Den Store Fondstråden

[Nimrad]

Jeg ser mer for meg grønne investeringer som en 10+ års investering. Og uten at jeg er veldig inni gamet, så ville jeg sett i retning et par av de store oljeselskapene om jeg skulle tenkt avkastning på pengene i energimarkedet. Jeg tror ikke mange andre er like flinke til å tenke business i up-and-coming energiteknologi som de.

[Zlatzman]

Jeg er veldig usikker på om grønne fond egentlig vil lønne seg. Likevel velger jeg å fordele en andel av sparemidlene til grønne fond, da det bidrar til kapital til firmaer som kan bidra til en en litt grønnere verden i fremtiden.

[Zeph]

Eg ville nok valgt grøne fond for å investere grønt, ikkje nødvendigvis for å få meir avkastning enn i indeksfondet, men kan ikkje spå framtida meir enn andre.

Om det er dei store energiselskapa og oljeprodusentane som vil stå bak så er vel dei inne i eit globalt indeksfond uansett.

[discostu]

Finnes det egne fond for gråsoneinvesteringer? Tenker weed, porno, våpen. Ting som genererer profitt, men enkelte velger å ikke investere i?

[Nedward]

discostu skrev (På 27.5.2021 den 13.47):

Finnes det egne fond for gråsoneinvesteringer? Tenker weed, porno, våpen. Ting som genererer profitt, men enkelte velger å ikke investere i?

Sannsynligvis ikke som ordinære fond du kan kjøpe via en aksjesparekonto. Det finnes derimot flere ETFer innen cannabis. Hvordan det er med porno og våpen vet jeg ikke. 

[ltdata]

Noob spørsmål

Men hvilket vel-diversifisert indeksfond anbefales? Gjerne et jeg kan kjøpe på Nordnetplattformen.

[Nimrad]

ltdata skrev (19 minutter siden):

Noob spørsmål

Men hvilket vel-diversifisert indeksfond anbefales? Gjerne et jeg kan kjøpe på Nordnetplattformen.

KLP AksjeVerden f.eks. Alt som heter "global" eller "verden" og er indeksfond er mer eller mindre det samme og det er litt hipp som happ hva du velger.

[Delvis]

Nimrad skrev (22 minutter siden):

KLP AksjeVerden f.eks. Alt som heter "global" eller "verden" og er indeksfond er mer eller mindre det samme og det er litt hipp som happ hva du velger.

Har vært fornøyd med dem. KLP AksjeGlobal Indeks V har gått best i det seneste. Har Aksjeverden også som har gått stabilt bra i lang tid.

[ltdata]

Takk, men et verdens indeksfond inneholder vel 40% usa aksjer tror jeg. Hvis keg ønsker et mer balansert indeksfond, må jeg da velge en eft som er dyrere istedenfor? F.eks hvis jeg ønsker et fond som vekter land på p/e istedenfor market cap. Bare et eksempel

[Nimrad]

ltdata skrev (1 time siden):

Takk, men et verdens indeksfond inneholder vel 40% usa aksjer tror jeg. Hvis keg ønsker et mer balansert indeksfond, må jeg da velge en eft som er dyrere istedenfor? F.eks hvis jeg ønsker et fond som vekter land på p/e istedenfor market cap. Bare et eksempel

Da har du misforstått hva balansert er. Det du gjør med å vekte annerledes er å spisse fondet ditt, ikke balansere. At 40% er børsnotert i USA er heller ikke et godt tall på hvor de er eksponert. Apple selger mer iPhoner utenfor USA, men er 100% børsnotert i USA.

[ltdata]

Tja, mulig. Selv om mange av selskapene driver internasjonalt er prisingen av aksjene i markedet fortsatt aktuelt. Det er prisingen av det aktuelle markedet som ofte forespeiler fremtidig avkastning. Lav land prising gir i snitt bedre fremtidig avkastning. Og det amerikanske markedet er dyrt nå! Korea, kina, emerging markets er mye billigere. En mer lik vekting ville vært å foretrekke vil jeg anta

[Nimrad]

Prinsippet ditt var "vel-diversifisert". Et globalt indeksfond er maks diversifisering, og det du sier nå er at du ønsker mindre diversifisering og av-diversifisere fondet ditt med å overvekte emerging markets. Det er forsåvidt greit det, men da er ikke premisset ditt at du ønsker å diversifisere, for det er det motsatte du sier nå.

Du kan legge til KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks om du ønsker større eksponering der.

Endret 4. juni 2021 av Nimrad

[ltdata]

Hvorfor er det mer diversifisert å være vektet 40% mot et land, enn å ha en mer lik vekting mellom ulike land?

USA hadde vel GDP på 16 % av verdens økonomier i 2020. Men 40% vekting i et indeksfond. Ikke burde kanskje ikke ha så mye vekting.

