Gå til innhold

Den Store Fondstråden


Naranek

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg er i den heldige posisjon at jeg har arvet penger (rundt 2,5 mill.) som skal inn i langsiktig sparing med tanke på pensjon. Sparehorisonten er om lag 20 år.

 

Fra før sparer jeg månedlig i følgende fem aksjefond (verdien er nå om lag 250,000):

 

Skagen Global (30%)

Skagen Kon-tiki (20%)

Swedbank robur småbolagfond Norden (20%)

Delphi Norge (10%)

SEB Bioteknologifond (20%)

 

De arvede pengene har jeg satt inn i Alfred Berg Lang Obligasjon, og planen er at jeg over de neste 10 år gjennom en ukentlig spareavtale overfører 1,5-2 mill. fra obligasjonsfondet og inn i aksjefondene. Ved å spare ukentlig blir jeg med på både opp- og nedturer framover i stedet for å satse alt på ett kort nå. Om 10 år vil jeg da ha en overvekt av min sparing i aksjefond, men også noe i obligasjonsfond.

 

Jeg mottar gjerne innspill til en annen prosentvis fordeling mellom fondene (jeg setter bevisst inn minst i Delphi Norge og mest inn i Skagen Global). Jeg lurer også på om jeg heller vil være tjent med i stedet å bytte ut de fem fondene med et globalt indeksfond?

 

Takk for innspill og kommentarer. Etter en runde i tenkeboksen og lesing av litteratur om passivt vs. aktivt forvaltede fond, har jeg gjort følgende endringer. Mine nåværende aksjefondsandeler (rundt NOK 260,000) har jeg nå løst inn og re-investert i følgende tre indeksfond: Dnb Global Indeks (80%), KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II (10%) og KLP AksjeNorge Indeks II (10%). Min spareplan for investering av arv har jeg forkortet fra 10 til 5 år, med samme fordeling mellom de tre fondene. Jeg vil fortsette jevn sparing også etter dette, men da med mindre beløp (fra lønnskontoen). Min sparehorisont er fortsatt om lag 20 år.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg hadde nok gått for Superfondet istedenfor KLP. Den ekstra diversifiseringen er nok neppe verd kostnaden.

 

Har du noen tanker rundt det å ha flere fond kontra få fond gitt at kjøp og salg ikke innebærer en kostnad?

Jeg tenker at det kan være greit å starte med flere ulike fond som operer i samme sektorer og markeder, så kan man på sikt sammenligne disse opp i mot hverandre før man reduserer antall fond.

Lenke til kommentar

Det er ineffektivt med tanke på skatt og ødelegger dermed rentes-rente effekten. Det beste er nok å gå for et stort indeksfond som tar for seg verdensøkonomien.

 

 

Kan du forklare hvordan det blir ineffektivt med tanke på skatt og rentes-rente effekten?

Lenke til kommentar

Når du selger et fond for og kjøpe et annet realiserer du gevinsten. På gevinsten betaler du skatt. Pengene du betaler skatt av vil du ikke lengre kunne tjene penger på (tap av rentes-rente effekt).

 

Da er det bare å bytte til en Investeringskonto, der kan man bytte fond og akjer så ofte man vil uten at gevinsten blir realisert. Du mister dog skjermingsfradraget, men fordelene er mye større hvis du har tenkt til å være litt mer aktiv. Hvis du ikke har planer om å sitte i de samme indeksfondene over en lang periode (si 5 år +) så er Investeringskonto et godt valgt.

Lenke til kommentar

 

 

Når du selger et fond for og kjøpe et annet realiserer du gevinsten. På gevinsten betaler du skatt. Pengene du betaler skatt av vil du ikke lengre kunne tjene penger på (tap av rentes-rente effekt).

