Den Store Fondstråden

[Nimrad]

Hvordan kan du kjøpe en indeks uten å gå via et fond da?

Det finnes akademikere som mener det er nok å kjøpe en god håndfull aksjer spredt over div bransjer for å diversifisere seg nok. Jeg har ikke regnet nok på sånt til å kunne uttale meg. Men hvis spørsmålet var rettet til meg så siktet jeg til ETF-er. En bred S&P 500-ETF trenger ikke koste mer enn 0,05%. Vanguard og Blackrock(iShares) har flere alternativ. Endret 26. august 2018 av Nimrad

[PgUp]

Det finnes akademikere som mener det er nok å kjøpe en god håndfull aksjer spredt over div bransjer for å diversifisere seg nok. Jeg har ikke regnet nok på sånt til å kunne uttale meg. Men hvis spørsmålet var rettet til meg så siktet jeg til ETF-er. En bred S&P 500-ETF trenger ikke koste mer enn 0,05%. Vanguard og Blackrock(iShares) har flere alternativ.

Hvordan kan man kjøpe det enkelt som nordmann?

[PgUp]

Det er virkelig synd at man ikke lærer mer om økonomi på grunnskolen. Jeg tror veldig mange kunne ha nytte av det. Folk går jo glipp av millioner fordi de er for redde til å investere. Investeringer tror jeg også gjør at folk blir mer bevisste ovenfor sin egen økonomi og forbruk. Hvis man vet at penger man setter inn i et fond kan doble eller tredoble seg over tid, er man kanskje mer forsiktig om man skal velge mellom en BMW eller en Skoda. Mange tror det er kompliserte greier, men det er det jo ikke. Bare sette faste overføringer til kjøp av et fond. 

[PgUp]

Tenker egentlig vi har samme meningene, bare litt andre innfallsvinkler. Det vanskelige med renters rente-effekter er at selv marginale forskjeller utgjør store beløp. Visse amerikanske forum som jeg frekventerer innimellom hadde jo ledd av oss som betaler 0,2-0,3% for å kjøpe en indeks. Bortkastede penger i følge dem.

 

Jeg er ellers enig i alt det du skriver, med unntak av at at aktive fond skremmer folk bort fra markedet. Jeg tror (merk: dette er bare kvalifisert synsing etter å ha jobbet i bransjen noen år) at aktive forvaltere bringer flere inn på markedet. Det som forhindrer folk fra å tørre er at de uansett om de kjøper indeks eller ikke risikerer at formuen halveres i løpet av kort tid. Om de mister 50% eller 55% har ikke da de helt store utslagene er min erfaring. Det er bare det faktum at de blir redde og vil selge fordi man er redd for at det blir enda verre. Aktive forvaltere bruker derimot mer penger på å markedsføre seg og vil derfor gjøre at flere eksponerer seg for markedets verdiskapning. Det syns jeg er veldig bra! Så får det heller være at det ikke er den ideelle løsningen.

 

Ellers er min våte drøm at aktive forvaltere kaster seg på en priskrig og legger seg på 0,4-0,5% i gebyrer og heller får lov å ta opp i mot 1,5-2,5% dersom de faktisk gjør det bedre enn indeks. Vet ikke hvor realistisk, men en god start er å lovpålegge forvalterne å tydeligere vise faktiske gebyrer i kroner og øre og hva avkastningen hadde vært uten kostnader.

Det er jo absolutt bra ja, ønsket er jo at folk generelt skal lære om indeksfond. Slik sett er folkeopplysningen veldig bra, og som du sier så burde det være pensum. Min personlige mening er at en løsning kunne være at banker som tilbyr aktive fond også må tilby indeksfond og har krav om å gi ut informasjon om disse. Så kan de tjene penger på de som ønsker å ta den ekstra risikoen innenfor aktive fond. Det betyr kanskje at fondene må bli mer spesialiserte innenfor ulike sektorer, men det får vi se. For eksempel er det jo folk som er interesserte i å kjøpe teknologifond, fornybar energi fond osv. Innenfor disse spesifikke sektorene gir det mer mening med aktive fond imo. 

