Den Store Fondstråden

[Titanic]

 

 

 

 

Derav min kommentar som startet det hele:

 

Sjekk indeksen først. Flere indeksfond er overvektet i f.eks. USA, selv on de heter "verden".

Her misbruker du ordet "overvektet" er det vi har poengtert.

Kan ikke se at jeg har misbrukt det. Jeg har lagt frem kilder på at USAs BØRSER står for 40% av verdens samlede børskapitalisering.

Men hvis vi fri flyt-justerer, noe som man kan argumentere for at man ikke bør gjøre, så kommer USA opp i omtrent 54%. Praktisk talt alle aksjefond bruker fri flyt-justerte indekser.

Greit nok det, men da er det fortsatt 10% for mye. Altså 60% av fondet.

 

Er virkelig amerikanske børser 35% mer likvide enn snittet av alle andre børser?

60% av developed markets. 54-55% av hvis man inkluderer emerging markets.

[Sir]

Usikker på hvilket fond du mener, men dette: http://www.morningstar.no/no/funds/snapshot/snapshot.aspx?id=F00000JORS&tab=3

Har 60% i USA. enda mer i utviklede.

[Titanic]

DNB Global indeks har bare utviklede markeder.

[AnonymDiskusjon]

Er det en egenskapet ved hvordan obligasjonsfond forvaltes som gjør at "kursen" faller mye rett over nyttår? Kan det være noe relatert til skatt? Det falt jo 0,8%... når gjennomsnittlig avkastning er 2% er vel det rart? Jeg leste noe i "nøkkelinformasjonen" for fondet om at hvis fondet går med skattemessig overskudd så tildeles andelseierene flere andeler... vet ikke om dette er relevant, jeg er litt forvirret. Fondet er kategorisert med risiko på 1...

Anonymous poster hash: 41acd...78c

[AnonymDiskusjon]

Ville dere satt en større sum i aksjeindeksfond nå, eller frykter dere en større korreksjon? Jeg vet at tidshorisonten er lang for slike fond, men siden det ikke er månedlig sparing så kanskje det er lurt å ikke gjøre det akkurat nå?

Anonymous poster hash: 41acd...78c

[Ray_m]

Har planer om og starte med langsiktig sparing i fond med månedlig sparing og betale inn mer ved korreksjoner. De fondene jeg har sett meg ut er:

Storebrand Global Multifaktor 0,75% avgift

Klp Aksjeverden Indeks 0,30% avgift

Alfred Berg Classic Indeks 0,19% avgift

 

Klp Aksjeverden Indeks er fond til barna ca 7-8 år horisont, de 2 andre er det horisont på 10-20år

Hva synes dere om disse valgene?

[AnonymDiskusjon]

 

Er det en egenskapet ved hvordan obligasjonsfond forvaltes som gjør at "kursen" faller mye rett over nyttår? Kan det være noe relatert til skatt? Det falt jo 0,8%... når gjennomsnittlig avkastning er 2% er vel det rart? Jeg leste noe i "nøkkelinformasjonen" for fondet om at hvis fondet går med skattemessig overskudd så tildeles andelseierene flere andeler... vet ikke om dette er relevant, jeg er litt forvirret. Fondet er kategorisert med risiko på 1...

 

Anonymous poster hash: 41acd...78c

Ja. Fondet "utbetaler" rentene som kommer fra obligasjonene, og reinvesterer dem automatisk for deg etterpå. Ulikt aksjefond i Norge, hvor utbytter øker andelsverdien, så gjør renteutbetalinger fra obligasjonsfond at du får flere andeler. Rentene er skattepliktige hvert år.

 

Anonymous poster hash: 7a253...e09

[AnonymDiskusjon]

Har planer om og starte med langsiktig sparing i fond med månedlig sparing og betale inn mer ved korreksjoner. De fondene jeg har sett meg ut er:

Storebrand Global Multifaktor 0,75% avgift

Klp Aksjeverden Indeks 0,30% avgift

Alfred Berg Classic Indeks 0,19% avgift

 

Klp Aksjeverden Indeks er fond til barna ca 7-8 år horisont, de 2 andre er det horisont på 10-20år

Hva synes dere om disse valgene?

