Sjekketråden - En guide og fortellinger fra siste dagers horeri

[Honey Badger]

Vanskelig situasjon, toth. Ikke gjør som meg i alle fall.

 

Ei jente som var i min "friendzone" for å si det på den måten, spurte meg ut på en slags date i god tid. Jeg sa at jeg kunne. Noen timer før vi skulle møtes, fant jeg på en eller annen elendig unnskyldning og sa at jeg ikke kunne. Deretter svarte jeg ikke på noen av meldingene hennes.

 

Det funket, men jeg satt igjen med en veldig dårlig følelse. Når jeg i ettertid tenker på hva jeg burde ha gjort, kom jeg frem til at beste kanskje bare hadde vært å være helt ærlig og si det rett ut. Si at du liker henne som person og vil ha henne som en venn, men ikke noe mer. Eller på måten Dorian foreslår.

 

Selv om ingen har full kontroll over sine egne følelser, har hun sannsynligvis ikke noe stort problem med å omstille seg til "bare venn" når du legger opp til det.

Endret 12. november 2009 av Eivolele

[Dorian Gray]

Jeg har flere venninner som har gjort det samme, de er for flau til å gi beskjed om at de ikke er interessert men ikke for flau til å finne på en unnskyldning i siste øyeblikk. Et hett tips er at det ikke er bedre å bygge opp og bryte ned enn å bare bryte ned. Ikke gi håp der det ikke er det, så er man litt mer human.

[toth]

Dere taler sannhet mine duer, men jeg vil ikke avvise henne sosialt sett. Jeg vil treffe henne og tilbringe tid med henne, for hun er knall. Men jeg er veeldig usikker på om jeg kommer til å få noen følelser som gjør at jeg kan ta det videre. Jeg er så enormt tung-/tregforelska, at jeg må hoppe i et forhold og håpe på å bli forelska etterhvert, om jeg skal prøve meg. Og vet aldri på forhånd om jeg blir forelska eller ei, når guarden først er nede og jeg vet hvordan det ser ut. Og da har man jo fort dritt på draget. Skulle situasjonen utarte så tiltak blir nødvendig, får jeg rett og slett kjøre med gode gamle ærlighet varer lengst tror jeg.

[Suburbian Hero]

Jeg skal ikke si noe til det, jeg har nok det samme problemet med guarden min. Jeg får fortelle hele historien, så kan dere kanskje gi meg et par tips... for jeg er mer lost enn på lenge.

 

Nå har jeg datet en jente i flere uker, og ting går utrolig bra. For første gang i livet mitt beveger jeg meg mot et LTR, og egentlig burde jeg være glad som faen nå. Jenta fyller ut godt over 80% av kriteriene mine, og jeg er en krevende fyr. Ting går akkurat som de skal, og jeg har alltid likt denne jenta. Jeg hadde en oneitis for henne i første, og trodde alle broer ble brent da. Nå, to år senere tok jeg kontakt med henne... vel jeg tror det, akkurat hvordan vi endte opp med dating i det hele tatt aner jeg ikke :S. Dette er i seg selv et godt eksempel på at teorien om å kutte all kontakt med en jente i en viss tid vil føre til at du har blanke kort senere.

 

Så her står jeg, på vei mot mitt første LTR noensinne i en alder av 18 år. Siden jeg var 15 år gammel ønsket jeg meg en kjæreste, men etter at jeg møtte PUA så fant jeg ut at dette var egobasert. Siden da har jeg latt ting gå av seg selv på dette området, men nå innser jeg at et forhold er det jeg ønsker meg med denne jenta. Så, hva er problemet mitt?

 

--------------------------

 

Vel, av en eller annen grunn er jeg redd for et LTR. Jeg er redd for å hoppe inn i et forhold, det stresser meg og jeg vurderer å slå hodet mot en vegg... bare for å løse dette her, komme meg inn i det forholdet og roe meg ned. Er jeg blitt så glad i å være singel at jeg frykter å la henne komme inn i livet mitt? Er det skjoldet mitt, som gjør at jeg ikke stoler på noen i verden som hindrer meg? Jeg skjønner ikke hva i faen som feiler meg... her har jeg drømmejenta mi, og jeg tar ikke det siste steget fordi jeg er redd. Hva i helvete er det som er galt med meg?