[Nimrad]

Hvordan kan man kjøpe det enkelt som nordmann?

Kontakte en megler. Nordnet har blant annet kurtasjefri sparing i ETF-er, men de har relativt dårlig utvalg. Endret 27. august 2018 av Nimrad

[kremt]

Er det noe poeng å gjøre slikt, som nordmann? Med alle de fordeler man har med en ASK konto blant annet.

[norsemanGrey]

Her er en grei oversikt over forskjeller og likheter ved kontoene hos Nordnet, inkø hva du kan kjøpe på de forskjellige:

https://blogg.nordnet.no/forskjellen-pa-aksjesparekonto-og-investeringskonto-zero-fondskonto/

 

Bruker selv Nordnet og er veldig fornøyd – de har et godt utvalg av indeksfond, som er det jeg har valgt å sette pengene mine i langsiktig.

 

Har noe erfaring med Nordea også, men valgte disse bort da de kun har ett indeksfond, som i tillegg er dyrere enn KLP-ekvivalenten (som er tilgjengelig via Nordnet).

 

Dette er bare min erfaring, ikke en anbefaling da jeg ikke vet hva du ser for deg å investere i.

 

Takk for info. Jeg har lest litt rundt forskjeller og likheter ved kontoene hos Nordnet. Andre baker har jo også aksjesparekonto, og aksje- og fondskonto. Jeg regner med de har de samme fordelene / ulempene uavhengig av bank? Det virker jo som om aksje-sparekonto er det mest fornuftige, men hvor begrenset er man da i forhold til kjøp av fond, med tanke på at man kun kan kjøpe innenfor EØS? Og er det en faktisk begrensning i banken som gjør at man ikke kan kjøpe fond utenfor EØS på denne kontoen, eller er det noe man må passe på selv?

 

Jeg vurderer som sagt i første omgang og sette størsteparten av pengene i indeks-fond og kanskje spre dem utover 4-5 fond. Er det dumt å sette mesteparten av pengene i fond som har så stor prosentandel aksjer eller bør jeg også vurdere å sette en del av pengene i kombinasjonsfond? Og i så fall, hva slags konto skal jeg da benytte siden det da mest sannsynlig blir en aksjeandel på mindre en 80%?

Endret 28. august 2018 av SeaWolf

[Økonomiportalen.no]

Takk for info. Jeg har lest litt rundt forskjeller og likheter ved kontoene hos Nordnet. Andre baker har jo også aksjesparekonto, og aksje- og fondskonto. Jeg regner med de har de samme fordelene / ulempene uavhengig av bank? Det virker jo som om aksje-sparekonto er det mest fornuftige, men hvor begrenset er man da i forhold til kjøp av fond, med tanke på at man kun kan kjøpe innenfor EØS? Og er det en faktisk begrensning i banken som gjør at man ikke kan kjøpe fond utenfor EØS på denne kontoen, eller er det noe man må passe på selv?

 

Jeg vurderer som sagt i første omgang og sette størsteparten av pengene i indeks-fond og kanskje spre dem utover 4-5 fond. Er det dumt å sette mesteparten av pengene i fond som har så stor prosentandel aksjer eller bør jeg også vurdere å sette en del av pengene i kombinasjonsfond? Og i så fall, hva slags konto skal jeg da benytte siden det da mest sannsynlig blir en aksjeandel på mindre en 80%?

 

 

Jeg antar det er samme fordeler og ulemper uavhengig av tilbyder, men jeg tror utvalget av aksjer og fond kan variere . Her må andre bekrefte eller avkrefte da jeg ikke er sikker.

 

 

Det er aksjesparekontoen som begrenser hva du kan kjøpe, så om du f.eks prøver å kjøpe en amerikansk aksje eller et fond med mindre aksjeandel enn 80 %, vil du ikke få til det.

