Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Sjekketråden - En guide og fortellinger fra siste dagers horeri


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+9817234daf
Har lyst til å sette meg inn i tankegang og teorier rundt PUA. Hva er å anbefale av bøker for en nybegynner?

 

Game Acceleration Doctrine

 

The Way of the Superior Man

How to Win Friends and Influence People

Kroppsspråk

RSD Foundations

Way of Gun

mASF Masterminds (ijjji, Sleazy, 60, TVA osv)

 

 

Anbefaler ikke Mehow, som overkompliserer game noe så fantastisk enormt i tillegg til at han kjører massivt gay game og begynte som instruktør etter sånn to-tre lays. Mystery har en del bra, men baserer seg på verdibasert game og at du ofte ikke er bra nok. Stikk i strid med "you are enough"-sitatet som er blitt særdeles populært (og som er et fint mindset å ha).

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234daf

Kan ikke anbefale noe jeg ikke har sett. Finner liksom ikke det rette tidspunktet for å sette på 3000 DVD-er med Tyler, men jeg har sett begynnelsen og jeg er overbevist om at det er bra.

Lenke til kommentar

@slux: Det er samme prinsipp som er i funksjon, nemlig at følelsene tar styring over logikken og kan lede deg inn på ting du intellektuelt sett vet kommer til å gå til hælvete.

 

@StianGH/wh1te: Blueprint er etter min mening good shit, men jeg syns den passer best når man har noen referanseerfaringer å bygge på. En som er helt grønn vil antagelig ikke få så mye ut av Blueprint, da det er lite hardcore, håndgripelige teknikker og mer "jeg peker i denne retningen, gir deg noen skilt på veien og oppfordrer deg til å finne ut hva som ligger på andre siden."

 

Jeg har også lyst til å kaste inn "You can have what you want" av Michael Neill. Dette er kanskje noe av det beste jeg hittil har lest innen selvhjelpslitteratur, selv om den flyr rett i strupen på tradisjonell PU-teori på noen punkter.

Lenke til kommentar
Jeg har også lyst til å kaste inn "You can have what you want" av Michael Neill. Dette er kanskje noe av det beste jeg hittil har lest innen selvhjelpslitteratur, selv om den flyr rett i strupen på tradisjonell PU-teori på noen punkter.

 

Interresant! Fortell mer =D

Lenke til kommentar

Folkens, er det et moralsk dilemma når target er bestevenninnen til et nært familiemedlem? Jeg møtte henne ute forrige helg, og vi hadde ikke sett hverandre på dritt lenge, så vi snakka mye piss. Vi har en god vibe, men det stopper der. Jeg har vært redd for å eskalere, nettopp fordi det er en venninne av ei i familien min.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234daf
Folkens, er det et moralsk dilemma når target er bestevenninnen til et nært familiemedlem? Jeg møtte henne ute forrige helg, og vi hadde ikke sett hverandre på dritt lenge, så vi snakka mye piss. Vi har en god vibe, men det stopper der. Jeg har vært redd for å eskalere, nettopp fordi det er en venninne av ei i familien min.

 

Øh, med mindre du har tenkt å såre henne, fuck her over in a bad way, så er det selvsagt ikke et hinder. Er hun bestevenninna til søsteren din så hadde jeg kanskje droppet det om det kun er ONS du er ute etter. Med mindre du har seriøst bra game og faktisk klarer å "leave her better than you found her", noe som ofte mange driter i.

Lenke til kommentar
Jeg har også lyst til å kaste inn "You can have what you want" av Michael Neill. Dette er kanskje noe av det beste jeg hittil har lest innen selvhjelpslitteratur, selv om den flyr rett i strupen på tradisjonell PU-teori på noen punkter.

 

Interresant! Fortell mer =D

 

Vel...

 

Grunnideene er at man selv innerst inne vet best hva som trengs for å lykkes, samt at skal gjøre det man vil og ønsker istedenfor det man bør, må eller skal for å bli regnet som suksessfull.