 

Det ser utmerket ut.

 

Anonymous poster hash: 7a253...e09

[AnonymDiskusjon]

 

Ville dere satt en større sum i aksjeindeksfond nå, eller frykter dere en større korreksjon? Jeg vet at tidshorisonten er lang for slike fond, men siden det ikke er månedlig sparing så kanskje det er lurt å ikke gjøre det akkurat nå?

 

Anonymous poster hash: 41acd...78c

 

 

Jeg ville nok vært noe skeptisk om jeg skulle satt inn ett stort beløp som er mye større enn det jeg er i stand til spare årlig fra vanlig inntekt, ja. Men å starte månedlig sparing ville jeg ikke vært skeptisk til.

 

Før jeg gikk inn med ett stort beløp i dag ville jeg i hvert fall sjekket:

 

Har du noe gjeld som ikke er studielån eller boliglån? Betal ned i så fall den gjelden først.

 

Har du en romslig buffer for uforutsette utgifter? Man kan diskutere hvor stor buffer man bør ha, men det føles behagelig å cash på konto. Noen månedslønner bør man nok sette av før man går tungt inn i aksjemarkedet. 100 000 kr synes jeg man bør ha før man går tungt inn i aksjemarkedet.

 

Har du satt til side penger til store forventede utgifter i fremtiden? Planlagt vedlikehold på bil eller hus kan koste både titusener og hundretusener. Det er tåpelig at skift av tak på huset eller skift av registerreim på bilen (eller skift av hele bilen) skal komme som julekvelden på kjerringa for folk. Man kan absolutt argumentere for å ha noen hundre tusen til slike utgifter i tillegg til bufferkonto før man går tungt inn i aksjemarkedet.

 

Har du en behagelig belåningsgrad på boliglånet ditt? Man kan jo diskutere hvor høy belåningsgrad man kan godta og fortsatt si at den er behagelig, men hvis man er over 60%, den nye grensen for avdragsfrihet, så bør man kanskje sette et stort engangsbeløp i boliglånet før man går tungt inn i aksjemarkedet.

 

Anonymous poster hash: 7a253...e09

[AnonymDiskusjon]

Ja. Fondet "utbetaler" rentene som kommer fra obligasjonene, og reinvesterer dem automatisk for deg etterpå. Ulikt aksjefond i Norge, hvor utbytter øker andelsverdien, så gjør renteutbetalinger fra obligasjonsfond at du får flere andeler. Rentene er skattepliktige hvert år.

 

Anonymous poster hash: 7a253...e09

 

Det er altså penger fondet får "igjen på skatten", som fører til en økning i eierandeler... ok. Men det forklarer vel egentlig ikke hvorfor "kursen" plutselig falt så mye, rett over nyttår... det er sikkert bare svingningene da.

 

Anonymous poster hash: 41acd...78c

[AnonymDiskusjon]

Jeg ville nok vært noe skeptisk om jeg skulle satt inn ett stort beløp som er mye større enn det jeg er i stand til spare årlig fra vanlig inntekt, ja. Men å starte månedlig sparing ville jeg ikke vært skeptisk til.

 

Før jeg gikk inn med ett stort beløp i dag ville jeg i hvert fall sjekket:

 

Har du noe gjeld som ikke er studielån eller boliglån? Betal ned i så fall den gjelden først.

 

Har du en romslig buffer for uforutsette utgifter? Man kan diskutere hvor stor buffer man bør ha, men det føles behagelig å cash på konto. Noen månedslønner bør man nok sette av før man går tungt inn i aksjemarkedet. 100 000 kr synes jeg man bør ha før man går tungt inn i aksjemarkedet.

