Den Store Fondstråden

[torbjornhb]

For meg som total my my på området, anbefales det å sette penger på DNB Teknologi gjennom Nordnet, eller gjennom DNB der jeg også er kunde. Er for øvrig det hos Sparebank 1 også.

To andre fond som vurderes er:

- jpm us technology

- blackrock world technology.

[Jotun]

Hehe... Det der blackrock fondet har jo vært helt sykt i det siste.... 

[icetwice]

13 hours ago, Zeph said:

Om miljø og klima er ein viktig sak så finnes det indeksfond meir fokusert mot å bekjempe klimaendringane, men som er litt dyrare.

KLP AkjseGlobal Mer Samfunnsansvar 👌

Samme pris som Global Indeks V (0.18%), men kvantitativ fordeling som forkaster alt innen olje/gass og dårlig ledelse/arbeidstilstander.

Angående DNB Teknologi har jeg nylig solgt meg ut totalt av det fondet. Om du ser på de største andelene finner du masse telekom (>20%) og disse har ikke jeg noen tro på. Videre har fondet store andeler i f.eks Betsson (2.26%) og Facebook (6.12%) og jeg ønsker ikke å støtte gambling eller firfirsler.

Teknologi er man uansett dypt eksponert til med AkjseGlobal Mer Samfunnsansvar med bl.a. Microsoft (3.67%), Tesla (1.56%) og Nvidia (1.01%). Fondet kan kombineres med KLP Fremvoksende Markeder Indeks II som har en top 4 holding på: TSMC (6.46%), Alibaba (6.11%), Tencent (4.97%), Samsung (4.54%). Altså 22% rent teknologi bare i top 4 (videre har de Meituan, JD, NIO, Baidu, Xiaomi). Men skulle gjerne hatt et norsk fond som tracker Emerging Markets Asia indeksen (f.eks. LCUA ETFen), og ikke resten av verdenen slik KLP sitt fond gjør.

[x-ray-cat]

2 hours ago, torbjornhb said:

For meg som total my my på området, anbefales det å sette penger på DNB Teknologi gjennom Nordnet, eller gjennom DNB der jeg også er kunde. Er for øvrig det hos Sparebank 1 også.

To andre fond som vurderes er:

- jpm us technology

- blackrock world technology.

Hos DNB kan du handle R-klassen. R-klassen ble lansert rundt februar 2019. Det har 0,75% i fast honorar og hadde 20% i suksesshonorar (høyvannsmodell) som nylig ble satt ned til 10%. R-klassen har prestert best blant fond hvor DNB har underprestert i forhold til indeksen. Typisk fond som har gjort det dårlig ift. Fond i samme kategori fra andre tilbydere. Så DNB teknologi R, Miljøinvest R og Healthcare R har nok effektivt kostet rundt 0,75 % siden lansering og ihvertfall endel mindre enn N og A klassen. DNB SMB R har vært dyrere enn N og A. Men siste ukene har SMB gjort det best. Om det er på grunn av at suksesshonorar ble endret fra 20% til 10% og eller at SMB gikk ned i denne perioden slik at høyvannsmodellen sitt målepunkt ble litt påvirket er jeg ikke helt sikker på. Om R-fondene er presterer best kan det jo også sikkert være en indikator på at en får bedre avkastning på konkurrerende fond som presterer bedre ift. Indeks i samme kategori. For om R klassen presterer godt over indeksen over tid blir det fort dyrt ift. N, A og B klassen til DNB. N-klassen ble lansert rundt februar 2020. Med 0,15% plattformgift (og 1,05% forvaltningshonorar på f.eks DNB teknologi og fond som tidligere hadde 1,5 i året) som blir belastet fra ekstern bankkonto en velger ved ordrelegging hvert kvartal forutsatt at en har utestående plattformavgift i N-klasse fond på minst 10 kr. Samtidig kan en få 22% eller 31,76% skattefradrag på denne kostnaden ved å føre denne kostnaden opp på skattemeldingen. At denne kostnaden belastes på etterskudd gjør jo at en får en rentesrenteseffekt på N-klassen ift. A og B klassen samt rentesrentes effekt på skatteregningen ift. Fradraget. Iogmed at plattformavgiften belastes eksternt og ikke internt i fondet eller på kontonivå internt på aksjesparekonto/fondskonto kan en få fradraget. (Belastes den ikke internt blir skattefradragkostnaden kvittet mot gevinst internt på f.eks. aksjesparekonto. Slik som hos Sbanken og Nordnet. Så mulig det ikke blir så stor forskjell ift. Fradrag og utsatt skatt. Mener at sats fradrag en kan føre opp for fond hos Kron er 22% men mulig det pga. Det er for kostnaden Kron tar direkte utover forvaltningshonorar. Så mulig det er 22% DNB også iogmed at plattformavgiften trekkes utfor fondene/aksjesparekontoene og ikke er for fondene men plattformen..

