Er singel - stresser litt med å få etablert meg

[Melisma]

Altså, hvem er det som IKKE vil at en evt partner skal se en selv som den man er?. Lite unormalt i det.

 

Du snakker om å være deg selv, hvem er DU?

8930982[/snapback]

 

 

Jeg er vel blitt en som prøver å se personen bak utseende og førsteinntykket.. det holder ikke i lengden at man er "fin", hvis man er grådig, sleip, ute etter å gjøre andre flaue osv.. jeg prøver å se hvem som er bak "huden og skjelettet" på en måte.. litt dumt formulert men Jeg ser på meg selv som en glad og omsorgsfull person, men problemet er at ikke har noen å gi det til..

 

Før så var jeg en som baksnakket andre og var vel ikke så snill at det gjør no.. skammer meg veldig når jeg ser tilbake på hvem jeg var i tenårene.. Men nå gjør jeg mitt beste for å bry meg om andre og ikke være overlegen eller falsk på noen måte... jobber veldig med meg selv for å bli en god person, og være ærlig og heller gi folk gode minner istedet for å få dem til å føle seg alene eller flaue over hvem de er.. det er utrolig viktig for meg..

 

Jeg gjør vel mitt beste å gi det jeg skulle ønske noen kunne gitt meg.. oi, det hadde jeg ikke tenkt på før (takk for den du )

[Melisma]

hehe, jeg bor på andre sida i vestfold..  men skjer det ikke noe i livet mitt til jeg blir 30 så skal jeg pakke sekken og flytte til østfold og prøve lykken der 

8931022[/snapback]

Du får si fra

8931035[/snapback]

 

 

ja, den er god.. godt å ha en fallskjerm da, hehe

[DNA]

Ikke stress Melisma, du vil vel finne gutten i ditt liv til slutt

 

Synes at en alder av 25 er alt for tidelig å tenke på å få unger og etablere en familie i. 30+ er noe jeg ser for meg er den alderen sånt skjer i, det kan skje mye på 5 år.

[Melisma]

Men seriøst, du er "bare" 25 år så jeg kan ikke se at du har noe hastverk, kom tilbake når 35 års dagen nærmer seg

 

ps. tipper at du føler deg litt "sånn" akkurat nå i kveld, kanskje uten selskap?

8931081[/snapback]

 

 

er vel egentlig HVER helg/dag uten selskap, hehe har ikke så mange gutter på cv`n at det gjør no.. har vel egentlig kanskje levd gjennom venninnene mine når det gjelder forhold.. de har hatt kjærester og jeg har på en måte glemt meg selv... høres helt teit ut, men det er nok slik det har vært..

 

Har vel begynt å kjenne på det mer og mer som dagene/månedene går nå i det siste... Når jeg ser meg i speilet så ser jeg en jente som livsituasjonen ikke kommer til å forandre seg for.. Føler at det alltid kommer til å være sånn... Nå er jeg veldig ærlig, kanskje for ærlig men...

 

Uansett så er jeg VELDIG takknemmelig for at dere i det hele tatt gidder å svare på innleggene mine..

[Saftis]

Jeg får også litt etablerings-noia en gang i blant (har vært så bundet opp i studier de siste årene at det har blitt lite tid til sosial utfoldelse utover den kjente vennekretsen). Ikke nødvendigvis fordi jeg føler at jeg MÅ inn i fast forhold, rekkehus og bleiestell så fort som mulig, men fordi "utvalget" blant jevnaldrende blir mindre ettersom årene går.

 

Jeg tror man må bli enig med seg selv om man tror på at "den rette" finnes, og gjerne vil ha en romantisk og "naturlig" innledning på et forhold, eller er litt mer pragmatisk anlagt og i første grad bare vil ha et forhold som fungerer.

 

Selv er jeg ikke helt tilhenger av "det kommer når du prøver minst"-teorien, sjangsene for å treffe nye mennesker øker jo nettopp når du er blant... nye mennesker. Selvfølgelig, er du desperat på sjekkern blir du vel oppfattet som billig og useriøs, og folk kan kanskje tvile på om du har noe å tilby om man er så desperat og fortsatt singel, men jeg tror så absolutt man øker sjansene sine ved å oppsøke situasjoner hvor man treffer jevnaldrende single.