 

Har du satt til side penger til store forventede utgifter i fremtiden? Planlagt vedlikehold på bil eller hus kan koste både titusener og hundretusener. Det er tåpelig at skift av tak på huset eller skift av registerreim på bilen (eller skift av hele bilen) skal komme som julekvelden på kjerringa for folk. Man kan absolutt argumentere for å ha noen hundre tusen til slike utgifter i tillegg til bufferkonto før man går tungt inn i aksjemarkedet.

 

Har du en behagelig belåningsgrad på boliglånet ditt? Man kan jo diskutere hvor høy belåningsgrad man kan godta og fortsatt si at den er behagelig, men hvis man er over 60%, den nye grensen for avdragsfrihet, så bør man kanskje sette et stort engangsbeløp i boliglånet før man går tungt inn i aksjemarkedet.

 

 

Anonymous poster hash: 7a253...e09

Det er kanskje lurt å ha denne store summen i obligasjonsfond enn så lenge da? Kanskje det lønner seg å gradvis selge obligasjonsfond og kjøpe aksjefond? Over lang tid. Anonymous poster hash: 41acd...78c

[AnonymDiskusjon]

Det jeg tenkte på var dette:

 

Skattelovgivning - for privatpersoner:

Når fondet går med

skattemessig overskudd, utbetales utbytte ved årsskiftet i form

av nye andeler (antall andeler i fondet øker) til de som er

andelseiere pr. 31.12. Dette regnes som skattepliktig inntekt på

linje med renteinntekter. Verdien av andelene blir lagt til

kostprisen slik at andelseieren ved senere salg av andelene skal

unngå dobbelbeskatning. På grunn av dette vil fondets

avkastning for året som helhet se negativ ut, men andelseieren

har altså fått flere andeler uten å betale for dette.

 

Vet egentlig ikke om jeg skjønner hva det betyr. "Skattemessig overskudd" betyr vel løst sagt "igjen på skatten"? Anonymous poster hash: 41acd...78c

[Herr Brun]

Nei, det betyr det motsatte. Skattemessig overskudd betyr at du etter skattereglenes regler for regnskapsføring (hvordan å regne inntekter, utgifter og verdier) har et overskudd. Det er vanligvis dette overskuddet du betaler skatt av.

[AnonymDiskusjon]

Nei, det betyr det motsatte. Skattemessig overskudd betyr at du etter skattereglenes regler for regnskapsføring (hvordan å regne inntekter, utgifter og verdier) har et overskudd. Det er vanligvis dette overskuddet du betaler skatt av.

 

Det klarnet opp litt.

 

Men andelene mine endret seg ikke nå over nyttår, samtidig som "kursen" sank 0,8% på 1 dag (siste kursdag 2. jan)... jeg syns dette høres rart ut med "korte" obligasjoner.

 

Anonymous poster hash: 41acd...78c

[AnonymDiskusjon]

Jeg har sett litt nærmere på kursen på obligasjonsfondet. I "grafen" har kursen økt siden jeg kjøpte, men nåværende "kurs" er lavere... da antar jeg at jeg kommer til å få nye andeler etterhvert nå, siden jeg eide andeler per 31.12, men at det ikke har kommet inn på "konto" enda.

 

Jeg antar "kursen" synker ved nyttår, men at andeler øker. Dette må være forklaringen. Jeg skal ha fått avkastning i denne perioden.

 

Hvis ikke så kan ikke jeg skjønne hva dette går på... det er egentlig ikke så mye penger, men jeg ønsker å forstå det.

Anonymous poster hash: 41acd...78c

[Krokus]

Hei!

Mål: Langsiktig pensjonssparing.