DNB endret fra 1. Februar N-klasse modellen til lavere forvaltningshonorar (fra 1,05% til 0,85%) men økte plattformavgift til 0,30% (mer i skattefradrag og samme nivå som Nordnet tar for aksjefond og indeksfond) Og de sier at dette framover skal gjelde for indeksfond hos dem som skal få nedjustert forvaltningshonorar til 0,10% hvor plattformavgift på 0,30% gjør at indeksfond blir relativt dyre hos DNB også (0,40% før skattefradrag på plattformavgiften). Ser ut som N-klassefondenr presterer litt bedre enn A-klassefondene. Ihvertfall sammenlignet med de fleste også om en tar plattformavgift som belastes i etterkant i betraktning. (Rentesrenteseffekt ved at det trekkes 1/365 del av et lavere forvaltningshonorar enn på A/B-klassen for hver dag. Men nå ser det ut som at A og B klassen er prosent likt ift. Forhold til N-klassen både hos DNB og Nordnet med 0,30 i plattformavgift. Men mulig Nordnet trekker 1/365% av 1,15% for DNB teknologi daglig men returnerer 0,36% pro anno når 0,30% pro anno trekkes hver tredje måned. Slik at N-klassen direkte hos DNB kan være gunstige en A-klassen hos Nordnet selv om forvaltningshonorar og returhonorar er likt. (Kan være Nordnet fra februar ikke lenger mottar returhonorar fra DNB lengre og at A og B hos i Nordnet i praksis er priset helt likt N-klassen hos DNB. Hos Nordnet tilbys DNB Bioteknologi B, N og R og disse var jo dyrere hos Nordnet før 1. Februar da DNB endret plattformavgift fra 0,15% til 0,30%. Er sjeldent at R-klassen er å finne hos andre aktører enn DNB direkte. DNB Bioteknologi R og N-klassen er ikke tilgjengelig på investeringskonto hos DNB. DNB sitt navn på investeringskonto Zero som tilbys av DNB liv(sforsikring). Men de tilbyr fortsatt R på denne kontotypen for de fleste andre DNB fondene i tillegg til A. Men kun DNB Bioteknologi B.

Fordel med å handle DNB fond direkte hos DNB er at det tar kort tid fra ordrelegging til fondet er synlig som kjøpt eller solgt (typisk en dag om en handler før cut off (vet ikke om en kan få kursdato på seinere tidspunkt selv om en legger ordre før 7:30 hos Nordnet men det tar ofte endel dager før fondet er synlig som kjøpt eller solgt på eksterne fond hos Nordnet. Også er det jo kostnadsfritt å flytte aksjesparekonto fra DNB i motsetning til Nordnet. Nordnet har gunstigere belåningmulighet.

For fond i annen valuta enn NOK så tror jeg at alfredbergfondene ikke tar påslag ved veksling som pleier å være på 0,25%. Tror DNB tar dette ved aksjehandel. Men mistenker at de tar dette ved fondshandel selv om kundeservice hos DNB har sagt at de ikke tar det.

