Sjekketråden - En guide og fortellinger fra siste dagers horeri

[Gjest Slettet+9817234daf]

Sjekk ut arkivet hans på mASF. Hele mastermind-kategorien er full av postere med særdeles god peiling. mASF gir deg egentlig alt du trenger av teori. ijjjji er for øvrig en norsk mASF-mastermind som har MYE bra.

[hvorre]

Er det normalt å bli mindre emosjonell av å drive med PU?

Føler på mange måter at jeg var mye mer emosjonell og lot meg rive mye mer med av følelser for ett år siden da PU var helt ukjent...

[Gjest Slettet+9817234daf]

Ja, det er normalt. Det er også normalt å få større ego. Det er også normalt å leve i en boble av "awesomeness". Det er også normalt å skryte. Det er også normalt å være amog på internett. Heldigvis er det også normalt å gi opp.

 

Det er en grunn til at jeg anbefaler blant annet Tolle. Selv om det er new age, får det i hvert fall folk ned på bakken igjen.

[Raijin]

næ, ikke nødvendigvis.

 

Se f.eks på Tims Easy Exciteable. Gir deg langt flere morro-spikes i hverdagen fremfor den samme monotone bølgelengden.

 

Dog forstår jeg at mens man utvikler seg, så fokuserer man kanskje på å kontrollere sine egne følelser mer. Da må man tenke over hva man vil:

 

Maks opplevelse av følelsene vs. kontroll over følelsene.

 

Det å sleppe seg løs i følelsene sine er utrolig digg, dog til syvende og sist ønsker jeg å bevare kontrollen over følelsene mine.

Endret 26. november 2009 av Raijin

[StianGH]

Tolle bruker en fin metafor for dette; nemlig at du skal være som en dyp innsjø der det gjerne kan være en storm på overflaten, men dyp nede er det alltid en sindig ro.

 

Jeg for min del merker at jeg i større grad kan slippe meg løs da jeg nå ser verden fra mine øyne, ikke fra andres. Det betyr at jeg i første omgang ikke bryr meg døyten om inntrykket jeg skaper i andre. Jeg er jo awesome, uansett :!: Jeg har også alltid hatt troen på meg selv, det vil si at "come what may" - så fikser jeg det. Så skulle det oppstå problemer grunnet oppførselen min, ja da fikser jeg det på en eller annen måte. Den tid, den så.

 

Det å sleppe seg løs i følelsene sine er utrolig digg, dog til syvende og sist ønsker jeg å bevare kontrollen over følelsene mine.

Her er vi helt forskjellige, ser jeg. Til syvende og sist ønsker jeg å slippe kontrollen totalt, men allikevel komme ut av det med bare positivitet. Det vil vel kanskje si at jeg vil utvikle meg til det punktet der jeg har full kontroll over meg selv, slik at jeg kan beholde roen når jeg vil, men samtidig ikke ha noen eksterne elementer som holder meg tilbake. Litt paradoksalt dette, eller er det bare meg? Slippe alt løs, men fremdeles ha kontroll?

 

EDIT:

 

FY FAEN! 60 skal, med dagens relativt lave dollar, ha 1414kr for den "boka". I helvete! Det verste er at jeg ikke finner noen form for... ehm... frigjort utgave.

Endret 26. november 2009 av StianGH

[Gjest Slettet+9817234daf]

Ja, jeg vet. Men han (60) har fortsatt et mASF-arkiv fullt av gull.

[Raijin]

Hmm, jeg har en kompis som er bipolar. Når han er glad, er han den gladeste fyren jeg vet om, men steike, når han er lei seg, er han så grepet av sorgen at han ikke ser noen vits med å leve. Han har forsøkt selvmord. Det skremmer meg at man kan bli så grepet av følelser at man ikke tenker logisk gjennom konsekvensene.

 

Jeg føler meg som en ganske glad og lykkelig person, dog skulle jeg gjerne opplevd glede i like stor glad som ham. Men jeg vil heller være slik jeg er, enn å bli så druknet i sorg at jeg ikke ser lyset i enden av tunellen. Jeg liker også at jeg kan forholde meg relativt rolig under stressende situasjoner.

 

Akkurat nå søker jeg mer mot klarhet og logikk fremfor følelser. Det å være i stand til å se noe klart og tydelig, se logikken, uten noen følelser som skygger for bildet, det gir meg glede.

[StianGH]

Akkurat nå søker jeg mer mot klarhet og logikk fremfor følelser. Det å være i stand til å se noe klart og tydelig, se logikken, uten noen følelser som skygger for bildet, det gir meg glede.

