Sjekketråden - En guide og fortellinger fra siste dagers horeri

[Gjest Guest_Change_*]

Hei!

 

Først vil jeg bare si at denne tråden har vært ganske så hjelpsom den siste tiden, jeg har vært innom her og snusket endel og ser at den kan være til god hjelp. Jeg håper virkelig dere kan dere tid til å lese gjennom mitt innlegg, det hadde vært flott : )

 

 

Først må jeg vel si hvordan jeg så på meg selv og verden før:

 

 

Jeg har lenge vært redd for å dumme meg ut; å dumme seg ut var det verste som kunne skje i verden. Jeg har alltid følt meg mindre enn andre og føler av en eller annen grunn at jeg vil bli "avslørt". Jeg var alltid redd for å bli avvist og jeg tenkt altfor mye på hvordan andre oppfattet meg. Til tross har jeg hatt det ganske greit egentlig. Hatt greie foreldre, greie kompiser, kjekke hobbyer, og ellers ikke noe som fra et objektivt synspunkt kunne ses på som problem. Jeg vet nå, etter å ha blitt mer bevisst, at jeg ganske så lenge har vært redd for å gjøre feil, uten å innse det mest logiske av alt; for å bli bedre må man feile!

 

 

Jeg er nå 18 og kan vel si at det begynte da jeg var 16. Før det har jeg alltid likt jenter, men har ikke prøvd meg på noe særlig, ei heller hatt noe behov for det. Det var da jeg var omlag 16 at jeg hadde en litt mild "depresjon" kan man si, jeg holdt på å innse at noen gutter hadde det og at andre ikke, noen var flinke sosialt (ikke bare jenter) og andre bare var ikke det. Jeg startet å innse at jeg kanskje heller burde forsøke å fokusere på andre områder av livet mitt. Den såkalte depresjonen gikk i allefall over og livet gikk sin vante gang, jeg begynte å sitte spesielt mye foran pcen, og syntes nå det var greit. I løpet av disse to årene syntes jeg likevel det var kjedelig og noe manglet. Jeg kunne henge med kompiser, dvs en fast kompisgjeng som jeg hadde og enda har det konge med, men i lengden ble det litt kjedelig. Dette var også den eneste plassen sosialt sett at jeg virkelig følte meg trygg og ikke søkte til andre for validering.

 

Presset fra samfunnet rundt såvel som foreldre venner (indirekte) førte meg egentlig bare til å føle meg dårlig og mislykket. Jeg ser nå at jeg gikk inn i slags fornektelse om at jeg ikke hadde så gode sosiale egenskaper som jeg burde. Jeg har unngått å snakke om jenter som jeg liker med andre, jeg har unngått å snakke med jenter som jeg liker, jeg har i det hele tatt ikke prøvd å få noe til å skje. Jeg har hele tiden vært mest redd for å bli "oppdaget". Jeg kjenner igjen usikkerhet i meg selv, frykt for å bli avvist, frykt for å være i senter i enkelte situasjoner. Og nå som jeg faktisk tørr å innrømme for meg selv alt dette og aksepter situasjonen som den er, er jeg mye lykkeligere. Jeg er ikke lenger redd for å være ærlig med meg selv, noe som er en helt utrolig lettelse!

 

Jeg har ingen problemer med meg selv og innser at jeg har det godt likevel ser jeg at tiden er inne for å forbedre meg selv, både sosialt og internt. Jeg ser nå alt meget klart, jeg ser at det sosiale samspillet er noe av det viktigste i livet og kanskje det mest givende, jeg ønsker å forbedre meg på dette punktet og jeg er helt utrolig spent. Etter at jeg har begynt å gi litt mer faen i ting er jeg fullt med en mye større ro enn noen gang før.

 

 

Den sene forandringen, det vil si forandringen som starten rundt to måneder siden, startet egentlig med at jeg en stund hadde følt det var noe feil med meg, at jeg var annerledes enn de fleste andre, jeg så bare to muligheter: forsøke å finne ut hva som kunne gjøre meg mer velykket sosial på egenhånd (uten å ha noen plan overhodet) og gå til psykolog og fikse hva jeg den gang så på som sosial fobi.

 

Jeg startet endelig for omlag to måneder siden, å finne ut hvilke steg jeg skulle gå for å løse flokene i livet mitt, etter endel leting rundt, blant annet på dette forumet bestilte jeg (i en helt utrolig forventningsrus forresten) følgende bøker:

 

 

 

- The Power Of Now

- Feel The Fear And Do It Anyway

- The Game

- The Selfish Gene

- The Ultimate Guide To Self-Confidence

- Getting Things Done

 

 

 

Alle bøkene var riktig nok ikke rettet mot sosialdynamikken, men i det store og hele var det ikke så viktig hvilke bøker jeg faktisk kjøpte, men hva det hele symboliserte: CHANGE!