Ellers ser det ut som skagenfondene refunderer refunderer returhonorar uten å ta plattformavgift. Fra april. 2020. Og at første tilbakebetaling skal skje i april.

Men de refunderer kun 1 gang i året. Så da er det jo litt usikkert hvor som blir gunstigst over tid. Da en sannsynligvis ikke mottar renter på returhonorar som returneres 1 gang i året. Og om en kommer bedre ut med å motta returhonorar som kan reinvesteres og en kan få avkastning og bedre rentesrenteseffekt på en gang i kvartalet ift. Å ikke bli belastet returhonorar men kun motta returhonorar rundt april 1 gang i året. Ved nedgang så blir det jo mindre og tape. Og mottar en returhonorar 1. Gang i kvartalet som reinvesteres så blir det jo også større grunnlag å bli belastet plattformavgift på. (Skagen belaster jo tilsynelatende ikke plattformavgift men henter muligens inntekten inn på å sitte på returhonoraret lengre..) Men Sbanken blir er nok og blir nok en gunstig plass å ha indeksfond på, hos Sbanken er vel plattformavgiften på indeksfond tilsvarende returhonoraret. Og sparebank1 innfører jo plattformavgift på 0,40% på aksjefond og indeksfond fra mai. Så Nordnet er dyre på indeksfond, DNB og sparebank1 har annonsert at de blir dyre på indeksfond. Alfredbergfondene, Nordea, KLP direkte og Alfredbergfondene er har vel omtrent samme pris på indeksfond før Nordnet lanserte sin prismodell og ble dyreste tilbyder av indeksfond med rundt 100% økning av kostnaden for indeksfond. KLP satte jo ned sine priser på generelt grunnlag som respons til Sbanken som var ført ute med å lansere ny prismodell med plattformavgift i september 2019. (DNB lanserte jo R-modellen i 2019 men disse hadde ikke plattformavgift og gjaldt jo bare et utvalg av DNB sine egne fond som ble lansert i R-klassen.

DNB har forresten nå fått tilgjengeliggjort noen eksterne fond i N-klassen.

Fra Storebrand blant annet. Men tror de de blir dyrere enn den andre klassen var med plattformavgiften til DNB.

Men de har et av teknologifondene til Blackrock i N-klassen. Tror det er:

blackrock world technology

0,75% + 0,30% i plattformavgift.

Så mye gunstigere enn den generelle andelsklassen.

La inn ordre på det og Black Rock New Technology  hos Alfredbergfondene samme dag nylig som er under behandling. Så om jeg får kurs for samme dag på samme ordrene er det mulig jeg kan sammenligne vekslingskursene og se om DNB tar påslag/generelt gir dårligere vekslingskurs enn interbank vekslingskurs ift. Alfredbergfondene som visstnok ikke tar påslag (og det virker ikke som de gjør det da jeg sammenlignet ved kjøp av Morgan Stanley US Growth A for noen måneder siden hos Sbanken, Nordnet og Alfredbergfondene. (Alfredbergfondene krevde kjøpsbeløp på minst 1000 kr, så handlet vel for 300 kr hos Nordnet og Sbanken og 3000 hos Alfredbergfondene (men så ut som at jeg prosentvis fikk gunstigere vekslingskurs hos Alfredbergfondene slik at det virket som at de ikke tar påslag slik kundeservice hos Alfredbergfondene bekreftet. Men mulig det også kan slå litt ut ift. antall andeler en får ift. Avrunding og desimalregning..

Gjør en test på samme beløp får en nok et mer sikkert sammenligningsgrunnlag.