 

---------------------------

 

Nei, pokker heller. Jeg får ta et balletak og skjerpe meg, skal jeg inn i et LTR så får jeg pinadø meg sørge for det. Selv om jeg har mine tvil, så kan jeg ikke la dem overskygge denne muligheten for meg. Så enkelt er det...

Endret 12. november 2009 av Working Class Hero'

[Frigata]

Vel, av en eller annen grunn er jeg redd for et LTR. Jeg er redd for å hoppe inn i et forhold, det stresser meg og jeg vurderer å slå hodet mot en vegg... bare for å løse dette her, komme meg inn i det forholdet og roe meg ned. Er jeg blitt så glad i å være singel at jeg frykter å la henne komme inn i livet mitt? Er det skjoldet mitt, som gjør at jeg ikke stoler på noen i verden som hindrer meg? Jeg skjønner ikke hva i faen som feiler meg... her har jeg drømmejenta mi, og jeg tar ikke det siste steget fordi jeg er redd. Hva i helvete er det som er galt med meg?

 

Har samme problem. I løpet av hausten har eg fått eit godt auge til ei jente, men i frykt for å gi opp den komfortable singeltilværelsen så skuggar eg banen kvar gong me har closa. Eigentleg ganske frustrerande, etteresom dette er ei finfin jente.

 

Kanskje eg er ei pingle, men samstundes er eg så redd for å gå glipp av mykje moro knytta til det å flørte rundt og ha det fett. Det er jo det 20-åra er til, meiner no eg. Om du er som meg, så er det ingenting galt med deg. Du er anten redd for å gi slepp på morroa knytta til dette med jenter, eller så tenker du at graset er alltid grønare på den andre sida. Eg lir av begge deler + at eg kanskje har eit litt skrudd syn på jenter. Eg stolar rett og slett ikkje på at dei vil ha meg for det eg er. Det er nok ei psykisk sperre, men eg kan rett og slett ikkje tru at jenter faktisk vil ha sånne som meg.

 

yey!

[toth]

Jeg for min del er overhodet ikke redd for LTR, tvert imot. Det jeg er redd for, når jeg bare har fornuft og logikk å støtte meg på foreløpig, er at jeg hopper inn i forholdet og venter på følelsene, men de kommer ikke. Eller det omvendte.

Det er det sure med å ha en høy guard for den typen følelser, man må inn i det før man har sjans til å finne ut om man vil være i det.

Det er mye lettere å være forelska, og ikke vite hva den andre tenker - enn at noen vil ha deg, og du ikke vet hva du selv tenker.

 

Edit: Hero og Frigata, har dere aldri vært i seriøst forhold? Da er det ikke så rart dere er redde, men stol på meg; det er ikke noe å være redd for. Og du går ikke glipp av en hel haug, det er bare noe du forteller deg selv for å slippe å gutse. Et godt LTR gir deg mye mer enn det tar fra deg. Om det tar noe i det hele tatt.

Endret 12. november 2009 av toth

[Dorian Gray]

[...]er at jeg hopper inn i forholdet og venter på følelsene, men de kommer ikke. Eller det omvendte.

Det er ikke krise, jeg gjorde det samme for noen måneder siden.

[Frigata]

Det er mye lettere å være forelska, og ikke vite hva den andre tenker - enn at noen vil ha deg, og du ikke vet hva du selv tenker.

 

God formulering, og eg er heilt einig. Eg går IKKJE inn i eit forhold utan at eg er forelska, og det har eg ikkje vore på 5 år hehe. Eigentleg ganske vanskeleg å bli forelska no om dagen, ettersom ein ser dritfine jenter uansett kor ein snur seg. Og desse jentene vil jo uansett kun ha aksjemeklarar og skipsreiarsøner (luksushorer). Det var enklare på vidaregåande når det var 2-3 dritfine jenter som 40 gutar konkurrerte om, der sosial status var det avgjerande

 

Hero og Frigata, har dere aldri vært i seriøst forhold? Da er det ikke så rart dere er redde, men stol på meg; det er ikke noe å være redd for. Og du går ikke glipp av en hel haug, det er bare noe du forteller deg selv for å slippe å gutse.