 

 

Jeg startet å lese TPON uten å vite hva jeg gikk til. Tankene presentert i boken, skulle vise seg å være helt utrolig fascinerende og noe jeg ikke trodde var mulig, det åpnet virkelig øynene for meg.

 

Etter å ha lest TPON vil jeg selvsagt forsette å lese bøker. Jeg leste raskt The Ultimate Guide to Self-Confidence og denne bekreftet endel av hva som ble sagt i TPON syntes jeg den var helt OK

 

Jeg startet å lese GTD noe som visste seg å være interessant, men bestemte meg for å legge den på vent. Deretter begynte jeg å lese Feel The Fear, And Do It Anyway. Denne boken syntes jeg ble litt meningsløs, mulig det var pga de gode bøkene jeg hadde lest før, eller at den ikke traff meg helt.

 

Og nå driver jeg å leser The Game, samt har jeg begynt å se noen episoder av The Pickup Artist. Jeg føler virkelig at oppdagelsen av PU og ellers også "endringen" jeg gjennomgår gir livet ny mening. Alt virker mer livlig og spennende og jeg har bestemt meg for å møte livet og ta de utfordringer som trengs.

 

Det jeg nå lurer på når jeg begynner å komme igang med dette er hvilken vei jeg bør ta: routine eller natural. Jeg vet egentlig hva jeg vil, jeg vil at de egenskapene mine blir endel av meg, dvs natural, men hvilken vei bør jeg egentlig ta? Er det smarteste å lese Mystery Method å starte med det og bevege seg mot natural? Eller bør jeg begynne med RSD?

 

 

Så er det håp for en 18 år gammel jomfru som aldri har hatt kjæreste, nn person som er klar for forandring, klar for å bruke sin nyvunne selvinnsikt til å bedre sine sosiale ferdigheter. Jeg håper det og det virker slik. Det som er sikkert er at nået er herlig og fremtiden ser lys ut! Takk til dere alle;)

[Demantios]

Tihi, hadde en artig hendelse på bussen ned til byen i sted. Kommer ei dame opp trappa og jeg kjører på med litt intens øyekontakt. Er massevis av ledige 2-setere men hun kommer og setter seg ved siden av meg. Hun er på telefonen og snakker et minutt, så sitter hun ca et minutt og venter på at jeg skulle åpne henne, også går hun og setter seg på et ledig sete :!: Hun var en brunkremberte og ikke helt min type, men burde kanskje åpnet henne på vitenskapelig grunnlag. Var dog litt artig å se at ting fungerer : )

Hehe, sånt er gøy. Det morsomeste med det var sannsynligvis at hun ikke skjønte hvorfor hun satt seg ned der. Når man er opptatt i f.eks. telefonen så handler man ofte med underbevisstheten, som sier at blikket ditt er en innbydelse til å sette seg der. Og etter hun var ferdig med samtalen skjønte hun sikkert ikke hvorfor hun satt seg der. Satt der en stund, og tilslutt stakk siden det føltes rart ^^

[Suburbian Hero]

Hei, flott å lese at dette har hjulpet deg

 

Det er bra du leser bøker, men trenger du strengt tatt alt dette materialet? Jeg tenkte å lese mer materiale hele tiden før, men så kom jeg til den oppdagelsen at det er forferdelig mye materiale der ute. I tillegg til dette, så kan forskjellig materiale føre til forvirring. Badbeer her hadde et tilfelle av det at forskjellige typer materiale til slutt kan slå deg tilbake, så hold deg til det du vet funker for deg... pluss at det å komme seg ut, og møte uforutsette hendelser som virkelig tester fundamentet ditt er minst like viktig. Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, til en viss grad.

 

Angående metode, så er det noe du velger selv. MM gir resultater fort, hvis du vil ha det... men er du ute etter noe som går helt inn i røttene dine, og utfyller potensialet ditt så er natural veien. Ja, det er hardere, det gir tregere resultater og det krever at du legger alle dine fordommer til siden. Det krever å ta et dypt dykk i seg selv, og få ut det vonde og det skadelige; så erstatte det med lykke og at du aksepterer verden for det den er. Natural er en forandring, MM er bare en metode for å sjekke opp damer på 5 min. Dette er din avgjørelse, husk det

[Martin HaTh]

Hei. Noen korte ting jeg lurer på.