Paretosec har jo plattformavgift på 0,20 prosent. 0,10% i vekslingspåslag på fond fremfor 0,25% og mulighet for å benytte valutakonto til manuell veksling også for fond som en ikke kan hos Nordnet. Om Alfredbergfondene og DNB eller noen andre ikke tar påslag kan jo det være gunstigst ift. Veksling om en for interbankkurs og Evt. Flytte til Paretosec om en vil reinvestere i etf og fond uten å måtte veksle. Men om det ikke tas påslag så har jo automatisk veksling lite å si ift. Kostnaden utover risiko ift. Om kurs det skal veksles til styrker seg eller svekker seg ift. Hva som er fordelaktig. Veksling kan jo skje til ulike tidspunkt. Vet ikke om noen veksler til dagens oppdaterte kurs hos Norges bank som standard. Mulig noen bruker den som indikativ kurs før Evt. Påslag. Sikkert ulike rutiner på det. Og kanskje ulikt for fond og aksjer hos noen og varier mellom manuell og automatisk veksling. Og avhenger om når ordren blir gjort og om veksling skjer dagen etter om ordren blir gjort på ettermiddag/kveld. Men gjelder ganske mer med aksjehandel da endel EU registrert fond typisk registrert i Luxembourg skjer kl. 13-14-15 UTC tid. Men om en får vekslingskurs til samme tidspunkt alltid samtidig jeg usikker på.

Skagen, Sbanken viser jo utvikling omregnet i NOK. Da er det kanskje tatt utgangspunkt i Norges bank sine oppdaterte kurser som publiseres daglig kl. 14/14:15 og antageligvis uten at de har lagt på vekslingspåslaget de tar ved fondshandel for fond med basevaluta i annen enn NOK.

[Zeph]

Jotun skrev (1 time siden):

Hehe... Det der blackrock fondet har jo vært helt sykt i det siste.... 

Lett å bli rik om ein klarar å plukke ut dei der heile veien.

Smartepenger har for øvrig ein litt edrueleg kalkulator som reknar ut sluttverdi, sluttverdi etter skatt (dagens sats) og dagens kroneverdi etter skatt: https://www.smartepenger.no/kalkulatorer/2999-aksjesparekonto-lonnsomhet

Det er fort gjort å fokusere på sluttverdien, utan å tenke på skatt og inflasjon.

100 000 i 30 år med 3.8% meiravkastning (pluss 2% årleg inflasjon), som er resultatet til indeksen over lang tid har ein sluttverdi på 542 713 kroner, men etter skatt og justert til dagens kroneverdi så er summen 232 524 kroner.

Det er vanskeleg å sjå på eit framtidig tal og vite kva verdi det faktisk har, så tal justert til dagens verdi er veldig nyttig. Har du 400 000 netto i året i dag så kan du med ein pensjonskalkulator finne estimert pensjon fram i tid, men etter dagens kroneverdi, og identifisere eventuelle avvik som du vil dekke med eiga sparing.

Om du allereie har spart ein del kan du estimere kor mykje du treng i pensjon for å få den inntekta du ynskjer og ev. jobbe mindre om det er noko ein ynskjer. I ei tid der begge foreldra i ein familie ofte jobbar 100% er det nok mange som kan tenke seg å jobbe litt mindre.

Sjekk kva pensjonstal du har og kor mykje arbeidsgjevar sparar for deg. Skifte av spareprofil på pensjonen kan òg gje eitt prosentpoeng høgare årleg avkastning. I eksempelet over ville du hatt 181 777 i staden for.

Det vanskelege er å vite kor mykje du faktisk har bruk for mange tiår fram i tid. Er du på den tid utan lån så er det mindre utgifter der, men vil du som pensjonist reise mykje så er det ei utgift å ta med. For min del vil eg unngå for mykje sparing i ung alder for å sitje igjen med millionar og ei like høg inntekt som pensjonist. Då vil eg heller prioritere meir av pengane på livet i dag, betale ned lån eller arbeide mindre.

Spar til pensjon, men ha gjerne eit forhold til forbruk, pensjon og kva du trur du vil ha som pensjonist. Det finnes eksempel på dei som sparar for mykje òg.

[Matsemann]

1Dr.E skrev (6 timer siden):

Teknologi har jo gått veldig bra i en ganske lang stund nå. 