Han gir også en del gode tips om hvordan man skal finne "den lille, indre stemmen" som han kaller det, samt en del argumentasjon for at suksess skal være lett (min tolkning - finn noe som du liker så bra at aventuelle utfordringer ikke blir et problem), litt om at vi er sosialt kondisjonert til å tro at suksess er ufortjent hvis det kommer "for lett" og at vi sperrer oss selv inne i mentale fengsler vi ikke kan se.

 

Siden jeg elsker å snakke om meg selv kaster jeg inn et eksempel fra egne arkiver...

Jeg har en mørk liten hemmelighet, nemlig at jeg hater ting jeg "må" gjøre. Med mindre det er livsnødvendig har jeg lett for å gi faen, noe som har preget min ferd i PU-verden så langt. Jeg har i lange tider forsøkt å gjøre det "ekspertene" sier, noe som i stor grad har ført til mental motstand og generelt mer pes enn gevinst. Gameplaner og selvpisking fungerer kanskje for andre, men jeg motiveres i mye større grad av ting jeg har lyst til å gjøre. Jeg er da også flink til å finne ting som gir meg lyst hvis jeg finner et tema interessant, men jeg har fått en del pes for at jeg opererer tilsynelatende uten mål og mening og trosser sannheter som er "opplest og vedtatt".

 

Nå, før jeg eventuelt blir flamet ihjel her - jeg har fremdeles en plan, men nå blir den sakte men sikkert bygd opp av ting jeg har genuin lyst til å gjøre, og "oppleste og vedtatte" sannheter kan suge den innmari korte pikken min. "Gunpoint"-læring er ikke min greie, jeg stokker gjerne om på planene på veien simpelthen fordi jeg har så jævlig lyst til å se hva som skjer og jeg har begynt å ha det innmari moro på veien.

Dessuten, som en strøtanke til alle og ingen - ble ikke PU-miljøet i sin tid tuftet på ideen om å utfordre vedtatte sannheter? Så hvorfor blir da alle så krakilske når man utfordrer "vedtatte" PU-sannheter fordi man føler at mainstream-varianten ikke fungerer? Da har man jo bare erstattet en støpeform med en annen. Meeen, tilbake til sporet...

 

Jeg la også merke til et interessant spørsmål - hvis komfortsonen er en så forferdelig plass å være i, hvorfor søker vi da hele tiden å tvinge oss selv til å utvide den? Les den minst tre ganger :p

Han avskriver imidlertid ikke å komme seg ut av komfortsonen, men han hadde en interessant tanke for å utvide den; oppsøk gjerne situasjoner som er utenfor komfortsonen, men bare vær der og føl ubehaget. Man vil alltid ta med seg en liten spire av komfort, og etter hvert som man oppdager at shait, det er ikke noe farlig så vil komfortsonen vokse likevel.

Folk vil kanskje ikke se på det som den mest effektive måten, men etter å ha pløyd gjennom hele boka har jeg ganske god forståelse for hvor tanken kommer fra.

 

Han tar også for seg de ni vanligste hindringene på vei til suksess, nemlig frykt, kunnskap, ferdighet, andre mennesker, penger, tid, "wellbeing" (å føle seg bra/levende), motivasjon og overbevisninger (beliefs), og gir eksempler og teknikker som kan brukes til å overvinne disse.

 

Kanskje pinlig opplagt, men jeg oppdaget blant annet at mye av motstanden jeg opplever mot å gjøre noe kommer fra meg selv. Som mannen selv skriver - motstand kommer vanligvis ikke fra selve oppgaven, men at vi "tvinger" oss selv til å gjøre den.

Jeg hadde også en del interessante aha-opplevelser når det gjalt mitt forhold til andre folk, frykt for diverse ting og motivasjon, men jeg skal overlate den til de som leser å finne ut ;)

 

Fantastisk rotete, men skitt au.

Lenke til kommentar
Gjest Guest_M_*

Aiaiai, lenge siden jeg har vært innom denne tråden nå, en knall tråd med mye bra for seg. Men et spørsmål; hvor har det blitt av han "super-playa'en chosen_one", det er jo litt dølt der uten hans "ekspertise".