 

Akkurat det er eg svært redd for. Eg ser at kameratane mine, ein etter ein, vert fanga i edderkoppnettet som damene deira spinn rundt dei. Plutseleg kan dei ikkje vera med på nokon ting lengre, fordi "dama har sagt at" bla bla. Eg har sagt til meg sjølv mange gonger at eg ikkje skal ende opp slik. I alle fall ikkje før eg vert 35.

Endret 12. november 2009 av Frigata

[Cheshire Cat]

Foredrag med Sleazy, 500,-. Verdt det?

Ja, jeg er forbanna over at jeg er stuck i bodø med syltepesten! Skulle egentlig på seminaret :/

 

Edit: kødda til en date i går! weeeeee. Klarte å cockblocke meg selv ved å møte en kamerat jeg ikke hadde sett på en stund - fokuset mitt forsvant helt fra dama

Endret 12. november 2009 av -Nikken

[toth]

Hero og Frigata, har dere aldri vært i seriøst forhold? Da er det ikke så rart dere er redde, men stol på meg; det er ikke noe å være redd for. Og du går ikke glipp av en hel haug, det er bare noe du forteller deg selv for å slippe å gutse.

 

Akkurat det er eg svært redd for. Eg ser at kameratane mine, ein etter ein, vert fanga i edderkoppnettet som damene deira spinn rundt dei. Plutseleg kan dei ikkje vera med på nokon ting lengre, fordi "dama har sagt at" bla bla. Eg har sagt til meg sjølv mange gonger at eg ikkje skal ende opp slik. I alle fall ikkje før eg vert 35.

Der er det ikke konseptet forhold som er problemet. Det er det konkrete forholdet/den konkrete dama. Derfor må man vite at man matcher dama på sjalusinivå, sosial kapasitet og litt andre variabler før man hopper i det.

Jeg har vel 50/50 single/opptatte kamerater, og problemene du nevner er ikke-eksisterende.

Av to hovedgrunner:

-Vi tar med damene på det meste, og de passer inn(de som har prøvd seg og ikke passer inn forsvinner fort uansett).

-Damene er oppegående mennesker som forstår kameratskap/venninneskap og hva det innebærer, og er enig med typene om at forhold ikke skal være noe offer.

 

Og der er key: Forhold skal ikke være et offer, det skal være et pluss. Dama skal ikke være et minus for gjengen, hun skal være et positivt tillegg.

[Suburbian Hero]

Vel hadde du vært selger, så hadde jeg i alle fall blitt overbevist. I mitt tilfelle er vel problemet slik at jeg har blitt vant til det trygge med å være singel, og dermed kunne gjøre ting akkurat slik jeg kan og vil. Jeg har mine rutiner, min trygghet og samtidig kan jeg gå ut og kjøre fullstendig crazy kveld med way for høy boozefactor og gode venner + random damer. Farewell to that...

 

Jeg aner ikke hva som kommer nå, det er som å basehoppe for første gang. Fremtiden vil bli usikker, og jeg vil nok bruke mye tid på henne. Hva det innebærer aner jeg ikke, og jeg kommer nok til å miste en del ting. Det er så mange tanker som går rundt, og jeg sitter med en slags elektrisitet som strømmer gjennom hele meg. Faen heller, nå skjønner jeg hvorfor fattern hadde diaré rett før han skulle gifte seg. Dette er skummelt... og allikevel er jeg klar for å kaste bort alt det jeg har nå, og erstatte det med hva enn som kommer. :!:

 

Lurer på hva som vil skje med gamet mitt nå

Endret 12. november 2009 av Working Class Hero'

[toth]

Vel hadde du vært selger, så hadde jeg i alle fall blitt overbevist. I mitt tilfelle er vel problemet slik at jeg har blitt vant til det trygge med å være singel, og dermed kunne gjøre ting akkurat slik jeg kan og vil. Jeg har mine rutiner, min trygghet og samtidig kan jeg gå ut og kjøre fullstendig crazy kveld med way for høy boozefactor og gode venner + random damer. Farewell to that...