Har vurdert å fase dette over i Global Indeks for å trygge det, men har en slags overbevisning for meg selv om at verden vi lever i stadig vil hige etter, trenge og drive frem teknologi i all overskuelig fremtid...

Det er jo nettopp det at alle mener det samme som gjort at det har vært sånn økning siste tiåret. Så den forventningen er i stor grad priset inn nå.

[Uncle Scrooge]

Nå skal DNB innføre plattformavgift (som bla. Nordnet gjorde i fjor). Jeg flyttet fra Nordnet til DNB i fjor sommer nettopp på grunn av dette. Jeg har Aksjesparekonto med diverse KLP-fond. I den anledning har jeg en del spørsmål, som kanskje noen her har funnet ut av.

https://finansavisen.no/nyheter/finans/2021/02/12/7624527/dnb-vil-doble-prisen-pa-indeksfond

I DNB vil eksisterende kunder beholde dagens pris på eksisterende volum og sine løpende spareavtaler. Ny pris vil kun gjelde for nye investeringer og for nye kjøpere av DNBs indeksfond.

Slik jeg tolker det vil jeg da beholde gammel forvaltningskostnad (0,18%) på beløpet jeg har investert til nå. Deretter vil jeg få ny rente (0,48%?) på nye investeringer. Hvordan løser de det? Blir det stående to ulike poster med samme fond, men med ulik kostnad?

Ferdig prismodell skal etter planen være innført neste halvår.

Har ikke sett noe mer konkret dato på det enn dette. Noen som har? Vil det si at jeg kan fortsette å investere med gammel forvaltningskostnad (0,18%) frem til denne datoen? Eller vil det ha tilbakevirkende kraft fra når dette ble offentliggjort (Tidlig februar?)?

[Zeph]

Om DNB sine indeksfond blir dobbelt så dyre så blir dei fort valgt vekk framover. Er dette ein trend alle har tenkt å kaste seg på? Er indeksfond blitt for populært, så dei må justere prislistene for å gjere prisane "meir synleg", men i praksis kunne ta meir betalt for eit indeksfond?

KLP er vel eit alternativ. Har Kron brukbart tilbod på globale indeksfond? Fann ikkje heilt ut av kva dei tilbydde, og så ser det ut som dei ikkje har alle fond klar endå.

Endret 22. februar 2021 av Zeph

[Jotun]

Aksjesparekontoen, har det noe å si hvor den er ift til disse prisene? 

Eller kan den ligge i DnB selv om man velger bort DnB som leverandør? 

Kan den evt flyttes uten at det utløser skatt på gevinst? 

[Jotun]

Leser det også slik at spareavtalen eg har i dag blir til gammel pris..... Så den må hverfall ikke slettes da 😅

[Zeph]

Jotun skrev (3 timer siden):

Aksjesparekontoen, har det noe å si hvor den er ift til disse prisene? 

Eller kan den ligge i DnB selv om man velger bort DnB som leverandør? 

Kan den evt flyttes uten at det utløser skatt på gevinst? 

Prisen vil gjelde uavhengig av om ein har fond i fondskonto eller ASK. Du kan ha ASK hos fleire tilbydarar samtidig.

Du kan overføre utan å løyse ut skatt:

Sitat

Du kan overføre verdipapirer på ASK fra en aksjesparekonto til en annen du har uten at du må skatte av det. Dette gjelder både overføringer mellom kontoer du har hos samme tilbyder og mellom kontoer du eventuelt har hos forskjellige tilbydere.

https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/aksjer-og-verdipapirer/om/aksjesparekonto-ask/

Jotun skrev (3 timer siden):

Leser det også slik at spareavtalen eg har i dag blir til gammel pris..... Så den må hverfall ikke slettes da 😅

Ser ut som det stemmer.

