Den Store Fondstråden

[magb]

Det at man må ta det ut frem til man er 80år er en meget stor ulempe spør du meg. hva om jeg bare blir 70 år gammel?

[KoKo_]

Det at man må ta det ut frem til man er 80år er en meget stor ulempe spør du meg. hva om jeg bare blir 70 år gammel?

Hva om du blir 90?

Hvis du ikke har pensjonssparing, skal du bruke opp alt til du blir 70 da?

[Nimrad]

Korleis kan eg på best måte spå framtidig pensjon basert på det eg veit av pensjonstal i dag? Har som sagt Storebrand der det står nokre summar og det er 100% aksjar. Får du då summen etter dagens verdi, sånn at du kan samanlikne direkte med inntekta du har i dag?

Det beste er å ringe de og spørre. Forutsetningene vil variere fra selskap til selskap, selv om de fleste er enige om en del grunnprinsipper. Det som er felles for de fleste er at de er konservative. De antar relativt lav lønnsvekst blant annet.

 

Eg har kanskje skrive det for dårleg, men la meg prøve å skissere det litt betre:

 

Alternativ 1: Sparing + sparing i IPS. Ved 65 år: 1.5m "låst" i IPS og 3m frie midlar.

Alternativ 2: Sparing. Ved 65 år: 4.3m frie midlar.

Det er da jeg lurer litt: Hvis man har 3 millioner i frie midler skal det vel svært mye til for at man trenger 1 million ekstra helt fritt og ikke kan spre de ut over 10 år?

 

 

Det er gratis ja, men med den ulempa at uttaket er regulert og må gjerast over lengre tid.

Hvis man har 3 millioner på konto, er det egentlig noen særlig stor ulempe at 1,5 millioner spres ut over x antall år? Sånn jeg ser det har mansvært stor frihet med 3 millioner kroner i frie midler og nedbetalt huslån. Jeg ser ikke helt den store fordelen med å ha 1,3 millioner ekstra i helt frie midler vs 1,5 spredd ut over noen år. MEN. Nå er jo poenget med IPS at du skal beholde kjøpekraften. Enkelt forklart, hvis man har et forbruk på i snitt 20 000 i mnd og får 15 000 fra IPS og folketrygden, så er mitt poeng at man bør legge opp til å få 5000 ekstra fra IPS heller enn å ta disse fra andre frie midler.

 

 

Om eg hadde hatt 40 000 utbetalt i dag og fått 20 000 som pensjonist, så ville IPS-tillegget kanskje gjort at eg fekk ut 21 000. Pengar er pengar, men det er ikkje der den store forskjellen ligg. Eg kjem til å spare pengane uansett og ha så eg klarar meg som pensjonist, men summen blir litt mindre mot at eg disponerer dei fritt.

Se motsatt på det da. Du trenger ikke spare like mye i dag, men fortsatt få det samme som pensjonist. Da flytter du litt mer penger til en periode hvor du kanskje trenger det mer.

 

 

Kva ligg i "laveste prosent sparing"?

 

Eg ser at det blir litt vanskeleg å diskutere alt dette utan å basere seg på konkrete tal, men det er interessant lesning.

Litt tullete formulert av meg, forstod det nesten ikke selv nå. Det jeg mente med "laveste prosent sparing" var minimumssatsen for IBP. Det er lovpålagt å spare 2% til ansattes pensjon. Grovberegning for en 30-åring tilsier at man da ender opp med å få ca halvparten av dagens lønn fra staten og tjenestepensjon.

 

 

 

Et lite poeng til slutt: Som Kontorstol nevner har også formuesskatt noe å si. For de fleste er det ikke relevant i dag og derfor litt vanskelig å forholde seg til, men mest sannsynlig vil det bli relevant når man nærmer seg pensjonsalder og sitter med hus, aksjefond og stadig lavere lån.

 

 

 

Det at man må ta det ut frem til man er 80år er en meget stor ulempe spør du meg. hva om jeg bare blir 70 år gammel?

Det vet du jo mest sannsynlig ikke før det plutselig skjer? Si du har de som frie midler. Har du da tenkt å bruke alt du har når du er 70 sånn i tilfelle du plutselig dør? Jeg ser ikke helt forskjellen. Gjenværende saldo blir jo en del av arveoppgjøret uansett.

 

 

Plutselig vil man trenge en del penger før pensjonen. Da er den lille summen man tjener ekstra på IPS potensielt veldig skadelig.

 

Det kan være så enkelt som at et av dine barn plutselig trenger større summer. Eller at man må over i en dårligere betalt jobb.