Endret 4. juni 2021 av ltdata

[Nimrad]

ltdata skrev (1 time siden):

Hvorfor er det mer diversifisert å være vektet 40% mot et land, enn å ha en mer lik vekting mellom ulike land?

USA hadde vel GDP på 16 % av verdens økonomier i 2020. Men 40% vekting i et indeksfond. Ikke burde kanskje ikke ha så mye vekting.

Jeg har nevnt allerede at børsnotering egentlig bare er en formalitet. Da equinor noterte seg på NYSE endret ingenting seg risikomessig for equinor, men plutselig kjøpte du selskapet i USA uansett. Økonomisk eksponering er det som har noe å si. Denne grafen er et godt eksempel som viser to britiske sammenlignbare selskap. 23.juni er datoen for brexit-avstemmingen.

40% USA er misvisende. Egentlig burde det stått hvor inntektene kommer fra, men det er såpass komplisert at praksis er å vise hvor selskapene er børsnoterte.

[Sverre1969]

2 hours ago, ltdata said:

Hvorfor er det mer diversifisert å være vektet 40% mot et land, enn å ha en mer lik vekting mellom ulike land?

USA hadde vel GDP på 16 % av verdens økonomier i 2020. Men 40% vekting i et indeksfond. Ikke burde kanskje ikke ha så mye vekting.

USA utgjør mer en 60% av globale indeksfond. Eksempel: https://www.morningstar.no/no/funds/snapshot/snapshot.aspx?id=F00000XWSL

Men som andre har sagt; det betyr ikke at en har 60% eksponering mot USA økonomien. Apple f.eks har mer en 60% av omsetningen sin utenfor USA.

[ltdata]

Sverre1969 skrev (3 timer siden):

USA utgjør mer en 60% av globale indeksfond. Eksempel: https://www.morningstar.no/no/funds/snapshot/snapshot.aspx?id=F00000XWSL

Men som andre har sagt; det betyr ikke at en har 60% eksponering mot USA økonomien. Apple f.eks har mer en 60% av omsetningen sin utenfor USA.

Ja ikke 60% mot økonomien, men alikevel 60% mot ET aksjemarked. Og det er det som betyr noe mener jeg. Og USA består videre av en meget stor konsentrasjon i markedsverdi i  ca kun 5 aksjer.

Hvis diversifising betyr å spre bettene sine så mener jeg ikke det er stor nok diversifising i et fond med 60% eksponering mot USA og Fang. Ved å kjøpe et indeksfond så kjøper man jo f.eks USA som er et aksjemarkedet som er dyrt prisatt i forhold til mange andre.

[Nimrad]

ltdata skrev (1 time siden):

Hvis diversifising betyr å spre bettene sine så mener jeg ikke det er stor nok diversifising i et fond med 60% eksponering mot USA og Fang. Ved å kjøpe et indeksfond så kjøper man jo f.eks USA som er et aksjemarkedet som er dyrt prisatt i forhold til mange andre.

Det kommer litt an på hva du tar slags forutsetninger, men det som er allment akseptert som den riktige/beste måten å vekte en indeks er å bruke markedsverdier. Da får du en markedsbasert sammensetning av hele verdensmarkedet, og vektingen etter børsnoteringer er relativt uinteressant egentlig. Du har uansett en betydelig eksponering mot Kina og fremvoksende markeder, selv om du kun kjøper selskaper børsnotert i utviklede markeder. At selskaper i USA har høyere prising er helt naturlig da dette er et mye mer regulert marked med større krav til bedriftene som ønsker å notere seg her. De største, mest veletablerte og trygge selskapene er notert her. Det kan godt ha noe for seg å eksponere seg mot andre markeder. Jeg selv har overvekt i fremvoksende markeder i min langsiktige portefølje, men det er ikke for å diversifisere, for per definisjon er det ikke det du gjør.

Det er en interessant diskusjon da. Det finnes flere som har forsket på andre typer vektinger. 1/N-vekting er det flere som har lekt seg med, det vil si at man investerer like mange kroner per selskap, og ikke vektet etter prising. Det har historisk sett gitt meravkastning over markedsvekting, men kritikken mot det går på at det man egentlig får da er en small-cap premium som i bunn og grunn kan tolkes som en risikofaktor. Flere har også prøvd seg på å vekte mer ihht makroøkonomiske faktorer, men problemet er at det blir veldig komplisert i praksis. I tillegg er det blitt mer og mer utdatert i og med at verden er blitt mer og mer global de siste årene. I dagens marked er selskapene så globale at de uansett er påvirket av 