 

Oi. Dette er, etter min forståelse, totalt motsatt av der man vil være. Det du beskriver er en veldig tydelig selv-identifisering med sinnet. Altså at du tenker at "tankene dine er deg". Eckhart Tolle sin Power of Now handler i grove trekk om dette og hvordan dette pr. definisjon er galskap. Selvfølgelig vil jeg ikke påstå at noe av dette er sannhet, men den første reaksjonen min når jeg leste dette var altså "oi". Kanskje du kunne reflektert mer over dette; da gjerne med å lese denne boka jeg stadig nevner?

 

Er skikkelig interessant dette her! I denne boka ^ skrives det om den naturlige sykliske gangen i alt og hvordan alle "emotions" (i teknisk forstand) har en motpart hvis koeksistens er nødvendig. Dette får da den konsekvensen at man kan forutse, eller mer presist: Ha kunnskapen om, at for hver gang du opplever f.eks. glede, vil du på et annet tidspunkt oppleve en lik men motsatt emotion. Som i fysikken: "For every action, there is an equal and opposite reaction".

 

Denne tankegangen (den sykliske gangen i alt) har jeg lekt meg litt med og sett hvordan den kan annvendes på alle aspekter av livet - da selvfølgelig basert på mine egne erfaringer. Og hva får jeg ut av dette? En skummel realisering om at det er så lite vi vet om hvordan verden fungerer og at en del "sannheter" som er støpt i menneskets kollektive fornuft plutselig ikke virker så fornuftige allikevel.

Endret 27. november 2009 av StianGH

[Cheshire Cat]

*snip*

Etter det jeg har fått med meg, så har Raijin lest The Power of Now opptil flere ganger

[Raijin]

Med tanke på mine erfaringer, er jeg uenig i at man må oppleve en motsatt følelse av det man føler. Men, jeg er også interessert i temaet, så hvis du har flere argumenter som støtter oppunder teorien din er jeg veldig interessert.

 

Først må man definere, hvilke følelser er motsatt av hverandre?

Jeg ser egentlig ikke på følelsene vi opplever som motsatte parter av hverandre. Dog, jeg vil anta at du mener sorg er det motsatte av glede, selv om jeg ikke er sikker på om det er tilfellet at the moment.

 

Jeg er enig i at opplevelsen av sorg gjør opplevelsen av glede sterkere. Når du opplever noe ofte, glir spenningen sakte ut av opplevelsen. Dog, ser jeg ikke at fordi du føler glede, så må du føle sorg.

 

Jeg har følt meg ganske glad og tilfreds i lange tider nå. Jeg kan ikke huske å ha vært trist iløpet av denne perioden. Selvsagt, hvis vi følger argumentet ditt, så vil jeg oppleve en periode med mye sorg før eller siden. Det vilel vært... kjipt ^^

 

Det nærmeste jeg kommer tristhet er når jeg på kveldstid setter på rolig musikk og føler for å fortelle Nikken hvor glad jeg er i ham

 

De følelsene jeg opplever nå veksler mellom glede, overraskelse, begeistring, irritasjon/litt sinne, følelsen jeg føler når jeg søker kjærlighet ^^, sympati og en state hvor jeg er relativt nøytral og engasjert i logikk og analyse.

 

 

Nikken tar nok feil, sorry mate, jeg har ikke lest the power of now. Jeg har dog gjennom meditasjon fokusert på å være i nuet, dog vet jeg ikke om det jeg gjør er det samme som Tolle mener. Når jeg er i nuet fokuserer jeg på all input sansene mine gir meg. Lydene, luktene, føle miljøet rundt meg med fingrene, ting som skjer inni meg, pusten, det jeg ser på. Det blir information overload og jeg fokuserer på enkelte ting, eller hopper mellom deg. Og det hele føles utrolig kult! En veldig insane følelse. Dog, blir jeg utslitt av å holde på denne staten.

 

 

Jeg tenker ikke at tankene mine er meg. Jeg ser på dem som ytringer. Verktøy for å nå et mål. Tenk gjerne at mine forskjellige tanker er folk som sitter inne i hodet mitt og debatterer hva som er lurt å gjøre eller hva som makes sense.

 

Mitt syn på følelser er at de er verktøy; alle med sitt formål. Frykt: Kan holde oss vekke fra fare. Glede: Det vi alle søker mot og er en slags belønning. Sinne: Mye negativt assoiert her, men jeg må si... Uansett hvor trøtt du er, når noen irriterer deg nok --> Instant energyboost!

 

 

 

Når jeg sier at jeg søker klarhet og logikk tenker jeg på enkelte ting du har nevnt før.