Da er det bare å bytte til en Investeringskonto, der kan man bytte fond og akjer så ofte man vil uten at gevinsten blir realisert. Du mister dog skjermingsfradraget, men fordelene er mye større hvis du har tenkt til å være litt mer aktiv. Hvis du ikke har planer om å sitte i de samme indeksfondene over en lang periode (si 5 år +) så er Investeringskonto et godt valgt.

Å bruke investeringskonto fordi man tror man skal tjene inn igjen skjermingsfradraget ved å kjøpe og selge aksjer og fond uten å realisere skatt er en ærlig sak. Men de fleste mislykkes i forsøket. Det er lov å prøve, men det er også viktig å kjenne til statistikken over hvor mange som lykkes/mislykkes før man tror man skal få en gratis lunsj gjennom en rebalanseringsbonus eller andre former for aktivt kjøp og salg av aksjer og fond. Dokumentasjonen på at rebalansering gir ekstra avkastning er langt fra vanntett. Endret av selters
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

 

 

Når du selger et fond for og kjøpe et annet realiserer du gevinsten. På gevinsten betaler du skatt. Pengene du betaler skatt av vil du ikke lengre kunne tjene penger på (tap av rentes-rente effekt).

Da er det bare å bytte til en Investeringskonto, der kan man bytte fond og akjer så ofte man vil uten at gevinsten blir realisert. Du mister dog skjermingsfradraget, men fordelene er mye større hvis du har tenkt til å være litt mer aktiv. Hvis du ikke har planer om å sitte i de samme indeksfondene over en lang periode (si 5 år +) så er Investeringskonto et godt valgt.

Å bruke investeringskonto fordi man tror man skal tjene inn igjen skjermingsfradraget ved å kjøpe og selge aksjer og fond uten å realisere skatt er en ærlig sak. Men de fleste mislykkes i forsøket. Det er lov å prøve, men det er også viktig å kjenne til statistikken over hvor mange som lykkes/mislykkes før man tror man skal få en gratis lunsj gjennom en rebalanseringsbonus eller andre former for aktivt kjøp og salg av aksjer og fond. Dokumentasjonen på at rebalansering gir ekstra avkastning er langt fra vanntett.

 

 

Hovedgrunnen til å bruke investeringskonto er ikke rebalanansiering. Problemet med vanlig aksjekonto er at folk kvier seg for å bytte fond, fordi det vil føre til at de må skatte av allerede opparbeidet gevinst, selv om de bare skal bytte fond. Dette fører ofte til at man blir sittende med mange like fond uten noen form for struktur. Med Investeringskonto kan du raskt endre hele din portefølje. Du trenger ikke nøle med å bytte fond ut fond som ikke lenger går like bra, mens med en aksjekonto ville du nok ha beholdt fondet fordi du ikke har lyst til å betale skatt. Med Investeringskonto vil du mye raskere bytte ut fond du ser gjør det dårligere enn forventet, og på den måten få en mye større gevinst ved å bytte de ut med andre fond som gjør det bedre.

Lenke til kommentar

Husk at hver gang du selger andelene dine krever staten sin andel av en eventuell avkastning. Det fungerer med andre ord som en innkalling av det rentefrie lånet, og disse pengene vil dermed ikke kunne bidra til å gi deg ytterligere avkastning. Så hvis du bytter fond ofte lønner det seg med Investeringskonto. Hvis du greier å sitte i det samme fondet over en periode på 10 til 30 år, så lønner det seg med vanlig fondskonto. Effekten av utsatt skatt er mye større en effekten av skjermingsfradraget på lengre sikt.