 

Når det kommer til hva som er dumt eller smart kommer det an på deg selv: hvor lenge har du planer om å spare, hvor mye risiko tåler du? Selv er jeg i begynnelsen av sparinga og har minst 25 år foran meg med kontinuerlig innsprøytning av penger i indeksfond (og noen akjser for moro skyld), så jeg har ingen problemer med å være 100 % aksjer i en god stund fremover. Det kan lønne seg å skrive ned en slags investeringsplan så du ikke selger i panikk om fondene plutselig skulle synke med 40–50 %. For min egen del har jeg også satt opp både autotrekk fra bankkontoen min samt autokjøp av fond, sånn at om det plutselig skulle bli vel ubehagelig å se verdiene falle, kan jeg bare droppe å logge inn og la kjøpene rulle og gå automatisk og heller prøve å distrahere meg med andre aktiviteter.

 

Om du ønsker å kjøpe noe som ikke funker på en ASK, er et godt alternativ investeringskonto zero (det heter det hvertfall hos Nordnet). Her kan du kjøpe og selge uten å måtte skatte av ev. overskudd (og heller ikke utbytte, som du må på en ASK) før du tar pengene ut av kontoen. Det er en del ulikheter med denne og ASK, så jeg anbefaler deg å lese deg opp på dette selv, da jeg ikke har nevneverdig erfaring med dette.

[Nimrad]

Er det noe poeng å gjøre slikt, som nordmann? Med alle de fordeler man har med en ASK konto blant annet.

Du kan ha ETF-er på en ASK også, så lenge du handler innenfor EØS. Dessverre er utvalget labert. I utgangspunktet er det ikke noen ulemper, men det er litt flere faktorer man bør sjekke før man kjøper. Fordelene er ikke bare lavere pris, men også lettere å omsette og ingen "lag" på prising.

[norsemanGrey]

Jeg antar det er samme fordeler og ulemper uavhengig av tilbyder, men jeg tror utvalget av aksjer og fond kan variere . Her må andre bekrefte eller avkrefte da jeg ikke er sikker.

 

 

Det er aksjesparekontoen som begrenser hva du kan kjøpe, så om du f.eks prøver å kjøpe en amerikansk aksje eller et fond med mindre aksjeandel enn 80 %, vil du ikke få til det.

 

Når det kommer til hva som er dumt eller smart kommer det an på deg selv: hvor lenge har du planer om å spare, hvor mye risiko tåler du? Selv er jeg i begynnelsen av sparinga og har minst 25 år foran meg med kontinuerlig innsprøytning av penger i indeksfond (og noen akjser for moro skyld), så jeg har ingen problemer med å være 100 % aksjer i en god stund fremover. Det kan lønne seg å skrive ned en slags investeringsplan så du ikke selger i panikk om fondene plutselig skulle synke med 40–50 %. For min egen del har jeg også satt opp både autotrekk fra bankkontoen min samt autokjøp av fond, sånn at om det plutselig skulle bli vel ubehagelig å se verdiene falle, kan jeg bare droppe å logge inn og la kjøpene rulle og gå automatisk og heller prøve å distrahere meg med andre aktiviteter.

 

Om du ønsker å kjøpe noe som ikke funker på en ASK, er et godt alternativ investeringskonto zero (det heter det hvertfall hos Nordnet). Her kan du kjøpe og selge uten å måtte skatte av ev. overskudd (og heller ikke utbytte, som du må på en ASK) før du tar pengene ut av kontoen. Det er en del ulikheter med denne og ASK, så jeg anbefaler deg å lese deg opp på dette selv, da jeg ikke har nevneverdig erfaring med dette.

 

Takk for mage gode tips! Jeg forsøker lese meg en del opp på dette selv, men det er ofte enda flere ukjente ord og begreper i forklaringene som jeg ofte går tapt i. Jeg ser det er mange som anbefaler Investeringskonto Zero. Slik jeg tolker det er forskjellen mellom denne og en aksjesparekonto at den har kapitalforsikring, ingen skjermingsfradrag og at man kan handle utenfor EØS. 

