Dynamiskomfang, gamma og fargegjengivelse....

[dags]

Jeg har benyttet diverse digitalkamera siden 1999. Før dette brukte jeg 2 Olympus OM speilrefleks (OM-2n og OM-10)og et Konika kompaktkamera.

Mitt første var et Agfa e-photo. Siden ble det 3 Olympus (C-2, C-370 og C-5050). Da Fujifilm lanserte S9500 anskaffet jeg meg dette sammen med E900 som lomme/reisekamera.

 

Grunnen til at jeg valgte ”bridge” fremfor DSLR var at jeg fortsatt syntes DSLR virket litt for prematurt og at forskjellen (foruten DOF) i forstørrelser inntil A4 i utskrifter var for liten til å rettferdiggjøre kostnadene.

Jeg vet at bildebrikken er betydelig større i et DSLR og at dette muliggjør:

• Mindre dybdeskarphet, lettere å isolere/fremheve elementer.

• Større spillerom for blenderbruk med henblikk på vignettering, diffraksjon, skarpeste blender for objektivet, DOF og kreativfrihet.

• Større lysfølsomme punkter/pixler som derfor kan gi mindre ”støy” ved høyere iso og bedre egenskaper i svak belysning. Samt skarpere/bedre definerte pixler med mindre ”akvarellaktige” artefakter.

I tillegg vet jeg at et DSLR ofte har en raskere AF, kortere responstid og ikke minst optisksøker samt at utvalget av objektiver, blitser og annet tilbehør kan skreddersys eget behov.

 

Jeg er derimot fortsatt ikke helt personligoverbevist når det gjelder spesielt fargegjengivelse digitalt versus analogt eller EV-spenn i dynamiskomfang.

Først litt om farger. Jeg synes generelt at fargegjengivelsen fra et DSLR virker syntetisk. Rødt blir fort oransje, grønt blir lett gulgrønt. Jeg har enda ikke opplevd et DSLR som lar blodrødt være nettopp det, eller en mørk granskog forbli blågrønn. Selvfølgelig vil opplevelser av farger alltid forbli subjektivt, men jeg synes likevel spranget blir for stort til sterke analoge farger i lysbilder ala Fujifilm.

Det var spennende å følge med på utviklingen av Sigma med sin Foveon X3 sensor. Dessverre later det ikke til at resultatet i praksis ble optimalt sammenliknet med konkurrentene skal vi tro siste nr. av bladet Fotografi.

Produsenten som kommer nærmest de klare, sterke primærfargene er kanskje Olympus?

Hva så med dynamiskomfang? Canon bruker jo å få skryt for dette. De skårer som regel høyt i tester, tett fulgt av Nikon.

Canon 5D blir av ganske mange omfattet som en bransjestandard. Men hva med Fujifilm S3 og nye S5?

Olympus på sin side får ofte pepper for å klippe høylysene.

Canon 5D benytter full-frame CMOS sensor, mens Olympus benytter 4/3-standard. Fujifilm på sin side har super CCD med to typer pixler.

Fujifilms ”ekstreme” detaljer i høylys ble av svenske Foto kommentert som litt grå. Dette synes jeg også gjelder for Canon 400D og 30D, samt de fleste andre som ikke klipper høylysene…?

Nok en gang opplever jeg Olympus (og Leica) som kraftigst og renest.

 

Føl deg fri til å komme med kommentarer, rettelser eller andre innspill om dette.

[PMnormal]

Jeg synes du kommer med interessante og reflekterte betraktninger. Jeg satt også lenge på gjerdet, men hoppet på toget med 20D. Da syntes jeg at dslr tangerte småbildeformatet godt nok til overgang for meg. Jeg har jo fortsatt med å bruke film i form av mellomformat.