3XgpJJS.png


Endret av Rankiz
Lenke til kommentar

Hovedgrunnen til å bruke investeringskonto er ikke rebalanansiering. Problemet med vanlig aksjekonto er at folk kvier seg for å bytte fond, fordi det vil føre til at de må skatte av allerede opparbeidet gevinst, selv om de bare skal bytte fond. Dette fører ofte til at man blir sittende med mange like fond uten noen form for struktur. Med Investeringskonto kan du raskt endre hele din portefølje. Du trenger ikke nøle med å bytte fond ut fond som ikke lenger går like bra, mens med en aksjekonto ville du nok ha beholdt fondet fordi du ikke har lyst til å betale skatt. Med Investeringskonto vil du mye raskere bytte ut fond du ser gjør det dårligere enn forventet, og på den måten få en mye større gevinst ved å bytte de ut med andre fond som gjør det bedre.

Du forutsetter at man vil få en større gevinst ved å bytte ut fond som har gjort det dårlig med fond som har gjort det bra. Så vidt meg bekjent finnes det ingenting som støtter opp om den påstanden.

Lenke til kommentar

 

Hovedgrunnen til å bruke investeringskonto er ikke rebalanansiering. Problemet med vanlig aksjekonto er at folk kvier seg for å bytte fond, fordi det vil føre til at de må skatte av allerede opparbeidet gevinst, selv om de bare skal bytte fond. Dette fører ofte til at man blir sittende med mange like fond uten noen form for struktur. Med Investeringskonto kan du raskt endre hele din portefølje. Du trenger ikke nøle med å bytte fond ut fond som ikke lenger går like bra, mens med en aksjekonto ville du nok ha beholdt fondet fordi du ikke har lyst til å betale skatt. Med Investeringskonto vil du mye raskere bytte ut fond du ser gjør det dårligere enn forventet, og på den måten få en mye større gevinst ved å bytte de ut med andre fond som gjør det bedre.

Du forutsetter at man vil få en større gevinst ved å bytte ut fond som har gjort det dårlig med fond som har gjort det bra. Så vidt meg bekjent finnes det ingenting som støtter opp om den påstanden.

 

 

Det går ann å tenke selg også, hvis du sitter i et fond som over lang tid har underprestert i forhold til indeksen, sier det seg selv at det ikke er direkte lønnsomt å sitte i dette fondet, når det finnes bedre fond og fondsforvaltere som både tar lavere forvaltningsavgift og har prestert bedre de siste årene.

 

Et godt eksempel er Skagen Global, som ble sett på som et folkefond, men som har prestert under indeksen både i fjor og i år. Problemet er at fondet er blitt for stort med 46 milliarder norske kroner og de har også byttet fondsforvalterene. Med nye fondsforvaltere er det overhode ikke garantert de samme resultatene, da fondets prestasjon utelukkende går ut ifra hvor godt de nye fondsforvalterene greier å forvaltene kapitalen. Fond har en livssyklus de også, og når de blir for store de ofte med lavere resultater.

Endret av Rankiz
Lenke til kommentar

Jeg har solgt meg ut fra alle mine Skagen fond nylig og vurderer nå andre fond. Jeg skal ha noe i Storebrand, men har også funnet en del spennende fond jeg vurderer. Bl.a. DNB sine fond som handler i Asia, og da spesielt India. I tillegg har jeg Carnegie Medical på listen. De har gjort det veldig bra over en 3-årsperiode og medisin/helsebransjen er relativt isolert, sett i forhold til mange andre bransjer. Hva tenker dere om disse?

Endret av kreppsen
Lenke til kommentar

DnB Asia har forvaltningshonorar på 2.0 %

Carnegie Medical har 1.7 %. I tillegg til ymse forvaltningshonorarer.

 

Sett også i sammenheng med at disse fondene antagelig er relativt skatteineffektive er nok eksponeringskonstnaden, i tillegg til kurtasjeutgifter, snakker vi fort 3-4 % ut vinduet, hvert år.

 

http://johncbogle.com/wordpress/wp-content/uploads/2010/04/FAJ-All-In-Investment-Expenses-Jan-Feb-2014.pdf

http://money.usnews.com/money/blogs/the-smarter-mutual-fund-investor/2014/01/28/what-wall-street-doesnt-want-investors-to-know

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...