Jeg oppdaget denne tråden i midten av januar, og har vel fulgt med på den siden da. Blir 16 til sommeren og synes at disse PUA greiene er veldig interesant, for ikke å snakke om morsomt.

Har begynt litt, sett litt på The Pickup Artist, og kjørt gjenom Flawless natural dvd greie. Begynte også på The Power of Now på fydbok, men det endte med at jeg måtte sitte å lese teksten samtidig på et .pdf dokument, så det gikk ikke.

Så det jeg lurer på er: Hvilke bøker etc. anbefales? Får man ut noe av TPON? Noen tips?

[Suburbian Hero]

Så det jeg lurer på er: Hvilke bøker etc. anbefales? Får man ut noe av TPON? Noen tips?

Det er ganske individuelt vil jeg tro, men for min egen del var boka jækla nyttig. Noe finner jeg litt dumt, men for det meste er den bra. Jeg leste 20 sider om dagen i en uke, og da ble ikke boka for slitsom samtidig som man rakk å forstå den. Den er utrolig krevende, og du skjønner ikke alt med en gang; men det kommer etterhvert. Ingen vits i å gi den opp altfor tidlig

 

Du har jo selvfølgelig Deep Inner Game av David D., og On Being a Man av samme person. Personlig har jeg kun sett den siste, og den var ekstremt kjedelig. Han brukte halve serien, på ting som jeg har kunnet fra før av. 3/4 deler gikk bort på sunn fornuft og ting du lærer i The Power of Now. Noe var bra, men det er ikke verdt de timene det tar...

[Raijin]

Du feiget ut altså?

 

 

Hahaha, Burn!

Endret 16. mars 2009 av Raijin

[Raijin]

Change,

 

Jeg opprettet en tråd om noob-materiale på et annet forum.

 

Det folk kom frem til var at du leser denne posten:

 

http://www.bristollair.com/outer-game/skil...ial-vibing.html

 

Og så kommer du deg ut for å teste ting.

 

Ettersom jeg ELSKER Flawless Natural, så anbefaler jeg den også

[aspic]

snippy

Kan du vise meg rundt i byen ein dag Lise? Så tar vi ein date i same slengen?

[Nymph]

I Trondheim? Ja, det kan jeg vel. Bor i Bergen nå da, men jeg skal jo hjem 2 april i påsken

[aspic]

Hah, eg reiser til vestlandet 2. april. Då får vi kanskje ta daten på Værnes/Flesland?

[Nymph]

hehehe.. komisk Hvor skal du da?

[aspic]

Eg skal heim i påsken vel, men kor må eg fortelje deg i person. Eg er i alle fall ledig på Flesland frå 13.05 til rundt 16.00.

[Allighiero]

Du feiget ut altså?

 

 

Hahaha, Burn!

 

: ((((

 

Hehe njaaaa, vil vel ikke akkurat si det men : p

[Chasseur]

First of all: Hva er den latterlige greia med ordet "awesome"?

Fordi awesome er awesome! Merker du ikke at du blir i godt humør bare av å si awesome? Tenke på awesome? Awesome er awesome. Det er jo tidenes feelgood ord.

 

Å "klikke" på dansegulvet og leke konge er utrolig Russ-oppførsel (nå tenker jeg på når man vil sjekke, og ikke bare leke idiot). Hvorfor drar man på samfunnet liksom? Det er det trangt, mørkt, alt for mye folk, musikken er semi-kul, folk søler øl på deg, ikke noe passende sted å sitte. Det finnes jo så mange bedre steder! Hva med Vista? Crash? Mormors?

Følgende grunner til at jeg dro på samfunnet: Jeg fikk beskjed om at det var eneste stedet for folk under 20. Alle "må" ha vært der en gang, og jeg har ikke verdt der. Kompisene mine dro dit. Det var jævlig greit å komme seg ditt. "alle" dro dit. Det var et helt enorm spekter av forskjellige stemninger der. Fra disko til en lounge med chill musikk til live salsa. Fett! For ikke å nevne at pågrunn av størelsen av stedet, har det ingenting å si om du crasher og burner helt majestetisk - du bytter bare rom. Da blir det litt vanskeligere å få social proofing, men det antar vi bare uansett.

 

Har jo vært masse på byen og møtt diverse gutter, og jeg må ærlig innrømme at jeg ignorerer "bajasen". De som kommer med så mye fake selvtillitt at det koker over, og kjører på med dumme fraser. Helt idiotisk. Jeg også liker den mystiske. Eller han som har lik humor som meg (veeeldig sarkastisk), som ikke "dævver" av latter av sine egne vitser. Man må kunne føre en liten samtale, mener nå jeg.