Mye av ulempene med det digitale kan man fikse på i etterkant, spesielt hvis man tar bildene i raw. Likevel kan spesielt det dynamiske omfanget skape problemer inn i mellom. Fargene plager meg ikke så mye. De er kanskje ikke helt naturlige i alle tilfeller, men det er de ikke på alle typer film heller. Personlig har jeg aldri hatt sansen for Velvia 50 til min type fotografi. Til det blir fokuset på det grønne for sterkt, og jeg har derfor kun brukt den filmen til landskap. Provia har passet meg bedre, og i gamle dager foretrakk jeg de nøytrale tonene i Kodachrome 64. Alt i alt synes jeg ikke fargene fra min Canon blir så veldig syntetiske, ikke en gang på print. Riktig etterbehandling er viktig, og jeg liker blant annet den fine Vibrance-funksjonene i Rawshooter Premium og Lightroom. Det er viktig å ikke overdrive etterbehandlingen slik at det blir unaturlig, men det er ikke altid man kan kalle Velvia-farger naturlige heller. Brukt til portrett kan et Velviabilde få en person til å fremstå som sjøsyk.

Dynamikken (og også fargetoner) er noe helt annet med Canons fullformat. Denne modellen takler også gråtoner på en særdeles overbevisende måte. Renheten, som er overlege film på så og si alle modeller, er enda bedre enn det vi vanlige amatører er vant til. Til og med dynamikken er sånn noenlunde under kontroll. Det er derfor en av få modeller som tilfredstiller de fleste kritiske, analoge fotografer. Jeg har opplevd at proffer som bruker til og med større formater enn meg lovprise det kameraet som studioverktøy. Ulempen er at det er så kompromissløst at det stiller enda større krav til optikken enn film gjør, så man er stort sett henvist til fastoptikk og L-zoomer. Jeg har sett Tamron 28-75 anbefalt til 5D, så det er i såfall redningen for en fattig sjel som arver et hus uten optikk. Også Canons rimelig fastoptikk holder delvis mål, så det er ikke så ille. 50/1,4 fungerte i alle fall godt da jeg testet kamera. Resultatene finner du i denne tråden: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=785774

 

Du nevnte også S5 Pro. Det kan virke som om dette er en modell som kunne passet deg. Dynamikken er ganske god, og fargene er fantastiske, synes jeg. Her på forumet blir jeg nok regnet som ganske reaksjonær av og til, men jeg mener faktisk at både 5D og S5 Pro overgår vanlig småbildefilm på så mange områder at de summa sumarum faktisk er bedre. Resultatene blir så naturlige at du skal få problemer med å se forskjell før du sjekker iso. På det området avslører de seg med betydelig renere resultater.

 

Konklusjonen fra meg må bli at har du penger til en av de to modellene, eller et av de nyere kameraene i 1D-serien, ikke trenger å sitte på gjerdet lenger. Det er også mulig at Leicas fourthirds-kamera vil tilfredstille dine krav, men jeg har ikke fått sjekke det skikkelig. Det er i tillegg et lekkert kamera med nydelig optikk. Når Leica i tillegg kommer med en 25mm normal med god lysstyrke, så begynner det å ligne på noe for meg. Personlig har jeg faktisk ikke vært så kresen i mitt valg. For meg repressenterte Eos 20Ds egenskaper en totalsum som overgikk vanlig småbildeformat til mitt bruk (ofte håndholdt i dårlig lys, evt innendørs).

[StigVidar]

Hva så med dynamiskomfang? Canon bruker jo å få skryt for dette. De skårer som regel høyt i tester, tett fulgt av Nikon.

Canon 5D blir av ganske mange omfattet som en bransjestandard. Men hva med Fujifilm S3 og nye S5?

8919598[/snapback]

 

Du må gjerne dokumentere dette fordi det avviker fra det jeg selv har sett av tester. Faktisk ligger EOS5d på samme nivå som de aller fleste andre kameraer og utmerker seg ikke i det hele tatt på noen spesiell god måte. Faktum er vel at det finnes så mange tester der ute at en alltids klarer å finne en som favoriserer egne preferanser.

