De gamle meningene bak akkordene. Hva betyr de?

[Khalifen]

Heisann, jeg lurer på hva de forskjellig akkordene "betyr". Dvs. hva de blir brukt til å beskrive. Som H-dur visstnok brukes til å beskrive lengsel (mener det var det, ellers er jeg langt på viddene).

 

Håper på noen gode svar.

[Gjest Slettet-xZFMnIz6]

Hmm... De snakka om noe sånt på "Landeplage", episoden med De Lillos - Neste Sommer...

 

Der ble Hm brukt i triste deler av sangen, mens C ble brukt i de glade delene, eller noe sånt.

Endret 23. juni 2007 av Slettet-xZFMnIz6

[Khalifen]

Ja, jeg så den episoden. Grunnen er at jeg har tenkt til å legge noe musikk til en film.

[Gjest Slettet-xZFMnIz6]

Som kjent så er jo moll trist og dur glad, kanskje det kan hjelpe deg?

 

Og siden du skal legge til musikk til film, bør du jo ta musikk som passer til situasjonen i filmen, f.eks. skummel musikk når noe spennende skjer, glad musikk når filmen viser glede, osv. Men nå vet jo ikke jeg hva for en film det er, da.

[Reverend_Jim]

Og siden du skal legge til musikk til film, bør du jo ta musikk som passer til situasjonen i filmen, f.eks. skummel musikk når noe spennende skjer, glad musikk når filmen viser glede, osv.

8932349[/snapback]

 

nooo

 

For å svare på emnet: det finnes absolutt ingen fasit her, så du får nesten bare eksperimentere. Det er uanset helt meningsløst å lage musikk når du bare tenker å gå i et opptråkket spor. Hvilke akkorder som beskriver hva ligger jo fullt og helt og hviler på konteksten.

[Plank Plank]

Jo det fins faktisk en fasit. Men da må man tilbake til barokken!

I barokken(Og frem mot i dag faktisk) komponerte de musikken sin ut i fra stramme regler. Hver toneart betydde sin ting, og alle små ting(Tremolo, intervall, kromatikk, moll/dur, kirketoneartene osv) var med på å understreke en sinnstemning/tema. Jeg husker veldig få men kan gi deg de jeg husker. (Er sikkert flere i forumet som kan dette, som kan fylle ut listen)

 

 

 

Kromatisk nedgang(gjerne hurtig) = Frykt/Død

 

Tremolo = Også frykt. Vanlig å ta en kromatisk nedgang som går mot en en tremolo som ender på grunntonen i en mollskala.

 

Moll = Ikke sorg eller "Trist", men renhet/klarhet

 

Melodi der kun 1. 4. og 5. trinn i durskala blir brukt(Gjerne durters også, men ikke utpreget) = Kongelig/Adel

 

G-dur = Den reneste tonearten

 

E-Moll = Sammen med Gdur (Som er paralelltonearten) symboliserer renhet

 

Tritonus/fs kvart/fm kvint = "Djevelens intervall" Var ikke lov å bruke frem til wienerklassisismen. Ble brukt av noen verdslige komponister, men ble ikke godt mottatt

 

C-Dur = Symboliserer glede(Mer enn andre durskalaer). Haydn er den komponisten som har prosentvis brukt mest Cdur

 

C-moll = Symboliserer sorg. Dette pga Cdur var så sinnsykt utbredt, at når man først tok samme toneart - bare i moll, ville sorguttrykket komme tydelig frem.

 

 

Som du ser er det masse masse regler. Dette er bare en brøkdel. Spørsmålet ditt tror jeg er ment i nåtid - altså hvordan det er i dag, og da vil svaret være at det er ingen sånne regler lengre (i populærmusikken). De som er opptatt av symbolikk eller driver med klassisk musikk har dette fortsatt i bakhodet, og det blir ofte brukt som virkemiddel, men å si nå at "E moll betyr renhet" blir feil.