 

En siste utvei om man ikke skulle klare å møte noen i vanlige omgivelser, er jo internett-sjekkesteder og speed-dating, eller i aller verste fall: ring eksen!

[Melisma]

Ikke stress Melisma, du vil vel finne gutten i ditt liv til slutt

 

Synes at en alder av 25 er alt for tidelig å tenke på å få unger og etablere en familie i. 30+ er noe jeg ser for meg er den alderen sånt skjer i, det kan skje mye på 5 år.

8931221[/snapback]

 

 

Ja, det er liksom blitt et håpløst håp om at jeg skal finne noen til slutt...

 

I min omgangskrets så er det på høy tid at jeg finner noen NÅ og får ting til å skje..

Er ikke så lenge til jeg blir 30, og jeg syns tida fra jeg var 18 til nå har gått sinnsykt fort.. skjønner ikke hvordan jeg kan ha kastet vekk så mange år på bare å tulle og røre de vekk...

 

Håper at jeg kan forandre topic til "problem løst" en vakker dag..

[Melisma]

... eller i aller verste fall: ring eksen!

8931288[/snapback]

 

Da er jeg redd for at den fremtidige kona han's svarer.. vet ikke om jeg skal le eller gråte

 

ikke meninga å virke som at jeg syns synd på meg selv eller no.. uff, kanskje jeg gjør det innerst inne uten at jeg helt vet det.. det er ihvertfall IKKE meninga.. er bare stressa og føler at jeg må raske på hvis jeg skal rekke alt dette her..

[TheCooler]

Jeg er nå blitt 25, er jente som er singel og bor alene..  Men i det siste så har jeg kjent på at jeg kanskje begynner å få litt dårlig tid...

8930473[/snapback]

Jeg tror dette er veldig forskjellig ut i fra hvilken vennekrets man har. I min nærmeste vennekrets er de fleste 30-35, noen er par, noen er single, ingen er gift, og ingen har barn.

 

Så å være 25 uten samboer eller umiddelbare planer om barn høres helt normalt ut i mine ører. Du har masse tid på deg - ikke stress!

[Spartan]

Jeg tror dette er veldig forskjellig ut i fra hvilken vennekrets man har. I min nærmeste vennekrets er de fleste 30-35, noen er par, noen er single, ingen er gift, og ingen har barn.

 

Dette tror jeg er veldig sjeldent tilfelle. Hva slags venner er dette ? Akademikere med store karrieremessige ambisjoner ?

[TheCooler]

Dette tror jeg er veldig sjeldent tilfelle. Hva slags venner er dette ? Akademikere med store karrieremessige ambisjoner ?

8931446[/snapback]

Langtifra - av de 7-8 nærmeste vennene mine er det kun 2 som har mer enn et par år utdannelse etter videregående og jeg tror ingen av oss har vært under utdanning etter at vi fylte 24-25.

 

Helt 'vanlige' folk med 'vanlige' jobber med andre ord; ingen evighetsstudenter Så i min verden synes jeg det er helt vilt å få panikk hvis man ikke er i ferd med å bli etablert som 25-åring.

 

Men det er klart at slike ting går i bølger - som for trådstarter som føler at hun 'henger etter' resten av vennene. Skal ikke se bort ifra at hvis et av venneparene mine får barn så vil nok flere andre henge seg på i løpet av rimelig kort tid.

Endret 24. juni 2007 av TheCooler

[EskimoBob]

Du finner nok en make, bare ta tiden til hjelp. Han kan dukke opp hvor så helst, når som helst.

 

Ta meg som et eksempel. Jeg "traff" dama på IRC for 5 år siden. Hvor tilfeldig var det ikke at jeg akkuratt logget meg på den timen? Alt startet som en stor spøk

 

De store sjekkeplassene i dag er nok utesteder, jobb, skole og ikke minst alle de forskjellige datingtjenestene på nettet. Jeg derimot vil anbefale folk i å melde seg på diverse kurs, eller kanskje noen frivillige organisasjoner.