 

 

Når det gjelder fargegjengivelse så er det nok produsentene sine mål å få en mest mulig nøyaktighet i fargene. Dette har de lykkes godt med. Dersom du vil ha etterligning av hva film gir deg så kan jeg anbefale DxO Optics med såkalt Film Packs. Med disse "Film Packs" prøver de å etterligne diverse kjente filmer sin fargegjengivelse. I alle raw konvertere som jeg kjenner til har en også gode muligheter til å justere på fargene. Dette er digitale kameraer sin aller største styrke at det er lett justerbart og det er litt pussigt at du synes dette er dårlig.

[Bringisen]

Hva så med dynamiskomfang? Canon bruker jo å få skryt for dette. De skårer som regel høyt i tester, tett fulgt av Nikon.

Canon 5D blir av ganske mange omfattet som en bransjestandard. Men hva med Fujifilm S3 og nye S5?

8919598[/snapback]

 

Du må gjerne dokumentere dette fordi det avviker fra det jeg selv har sett av tester. Faktisk ligger EOS5d på samme nivå som de aller fleste andre kameraer og utmerker seg ikke i det hele tatt på noen spesiell god måte. Faktum er vel at det finnes så mange tester der ute at en alltids klarer å finne en som favoriserer egne preferanser.

 

 

 

 

Det hadde vært artig å sett dokumentasjoner på de avvikende testene du refererer til.

Så vidt jeg har lest har fullformatssensorene har hatt et lite fortrinn når det gjelder dynamisk omfang.

Også 1/3 formatbrikkene har sett bra ut , se på bilder som er tatt med f.eks

EOS 1 D Mark III , jeg synes det er strålende.

En i fotoklubben vår har også en 5D som jeg synes leverer bilder med høyt dynamisk spekter.

Nå har jeg ikke sett så mange bilder tatt med S3 men har lest at dette kameraet også har dynamikk som kameraets sterkeste kort.

[StigVidar]

Det hadde vært artig å sett dokumentasjoner på de avvikende testene du refererer til.

8922570[/snapback]

 

http://www.imaging-resource.com/PRODS/K10D/K10DIMATEST.HTM

 

http://www.imaging-resource.com/PRODS/AA100/AA100IMATEST.HTM

 

Som en ser er Fujifilm S3 Pro, Sony A100, Canon EOS-1Ds Mark II, Pentax K100D, Pentax K10D og Canon Digital Rebel XTi helt på nivå med EOS5D når en bruker raw behandling på alle kameraene. EOS 5D gjør det bra på jpg rett fra kameraet, men er det stort dynamisk omfang en primært er ute etter så velger en neppe jpg fra kameraet.

 

Poenget mitt er ikke å rangere noen her, men å påpeke at EOS5D ikke ser ut til å skille seg nevneverdig ut fra de andre. Heller ikke Nikon gjør det slik som trådstarter tror.

[PMnormal]

Jeg har førstehåndserfaring med Eos 5D, Eos 20D og Pentax K100D, og det er ingen tvil om at det er klasseforskjell mellom førstnevnte, og de to sistnevnte mht dynamikk, kontrast, fargetone og naturligvis oppløsning. De to førstnevnte er det ikke så stor forskjell på. Mange her husker sikkert hvor kritisk/skeptisk jeg var til FF før jeg prøvde det selv, men så feil kan til og med PMnormal ta. Det skyldes kanskje detaljeringsevnen, Canon cmos' pixelskarphet eller hva vet jeg. Min teori er at det kan ha noe med at det er det kameraet med den mest optimale pixelstørrelse, 8,2 micron. Det teoretisk optimale skal være 9 micron, har jeg hørt. Det er ikke det viktigste. Det viktigste er at jeg har testet det i praksis. Da jeg tok det bildet som jeg la ut i bildekritikken i går, så brukte jeg både 20D og 5D under samme session. Jeg tok naturligvis ikke samme bildene med begge kameraene, men det å jobbe med konverteringen kan sammenlignes med å jobbe med 120 og 135-film om hverandre i mørkerommet. Det er mye enklere å få gode resultater, og det finnes høylysdetaljer der du har eksponert feil, og trodd at bildet var utbrent.