I metallsjangrene er det mange som bruker disse tingene for å understreke tema/budskap. Tritonusintervallet, tremolo, kromatisk nedgang og Cmoll er alle gjengangere innen black metal/death metal/Trashmetal osv. Men dette kan jo være tilfeldig? Hvem vet?

 

 

Når dere leser dette tror dere sikkert jeg er en grå og kjedelig teoretiker, men må bare understreke at jeg synes personlig at å lage musikk etter regler er helt TRAGISK. Det er derfor Trance/Techno har en tendens til å suge hardt. (På samme måte som Haydns paukeslagsymfoni suger)

 

EDIT:

Det er jo fortsatt mange triks som setter folk i rett stemning selvfølgelig. Hvilke stemninger er det du er ute etter å skape? Om du skal ha noe vemodig/trist, men optimistisk(som for eksempel når en veldig gammel person dør) vil det å bruke en dorisk skala, ofte sette følelsene i sving. Eksempler: "Scarborough fair", "Mad World"(Donnie Darco soundtrack)

Hva er det du er ute etter?

Endret 20. juli 2007 av nils_wie

[TheMaister]

H-moll tror jeg var litt sånn skummelt.

H-dur er mystisk.

[Khalifen]

Herlig nils_wie! Hadde faktisk gitt opp denne tråden!

 

Det jeg er ute etter er noe som begynner som noe trist før hovedpersonen får et nytt håp. Så skal det plutselig skifte til katastrofe.

[Kenny Bones]

Går jo ikke an å si at H-moll er skummel osv. Da betyr det jo at alle moller er skumle da. Alt har jo med hvilken dur låten går i i utgangspunktet. Alt har med kontekst og sammenheng å gjøre. Om f.eks en låt starter i G, så kan det hende at et skifte til H-moll virker litt trist og/eller skummelt, men om kordene begynner i C f.eks, kan det hende at et skifte til H-moll ikke har noen slik betydning. Dette har jeg selv erfart veldig ved komponering av egne låter og bruker det flittig for å få det uttrykket jeg ønsker.

[Plank Plank]

Går jo ikke an å si at H-moll er skummel osv. Da betyr det jo at alle moller er skumle da. Alt har jo med hvilken dur låten går i i utgangspunktet. Alt har med kontekst og sammenheng å gjøre. Om f.eks en låt starter i G, så kan det hende at et skifte til H-moll virker litt trist og/eller skummelt, men om kordene begynner i C f.eks, kan det hende at et skifte til H-moll ikke har noen slik betydning. Dette har jeg selv erfart veldig ved komponering av egne låter og bruker det flittig for å få det uttrykket jeg ønsker.

9125367[/snapback]

 

Ja, men du snakker om hvordan man opplever musikken. Det blir jo selvfølgelig helt individuelt og som du sier - det har med kontekst og sammenheng å gjøre. Men når man snakker om symbolikken og det som ligger "bak" en akkord, er det mye man kan si.

 

King_of_kong: Bare hyggelig! Hvor lenge varer dette? Skal alt skje i en sang? For i så fall må du nok prøve en god del sanger:P Det enkleste (og kanskje beste?) blir nok å ta en "trist->håp"-sang, og fade denne inn i en katastrofe-sang. Hva skjer i katastrofe-scenen?

Skal du lage musikken selv, eller bruke andre sanger?

 

Hva som passer er jo helt avhengig av tema, setting osv, men om du skal bruke andre sanger, kan jeg gi deg noen få forslag som du kan sjekke ut:

 

Trist over til håp:

Gary Jules - Mad World

The Beatles - Eleanor Rigby

Kommer ikke på så mange gitt... kommer tilbake med flere!

 

Katastrofe: (Dette blir jo totalt avhengig av stemning, setting, handling osv)

Carl Orf: Carmina burana - O fortuna

Mars volta - Nesten alle sangene deres fra "Frances the mute"-albumet

kommer tilbake med flere her også... for må stikke nå (Skal ta kajakk-lappen )

 

snakkes!