 

Først noen opplysninger:

 

1. 31 år

2. Fullt oppspart BSU og eier bolig. 

3. Selvstendig næringsdrivende / Freelance

 

50% av sparing til pensjon går til innskuddspensjon for selvstendig næringsdrivende i Nordea, hvor jeg har innbetalt maksbeløpet hvert år (siden 2013). Det er gode vilkår for selvstendige, men ordningen har vanlige pensjonsregler på uttak. http://www.nordea.no/bedrift/pensjon/tjenestepensjon/pensjonssparing-for-selvstendig-naringsdrivende.html


De resterende 50% til pensjonsparing gjøres månedlig til DNB Global Indeks gjennom investeringskonto zero i Nordnet. Jeg velger å ha halvparten av sparingen min gjennom Nordnet til dette fondet primært på grunn av dette indeksfondet og for å ha friere tilgang til utbetalingene enn i Nordea.
 

 

I Nordea-ordningen har jeg nå vurdert å gå over fra et aktivt forvaltet fond til et indeksfond. Merk: Jeg må velge blant Nordea sine fond. 
 

Pr. i dag har jeg:
Nordea Stabile Aksjer Global Etisk med kostnad på 1,50%. 

Vurderer å gå over til: 
Nordea Global Index Fund med kostnad på 0,40%, som jeg tror er det billigste globale indeksfondet de tilbyr.


1. Hva ville du valgt av disse to fondene i mitt tilfelle? Nordea Stabile Aksjer Global Etisk eller Nordea Global Index Fund.
2. Ville du heller valgt et annet fond blant Nordea sine for min spareprofil, og hvorfor?
3. Andre innspill eller kommentarer til min 50/50-fordeling til Nordea-ordning og til Nordnet?

 

På forhånd takk for alle svar og kommentarer!

Endret 11. januar 2017 av Krokus

[Ziff]

Nordea er en no-brainer, der bytter du til indeksfondet.

 

Når det gjelder Zero, så vil sannsynligvis dette bli et "dårligere" produkt i 2017 siden det kommer en offentlig aksjesparingskonto der du også kan bytte fond/aksjer internt uten å realisere, men som også har skjermingsfradrag, noe Zero ikke har. Jeg ser for meg å realisere Zero iløpet av året. Skattesatsen på Zero vil også gå opp til den generelle skattesatsen på aksjer (29,76%) som er høyere enn den for forsikrings/renteprodukter (24%). Jeg ser ikke noen særlig grunn til å bruke Zero da, annet enn for rentefond evt. 

[Krokus]

Ziff: Takk for tips! Ja, det blir nok indeksfondet i Nordea! Angående Zero har jeg tenkt samme tanken etter å ha lest de siste måneders nyheter. Jeg kommer nok etter all sannsynlighet til å gå over til en slik løsing som "Aksjesparekonto" vil tilby.
Takk for innspill! :-)

[Krokus]

Hvis jeg skal i tillegg fordele sparingen i Nordnet med to rimelige gode globale indeksfond, eller ett globalt og ett nordisk? Finnes det noen gode alternativer som har meget lav (under 0,3%) eller ingen løpende kostnader? Superfondet Norge er jo gratis, men speiler OBX og er for meg litt for snevert og ikke så interessant. Bør helst kunne kjøpes gjennom Nordnet, og ikke være for likt DNB Global Indeks. Anyone? :-)

[Haakon1]

At OBX er en liten del av den globale økonomien er ikke et argument, da man velger selv hvor mye man vil vekte deg opp i forhold til resten av porteføljen. Jeg har selvfølgelig penger i Superfondet 

 

Har du et seriøst behov for pengene dine i nær fremtid? Husk at økt diversifisering også gir mindre avkastning. Jeg trenger ingen større sum før om hvertfall 2-3 år og kan derfor ta større risiko og få mer igjen. En diversifisert portefølje med 10 indeksfond som dekker alle sektorer og markeder verden over er ikke nødvendigvis optimalt i ditt tilfelle. Oljefondet f.eks må naturligvis være diversifisert siden det er snakk om 7000 milliarder, mens du har noen hundretusener som du kan tjene opp på et år eller to.