[StigVidar]

Jeg har førstehåndserfaring med Eos 5D, Eos 20D og Pentax K100D, og det er ingen tvil om at det er klasseforskjell mellom førstnevnte, og de to sistnevnte mht dynamikk, kontrast, fargetone og naturligvis oppløsning.

8922990[/snapback]

 

Nå ja. Det er viktig å påpeke at testen jeg refererte til har testet kameraene ved laveste ISO. Da er det slett ingen klasseforskjell på EOS5D i forhold til andre kameraer. Ved høy ISO er det anderledes, men D40 og K100D med sine 6MP aps-c sensorer har samme pikselstørrelse som EOS5D og har således ingen fysiske bakdeler med hensyn til støy og dynamikk.

[Bringisen]

Jeg har førstehåndserfaring med Eos 5D, Eos 20D og Pentax K100D, og det er ingen tvil om at det er klasseforskjell mellom førstnevnte, og de to sistnevnte mht dynamikk, kontrast, fargetone og naturligvis oppløsning.

8922990[/snapback]

 

Nå ja. Det er viktig å påpeke at testen jeg refererte til har testet kameraene ved laveste ISO. Da er det slett ingen klasseforskjell på EOS5D i forhold til andre kameraer. Ved høy ISO er det anderledes, men D40 og K100D med sine 6MP aps-c sensorer har samme pikselstørrelse som EOS5D og har således ingen fysiske bakdeler med hensyn til støy og dynamikk.

8923036[/snapback]

 

Nå er det ikke alltid at det dynamiske omfanget er størst på laveste iso instilling , ofte befinner det seg på et par step opp.

Man kan teste dette ved å sette innstilling jpg og sjekke hvor mange bilder man kan få på det minnekortet man har i.

Man kan starte på laveste iso og gå opp steg for steg og der man kan få flest bilder på kortet skal være den instilling man kan ha størst dynamisk omfang.

Mener Carsten Arnholm som er aktiv på foto.no hadde en god beskrivelse på dette.

[PMnormal]

Jeg regne med at du ikke har førstehåndskunnskap om dette, Stig Vidar. Jeg har tabbet meg ut med samme argumenter som deg for under to år siden, og har måttet bite i det sure eplet og unnskylde meg i full offentlighet. Jeg stoler ikke blindt på noen tester, før jeg har sett resultatene selv.

Det er klart at 6mp har sin styrke på mange områder, men med så liten oppløsning kreves det et ganske kraftig lowpass-filter for å unngå moire.

Hvis en produsent er frekk nok til å gjøre dette filteret tynnere enn normen, kan man oppleve lignende kvaliteter til FF, men ikke helt. Jeg har også inngående erfaring med KM 7D, og det hadde kvaliteter mht dynamikk (I PRAKSIS) som ingen andre med aps-c, til og med min kjære 20D. Detaljnivået i skyggeområder er helt utrolig bra, mye bedre enn andre kameraer med liten sensor som jeg har prøvd. Jeg kunne fint levd med problemet som det gir, økt fare for moire. Det mener forøvrig ikke resten av bransjen, så de har valgt å forholde seg til de mer konservative konstruksjoner i ettertid. Selv i forhold til denne radikale modellen så viser 5D muskler.

Nei, dette begynner å bli veldig dumt.

[StigVidar]

Jeg regne med at du ikke har førstehåndskunnskap om dette, Stig Vidar. Jeg har tabbet meg ut med samme argumenter som deg for under to år siden, og har måttet bite i det sure eplet og unnskylde meg i full offentlighet.

8923170[/snapback]

 

Problemet er vel kanskje at du _antar_ for mye?

[StigVidar]

Det er klart at 6mp har sin styrke på mange områder, men med så liten oppløsning kreves det et ganske kraftig lowpass-filter for å unngå moire.