"Plutselig vil man trenge"-penger er ikke de man låser i IPS. De har du allerede i frie midler. Friheten din kjøper du med frie midler, og så setter du resten i IPS fordi du "vet" at du vil trenge de når du får dårlig betalt som pensjonist. Se på det som å gå over i en "dårligere betalt jobb" du. Det er et godt eksempel. Hvis du vet med relativt stor sikkerhet at du som 70-åring kun får betalt halvparten av dagens lønn, hvorfor ikke spare på den mest lønnsomme måten til akkurat det? Endret 5. oktober 2018 av Nimrad

[Jotun]

Hehe.... Vel.... Man har en relativt god inntekt om man har så mye penger at man vet at man ikke kommer til å trenge de..... 

 

Og hvis ikke det er en ulempe at de er låst forstår eg ikke ordet ulempe.

[Zeph]

Et annet viktig poeng ved IPS er at pengene er skjermet for formueskatt, noe som kan utgjøre veldig store summer for de som etter hvert sparer opp en formue som er over grensen. Når skattesatsen for IPS også er vesentlig lavere enn for f.eks aksjesparekonto vokser denne summen. Det blir med andre ord store summer spart ved valg av IPS. La meg ta med et utdrag fra den siste utgaven av Dine Penger som setter faktiske tall på dette:

 

Capture.JPG

Det var større forskjell enn eg har kome fram til, så det var interessant. Har ikkje tenkt på formueskatt, som sannsynlegvis er aktuell til den tid.

 

Det beste er å ringe de og spørre. Forutsetningene vil variere fra selskap til selskap, selv om de fleste er enige om en del grunnprinsipper. Det som er felles for de fleste er at de er konservative. De antar relativt lav lønnsvekst blant annet.

Kva betyr det talet på nettsidene til Storebrand då? Er ikkje det eit tal ein skal kunne ta utgangspunkt i?

 

Det er da jeg lurer litt: Hvis man har 3 millioner i frie midler skal det vel svært mye til for at man trenger 1 million ekstra helt fritt og ikke kan spre de ut over 10 år?

Det veit ein jo ikkje i dag, men eit poeng eg kom på no var at dersom eg skulle ha bruk for ein million i tillegg til frie midlar på det tidspunktet så kan eg jo ta opp lån og betale renter og avdrag med IPS-beløpet. Då forsvinn sjølvsagt litt av fordelen i renter, men då kan ein få litt i pose og sekk. Forhåpentlegvis og sannsynlegvis får eg ikkje bruk for pengane og kan fordele dei ut over 10-18 år, men ein veit jo aldri.

 

Se motsatt på det da. Du trenger ikke spare like mye i dag, men fortsatt få det samme som pensjonist. Da flytter du litt mer penger til en periode hvor du kanskje trenger det mer.

Ser den. No har eg spart i BSU sidan eg var 18 og BSU2 nokre år, men det stoppar i 2020. Kanskje eg skal overføre delar av sparinga til IPS i staden for. Der kan eg putte inn 30 000 i året, mot 50 000 i BSU.

 

Takk for mange gode innlegg, Nimrad. Kanskje det blir IPS-sparing likevel.

[Matsemann]

Litt tullete formulert av meg, forstod det nesten ikke selv nå. Det jeg mente med "laveste prosent sparing" var minimumssatsen for IBP. Det er lovpålagt å spare 2% til ansattes pensjon. Grovberegning for en 30-åring tilsier at man da ender opp med å få ca halvparten av dagens lønn fra staten og tjenestepensjon.

 

Får 6% her. Lite forhold til hva det blir når jeg går av?

 

Nå er jo planen å pensjonere meg i 40-årene, hvordan tenker man da om IPS

[Jotun]

Takk for mange gode innlegg, Nimrad. Kanskje det blir IPS-sparing likevel.

Hehe... Samme her.... Men får se litt.

 

Må jo sette av til kona og da

[Nimrad]

Får 6% her. Lite forhold til hva det blir når jeg går av?

 

Nå er jo planen å pensjonere meg i 40-årene, hvordan tenker man da om IPS

Hehe :-P

Mitt inntrykk er at 6% er i øvre sjikte. De fleste har 2-4 %. Ofte fremstiller arbeidsgivere det som at 4% er bra.

 

Hvis vi grovregner at 2% gir ca halvparten av nåværende lønn for deg så vil 6% gi i underkant av 70%. Det anser jeg som bra. Mitt inntrykk er at mange sier seg fornøyde med 70-80%.