[TheMaister]

Går jo ikke an å si at H-moll er skummel osv. Da betyr det jo at alle moller er skumle da. Alt har jo med hvilken dur låten går i i utgangspunktet. Alt har med kontekst og sammenheng å gjøre. Om f.eks en låt starter i G, så kan det hende at et skifte til H-moll virker litt trist og/eller skummelt, men om kordene begynner i C f.eks, kan det hende at et skifte til H-moll ikke har noen slik betydning. Dette har jeg selv erfart veldig ved komponering av egne låter og bruker det flittig for å få det uttrykket jeg ønsker.

9125367[/snapback]

 

... en e-moll låter forskjellig enn en h-moll. Ikke bare tonehøyden. Å transponere et stykke til den rette tonearten kan ha noe å si. (Kommer ann på sjanger, osv)

Selv om å bytte toneart midt i er mer merkbart og viktigst gir den rette tonearten en viss følelse.

 

Som du sier, G -> Hm og C -> Hm er jo helt forskjellig...

 

Men G -> Hm og G# -> Cm kan være forskjellige de og.

 

Hadde tonearter ikke betydd noe hadde alle spilt i C (som er lettest imo =P)

Endret 23. juli 2007 av TheMaister

[Kenny Bones]

Jaha? Har jeg misforstått vesentlig her mon tro?

Trodde at låter som f.eks Elanor Rigby også kan transponeres til forskjellige tonearter og at det samtidig blir likt, bare i forskjellig toneart? Blir det virkelig forskjell? Jeg forstår jo at én forskjell ligger i hvilke oktaver tonene i akkordene går i. Men tror ikke det er en større forskjell vel?

 

F.eks er jeg veldig glad i maj7-akkorder. En Cmaj7 kan spilles på en gitar f.eks ved å bare slippe opp pekefingeren på en vanlig C. Men samtidig kan også Cmaj7 spilles ved å ta en vanlig Amaj7 og bare flytte akkorden ned båndene slik at det blir en Cmaj7. Og at uttrykket dermed forandres bittelitt. Men det er likevel samme akkord. Er det dette du mener nils_wie?

[TheMaister]

maj7 er fint for noe rolig =) Digger maj7/7 akkorder. Mener maj7 er en jazz-akkord?

[Kenny Bones]

Det er nok det ja! Selv bruker jeg den bevisst sammen med dur og moll for å skape det riktige uttrykket. Og da gjør jeg det ofte med inspirasjon fra The Beatles!

 

Btw: Sjekk ut tråden min med et par musikkidéer jeg har lagd for en stund siden. https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=801818&hl=

Jeg bruker en del maj7-ere på den litt lengre biten. Men aner ikke om det er så veldig merkbart eller ikke.

[Urmaker]

Som du ser er det masse masse regler. Dette er bare en brøkdel. Spørsmålet ditt tror jeg er ment i nåtid - altså hvordan det er i dag, og da vil svaret være at det er ingen sånne regler lengre (i populærmusikken). De som er opptatt av symbolikk eller driver med klassisk musikk har dette fortsatt i bakhodet, og det blir ofte brukt som virkemiddel, men å si nå at "E moll betyr renhet" blir feil.

 

 

Når dere leser dette tror dere sikkert jeg er en grå og kjedelig teoretiker, men må bare understreke at jeg synes personlig at å lage musikk etter regler er helt TRAGISK. Det er derfor Trance/Techno har en tendens til å suge hardt. (På samme måte som Haydns paukeslagsymfoni suger)

 

 

Noe av det du sier om affektlære fra barokken stemmer. Det stemmer at enkelte tonearter visstnok fremhevet visse stemninger, men dette kan ligegodt være pga. manglende tempererte system, hvor enkelte tonearter var mer ustemt enn andre, og intervaller skapte skarpere dissonanser, som det kan ha med overtro og gjøre. Det er nok ellers ingen fysisk teori idag (innen det tempererte tonesystemet), som sier at en toneart er renere enn en annen, og jeg tviler på at mange komponister bruker dette bevisst. Valg av tonearter kan komme av mange ting... f.eks av hensyn til instrumentene man skriver for, av hensyn til tidligere deler av et verk f.eks, eller rett og slett ren tilfeldighet. Som sagt, noe av de affektene du nevner er riktige, men dette...