Hvis en produsent er frekk nok til å gjøre dette filteret tynnere enn normen, kan man oppleve lignende kvaliteter til FF, men ikke helt. Jeg har også inngående erfaring med KM 7D, og det hadde kvaliteter mht dynamikk (I PRAKSIS) som ingen andre med aps-c, til og med min kjære 20D. Detaljnivået i skyggeområder er helt utrolig bra, mye bedre enn andre kameraer med liten sensor som jeg har prøvd. Jeg kunne fint levd med problemet som det gir, økt fare for moire. Det mener forøvrig ikke resten av bransjen, så de har valgt å forholde seg til de mer konservative konstruksjoner i ettertid. Selv i forhold til denne radikale modellen så viser 5D muskler.

Nei, dette begynner å bli veldig dumt.

8923170[/snapback]

 

Ja, du har rett i at det begynner å bli dumt. Her har vi en diskusjon på fargegjengivelse og dynamikk og helt uten videre har du dreid diskusjonen over til detaljgjengivelse. Du påpeker forskjellene på detaljgjengivelse på EOS5d og andre kameraer og mener (dersom en leser mellom linjene) at jeg ikke vet hva jeg snakker om. Vel, jeg har i denne tråden ikke kommentert EOS5D sine evner til detaljgjengivelse. Jeg forholdt meg til dynamikk og fargegjengivelse og når jeg mener EOS5D på det punktet ikke skiller seg nevneverdig fra andre kameraer så mener jeg altså _ikke_ detaljgjengivelse.

[PMnormal]

Detaljnivået i skyggeområder har faktisk noe med de totale dynamiske egenskapene å gjøre. Det burde være enkelt å forstå. Problemet blir at du ikke kobler sammen det som skrives, og i tillegg ikke leser alt som skrives nøye nok. Det så vi i vår forrige debatt, da du siterte en annen kilde, mens du like godt kunne sitert mitt eget innlegg. Jeg skrev jo akurat det samme som du brukte som et argument mot mine meninger. Dette blir litt for lettvint semantikk, men hvis du vil leke semantiker, så må du i det minste jobbe litt mer med tekstanalysen din, og i alle fall ikke bruke andres argumenter som tilsvarer mine argumenter, mot mine argumenter.

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=783268&st=60

[JPTvete]

Det hadde vært artig å sett dokumentasjoner på de avvikende testene du refererer til.

8922570[/snapback]

 

http://www.imaging-resource.com/PRODS/K10D/K10DIMATEST.HTM

 

http://www.imaging-resource.com/PRODS/AA100/AA100IMATEST.HTM

 

Som en ser er Fujifilm S3 Pro, Sony A100, Canon EOS-1Ds Mark II, Pentax K100D, Pentax K10D og Canon Digital Rebel XTi helt på nivå med EOS5D når en bruker raw behandling på alle kameraene. EOS 5D gjør det bra på jpg rett fra kameraet, men er det stort dynamisk omfang en primært er ute etter så velger en neppe jpg fra kameraet.

 

Poenget mitt er ikke å rangere noen her, men å påpeke at EOS5D ikke ser ut til å skille seg nevneverdig ut fra de andre. Heller ikke Nikon gjør det slik som trådstarter tror.

8922754[/snapback]

 

Du har tydeligvis ikke kjenskap til disse kameraene her. Har du noengang prøvd f.eks Canon Digital Rebel XTi eller EOS 5D?

Om du har prøvd disse så burde du vite at det er forskjell der..

[StigVidar]

Du har tydeligvis ikke kjenskap til disse kameraene her. Har du noengang prøvd f.eks Canon Digital Rebel XTi eller EOS 5D?

Om du har prøvd disse så burde du vite at det er forskjell der..

8924341[/snapback]

 

Jeg har prøvd begge kameraene og jeg har hatt anledning til å studere en mengde bilder fra begge de to kameraene. Så er det avklart siden det er flere her som ikke tror jeg kjenner til f.eks. eos5d.

 

Når du skriver "forskjell"? Hva er det da du sikter til? Kameraene er så forskjellige at det er svært mye å ta tak i.