Vi ser alle verden gjennom filtre. Vi ser det vi vil se. Så snart du tolker virkeligheten, ser du virkeligheten gjennom et filter istedetfor hva det egentlig er. Jeg blir veldig lett begeistret og er veldig tilhenger av at alt kan være dritkult. "Beauty is everywhere, you just have to recognize it". Men da ser jeg også verden gjennom et filter. Mitt filter gjør ting mye mer positivt, når det i virkeligheten kanskje ikke er så positivt, som fører til feilkalibrering.

 

Jeg ønsker å se ting for hva de er. Men selvsagt, jeg ønsker også å være lykkelig.

 

 

Det blir en beslutning om hvor klart jeg vil se verden, hvor kalibrert jeg ønsker å være og hvor glad jeg er i det jeg føler nå.

 

Dog, tror jeg at en lykke grundet i virkeligheten er mer solid enn en lykke grundet i selvbedrag.

 

 

Til slutt vil jeg legge til at ingenting av hva jeg prater om er grundet i vitenskap, men er ganske enkelt mine tanker om emnet. Dog, er det lurt å sjekke opp hva mennene i hvite frakker har funnet ut om følelser.

 

Og siden vi først snakket om fysikk, Alt søker mot en lavere energystate. Jo mindre energi. jo mer stabilitet.

 

Tenk på det som når det bygges opp spenning hos en person, man får et behov for å kvitte seg med all spenningen som har bygget seg opp --> Utbrudd/klimaks --> Relief, spenning borte, avslappethet.

[T.O.E]

Hva er "60" ?

[Raven_Heart]

Hva er "60" ?

 

En fyr som skriver på mASF.

[hvorre]

Det å si at jeg er blitt mindre emosjonell er kanskje ikke riktig måte å si det på, men jeg er sjeldent veldig trist av meg lengre...Jeg er oftere glad og blir ofte i god stemning av musikk som før har fått meg i dårlig humør...

 

Og wh1te: Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver, men føler ikke at jeg er blitt kvalmende kjepphøy av meg og får heller ikke indikasjoner på akkurat det.

Endret 27. november 2009 av Hvorre™

[Suburbian Hero]

Det å si at jeg er blitt mindre emosjonell er kanskje ikke riktig måte å si det på, men jeg er sjeldent veldig trist av meg lengre...Jeg er oftere glad og blir ofte i god stemning av musikk som før har fått meg i dårlig humør...

 

Og wh1te: Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver, men føler ikke at jeg er blitt kvalmende kjepphøy av meg og får heller ikke indikasjoner på akkurat det.

Må si meg enig i det du sier, jeg har selv utviklet meg selv til å bli en mer positiv person. Den jeg var før, og den jeg er nå er to ganske forskjellige personer. Jeg mener at jeg fremdeles har mangler jeg må jobbe med, og noen av dem er ganske omfattende. Å jobbe med sine limited beliefs er en tøffere jobb enn jeg trodde, men jeg må bare presse på. Som Connery sier i The Rock "Your "best"! Losers always whine about their best. Winners go home and fuck the prom queen." Det er den attituden der jeg jobber meg opp mot...

 

Enig med Wh1te om at det er lett å bli revet med i feelgooden TPON og slike bøker er, derfor jeg er blitt så glad i den Xuma boken. There is no room for nonsense in that book. Uansett, hvis du går rundt i en boble av selvtillit selv om du har åpenbare mangler og sliter med å snakke med jenter o.l... så vil virkeligheten bitchslappe deg før eller siden. Jeg mener at det er slik at en eller annen kosmisk balanse vil sette deg på plass igjen. Og høyere du sitter på din krone, desto mer vondt vil det gjøre...

[ArmenMinAU]

U AVERAGE FRUSTRATED CHUMPS!

[StianGH]

Kult detta, Raijin. I stedet for å lage nok en av mine Wall 'O Text's (tror du ikke jeg vet? ), og i stedet for å sitere ut av sammenhengen i øst og vest fra boka, vil jeg etter å ha lest hva du skriver virkelig anbefale deg denne boken; alle spørsmålene dine i forrige post blir grundig gjennomgått i boka.

 

Og for å presisere: Dette er vel strengt tatt ikke min teori, men min videreformidling av Tolles teori.

 

Jeg har dog gjennom meditasjon fokusert på å være i nuet, dog vet jeg ikke om det jeg gjør er det samme som Tolle mener. Når jeg er i nuet fokuserer jeg på all input sansene mine gir meg. Lydene, luktene, føle miljøet rundt meg med fingrene, ting som skjer inni meg, pusten, det jeg ser på. Det blir information overload og jeg fokuserer på enkelte ting, eller hopper mellom deg. Og det hele føles utrolig kult! En veldig insane følelse.