I bunn og grunn er det egentlig ikke så veldig viktig. Om man er i globale fond har man uansett stor nok spredning til å unngå bedriftsspesifikk risiko, og man kan egentlig ikke gjøre store feil med å overvekte et marked da det er blitt så globalisert som det er blitt. MSCI hadde en fin studie på det for en tid tilbake: https://www.msci.com/documents/10199/5caee365-79ba-44a4-8643-15b7dbea5999

Sitat

Market capitalization‐based indexes classify companies based on their country or region of domicile.
This approach, however, does not reflect the sources of a constituent’s revenues, which have become
more global in nature. How should investors adjust to this increased globalization and what
opportunities does it present?
At a policy benchmark level, this growing shift raises a critical question: Should investors shift to
benchmarks based on economic exposure instead of market capitalization? The answer, we believe, is
clearly no. A policy level benchmark should represent the global opportunity set and be market
capitalization‐weighted (as in the case of MSCI ACWI IMI). However, at the strategic or mandate level,
institutional investors may choose to depart from market‐cap weighting, both in how they design
mandates and how they measure their performance.

[Matsemann]

Nimrad skrev (9 minutter siden):

Flere har også prøvd seg på å vekte mer ihht makroøkonomiske faktorer, men problemet er at det blir veldig komplisert i praksis

En ting her er at en portfolio som er vektet på markedsverdi, ikke trenger å vedlikeholdes stort. Om et selskap blir mer verdt, blir aksjene man eier mer verdt og man trenger ikke gjøre noe.

Om man derimot vekter annerledes, må det hele tiden justeres. Selv om det gjøres algoritmisk og ikke forvaltes manuelt, påløper det da ofte kostnader ifb kjøp og salg. (Store aktører klarer vel unngå noe av det ved å bare shuffle rundt verdipapirer de allerede eier)

[ltdata]

Jeg har lest at enhver vekting utenom markedsverdi vekting for aksjene i sp500 har gitt bedre avkastning. Vekting etter forbokstavene  til aksjene med mest til a og minst til z har gitt bedre enn markedsverdi gjennom backtesting.

Jeg mener også å ha lest at en vekting etter p/e for ulike land/markeder har gitt bedre avkastning enn å vekte etter hvert lands markedsverdi. Det er muligens etf'er man kan kjøpe som vekter f.eks russland, kina, korea, tsjekkia f.eks høyere enn USA målt på p/e for hele landets marked. Gjennom backtesting har det gitt bedre avkastning enn å vekte mot de "dyreste" landene. Disse eftene har dog sikkert en høyere avgift.

Egentlig er vel en markedsvektet indeks en slags momentum-strategi? Fondet kjøper opp mer av aksjer som har gått opp i pris og selger aksjer som har gått ned i pris. Hvor ofte rebalanseres et indeksfond forresten?

Tror det boka Global Value til Mebane Faber tar for seg ulike ulike lands prising og fremtidig forventet avkastning.

Men uansett så har det som du sier ikke så mye å si.

 

 

[Nimrad]

ltdata skrev (21 minutter siden):

Jeg har lest at enhver vekting utenom markedsverdi vekting for aksjene i sp500 har gitt bedre avkastning. Vekting etter forbokstavene  til aksjene med mest til a og minst til z har gitt bedre enn markedsverdi gjennom backtesting.

Det er mye som gir bedre avkastning, ja, men spørsmålet er hvorfor. For at det skal gi mening så trengs gjerne en logisk forklaring bak også. 

ltdata skrev (30 minutter siden):

Egentlig er vel en markedsvektet indeks en slags momentum-strategi? Fondet kjøper opp mer av aksjer som har gått opp i pris og selger aksjer som har gått ned i pris. Hvor ofte rebalanseres et indeksfond forresten?

Man trenger ikke kjøpe mer når de stiger i pris og selge de som går ned i pris, det skjer av seg selv i en markedsvekting. Det er det som er så fint med markedsvekter, man trenger i teorien ikke bruke noe tid på rebalansering.

ltdata skrev (33 minutter siden):

Jeg mener også å ha lest at en vekting etter p/e for ulike land/markeder har gitt bedre avkastning enn å vekte etter hvert lands markedsverdi. Det er muligens etf'er man kan kjøpe som vekter f.eks russland, kina, korea, tsjekkia f.eks høyere enn USA målt på p/e for hele landets marked. Gjennom backtesting har det gitt bedre avkastning enn å vekte mot de "dyreste" landene. Disse eftene har dog sikkert en høyere avgift.

Kostnader er ofte det som dreper mange strategier. Forskning som gjøres tar nesten aldri hensyn til kostnader fordi det blir veldig komplisert, men de måler avkastning før kostnader og er det stor nok forskjell kan man kanskje anta at det også etter kostnader vil svare seg.

De mest anerkjente faktorene der ute er vel kanskje Fama-French modellen, men selv den har måttet tåle mye kritikk opp igjennom.