 

Men her var det en påstand fra trådstarter som dette: "Hva så med dynamiskomfang? Canon bruker jo å få skryt for dette. De skårer som regel høyt i tester, tett fulgt av Nikon."

 

Han påstår altså at Canon (og Nikon) er bedre enn andre på dynamisk omfang og han nevner spesiellt eos5d. Dette mener jeg er feil og jeg ba om å dokumentere dette. Istedenfor å vise til noen dokumentasjon så ble jeg bedt om å dokumentere min påstånd, noe som jeg også gjorde. Denne er blitt forkastet av "menigheten", men fortsatt har ikke dere vist til noen dokumentasjon som viser at Canon og Nikon er generellt best på dynamisk omfang. Hvorfor?

[StigVidar]

Detaljnivået i skyggeområder har faktisk noe med de totale dynamiske egenskapene å gjøre.

8923928[/snapback]

 

Som du sikkert vet så finnes det etablerte metoder å måle dynamisk omfang på. Disse metodene blir brukt av en rekke tidsskrifter og nettsteder. Skal en føre en diskusjon på dynamisk omfang så må en diskutere på grunnlag av en standard målemetode. Dersom du har egne måter å måle på så er det sikkert helt fint for deg, men det er umulig å diskutere slikt i et forum. Du kan jo kikke her på hvordan dette måles, http://www.dpreview.com/reviews/CanonEOS5D/page22.asp Heller ikke her utmerker eos5d seg på en spesiell måte og er helt på linje med andre kameraer.

Endret 23. juni 2007 av StigVidar

[PMnormal]

Nå forstår jeg hvorfor du er så sur på trådstarter. Han har ikke nevnt Pentax, og da tar du det for gitt at han tror det merket er dårligere enn Nikanon i denne disiplinen. Det er nok heller en tilfeldighet. Ingen andre her på forumet har disset Pentax, så om de ikke nevnes, så betyr ikke det at trådstarter har tenkt i den retningen.

Mye kan måles, men det betyr ikke at det nødvendigvis fungerer slik i praksis. Flere steder her på forumet har jeg nevnt rørforsterkere vs transistor. De måler faktisk dårligere enn transistorer, men i praksis fungerer de mye bedre. Slik er det også med kameraer. Det er ofte forskjell på teori og praksis.

[dags]

Hei igjen, og takk for interessante betraktninger. Jeg jobber ganske mye denne helgen så jeg får ikke fulgt opp så godt som jeg skulle ønske, men jeg har logget meg inn dann og vann for å følge med på utviklingen.

Først litt om Pentax siden dette nevnes.

Jeg har følgt nøye med på Pentax utvikling også. Det var veldig spennende å lese testen av K10D i Fotografi nr. 2 i år.

Som bla. PMnormal og mange flere liker jeg å jobbe med bilder i RAW, spesielt RawShooter var jeg også svært glad i (nå bruker jeg mest Adobe Photoshop, Lightroom og Fujifilm Hyper-Utility). Jeg har skjønt betydningen av fargebehandling og det at Pentax plutselig bød på langt flere bits enn konkurrentene fant jeg interessant med bakgrunn i Fujifilm og Super-CCD.

 

Denne diskusjonen har sitt utgangspunkt i sluttproduktets kvaliteter og ikke kameraet som verktøy. Hadde jeg trengt et fuktbestandig kamera ville absolutt K10D vært et av alternativene, men det ville også Olympus E-1, Nikon D200 og Fujifilm S5 være, så la oss være med det.

 

Da Canon kom med 10D syntes jeg dette representerte noe kvalitativt nytt og bedre i den øvre økonomiklassen. Ikke så lenge etter fulgte Nikon med D70. Jeg skjønner dem som hoppet på toget her. For meg var det riktignok ikke analogt nok (les Velvia) da jeg ikke er redd for å bruke sterke, klare farger.

Jeg har sett en del bilder tatt med Leica 4/3 og synes nok dette kommer foreløpig nærmest min smak. Kodak er gode på CCD-brikker (tidligere Olympus modeller)og brukes nok derfor ikke uten grunn til Både Leica M8 og Hasselblad H system.