Det er akkurat dette jeg prøver å unngå. Fake selvtillit. Ved å gjøre ting vi gjør, får du selvtillit. Helvette, når du er "der", kan du få "du er rar!" og bare svare "hm, ok, men altså" uten at det har noe å si. Er det fake selvtillit? Som du sikkert vet er selvtillit ikke en konstant, men noe som varier avhengig av humør, setting og stimuli. Og hva er en dum frase? Sagt riktig finnes det ikke noe dumt å si. My two cents, nå er det seks uker med keyboardjockeying, nettby og CS for min del.

[Discipline]

Hei!

 

Nå har jeg lest en god del i denne tråden og må si at jeg har fattet litt interesse for emnet, dog mest på det teoretiske planet. Jeg har hørt gjennom hele The Game som lydbok på iPoden, men den fremsto mest som en roman for min del. Hvis jeg skulle ha lest kun en bok for å ha fått en innføring i prinsippene bak PUA, hvilken skulle jeg ha valgt?

 

Takker på forhånd

Noen her som bor i Bodø, btw?

Første post i denne tråden, men ja, hvis det har noe å si

[Raijin]

Det kommer selvsagt an på hva målet ditt er Awkward

 

 

Ja, Allighiero! Jeg vet!

 

Men det er så gøy å mobbe deg. *Spank!*

[Dorian Gray]

awkward:

Vil du bli mer fornøyd med deg selv, gi faen i hva andre tenker og herje rundt på byen som tidenes festløve?

Vil du oppfattes som en kulere person med gode verdier som jenter synes er attraktivt, samt lære litt mer spesifikt hva jenter vil høre og hvordan man kan øke sjansene sine med dem ved å si de riktige tingene?

Vil du ha en formeloppskrift på nøyaktig hva du skal gjøre for å få et ligg, som du kan systematisk bruke om igjen og om igjen med bedre og bedre resultat?

[Discipline]

De to første punktene hørtes ut som det jeg... eh... trenger Å gi faen i hva andre synes det kan jeg så alt for godt fra før, og det hender at jeg brenner meg på at jeg er litt for ærlig mot folk, enten det kommer til kritikk eller sarkastisk humor

 

Det siste punktet virker jo moro, men samtidig kjedelig, og en smule falskt kanskje?

[Dorian Gray]

Da tror jeg Flawless Natural og evt The Power of Now, selv om jeg har vanskelig for å anbefale den etter jeg så hva den gjorde med folk her inne, er for deg. For selve sjekkedelen er det Flawless Natural-serien, mens hvis du vil kunne stå midt på dansegulvet, pisse i buksen så alle ser det og fortsatt tenke at livet er AWESOME! så er Power of Now vidunderkuret.

[Nymph]

Chasseur:

Jeg ble servert en dum frase på Scotsman i Bergen (hvis du leser dette, sorry).

Scenario: Jeg og ei venninne drikker øl, og sitter på høye barkrakker med ryggen mot baren. Bak oss ca. 5 meter inna står det en fyr med utenlandsk opprinnelse. Etterhvert kommer det to til som står og prater sammen. Plutselig kommer han ene bort til oss og spør "Syns du kompisen min ser ut som en drugdealer? Det var noen jenter nettopp som spurte om det." Jeg tenkte bare: okei.. Så håndhilser han på venninnen min, men ikke meg. Den utenlandske vennen går, og så kommer den andre kompisen bort og stiller seg på andre siden av venninna mi, og prater med henne. Han spurte om mange teite spørsmål, og samtalen gikk ikke videre mellom de to. Han første fyren prater til meg, tar meg OFTE på ryggen, og rundt midjen når han henvender seg til meg. Den var grei, for man tenker jo automatisk "ikke friendzone". Han prater litt fort, men jeg kan se at han later som han har god selvtillitt. Etter 3 raske minutter sier han til vennen sin, "nei ska vi stikke videre? Vil dere være med?". Vi var ikke brisen en gang og de ville gå et sted og danse. Så jeg sa nei. Men han gikk ikke, han prata videre i 20 sek og så sa han IGJEN "ja, men vi stikker videre vi.. på metro.. stikker.. danse.. være med?". Sånn dreiv han på og sa kanskje at han skulle dra 5 ganger.

 

Kanskje noen andre syns dette var knall liksom, men jeg fikk litt sånn.. Hæ? Husker lite av det han sa, wingmannen var altfor "svak", han var alt for mye selvtillitt.

 

Det skal tilføyes at vi var på sjekkern den kvelden, derav litt lite alkoholinntak. Man vil ikke være drita heller..