Lenke til kommentar

Faen, Raven, det er herlig å lese om seg selv.

 

Hele essensen i posten din mener jeg kan skrives slik: "Mennesker har vanskelig for å gjøre alt annet enn det de har lyst til å gjøre".

 

Og dette er faen meg meg, det er meg, meg liksom. Og det er helt grusomt å se hvor effektivt det er. Jeg skrev tidligere at jeg er typen som takler problemer når dem oppstår, og dette er en manifestasjon av overnevnte. Og av samme grunn som deg vil jeg fortelle en liten en.

 

Det var da blivende brud kom hjem etter 2 uker jentetur på Hellas med setningen "jeg har pult en annen fyr, jeg angrer ikke, jeg flytter ut og gjør det slutt" som lyn fra klar himmel mens jeg noen uker etter fra sykesenga på Haukeland med nyoperert rygg og destruktive følelsener prøvde å fikse forholdet at jeg fant PU. Og personen som den gang het Stian finnes ikke lengre - ikke i ordets allmenne forstand. Så hva har skjedd etter den gang? Ærlig talt er det lettere å nevne hva som ikke har skjedd: Jeg har ikke klatret Mount Everest enda, ikke hoppet i fallskjerm, ikke hatt bondage sex, ikke reist til Australia, ikke brukt trykkluftbor eller stått på en hånd opp-ned - fordi ryggen min må vente et halvt år eller to før jeg kan. Nå er det kanskje ikke så lett å formidle den drastiske forandringen jeg har gjennomgått, så ta mitt ord på det om du tviler. Så hvordan skjedde dette? Jeg ville.

 

Jeg mener det er en av de vanskeligste tingene en mann kan gjøre; nemlig å bli en mann. Redefinere jeg-et; skape sin egen jeg. Hvorfor mener jeg dette er så vanskelig? Fordi 99% av gutter vil fortsette med å være det. De vil ikke bli menn.

 

---

 

Synes du er litt for defensiv, Raven. Her dømmer ingen (som betyr noe*, anyway :p).

 

jeg stokker gjerne om på planene på veien simpelthen fordi jeg har så jævlig lyst til å se hva som skjer og jeg har begynt å ha det innmari moro på veien.

Dette er en tendens jeg har lagt merke til ved meg selv i det siste. Spesielt fordi jeg har begynt å spille masse biljard. Og hva er det jeg tar meg i å gjøre gang på gang? Jeg driter i spillet, planen og taktikken og blekker til hviter'n med all makt bare for å se hva slags interessante/morsomme ting som skjer.

 

Basert på det andre du beskriver fra boken begynner det å bli klart at Michael Neills bok blir neste leste bok for meg.

 

* Ingen som dømmer her, nei...

Lenke til kommentar

Hehe...

 

Jeg har hatt mareritt om denne posten her.

 

Jeg var i aller høyeste grad defensiv, fordi jeg akkurat fant ut at jeg forsøkte å beskytte meg selv mot antatte negative reaksjoner. Ref den religiøse opplevelsen jeg nevnte på msn for noen minutter siden.

 

Slik ståa er nå virker det som om den lodne, ubestemmelige følelsen som hindrer meg i å åpne kjeften er fortiden min, som jeg tydeligvis ikke har kommet helt over ennå. Laaaaaangt der inne sitter det fremdeles en liten gutt og frykter at fortiden skal gjenta seg, så han hiver ut dreggen hver gang han tror noe "farlig" skal skje. Det er en gigantisk søppelhaug jeg ærlig talt er litt redd for å ta fatt på, men jeg har kommet for langt til å gi opp nå.

Det klikker også med en haug andre snåle vaner og uvaner jeg har, så selv om jeg ikke kommer til bunns i denne omgang føler jeg iallfall at jeg er på rett spor.

Brave new world :mrgreen:

Endret av Raven_Heart
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...