 

 

Hehe.... Vel.... Man har en relativt god inntekt om man har så mye penger at man vet at man ikke kommer til å trenge de..... 

 

Og hvis ikke det er en ulempe at de er låst forstår eg ikke ordet ulempe.

Jeg mener ikke at man ikke trenger. Men hvis du sparer deg opp til en formue på 3 millioner frie midler og 1,5 millioner i IPS. Da ser jeg på det som svært usannsynlig at man plutselig skulle trenge de ekstra 1,5 millionene helt sårt med en gang. Man får de utbetalt over 10 år uansett, men i hvilke situasjoner er det prekært å ha tilgjengelig absolutt alt med en gang er mitt poeng. Ikke bare det. Mest sannsynlig vil de fleste av oss ikke ha nok inntekt fra vanlig pensjonssparing til å opprettholde kjøpekraften. Det vil derfor være ganske ulurt å bruke opp alt med en gang, fordi da må man senke levestandarden noen hakk. Siden man derfor allikevel må spre pengene litt utover så kan man like gjerne gjøre det på den mest lønnsomme måten.

 

Kva betyr det talet på nettsidene til Storebrand då? Er ikkje det eit tal ein skal kunne ta utgangspunkt i?

Jo, det skal det være. Jeg vet bare ikke hva slags forutsetninger de tar. Men generelt så er et slikt beregnet basert på hva du har spart så langt og hva du kommer til å spare fremover. Hva som skjer i fremtiden vet jo ingen med sikkerhet, så det de beregner er kanskje en generell lønnsvekst og avkastning på disse pengene. Det jeg mener er at jeg vet ikke hvordan akkurat storebrand beregner tallet.

 

 

Det veit ein jo ikkje i dag, men eit poeng eg kom på no var at dersom eg skulle ha bruk for ein million i tillegg til frie midlar på det tidspunktet så kan eg jo ta opp lån og betale renter og avdrag med IPS-beløpet. Då forsvinn sjølvsagt litt av fordelen i renter, men då kan ein få litt i pose og sekk. Forhåpentlegvis og sannsynlegvis får eg ikkje bruk for pengane og kan fordele dei ut over 10-18 år, men ein veit jo aldri.

Det er ikke alle "hvis om atte, dersom atte" man kan ta hensyn til rett og slett. Man må rett og slett bare ta en forutsetning om normal levealder, ingen ekstreme uforutsette hendelser osv. Det greieste er kanskje å sikre seg med forsikringer mot slikt. De fleste negative sjokk i en privatøkonomi kan man sikre seg mot med forsikring.

 

Ser den. No har eg spart i BSU sidan eg var 18 og BSU2 nokre år, men det stoppar i 2020. Kanskje eg skal overføre delar av sparinga til IPS i staden for. Der kan eg putte inn 30 000 i året, mot 50 000 i BSU.

Det kan være en idé det.

 

 

Takk for mange gode innlegg, Nimrad. Kanskje det blir IPS-sparing likevel.

Bare hyggelig det, og i like måte. Det har vært en god diskusjon og har også fått meg til å reflektere mer.

[Ziff]

Får 6% her. Lite forhold til hva det blir når jeg går av?

 

Nå er jo planen å pensjonere meg i 40-årene, hvordan tenker man da om IPS

 

Skal du pensjonere deg i 40-årene så har du garantert formue og må ta med spart formueskatt fra IPS i beregningen ihvertfall. 

[magb]

Hva om du blir 90?

Hvis du ikke har pensjonssparing, skal du bruke opp alt til du blir 70 da?

Regner med å bruke vesentlig mer penger de 5-10 første årene som pensjonist enn årene etter (hvis jeg lever). Etter 70 vil jeg tro forbruket mitt er såpass lavt at pensjon fra folketrygden og innskuddspensjon er nok.

[KoKo_]

Regner med å bruke vesentlig mer penger de 5-10 første årene som pensjonist enn årene etter (hvis jeg lever). Etter 70 vil jeg tro forbruket mitt er såpass lavt at pensjon fra folketrygden og innskuddspensjon er nok.