Sitat

– I DNB vil eksisterende kunder beholde dagens pris på eksisterende volum og sine løpende spareavtaler. Ny pris vil kun gjelde for nye investeringer og for nye kjøpere av DNBs indeksfond. Vårt mål er å ha markedets beste løsninger til konkurransedyktige priser. Samtidig må vi alltid tilpasse oss til gjeldende regelverk, sier Hansen.

Det står i eit faktaark at:

Sitat

Ferdig prismodell skal etter planen være innført neste halvår.

Så om ein har tenkt å opprette spareavtale og vil ha det fondet så gjer det før den nye modellen er innført.

Kva skjer med td. KLP-fondene som DNB tilbyr i sin fondshandel? Det blir vel plattformavgift på alt, men prislistene er vel ikkje klar endå, så kva som skjer med eksterne fond vil vise seg. Står litt her: https://www.dnb.no/dnbnyheter/no/bors-og-marked/enklere-prismodell-fond

Ein kan jo sjå på kva som skjedde med fond hos Nordnet då dei innførte plattformavgift (brukte dette reknearket) :

DNB GLOBAL INDEKS A (F) - Gammel pris: 0,20 % - Ny pris: 0,40 %
KLP AKSJEGLOBAL INDEKS V (F) - Gammel pris: 0,18 % - Ny pris: 0,35 %

Artikkel av Eivind Berg som drøftar positive og negative sider då Nordnet innførte plattformavgift: https://www.eivindberg.no/tanker-om-nordnets-nye-prismodell/

Mykje god info i innlegget til @x-ray-cat og kanskje det er nyansar her mtp. skatt og anna som gjer at forskjellen ikkje er så rett fram som ein skulle tru.

Så langt ser det ut som at om du vil ha billegaste indeksfond på sikt så er Kron eller KLP gode val.

Endret 22. februar 2021 av Zeph

[Ka9nen]

Zeph skrev (På 21.2.2021 den 13.18):

Det finnes eksempel på dei som sparar for mykje òg.

Hvordan da?
Jeg har spart fra 0 til nær 150.000 kr i fond (inkludert avkastning) siden April ifjor. Som lavtlønnet nordmann er jeg kanskje i den kategorien, det er ihvertfall ett par stykker RL som synes det..  De jeg pleide å bestille pizza og annet junkfood fra ukentlig savner meg nok. Nå går det stort sett i Kiwi, Rema1000 og Europris.

Endret 22. februar 2021 av Ka9nen

[Zeph]

Ka9nen skrev (5 minutter siden):

Hvordan da?
Jeg har spart fra 0 til nær 150.000 kr i fond (inkludert avkastning) siden April ifjor. Som lavtlønnet nordmann er jeg kanskje i den kategorien, det er ihvertfall ett par stykker RL som synes det..  De jeg pleide å bestille pizza og annet junkfood fra ukentlig savner meg nok. Nå går det stort sett i Kiwi, Rema1000 og Europris.

Dei som har ei god løn som vil gje både god pensjon og pengar til å spare. Eg har sjølv spart meir enn nødvendig og etter å ha rekna nærare på venta pensjonsinntekt så har eg nedjustert sparebeløp til pensjon som står i fond. Eg vil heller få bruk for noko av pengane i dag ved å betale ned lån, ha reduserte faste utgifter og potensielt kunne jobbe mindre.

Folk flest sparar nok helst for lite.

[Han Far]

Har BSU men renten er som kjent ganske dritt. Er det en god ide å stenge kontoen, spise ekstraskatten og sette alt på indeksfond i stedet?

[andg]

Han Far skrev (27 minutter siden):

Har BSU men renten er som kjent ganske dritt. Er det en god ide å stenge kontoen, spise ekstraskatten og sette alt på indeksfond i stedet?

Vil tro du skal forvente ganske god avkastning på indeksfond om du skal gå i pluss på det. Du må nesten regne hvilken avkastning og hvor mange år det vil ta å få bedre betalt for det. Har du noen planer om å kjøpe bolig i nær fremtid, eller har du det allerede? 