[Luli]

Jeg kjenner meg egentlig veldig igjen i situasjonen til Melisma, men jeg er snart 30 så merker stresset så absolutt. Har vært singel siden jeg var 28, så det var kanskje ikke beste tidspunkt å bli alene.

 

Det å finne noen seriøse på byen ser jeg på som et håpløst prosjekt.

Jeg er jo mye ute, men mer for å sosialisere med venner osv. Blir gjerne litt yngre venner da .

Men i det siste har flere og flere av vennene funnet seg kjæreste, noe som selvfølgelig er fantastisk. Dog kan jeg ikke hjelpe for at det føles litt deprimerende å være den eneste som aldri møter en bra fyr...*sukk*

[ilpostino]

... men grensa gikk når jeg måtte plukke små søte tangaer med fartstripper.

 

det er "noe greier" i musa som skilder ut et sekret som skal holde bakterier og lignende ute så jeg tør påstå det er umulig å finne en tanga/truse/hipster/g-streng eller tilsvarende som er knuskende ren etter en dags bruk.

 

Føler bare at det står SØKENDE over hele panna mi når jeg er ute blandt folk...

 

vel, det kan ordne seg ganske greit. Selv gikk jeg til innkjøp av en t-skjorte hvor det står "hopeless romantic seeks filthy whore" på forsiden. får _alltid_ lange blikk av damer når jeg går med den... (men er fremdeles singel )

 

 

De store sjekkeplassene i dag er nok utesteder, jobb, skole og ikke minst alle de forskjellige datingtjenestene på nettet. Jeg derimot vil anbefale folk i å melde seg på diverse kurs, eller kanskje noen frivillige organisasjoner.

 

etter hvert som tiden går er det nok vanlig å bruke jobb/venner (og deres venner/bekjente) og lignende som sjekkeplass. jeg har selv satt igang et lite prosjekt hvor jeg øker omgangskretsen hva gjelder jenter. med tiden satser jeg på å møte deres veninnner igjen og hvem vet - kanskje jeg en dag møter en potensiell kjæreste.

 

det mned biologisk klokke er allerede nevnt tidligere i tråden. selv om denne kommer til å klikke høyere og høyere synes jeg du skal ta deg god tid. når du slår deg til ro vil det bli for livet og dette hender når du minst venter det.

Endret 17. juli 2007 av ilpostino

[MrVilla]

 

vel, det kan ordne seg ganske greit. Selv gikk jeg til innkjøp av en t-skjorte hvor det står "hopeless romantic seeks filthy whore" på forsiden. får _alltid_ lange blikk av damer når jeg går med den... (men er fremdeles singel    )

 

 

:!:

 

Må se om jeg finner den jeg også.....hehe.

 

Til trådstarter så tror jeg ikke hun skal være særlig redd for fremtiden. Å bekymre seg trenger du ikke å gjøre før du nærmer deg førti egentlig

 

Jeg har også venner som er gifte med unger og stasjonsvogn. Dem prøver forgjeves å spleise meg med ei dame da dem ikke skjønner hvorfor jeg skal ha det bedre enn dem

 

Ta livet med ro og kos deg. Ikke vær så opphengt etter å finne drømmetypen men mer opptatt av å gjøre ting som du liker. Vær litt egoistisk og tenk på deg selv og hva du vil nå. Tenk gjerne fremover men ikke la det hindre deg at du er singel. Å være singel har sine gode sider akkurat som å være gift har det.

 

Jeg har vært singel i ca 5 år og synes det er helt topp. Nå har jeg riktignok en sønn på 10år, men ser absolutt ingen problemmer med å fortsette å være singel. Heller det enn å få panikk å flytte sammen med ei som man egentlig ikke passer helt med.

Fyller snart 34 og burde vel vært etablert nå, men ser ingen grunn til det da et forhold ikke har noe å tilby meg som jeg ikke har nå.

 

"Life is a Journey not a Destination"