet-120696]

Altså jeg mener at tyngden er lik! Det vil si at jorden trekker på dem med like stor kraft! Men pga. oppdriften så vil fjærene kjennes lettere. Så hvis begge er i fritt fall så vil tyngden av dem være lik, men summen av kreftene vil være mindre på 1kg fjær. Altså summen av krefter er ikke lik tyngden(tenk på hvordan vektorer adderes). Jeg tror dette er det samme som trøls sier bare med litt andre ord.

 

Og Thorsen jeg tror du er helt på jordet. Jeg har ikke tid til å forklare det nå, men lær deg forskjellen mellom masse og tyngde!

 

EDIT: Sorry men i fritt fall må vi og se på noe som heter luftmotstand, og da vil summen av kreftene endre seg med farten. (Jeg kan ikke noe særlig om dette, har bare hørt at det er veldig vanskelig å regne på det, kanskje noen andre her kan forklare det?). Det er uansett ikke så vesentlig for denne situasjonen.

Endret 25. juni 2007 av Slettet-120696

[Thorsen]

Og Thorsen jeg tror du er helt på jordet. Jeg har ikke tid til å forklare det nå, men lær deg forskjellen mellom masse og tyngde!

 

8943176[/snapback]

 

Det er jo akkurat det som er poenget.

 

Kg er enhet for masse.

 

Snakker vi om tyngde er jeg helt enig med det som blir sagt om lufttrykk, oppdrift, etc.

 

Hvis du ser etter i posten min vil du se at jeg har brukt ordet masse og ikke tyngde. La meg oppsummere mine påstander så kan du/dere eventuelt poengtere hva som er feil

 

1. Massen til 2 legemer begge på 1kg er lik

2. Tyngden kan du egentlig ikke si noe om ut fra de forutsetninger man har

 

3. Det som jeg tror skaper forvirring her er da begrepet vekt. Som enten kan forstås som tyngde eller masse. I følge boka Physicis for Scientists and Engineers av Serway og Jewett er weigth [vekt] definert som:

 

We are well aware that all objects are attracted to the Earth. The attractive force exerted by the Earth on an object is called the gravitational force Fg. This force is directed toward the center of the Earth(This statement ignores the fact that the mass distribution of the Earth is not perfectly spherical.), and its magintude is called the weigth of the object.

 

Ut fra denne definisjonen vil både blyet og fjæra også ha lik vekt da det er størrelsen på kraften jorden trekker på objektene med. Tyngden derimot som er summen av alle krefter på objektene, vekt minus oppdrift etc er forskjellig.

 

 

Jeg er at det kan være forskjellige definisjoner på vekt og tyngde her i forhold til det jeg er vant med å bruke, men jeg tror vi alle kan være enige om at massen er lik.

[Scotty]

Virkelig morsomt at dere driver å diskuterer dette.

 

1000g vs 1000g = det samme. Det er like tungt.

 

Er som å si: En Subaru tar 0-100 på 6,2 sekunder, en Toyota får nøyaktig samme tid.

Hvilken bil hadde best tid?

 

Man kan også ta inn andre faktorer, som faktisk gjør at en bilene vinner, men da går man utenfor spørsmålet.

Endret 25. juni 2007 av _Scotty_

[Krankemot]

Såhvis fjærene har en form som gir lav luftmotstand og blyet har en form som gir mye luftmotstand, så vil de føles likere med henhold til vekt?

[Skagen]

Man kan også ta inn andre faktorer, som faktisk gjør at en bilene vinner, men da går man utenfor spørsmålet.

8944038[/snapback]

I dette tilfellet går man ikke utenfor spørsmål ved å introdusere f.eks oppdrift som kommer av massetettheten, fordi massetettheten nevnes av trådstarter som en av grunnene til at 1 Kg fjær faktisk kan være lettere enn 1 Kg bly.

 

Såhvis fjærene har en form som gir lav luftmotstand og blyet har en form som gir mye luftmotstand, så vil de føles likere med henhold til vekt?

8944091[/snapback]

Mulig jeg har misforstått fysikken litt, men jeg mener at oppdrift ikke er det samme som luftmotstand. F.eks når en treplanke ligger musestille i ei bøtte vann er det ikke fordi 'vannmotstanden' hindrer den i å synke, men fordi den har lavere massetetthet. Selv om vann har litt andre egenskaper enn luft gjelder de samme prinsippene med oppdrift og motstand.

Apropos 'vannmotstand': Dytter du planken helt ned i bøtta vil den komme opp igjen og dermed overkommer 'vannmotstanden'. Dermed er det ikke motstanden som holder treplanken på vannoverflata.

Endret 25. juni 2007 av skag1

[SeaLion]

Virkelig morsomt at dere driver å diskuterer dette.

 

1000g vs 1000g = det samme. Det er like tungt.

Virkelig morsomt at du ikke har lest hele tråden.

 

Gram er ikke et mål på tyngde, men på masse. Masse og tyngde er ikke det samme. I verdensrommet (i vektløs tilstand) er massen fortsatt 1000g, men tyngden er null.