Dette er definitivt hva Tolle (blant å, så mange andre) snakker om.

 

Mitt syn på følelser er at de er verktøy; alle med sitt formål.

Hadde en lignende oppfatning selv. Jeg tenkte at emotions kun er et evolusjonærbiologisk motivasjonssystem (feedback system). Et veldig utdatert sådan. Med andre ord; emotions er vår evolusjonære overlevelsesprogrammering som belønner/straffer oss basert på hvor riktige våre handliger er i evolusjonens ånd. Eksempel:

 

Slår dama opp? Da kan du ikke uten videre bringe dine gener videre og du blir straffet for ikke å ha forhindret dette. (Stygt forenklet, denne her)

 

 

Når jeg sier at jeg søker klarhet og logikk tenker jeg på enkelte ting du har nevnt før.

Vi ser alle verden gjennom filtre. Vi ser det vi vil se. Så snart du tolker virkeligheten, ser du virkeligheten gjennom et filter istedetfor hva det egentlig er. Jeg blir veldig lett begeistret og er veldig tilhenger av at alt kan være dritkult. "Beauty is everywhere, you just have to recognize it". Men da ser jeg også verden gjennom et filter. Mitt filter gjør ting mye mer positivt, når det i virkeligheten kanskje ikke er så positivt, som fører til feilkalibrering.

 

Jeg ønsker å se ting for hva de er. Men selvsagt, jeg ønsker også å være lykkelig.

 

Det blir en beslutning om hvor klart jeg vil se verden, hvor kalibrert jeg ønsker å være og hvor glad jeg er i det jeg føler nå.

 

Dog, tror jeg at en lykke grundet i virkeligheten er mer solid enn en lykke grundet i selvbedrag.

Dette er ikke bare kult, men fortryllede. Jeg ser at du har en forståelse som tilsier at det finnes en "virkelighet". At det finnes en ren og uforanderlig virkelighet som vi mennesker kan sanse og som vi gjennom våre mentale filtre kan skape vår egen virkelighet ut av. Dette er heeelt feil :!: Dette er så sinnsykt mind fuckery, haha!

 

Alt er relativt. Denne setningen her er så igjennomsyret sann at jeg blir svimmel av å tenke på alle konsekvensene. Følgende vil jeg presentere som en sannhet da det på mange vitenskaplige områder har blitt verifisert (budskapet da selvfølgelig, ikke mine eksakte ord): Det finnes ingen objektiv "virkelighet", bare sammenhengen mellom den som observerer og det som blir observert.

 

*sukk* Konsekvensene av denne sannheten er ekkelt mange. Blant annet betyr dette at synet ditt om at omverdenen er awesome gjør den awesome. Det finnes liksom ingen fasit som du velger å se på på en awesome måte. Nei, faktum er at fordi du ser på omverdenen på denne måten så blir den slik, i all forstand. Herregud, mann! Dette er så på kanten av min evne til å forstå at jeg blir helt følelsesladet!

 

Vil også tilføye at jeg ikke nekter noen på noen som helst måte å avvike fra dette synet. Alt er tross alt relativt.

 

 

 

LES DENNE BOKA NÅ, MANN!

[EgilEi]

Hva faen er det du snakker om? Selvsagt finnes det en objektiv virkelighet. Selvsagt finnes det en uforanderlig virkelighet. Alt er ikke relativt. Alt går an å se ovenfra eller utenfra, uten noen slags følelser eller preferanser involvert. Dermed blir det objektivt.

 

Man kan selvsagt velge å se på verden på en måte som er ekstremt subjektiv, for at den på en måte skal hjelpe seg selv. Man kan velge å se på seg selv som en jævlig kul og populær fyr, for å øke sjansen for at man faktisk blir dette. Det betyr dog ikke at man automatisk blir det, men man handler gjerne på en slik måte at man etterhvert blir betraktet av andre som kul.

 

Av og til blir jeg kvalm av dette new age-drittet. Selv om man blir mer populær av å ha god selvtillit, betyr ikke det at hele verden kan endre seg bare man tenker i de riktige baner. Verden fungerer desverre ikke slik.

[Me sjøl]

Alt er relativt. Denne setningen her er så igjennomsyret sann at jeg blir svimmel av å tenke på alle konsekvensene. Følgende vil jeg presentere som en sannhet da det på mange vitenskaplige områder har blitt verifisert (budskapet da selvfølgelig, ikke mine eksakte ord): Det finnes ingen objektiv "virkelighet", bare sammenhengen mellom den som observerer og det som blir observert.