 

Tritonus/fs kvart/fm kvint = "Djevelens intervall" Var ikke lov å bruke frem til wienerklassisismen. Ble brukt av noen verdslige komponister, men ble ikke godt mottatt

 

er feil...innen kirkemusikk frem til barokken var den forbudt, men ikke etter det blir den hyppig brukt. Ja bruddet mellom renessanse og barokk var faktisk veldig drøyt, sammenligna med andre stiloverganger (f.eks barokk-klassisisme). Når det gjelder bruk av tritonus: Med funksjonsharmonikken etterhvert i barokken kom dominant7 akkorden, som inneholder en tritonus mellom ters og septim. Ellers sjekk ut melodisk bruk av tritonus innen dim-arpeggioer.

 

Når dere leser dette tror dere sikkert jeg er en grå og kjedelig teoretiker, men må bare understreke at jeg synes personlig at å lage musikk etter regler er helt TRAGISK. Det er derfor Trance/Techno har en tendens til å suge hardt. (På samme måte som Haydns paukeslagsymfoni suger)

 

Slapp av kompis, ingen lager musikk etter regler. Reglene er bare hjelpemidler for å lære kunsten. Og si meg, hvilke regler følger folk som lager trance/techno?!

[Plank Plank]

Jaha? Har jeg misforstått vesentlig her mon tro?

Trodde at låter som f.eks Elanor Rigby også kan transponeres til forskjellige tonearter og at det samtidig blir likt, bare i forskjellig toneart? Blir det virkelig forskjell? Jeg forstår jo at én forskjell ligger i hvilke oktaver tonene i akkordene går i. Men tror ikke det er en større forskjell vel?

 

F.eks er jeg veldig glad i maj7-akkorder. En Cmaj7 kan spilles på en gitar f.eks ved å bare slippe opp pekefingeren på en vanlig C. Men samtidig kan også Cmaj7 spilles ved å ta en vanlig Amaj7 og bare flytte akkorden ned båndene slik at det blir en Cmaj7. Og at uttrykket dermed forandres bittelitt. Men det er likevel samme akkord. Er det dette du mener nils_wie?

9126831[/snapback]

 

 

Å transponere vil si å flytte alle akkordene og melodien opp/ned. Som f.eks Fra C og opp til Eb. Gubba noa har akkordrekken C G C G C i C-dur. Transponerer du denne til Eb, vil akkordene plutselig være Eb Bb Eb Bb Eb. Melodien må da også flytte seg tilsvarende.

 

Hvilken toneart en sang går i, blir som regel bestemt ut i fra hva som høres best ut i vokalen, eller om man bruker blåseinstrument kan man tilpasse slik at det blir lettere å spille for de, siden de ikke kan stemme instrumentet sitt mer enn en halvtone. Når det er snakk om allsang er transponering ofte brukt, slik at alle skal kunne synge sangen. "Ja vi elsker" får jo stadig velfortent "kritikk" for dette. Det er ikke mange menn på 17 mai som klarer de siste tonene i verset uten å bli tomatrød i trynet!

 

Grunnen til å transponere(Bytte toneart/tonalsenter) en sang går som regel mer på hvordan det blir oppfattet av lytteren, enn hvordan man tar grepene/legger akkordene. Å transponere en sang opp/ned gjør ofte stor forskjell. Grunnen til dette er rett å slett at alle tonene i sangen endrer det vi kaller "klang". Tenk på stemmen din når du synger lyst i forhold til mørkt. Det høres selvfølgelig helt forskjellig ut. Stemmen endrer seg etter hvert som du beveger deg opp/ned i registeret(tonespekteret) Klangen er endret, og uttrykket blir annenledes. Det samme gjelder til en viss grad for instrument (større forskjell på f.eks gitar enn piano).