Eneste det er farewell til, om dama er ordentlig og du legger linjer for hvordan du skal ha det, og viser "ditt ekte jeg", er punktet du kaller random damer. Resten kan du fortsatt gjøre, og har du gjort alt riktig og valgt riktig dame, har dere bare enda en med på laget som gjør alle nevnte ting enda gøyere. For alle! Jeg digger damene til kameratene mine

 

Jeg har vært selger hele mitt yrkesaktive liv :!:

Endret 12. november 2009 av toth

[Gjest Guest_guest_*]

Hei, liker ei jente i vennegjengen og føler jeg får masse IOI's fra ho. Vanligvis ville jeg kjørt på, men jeg holder tilbake ettersom vi ses hele tiden og jeg hvis jeg blir rejecta er jo det ganske så flaut.. Da sier ho det sikkert til alle venninene hennes og.

 

Eller er det bare å si " Sorry jeg var full, mente ikke det som skjedde", eller som Tyler Durden sier " Nei", betyr bare "ikke ennå", eller vil det ødelegge ganske mye så jeg bør holde meg unna?

[McBitch]

Trenger ikke være flaut å bli avvist. Bare ikke legg deg flat og utnevn deg til Kong Tøffel. Gå med hevet hode. Ikke gjør det til noe kjempestort at du blir avvist.

[Suburbian Hero]

Trenger ikke være flaut å bli avvist. Bare ikke legg deg flat og utnevn deg til Kong Tøffel. Gå med hevet hode. Ikke gjør det til noe kjempestort at du blir avvist.

Enig, den siste tiden har jeg pløyet meg gjennom materiale om å bli alfa/mer alfa. Hele tiden er det et par ting som går gjennom, men det viktigste etter min mening er at en som er alfa ikke lar seg påvirke av ting utenfra. Alfaer flest har en egen realitet, og den er så sterk at du ikke lar noe påvirke deg. Du lever i din egen boble, og du prøver å få folk inn i den. Det gjør du ikke ved å la en gjeng med jenter påvirke deg...

 

Hør her, hva er det verste som skjer om du blir avvist? Kommer de til å le av fyren som hadde nok baller til å gå bort og prøve seg på jenta, tross i at det er en stor risiko for sosiale konsekvenser? Ikke la muligheten for sosiale konsekvenser ødelegge et lay/LTR, eller hva pokker du er ute etter.

[McBitch]

Synes ikke det med boble høres så bra ut da, men kanskje jeg tolker det feil.

[Suburbian Hero]

Synes ikke det med boble høres så bra ut da, men kanskje jeg tolker det feil.

Boble, verdenssyn, realitet... kall det hva du vil. Poenget er at en ikke skal la seg påvirke av ting utenfra, sånn som muligheten for negativ social feedback. Du skal kunne prøve deg på en jente i vennegjengen din, uten at du skal ligge i fosterstilling med kaldt vann rennende på deg... kun fordi du blir avvist, og kanskje blir disset litt for det

[McBitch]

Greit nok det, ikke la seg knekke. Men man må ta til seg konstruktiv kritikk.

[Suburbian Hero]

Greit nok det, ikke la seg knekke. Men man må ta til seg konstruktiv kritikk.

Definitivt, det er noe jeg savner i det meste av PUA-materialet der ute. Som Jeffy sa; hvis vennene dine kritiserer deg, så hør på dem. Ofte gjør de det for ditt eget beste, så det gjelder å ha en viss balanse i det hele. Du skal ikke la negativ feedback opprøre deg, men noen ganger er det viktig å ta en titt på seg selv og se om det virkelig er noe fundamentalt galt der.

[Kalinken]

For min del ligger nøkkelen til å ikke la seg bli påvirket negativt av situasjoner som kan være kleine i å se humoren i dem. Neste gang du driter deg ut (ikke lat som om du ikke gjør det fra tid til annen) er det bare å se hvordan det egentlig er morsomt, også har du plutselig en humørbooster der du før hadde det motsatte. Kleine situasjoner blir ofte til de morsomste historiene i ettertid, men det er ingenting som hindrer deg i å se humoren i dem mens de skjer.