 

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med utbytte vs. overskudd ved salg. Er ikke utbytte det du tar ut av kontoen i overskudd? Er det noen ekstra kostnader med Zero som man bør kjenne til som ikke kommer klart fram av prislisten til Nordnet? 

 

Når det gjelder indeksfond, er det generelt noen andre kostnader man bør være obs på enn forvaltningsgebyret? Er det ekstra f.eks. kostnader knyttet til å kjøpe seg inn i et DNB fond på Nordnet kontra å gjøre det gjennom DNB?

[Økonomiportalen.no]

Takk for mage gode tips! Jeg forsøker lese meg en del opp på dette selv, men det er ofte enda flere ukjente ord og begreper i forklaringene som jeg ofte går tapt i. Jeg ser det er mange som anbefaler Investeringskonto Zero. Slik jeg tolker det er forskjellen mellom denne og en aksjesparekonto at den har kapitalforsikring, ingen skjermingsfradrag og at man kan handle utenfor EØS. 

 

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med utbytte vs. overskudd ved salg. Er ikke utbytte det du tar ut av kontoen i overskudd? Er det noen ekstra kostnader med Zero som man bør kjenne til som ikke kommer klart fram av prislisten til Nordnet? 

 

Når det gjelder indeksfond, er det generelt noen andre kostnader man bør være obs på enn forvaltningsgebyret? Er det ekstra f.eks. kostnader knyttet til å kjøpe seg inn i et DNB fond på Nordnet kontra å gjøre det gjennom DNB?

 

Jeg skal prøve å holde tunga rett i munnen da jeg er fersk på dette selv.

 

Utbytte er noe en del selskaper betaler ut til aksjeeierne – så om du eier 100 aksjer av firma A, og disse betaler et årlig utbytte på 2 kroner per aksje, vil du på et eller annet tidspunkt få 100 x 2 = 200 kroner i utbytte fra firma A. Om du har disse aksjene på ASK vil du måtte skatte av dette det året du får utbytte, men om du har en zero-konto er det ingen skatt før du tar pengene ut fra kontoen. Dermed står du fritt til å ev. reinvestere disse pengene før skatt.

 

Fra Nordnet:

Kostnader

De fleste kjøp eller salg av fond er gratis. Imidlertid betaler du hos enkelte fond en tegningsprovisjon og/eller en salgsprovisjon som utgjør en prosentandel av ditt handelsbeløp. Alle fond tar også en årlig forvaltningsavgift som trekkes daglig fra fondets kurs. Alle disse avgiftene finner du ved å søke frem fondet i våre tjenester, eller ved å se i vår prisliste. Nordnet tar ingen ekstra kurtasje ved handel i fond. 

[Nimrad]

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med utbytte vs. overskudd ved salg. Er ikke utbytte det du tar ut av kontoen i overskudd?

Utbytte er at eierne vil ta ut overskuddet fra bedriften i penger og at bedriften ikke selv beholder disse pengene og reinvesterer. Et annet alternativ til utbytte er at bedrifter kjøper tilbake egne aksjer. Altså, i stedet for å betale ut utbytte bruker de de samme pengene til å kjøpe aksjer i sitt eget selskap. Egentlig ingen særlig forskjell på dette annet enn at det kan være skattemessige fordeler med sistnevnte.

 

Er det noen ekstra kostnader med Zero som man bør kjenne til som ikke kommer klart fram av prislisten til Nordnet?

Nei, men jeg gjetter at fordelene med Zero vil forsvinne etterhvert. Hvorfor? Jo, fordi ASK er det som regjeringen har innført. Zero-konto er i praksis bare et smutthull i loven som Nordnet utnytter. Smutthull har en tendens til å forsvinne med tiden.