 

 

Jeg kan gi noen eksempler på hvordan dette kan brukes i praksis:

 

Korn og System of a down(og mange andre i disse sjangrene):

De stemmer instrumentene ned (Til det som heter drop D og Drop C) for å gjøre uttrykket tyngre og mørkere. Gitarene høres ganske så forskjellig ut fra "vanlig" stemming, siden strengene nå er slakkere, og slenger mer frem og tilbake.

 

Wig Wam, The darkness, Deep Purple, Ozzy og mange flere:

De legger sangen sin "så lyst som mulig", så lenge vokalisten klarer det. Da oppstår fenomenet "fistelvokal" Hør introen på Deep Purple - Highway star. Det er ganske stilig! Hadde "Highway star" gått i f.eks C istedet for G, hadde den blitt temmelig tam! Da hadde det nesten vært powermetal!

 

Om du transponerer eleanor rigby, vil det høres ganske så likt ut ja. Jo "mer" du transponerer, jo større forskjell. Folk som har "absolutt gehør" eller "perfekt gehør", vil merke forskjellen, og med en gang kunne si hva som er "feil". Folk flest vil bare merke en forskjell, uten helt kunne si hva det er som er endret.

Man kan si at forskjellen blir større jo bedre gehør man har.(mange vil nok være uenig med meg i akkurat dette..)

 

Selvfølgelig, nå høres det ut som transponering og toneleie er det vikitigste i verden og det som avgjør om en sang er bra, men det er bare en bagatell i forhold til ting som en god melodilinje, et balansert og godt lydbilde, fine akkorder, bra backing osv. - spør du meg.

Men det kan absolutt være et bra hjelpemiddel som kan gi en sang et lite hopp!

 

 

Håper du fikk svar på noen av spm!

Endret 26. juli 2007 av nils_wie

[Plank Plank]

er feil...innen kirkemusikk frem til barokken var den forbudt, men ikke etter det blir den hyppig brukt. Ja bruddet mellom renessanse og barokk var faktisk veldig drøyt, sammenligna med andre stiloverganger (f.eks barokk-klassisisme). Når det gjelder bruk av tritonus: Med funksjonsharmonikken etterhvert i barokken kom dominant7 akkorden, som inneholder en tritonus mellom ters og septim. Ellers sjekk ut melodisk bruk av tritonus innen dim-arpeggioer.

9143578[/snapback]

Stemmer. Jeg burde utdypet hva slags perioder jeg snakket om.

Selvfølgelig - når en jazzgitarist i dag står og spiller en dimskala, er det ingen som kobler dette til renessansen, djevler og alt dette, men det sier en hel masse om selve intervallet! Symbolikken er også spennende og blir faktisk brukt aktivt av mange komponister i alle sjangre. Spesielt i film(som det er sankk om her)

Jeg skulle også forklart forskjellen mellom funksjonsharmonikken og affektlæren, men det gjorde du godt nok nå!

 

Slapp av kompis, ingen lager musikk etter regler. Reglene er bare hjelpemidler for å lære kunsten. Og si meg, hvilke regler følger folk som lager trance/techno?!

9143578[/snapback]

 

Å joda. Jeg er akkurat ferdig med musikk-linja og der har vi lært å lage musikk etter regler. Dette gjelder først å fremst arrangering, men også komponering. Mange er ekstremt gammeldagse fortsatt.

 

PS: trance/techno-delen min var litt tull. Ikke ta meg så seriøst!

Endret 26. juli 2007 av nils_wie

[Urmaker]

Selvfølgelig er det mange affekter og symboler som blir brukt av komponister den dag i dag. Det jeg tviler er at de velger tonearter utifra hvilken som er "grusom", og hvilken som er "ren" etc.

[Plank Plank]

Selvfølgelig er det mange affekter og symboler som blir brukt av komponister den dag i dag. Det jeg tviler er at de velger tonearter utifra hvilken som er "grusom", og hvilken som er "ren" etc.

9145914[/snapback]

Helt enig!