 

Det er slikt vås som motiverer folk til å unngå slike bøker. En metafysisk debatt om virkelighetens natur er vel strengt tatt ikke relevant for en sjekketråd, men om du vil ta det i filosofi-delen av forumet er jeg med. Uansett: er det virkelig slik at vi må benekte virkeligheten for å nyte fruktene av innsikten disse selvhjelpsguruene sitter på? Eller er det akkurat der innsikten ligger, i å bruke irrasjonelle midler til å kontrollere irrasjonelle følelser?

Endret 28. november 2009 av Me sjøl

[EgilEi]

Amen. Hvis man virkelig trenger å debattere ens egen og virkelighetens eksistens for å få damer, har man strengt tatt større problemer, og burde være andre steder enn i denne tråden.

[Raven_Heart]

Hva faen er det du snakker om? Selvsagt finnes det en objektiv virkelighet. Selvsagt finnes det en uforanderlig virkelighet. Alt er ikke relativt. Alt går an å se ovenfra eller utenfra, uten noen slags følelser eller preferanser involvert. Dermed blir det objektivt.

 

Man kan selvsagt velge å se på verden på en måte som er ekstremt subjektiv, for at den på en måte skal hjelpe seg selv. Man kan velge å se på seg selv som en jævlig kul og populær fyr, for å øke sjansen for at man faktisk blir dette. Det betyr dog ikke at man automatisk blir det, men man handler gjerne på en slik måte at man etterhvert blir betraktet av andre som kul.

 

Av og til blir jeg kvalm av dette new age-drittet. Selv om man blir mer populær av å ha god selvtillit, betyr ikke det at hele verden kan endre seg bare man tenker i de riktige baner. Verden fungerer desverre ikke slik.

 

I beg to differ...

 

Først et lite spørsmål - hvordan sikrer man seg 110% mot å bli påvirket av følelser, preferanser eller tidligere erfaringer?

 

Et lite pjaktisk moteksempel - jeg har drevet med selvutvikling/PU i snart fire år og vil si jeg kjenner mine egne mentale prosesser svært godt. Likevel hadde jeg et ganske svært problem med min egen verdi i forhold til andre, og underbevisstheten kastet meg ut i mentale pissekonkurranser jeg ikke kunne vinne og hvisket i øret mitt at jeg ikke var god nok. Dette var imidlertid noe jeg ikke oppdaget før en kommentar fra en kompis gjorde meg oppmerksom på skylappen denne frykten hadde gjemt seg bak og fikk meg til å dra faenskapen ut i lyset.

 

Så, hvordan sikrer man at f eks underbevisstheten ikke spiller en ett puss? Hvordan sikrer man seg mot at observatøren ikke har massive skylapper og faktisk er i stand til å levere et objektivt resultat? Jeg vil påstå det er bortimot umulig, da vi er veldig flinke til å finne "logiske" grunner for hvordan verden vår er som den er.

 

Enda et pjaktisk moteksempel - jeg var lenge overbevist om at jeg aldri kom til å få dame eller så mye som et kyss og var bombesikker på at jeg kom til å dø upult. Dette var fordi jeg fortalte meg selv at jeg var en stygg, feit taper som ingen ville ta i med en ti meters kjepp engang.

 

Aaaaand here's the bombshell - jeg hadde ganske mange sjanser, de fleste enda til gratis, ferdig servert på sølvfat, men jeg kunne ikke se de fordi jeg trodde sååå hardt på at ingen ville ha meg at jeg ubevisst oppførte meg som et rasshøl og skremte de vekk. Når de så rømte var jeg hellig overbevist om at jeg hadde vært helt normal og at de stakk av fordi de egentlig bare ville leke med følelsene mine, noe jeg så brukte som bevis for å styrke troen på at jeg var en udugelig taper. For meg var dette fullstendig normalt, og jeg lurte på hvorfor jeg aldri fikk dame mens jeg var idiot mot de som faktisk var interessert og prøvde seg.

 

Rødhåring som hadde hånda langt opp på låret mitt på bussen hjem, og meg som konstant stirret ut vinduet og lurte på om ikke kjerringfaen skulle av snart. Hvilket vakkert bilde...

 

Dessuten, bare fordi jeg kan; hvis man godtar at man lever i en subjektiv verden kan det faktisk endre hele verden for den observatøren som våger å tenke nytt, fordi han bytter ut hele den mentale filtreringsmekanismen og opplever nye ting.

Objektivt sett har de vært der hele tiden, men pga fine ting som kalles kognitive bias har han ikke vært i stand til å se dem. Så for observatøren, brave new world.

 

-RH-

Endret 28. november 2009 av Raven_Heart