Endret 25. juni 2007 av SeaLion

[JeffK]

Kanskje han kameraten din har tenkt på noe som dette:

 

Gravitasjonskraften er ikke konstant, men er proporsjonal med 1/r^2.

Vanligvis gjør man en linearisering om et arbeidspunkt ved å si at tyngdens aks. er relativt konstant der vi er. Skal man finne den egentlige kraften, må man integrere over volumet(eller summe om man tar hensyn til at massen ikke er kontinuerlig). Man må integrere over noe som dette:

 

dF=m(x,y,z)*a(x,y,z)*dA=m(x,y,z)*a(x,y,z)*dx*dy*dz

 

Vi kan sette m til en konstant, siden vi her undersøker en annen (feilaktig) tilnærming

 

dF=m*a(d)*dA , d=sqrt(x²+y²+z²)

 

Om en ball av fjær og en ball av bly (begge på 1kg)ligger på bakken, vil de nederste endene ha lik a(d), men de øverste vil være forskjellige, ettersom fjærballen har større utstrekkning.

 

F=Int(dF) vil derfor bli litt større for blykulen enn den vil bli for fjærballen.

[Cucumber]

Selve spørsmålet er jo dårlig vitenskapelig formulert, fordi den antyder både masse (1kg osv) og tyngde (hva veier mest?).

[toth]

Hva hvis man har et stoff som er pa storrelse med et sandkorn som veier 1kg. Ville det gatt gjennom fingeren da? Det hadde vaert litt toft

8942841[/snapback]

Det tester du da kjapt: Ta f.eks en sprøytespiss med tykkelse ca som et sandkorn, hold den mot fingeren, og legg 1Kg press i andre enden(f.eks med et lodd eller en melkekartong).

[Ståle]

Men en sproytespiss har ikke en butt ende. Den andre enden pa en litt stor nal kanskje.. hmm

[Skagen]

Man kan jo også sløve sprøyte- og nålspisser slik at de blir butte. Men uansett vil de jo mest sannsynlig gå igjennom hud og kjøtt når man belaster et så lite område med 1 Kg.

[Ståle]

De forblir vel hule da.

[Skagen]

Joda, men poenget er å fordele 1 Kg på et så lite område som kanskje 1mm^2.

Men sprøytespisser er kanskje ikke det beste. Heller veldig tynn spiker, eller bakenden av nåler.

[Bruktbilen]

Man kan jo også sløve sprøyte- og nålspisser slik at de blir butte. Men uansett vil de jo mest sannsynlig gå igjennom hud og kjøtt når man belaster et så lite område med 1 Kg.

8955969[/snapback]

 

Spørs hvor man presser, på tuppen av pekefingeren så hadde den sikkert ikke gått gjennom hvis man fyller den og sliper den ned.

 

Edit: nvm, vet ikke hvor tynne sprøyespisser er.

Endret 27. juni 2007 av Bruktbilen

[toth]

Edit: nvm, vet ikke hvor tynne sprøyespisser er.

8956005[/snapback]

Kommer i alle mulige størrelser, avhengig av hva man skal injisere..

 

Men la oss heller tenke nåler eller spikere da, det er uansett ikke hovedpoenget. Jeg tror ikke noe på str med et sandkorn, med 1Kg trykk vil gå gjennom fingeren. Vil ikke komme særlig lenger enn hud- og fettlag tror jeg.

[trøls]

Man måler ikke trykk i kg.

[toth]

Spiller heller ingen rolle, den alment brukte enhet for vekt er gram, og da er det fullstendig flåsete å bruke noe annet når jeg skal snakke om å legge et visst press/trykk på noe, ved hjelp av en gjenstand.

Skulle jeg si "hold nål mot huden og tilfør 12Nm"? Tror ikke det, nei..

[SeaLion]

SI-systemet forskriver at trykk uttrykkes i pascal (N/m²), mens vekt (tyngdekraftpåvirkning) uttrykkes i newton (N) og masse i kilogram (kg):

http://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet

 

Legg merke til at i SI-systemet så er kg grunnenheten for masse og gram er definert som 1/1000 kg.

Endret 29. juni 2007 av SeaLion

[Skagen]

På wikipedia står det:

 

der P er trykket, F er kraften og A er arealet.

 

Når sandkornet veier étt kilogram blir vel K (krafta) 9,81 Netwon?

I så fall:

 

P = 9,81 N / 0,001 m^2

 

Så faller jeg av. Her må noen andre ta over

[gaardern]

På wikipedia står det:

 

der P er trykket, F er kraften og A er arealet.

 

Når sandkornet veier étt kilogram blir vel K (krafta) 9,81 Netwon?

I så fall:

 

P = 9,81 N / 0,001 m^2

 

Så faller jeg av. Her må noen andre ta over 

8968436[/snapback]

 

P=F/A vil si at flatetrykket som kraften F utøver på arealet A = P.

1kg = 9,81N. Hvis denne kraften virker på 10mm^2 er trykket utøvd på denne flaten 9,81N/10mm^2 = 0,98N/mm^2. Hvor mye som skal til før man penetrerer huden aner jeg ikke, men en mygg klarer det ganske greit:)