Gå til innhold

Den Store Fondstråden


Naranek

Anbefalte innlegg

Resultatet nå er at jeg forsatt vil ligge foran om aksjemarkedet får et 50 prosent krakk i morgen...

Det er det de fleste ender opp med etter ikke så veldig mange år. Ved en tidshorisont på 25 år har det vel aldri i historien skjedd at aksjemarkedet ikke har slått renter.
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Husk at det alltid er risiko vs reward da.

De er kanskje overdrevent risikoaverse, men de kunne gjort verre ting med pengene :)

Problemet er at de er dårlig diversifisert inntil de begynner fondssparingen. Litt håndterbar gjeld er en langt mindre risiko enn å ha all egenkapitalen sin bundet opp i huset. Antar du boligverdi på 3 millioner sitter de per dags dato med 3 millioner i 'enkeltaksjer' i norsk/lokalt boligmarked, med 10% 'gearing'. Å få 'gearingen' ned til 0% bør ikke være førsteprioritet da, det bør være å få eksponering mot det internasjonale markedet. Er man ansatt og eier hus i Norge er man allerede overeksponert mot norsk økonomi. Å legge alle eggene sine i en kurv slik innebærer høy risiko.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Problemet er at de er dårlig diversifisert inntil de begynner fondssparingen. Litt håndterbar gjeld er en langt mindre risiko enn å ha all egenkapitalen sin bundet opp i huset. Antar du boligverdi på 3 millioner sitter de per dags dato med 3 millioner i 'enkeltaksjer' i norsk/lokalt boligmarked, med 10% 'gearing'. Å få 'gearingen' ned til 0% bør ikke være førsteprioritet da, det bør være å få eksponering mot det internasjonale markedet. Er man ansatt og eier hus i Norge er man allerede overeksponert mot norsk økonomi. Å legge alle eggene sine i en kurv slik innebærer høy risiko.

Diversifisering er en ting, men det øker fortsatt risikoen om de går inn i aksjemarkedet. Sånn er det bare. Det blir derfor en litt rar argumentasjon med å "legge alle eggene i samme kurv". De har nøyaktig samme eksponering mot det norske boligmarkedet uansett om de betaler ned ekstra på gjeld eller om de investerer i aksjemarkedet. Her velger de altså å få risikofri (men lav) avkastning ved å betale ned gjeld. Alternativet er en indirekte gjeldsfinansiert aksjesparing.

 

Egen bolig er også litt spesielt. Man er født short i bolig. Alle trenger et sted å bo, så det er liksom noe man må ha. Å snakke om risk/reward, diversifisering og lignende blir da ofte veldig teoretisk. Ofte søker veldig mange frihetsfølelsen ved å være gjeldfri. Selv om det objektivt sett kan argumenteres at det er irrasjonelt synes hvertfall jeg at man ikke skal undervurdere følelser i dette. Det kan øke livskvalitet og nattesøvn. Det er jammen ikke sikkert alle føler samme trygghet av 1 mill i aksjer + 500k i gjeld som 0 i gjeld.

 

Forstå meg rett: Jeg mener jo at de heller burde gått inn i aksjemarkedet. Men i søken etter å forstå hvorfor de gjør som de gjør, så kan det argumenteres med fornuftige argument.

Lenke til kommentar

Jeg har nylig kommet over en pen slump penger, ca 100k. Og skal ikke benytte meg av disse pengene det førstkommende året.

Er det noe som er helt risikofritt, som vil gi større uttelling enn å bare la det stå på sparekontoen hos min lokale bank?

 

Som Kontorstol sa, høyrente konto er nok det lureste. Ikke spekuler det bort i aksjemarkedet :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg har nylig kommet over en pen slump penger, ca 100k. Og skal ikke benytte meg av disse pengene det førstkommende året.

Er det noe som er helt risikofritt, som vil gi større uttelling enn å bare la det stå på sparekontoen hos min lokale bank?

Økt risiko gir økt avkastning. Null risiko gir høyrente.
Lenke til kommentar

Da har jeg ryddet enda litt mer.

 

Andelen ikke-indeks går nok naturlig ned desto mer penger jeg setter inn i det andre, så da gidder jeg ikke rebalansere mer.

Ser ikke dumt ut i det hele tatt det der. Er det kun KLP Global Indeks du sparer fast i nå?
Lenke til kommentar

Ja, i hvert fall i et par måneder til. Så får jeg se det an kanskje når andelen blir veldig stor.

Ok. Nå vet jeg ikke din alder, lønn og slikt, men om du er i en situasjon der du er relativt satt bør du sterkt vurdere IPS. Med satt mener jeg at man typisk enten har kjøpt bolig som anses å være stor nok til det voksne liv eller at man kan avse noen hundrelapper man ikke trenger å bruke før pensjonsalder. Man får et ganske så ålreit skattefradrag i dag for å binde disse pengene. Det kan være smart om en del av sparingen uansett er tiltenkt pensjon. Nettopp fordi du i dag da vil få mer å rutte med.
Lenke til kommentar

Jeg er 27, kjøpt leilighet. Inntekt her https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1498623&p=24510554

Har fortsatt BSUen.