[Nimrad]

Han Far skrev (49 minutter siden):

Har BSU men renten er som kjent ganske dritt. Er det en god ide å stenge kontoen, spise ekstraskatten og sette alt på indeksfond i stedet?

Nei, det er nok ikke en særlig god idé. 20% risikofri gevinst er en gullkantet avtale som du ikke får noe annet sted. Du må huske å se det i lys av risikoen du tar. Et indeksfond kan fort finne på å falle 50% på kort tid. BSU-en din kommer aldri til å falle, og det at du får en bonusavkastning på 20% ved innskudd gjør den risikofrie avkastningen så og si uslåelig.

[Han Far]

54 minutes ago, andg said:

Vil tro du skal forvente ganske god avkastning på indeksfond om du skal gå i pluss på det. Du må nesten regne hvilken avkastning og hvor mange år det vil ta å få bedre betalt for det. Har du noen planer om å kjøpe bolig i nær fremtid, eller har du det allerede? 

Har sett litt på det, og for å si det slik: DNB Global Indeks har gått opp 272% de siste 10 årene, dvs 14% rente. BSU i sbanken har 2.4%.

Jeg har 55000 i BSU, fra to maksimerte innskudd pluss noen år med NoRgEs BeStE rEnTe. Tar jeg det ut kan jeg forvente 7700 kr i renteinntekter første året, deretter 10000 som jeg må betale tilbake i skatt, så vi er nede på 52700. Ett år etter det er vi oppe i 60000. 30% skatt på 5000 i gevinst, så ned til 58500, men jeg har ASK så jeg kan fortsette å heve renter på det.

Til sammenligning, hvis jeg fortsetter med BSU vil jeg være oppe i 57600, så det er i prinsippet litt gevinst allerede etter to år.

Usikker på om jeg kommer til å kjøpe bolig eller ikke, men det er sjanser for at jeg gjør det i et to-tre års perspektiv, avhengig av utvikling i markedet og i lønn.

[Zeph]

Han Far skrev (2 timer siden):

Har BSU men renten er som kjent ganske dritt. Er det en god ide å stenge kontoen, spise ekstraskatten og sette alt på indeksfond i stedet?

Det er avhengig av ein del. Generelt vil anbefalinga for dei fleste bli å fortsetje med sparing i BSU så lenge du kan, i alle fall så lenge ein får frådrag på skatten.

Alder og sparehorisont er avgjerande. Har du bruk for pengane dei neste fem til ti åra så la dei stå på BSU. Er det pengar du ikkje har bruk for på 10-40+ år, du er nær 34 år og vil miste skattefordelen så er det ev. noko å vurdere, men ikkje ved å stenge kontoen og tape alt du har fått i frådrag så langt.

Å stenge kontoen og miste heile skattefordelen er ikkje lurt uansett korleis du snur på det. I det minste bør du bruke BSU til å kjøpe bustad eller betale ned lån for så å låne opp igjen og spare.

BSU har ingen risiko, du veit nøyaktig kor mykje pengar du har og kan ta dei ut når som helst utan å risikere at ein større del av verdien er fordufta.

Indeksen har gjort det velding bra sidan botn av finanskrisa, men det er ingen garanti for at det ser sånn ut framover. Du kan putte alt i indeksfond i dag og ha like stor sum (i praksis tap pga. inflasjon) om ti år. Ja, du kan få høgare avkastning, men risikoen er òg større.

Kom eit nytt innlegg he som eg tar med samtidig.

Det største problemet med BSU er om ein aldri får brukt dei til boligformål. Veldig mange kjøper bustad i løpet av 20-30-åra, men det finnes sjølvsagt unntak.

Reell avkastning etter skatt over 10-12 år med BSU-sparing er rundt 6-7% med rente på 3-4%. Avkastning etter skatt med indeksfond i ASK med antatt avkastning på 5.8% (inkl. inflasjon) er 4.6%. Det ein sjølvsagt ikkje veit er om indeksen vil gje 10% annualisert dei neste ti år, eller 6%, 0% eller -6%.