Spørs om din 83 år gamle spreke versjon av deg selv er like enig med deg.  Men det vil tiden vise

[Adria]

Begynn så tidlig som mulig å sett av til pensjonsalderen. Ideelt sett burde man begynne fra første lønningsdag, selv om det føles naturstridig å tenke så langt fram. Ta høyde for at det blir svært små utbetalinger fra NAV når alle som krever og skal ha har fått sitt. Det beste man kan gjøre regning med er å få litt over minstepensjon fra NAV hvis man har hatt et langt yrkesliv (40++ år). Det er de sørgelige realitetene. Spar privat like lenge som man vil være i yrkeslivet, er mitt råd. Studer nøye de mange gode rådene her på tråden og lær barn og barnebarn om at man aldri kan stole på "Han Stat" skal utdele folkets oppsparte pensjoner på en rettferdig måte. Vedde kan man gjøre på veddeløpsbanen! Hilsen 56-modell som tilhører siste  generasjon som vil få en relativt noenlunde OK pensjon sett i forhold til hva som er blitt betalt inn på min hånd, av meg selv og mine arbeidsgivere gjennom et langt yrkesliv. 

[Zeph]

Det er uheldig at folk flest kan så lite om privatøkonomi. Både pensjon, lån, renter og alt som følgjer med vaksenlivet. Det burde vore eit heilt fag sidan ungdomsskulen. Dei fleste lærer av erfaring etter kvart som det blir aktuelt i livet, men som så mange har påpeikt er det store fordelar med å byrje sparing til pensjon og anna langtidssparing så fort du får fast inntekt. Det er gjerne i 30-40-åra mange først tenker over det, og då har ein potensielt gått glipp av fleire tiår sparing. Noko så enkelt som grafar som viser korleis eit sparebeløp utviklar seg over tid, spesielt no med ASK, der ei fjør kan bli til eit hønsehus om du plasserer den riktig i ung alder.

 

Det er vanskeleg å få ein ungdom eller ung vaksen til å tenke på pensjon, som er forståeleg, men det kunne vore gjort ein større innsats. Sjølv starta eg i andre halvdel av 20-åra, mest pga. det eg har lese her inne og ellers på nettet. Med mindre ein har bekjente som fortel eller ein sjølv søker det opp så er det ikkje mange som tenker på langtidssparing i ung alder.

 

Eg skal i alle fall lære vekk alt eg kan til mine born.

Endret 5. oktober 2018 av Zeph

[Kontorstol]

Det mange også bør tenke på at hvordan pengene som arbeidsgiveren sparer blir forvaltet. Jeg måtte selv øke fra lav til høy risiko, noe som kommert til å ha stor innvirkning på pensjonen når den tid kommer.

[magb]

Det mange også bør tenke på at hvordan pengene som arbeidsgiveren sparer blir forvaltet. Jeg måtte selv øke fra lav til høy risiko, noe som kommert til å ha stor innvirkning på pensjonen når den tid kommer.

 

Ja dette har meget mye å si. Feks hvis arbeidsgiver setter av 2500kr pr måned i 35 år med 4%  avkastning blir dette ca 2,3 mill, men hvis man klarer å oppnå 7% avkastning, blir dette 4,5mill. 10% avkastning blir for morroskyld 9.6 mill.

[nirolo]

Det mange også bør tenke på at hvordan pengene som arbeidsgiveren sparer blir forvaltet. Jeg måtte selv øke fra lav til høy risiko, noe som kommert til å ha stor innvirkning på pensjonen når den tid kommer.

En ting er å velge mellom lav og høy risiko, men på høy risiko er det ofte fortsatt aktivt forvaldede fond med relativt høye gebyrer. Det kan derfor være lurt å vurdere om man vil velge ett spesifikt fond, gjerne et globalt indeksfond, og sette pengene der.

 

Akkurat hvordan dette er varierer dog mellom ulike steder.

[Kontorstol]

Dessverre får jeg ikke selv velge fond i Storebrand der min arbeidsgiver sparer til meg, og jeg vet ikke hvordan det er i andre banker. Derfor skrev jeg bare risikoprofilen. Men selvfølgelig, velg et billig globale indeksfond om du kan. ?

[Jotun]

Eg hadde valg om noe fond greier i storebrand. 

 

Hvor finner eg oversikten over hva ekstra offensiv faktisk innebærer?

[Zeph]

Eg hadde valg om noe fond greier i storebrand.

 

Hvor finner eg oversikten over hva ekstra offensiv faktisk innebærer?

Søk det opp på Morningstar. Der står det korleis dei forskjellige profilane er fordelt på andre fond.

 

http://www.morningstar.no/no/snapshot/snapshot.aspx?id=F00000QG6A

[nirolo]

Dessverre får jeg ikke selv velge fond i Storebrand der min arbeidsgiver sparer til meg, og jeg vet ikke hvordan det er i andre banker. Derfor skrev jeg bare risikoprofilen. Men selvfølgelig, velg et billig globale indeksfond om du kan. ?

Det var mulig for meg da jeg hadde hos storebrand, og det er ikke så lenge siden.