 

Tenkt på IPS, ja, men veldig lenge å binde. Prøver forsåvidt å spare 10k+ i mnden i fond, så klarer nok fylle IPSen om jeg vil.

Det er veldig lenge å binde, men dersom f.eks. 2000 av hva du sparer nå månedlig uansett ender opp til pensjonen din vil du gå glipp av svært store skattefradrag over tid. Du trenger ikke makse IPS-en, men bare det å starte så smått utgjør etterhvert store beløp. Noe må man etterhvert sette av til pensjon uansett. Du er relativt ung, så det er jo ikke noe hastverk, men det er også desto mer å hente på skattefradraget. Hvis du setter inn 2000 kroner i mnd på IPS, så vil du nesten få 6000 ekstra tilbake på skatten som du kan bruke til andre ting.

Lenke til kommentar

Jeg er 27, kjøpt leilighet. Inntekt her https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1498623&p=24510554

Har fortsatt BSUen.

 

Tenkt på IPS, ja, men veldig lenge å binde. Prøver forsåvidt å spare 10k+ i mnden i fond, så klarer nok fylle IPSen om jeg vil.

Eg satte inn 40 000 på IPS i fjor, men kjem nok ikkje til å plassere meir der. Her er argumentene eg kom fram til for å ikkje bruke IPS: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=786144&p=24294720

Endret av Zeph
Lenke til kommentar

Dersom man faktisk skal tjene noe på skattefradraget i IPS bør man sette det kan få i fradrag inn på IPS. Da får man avkastning på det som i praksis er et rentefritt lån fra staten.

Veel. Det kommer da an på hvordan man ser på det... Snu på det: Hvis man setter inn 2000 så kan man i praksis bare regne med at man setter inn ca 1500 og får resten sponset av staten.
Lenke til kommentar

Da har jo man satt inn fradraget på forskudd,så det blir jo det samme. Poenget er at man sparer fradraget i tillegg til det man egentlig kan/vil spare, og får da renter på det. Om man derimot ikke fikk fradrag og ikke betalte skatt ved utbetaling hadde man ikke fått avkastning på et gratis lån.

Lenke til kommentar

Eg satte inn 40 000 på IPS i fjor, men kjem nok ikkje til å plassere meir der. Her er argumentene eg kom fram til for å ikkje bruke IPS: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=786144&p=24294720

Det at du aksepterer langt over 10% lavere gevinst over tid får være opp til deg. For andre, som faktisk har litt til overs som man uansett ville brukt ved pensjonsalder, så er det en no brainer. Det handler ikke om å ha kontroll over formuen eller ikke. Formuen din skal du ha utenom. Dette skal være for midler som uansett må gå til pensjon da dagens pensjonsordninger fra arbeidsgiver ikke gir nok utbetaling.

 

Din tankegang virker på meg som det klassiske eksempelet jeg ser rundt forbi. Det er liksom alt eller ingenting. Den må man bli kvitt. Det som skal inn på IPS er det man tenker man trenger som pensjonist. La oss si at 5000 av de 40 000 du sparte trenger du uansett som pensjonist. Her frasier du deg i praksis 20-25% gratis lån av staten av disse.

 

 

Bygg formue og frihet i tillegg. Sjekk pensjonstallet ditt og sett øremerkede pensjonspenger på IPS. Det er gode summer å hente sponset fra staten.

Lenke til kommentar

Da har jo man satt inn fradraget på forskudd,så det blir jo det samme. Poenget er at man sparer fradraget i tillegg til det man egentlig kan/vil spare, og får da renter på det. Om man derimot ikke fikk fradrag og ikke betalte skatt ved utbetaling hadde man ikke fått avkastning på et gratis lån.

Poenget mitt er at det er en veldig teoretisk fremstilling av det. I praksis planlegges sjelden sparing for privatperson slik. Man runder av sparebeløp til nærmeste tusen/hundre, man justerer ikke opp sparebeløp forholdsmessig hvert år etter lønnsforhøyelse basert på inflasjon for å opprettholde noenlunde lik kjøpekraft. Det er forbeholdt de teoretiske beregningene. Slikt skjer ad hoc.

 

I bunn og grunn: man taper ikke IPS-fordelen bare fordi man ikke nøye beregner den inn som en del av planen. Man får disse pengene av staten. I teorien kan man si at disse kan havne i forbrukspotten og gå til en middag ekstra ute på restaurant eller i en ny TV, men det blir så teoretisk at da tenker jeg det er viktigere ting å ta tak i. De aller, aller fleste av oss kan spare en 500-lapp ekstra i mnd uten å merke en markant nedgang i livskvaliteten.

 

 

PS: Jeg er i utg.pkt enig i tankegangen din. Vet ikke om jeg klarte å få frem mitt poeng godt nok, det er litt vanskelig å forklare enkelt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...