Men du verden som det koster å være kar da gitt, og jeg har dessverre ikke råd.

Antakelig vil nok Fujifilm S5 eller kommende E-3 fra Olympus være de mest aktuelle med tanke på god og tilgjengelig optikk som ikke helt knuser budsjettet.

Jeg har lenge sett på 5D, men tror optikk til dette kan bli litt for dyrt, samt at jeg finner fargene litt for tamme etter min smak. Jeg tror nemlig litt på det med å ha muligheter til det meste, men heller kunne dempe litt i etterbehandlingen tilpasset motiv.

Duse, subtile, delikate valører ved studioportrett, men ”voldsom” Velvia ute, men så var det dette med dynamikk og klipping av høylysene da (isbreer, havglimt etc.)

[PMnormal]

Du får informere oss om dine erfaringer med E-2, S5 Pro eller hva det nå blir, den dagen du sitter med det i hånden. Kjekt hvis vi får brukere av enda flere systemer her på bruket, spesielt når de er så forskjellige fra de vanlige modellene som er repressentert.

[knutinh]

Disclaimer:

Jeg har et 350D og har ikke prøvd noen av kameraene det refereres til her. Hvis diskusjonen er en "pissekonkuranse" om hvem som har prøvd og eier dyrest utstyr så kan leseren umiddelbart diskvalifisere meg.

 

http://www.clarkvision.com/imagedetail/ind...sensor_analysis

 

Jeg synes at denne websiden er veldig oppklarende siden den forener fotografi med teknologi, noe fotoguruer og fotomagasiner ikke alltid makter.

 

"Modern digital cameras contain electronic sensors that have predictable properties. Foremost among those properties is their relatively high Quantum Efficiency, or ability to convert photon into electrons. Second is the electronics are so good in most cameras, that noise is as low as 3 or 4 electrons and rarely worse than about 15 electrons. With the low noise and high Quantum Efficiency, along with the general properties of how the sensors collect the electrons converted from photons, it is possible to make general predictions about camera performance. An important concept emerges from these predictions that we are reaching fundamental physical limits concerning dynamic range and noise performance of cameras.

...

A large dynamic range is important in photography for many situations. The pixel size in digital cameras also affects dynamic range. Dynamic range is defined here to be the maximum signal divided by the noise floor at each ISO. The noise floor is a combination of the sensor read noise, analog-to-digital conversion limitations, and amplifier noise. These three parameters can not be separated when evaluating digital cameras, and is generally called the read noise. The measured read noise near unity gain is essentially equal to sensor manufacturer's published specifications for read noise, so the zero signal case is read noise limited. As you might have surmised by now, with the larger pixels collecting more photons, those larger pixels also have a higher dynamic range

 

Figure 4. Dynamic range of sensors. Many sensors are limited to just under 12 photographic stops by the camera's 12-bit analog-to-digital (A/D) converter. Look for future DSLRs to use 14 or 16 bit A/Ds. The film dynamic range is for similar spatial resolution as the digital sensors. Sensor data is from Table 2.

 

Figure 5. The measured dynamic range for 3 different cameras is shown. Large pixel cameras have a larger dynamic range. The small pixel camera has a very good dynamic range, but that range rapidly deteriorates with increasing ISO. The large pixel cameras are currently limited by 12-bit analog-to-digital converters at low ISOs.

Endret 24. juni 2007 av knutinh

[PMnormal]

Clark har vi diskutert tidligere, som jeg nevnte i en annen tråd. Problemet med testen hans er at han har brukt en relativt dårlig negativfilm, og en ikke scanbar positivfilm i sin såkaldt vitenskaplige test. Det har han gjort fordi han sannsynligvis ønsket å manipulere testresultatene, for å avlive idèen om at film fremdeles henger med i svingene.

Denne testen kan med andre ord ikke tas seriøst, siden Clark enten er ondsinnet, eller uerfaren som fotograf.