 

 

Når det gjelder indeksfond, er det generelt noen andre kostnader man bør være obs på enn forvaltningsgebyret? Er det ekstra f.eks. kostnader knyttet til å kjøpe seg inn i et DNB fond på Nordnet kontra å gjøre det gjennom DNB?

Stort sett ikke. Noen ganger kan det faktisk være motsatt. Ofte er det som er andelseieren hos f.eks. DNB, og har derfor bedre betingelser. De fleste fondstilbydere har egne klasser med lavere kostnader som store institusjonelle investorer har tilgang på. Du ser nok ikke noe til lavere årslige kostnader, men jeg har sett på Nordnet at du f.eks. slipper kjøps/salgsgebyr på fond som har det om du kjøper direkte hos tilbyderen.

PS: Hvis du skal handle indeksfond til langsiktig sparing vil jeg anbefale å gjøre det på en ASK. Det er null problem å ha både zero-konto og ASK. Vi går en tid i møte hvor skjermingsrenten mest sannsynlig bare vil stige, så det at den er så liten som den er nå kommer ikke til å fortsette i all evighet.

[Nåla-i-veggen]

Det kan legges til at Zero-konto vil få skjermingsfradrag fra skatteåret 2019. 

[Wisd0m]

Det kan legges til at Zero-konto vil få skjermingsfradrag fra skatteåret 2019.

Kilde?

[Økonomiportalen.no]

Kilde?

«2019: Skjermingsfradrag på aksjedelen, som beregnes ut fra aksjeandelen ved det enkelte års begynnelse»

 

https://www.nordnet.no/aksjesparekonto/velg-riktig-kontotype.html

[Delvis]

 Zero-konto er i praksis bare et smutthull i loven som Nordnet utnytter. Smutthull har en tendens til å forsvinne med tiden.

 

Zero er en Investeringskonto. Er vel ikke noe spesielt som bare Nordnet utnytter det, Netfonds feks har også det. Den heter Netfonds liv.

 

Den største fordelen jeg ser ved investeringskonto, er at man er anonym aksjonær. Du kommer ikke opp på lister over aksjonærer, fordi du eier egentlig ikke aksjene selv.

 

Endret 30. august 2018 av Delvis

[Nimrad]

Zero er en Investeringskonto. Er vel ikke noe spesielt som bare Nordnet utnytter det, Netfonds feks har også det. Den heter Netfonds liv.

Investeringskonto er ikke et universelt produkt, det er bare et navn som Nordnet har funnet på. Unit Link-/investerings-konto eller hva du kaller det anser jeg som et smutthull. Skattereglene er laget for produkter som har kapitalforsikring, nemlig en slags livsforsikring på kontoen slik at når du dør går f.eks. 101% av summen på kontoen til dødsboet. Det er ingen logisk grunn (hvertfall som jeg vet om) til at dette skulle gi noen slags skattefordel foran f.eks. ASK og det er heller ikke det som er hensikten med skattereglene for slike produkter. Derfor er det å anse som et smutthull, og (hvertfall populære) smutthull har en tendens til å bli tettet etterhvert.

Endret 30. august 2018 av Nimrad

[Nåla-i-veggen]

Og det er for lengst vedtatt at Zero konto får samme skatt som andre kontotyper fra neste år. Det er derfor skjerming kommer inn som element også fra neste år.

[Wisd0m]

Og det er for lengst vedtatt at Zero konto får samme skatt som andre kontotyper fra neste år. Det er derfor skjerming kommer inn som element også fra neste år.

Utbyttebeskatningsforskjellen mellom Zero og ASK er så vanvittig viktig. Fatter ikke at ikke de bare kunne gjøre dette skikkelig med ASK med en gang så en slipper hinsides mengder med små ASer som kun har som funksjon å eie aksjer. Endret 31. august 2018 av Wisd0m

[Matsemann]

Noen artikler/info på hvordan/når det lønner seg med AS?