Poenget er at med BSU får du garantert avkastning som er høgare enn det ein kan vente frå eit indeksfond basert på historien. Det ligg sjølvsagt to krakk i historien, der verdien ikkje var tilbake på 13-14 år og så endå nokre år for å ta igjen inflasjonen. Vil det skje igjen? Vil det bli 5 år, 20 år? Ingen veit. Det einaste me har å hjelpe oss med er historien, som heller ikkje er noko fasit for framtida.

Av alle spareformer så er BSU den ein bør tenke seg lengst om ved å avfeie, for du finn ikkje betre tilbod som gjev garantert avkastning i nærleiken av BSU.

Om du kan finne på å kjøpe innan to-tre år er det galskap å kutte BSU. Du får garantert avkastning på rundt 11% om du sparar maks i fem år og så tar det ut. Då har du same avkastning som indeksfondet annualisert siste ti år, men med null risiko.

Endret 23. februar 2021 av Zeph

[Matsemann]

Han Far skrev (25 minutter siden):

Usikker på om jeg kommer til å kjøpe bolig eller ikke, men det er sjanser for at jeg gjør det i et to-tre års perspektiv, avhengig av utvikling i markedet og i lønn.

Da bør du jo nesten heller gjøre motsatt: sette inn mere penger på BSU, det blir jo instant 20% avkastning, og ikke så farlig at det året senere ikke er like høy rente som fond. Slår ikke det. Og om du skal kjøpe de nærmeste årene er det uansett litt lotto å putte de pengene i fond om du trenger dem til EK.

[Nimrad]

Han Far skrev (25 minutter siden):

Har sett litt på det, og for å si det slik: DNB Global Indeks har gått opp 272% de siste 10 årene, dvs 14% rente. BSU i sbanken har 2.4%.

Jeg har 55000 i BSU, fra to maksimerte innskudd pluss noen år med NoRgEs BeStE rEnTe. Tar jeg det ut kan jeg forvente 7700 kr i renteinntekter første året, deretter 10000 som jeg må betale tilbake i skatt, så vi er nede på 52700. Ett år etter det er vi oppe i 60000. 30% skatt på 5000 i gevinst, så ned til 58500, men jeg har ASK så jeg kan fortsette å heve renter på det.

Til sammenligning, hvis jeg fortsetter med BSU vil jeg være oppe i 57600, så det er i prinsippet litt gevinst allerede etter to år.

Usikker på om jeg kommer til å kjøpe bolig eller ikke, men det er sjanser for at jeg gjør det i et to-tre års perspektiv, avhengig av utvikling i markedet og i lønn.

Det er en grunn til at bransjestandarden er å bruke forventet avkastning i aksjemarkedet på 6-8%. De ti siste årene er langt fra lang nok tidshorisont og vil være svært misvisende. På to-tre års perspektiv er det galskap å betale staten 20% av innskudd for å investere i fond, og spør du meg er det galskap nesten uavhengig av tidshorisont. La oss si at forventet totalavkastning over 3 år er på 25%(som er en fornuftig antakelse). For eksempelets skyld kan vi si at sannsynligheten for 0% er på 5%. Det vil si at du kan forvente at hver 20. tre-årsperiode har null-avkastning og kanskje noe sånn som hver 10. treårsperiode taper mot bankrente på 2%. Nettopp denne risikoen for at du kan tape mot en sikker bankrente er grunnen til at du kan forvente høyere avkastning i aksjemarkedet. Hvis du nå plutselig starter med -20% på innskuddet så er forventet avkastning i aksjemarkedet for deg 5% (25%-20%). Her gir banken deg garantert 6% (2% i 3 år) og forskjellen høres ikke så stor ut, men tenk normalfordelingen her. Om punktestimatet ditt er 25% kan det eksempelvis være 40% sjanse for 20% og da sitter du igjen med nullavkastning over den perioden.