Den Store Fondstråden

[Leiferen]

 

Ser at jeg må fram med teskjeene her, men greit nok, det.

Nedlatende kommentarer kan du holde inni deg.

Når tre personer ikke skjønte dette selv om jeg egentlig forklarte det ganske greit første gangen, så var det jo nettopp behov for å gi en mer detaljert forklaring, var ikke verre enn det.

[Titanic]

Jeg tror ikke man trenger å bruke algebra for å forklare fordelene med IPS til menigmann.

 

Det er to matematiske fordeler med IPS:

 

1) Skjerming mot formuesskatt

2) Utsatt skatt på inntekt.

 

Min kommentar her handler kun om punkt 2).

 

Hvis man setter inn 40 000 ubeskattede kroner dag, får avkastning på disse pengene i 30 år og betaler skatt på hele det opparbeidede beløpet om 30 år, sitter man igjen med mer enn om man setter inn 30 000 ferdigbeskattede kroner i dag, får avkastning på disse pengene i 30 år og betaler skatt kun på avkastningen om 30 år.

 

Hvis man får 7,2% i året, noe som betyr en dobling hvert 10. år, vil penger i IPS være verdt omtrent 244 000 kroner etter skatt etter 30 år, mens sparing utenfor IPS vil være verdt omtrent 193 000 kroner etter skatt etter 30 år.

 

IPS er absolutt lønnsomt.

Endret 5. februar 2018 av selters

[Leiferen]

Jeg tror ikke man trenger å bruke algebra for å forklare fordelene med IPS til menigmann.

 

Det er to matematiske fordeler med IPS:

 

1) Skjerming mot formuesskatt

2) Utsatt skatt på inntekt.

 

Min kommentar her handler kun om punkt 2).

 

Hvis man setter inn 40 000 ubeskattede kroner dag, får avkastning på disse pengene i 30 år og betaler skatt på hele det opparbeidede beløpet om 30 år, sitter man igjen med mer enn om man setter inn 30 000 ferdigbeskattede kroner i dag, får avkastning på disse pengene i 30 år og betaler skatt kun på avkastningen om 30 år.

 

Hvis man får 7,2% i året, noe som betyr en dobling hvert 10. år, vil penger i IPS være verdt omtrent 244 000 kroner etter skatt etter 30 år, mens sparing utenfor IPS vil være verdt omtrent 193 000 kroner etter skatt etter 30 år.

 

IPS er absolutt lønnsomt.

Ja, dette er vel en annen måte å forklare det samme på. For å sammenligne metodene har du her vist til at IPS gir 510 % gevinst og aksjefond gir 382,5 %. Og hva blir 382,5/510? Jo, det blir 0,75. Tilnærmet identisk av mitt eksempel hvor det ble 0,76, da naturligvis siden jeg forutsatte 24 % skatt.

[Titanic]

Jeg med min ungdomsskolematematikk brukte disse regnestykkene i Excel for å regne ut IPS vs tradisjonell sparing:

 

=(40000*1.072^30)*0.75

 

=30000+((30000*1.072^30-30000)*0.75)

 

Øverst for IPS og nederst for tradisjonell fondssparing.

 

Forutsetningene er 25% skatt i begge kontoer, 7,2% årlig avkastning og 30 års sparehorisont.

 

Finnes sikkert mer elegante måter å gjøre det på.

[Leiferen]

Jeg med min ungdomsskolematematikk brukte disse regnestykkene i Excel for å regne ut IPS vs tradisjonell sparing:

 

=(40000*1.072^30)*0.75

 

=30000+((30000*1.072^30-30000)*0.75)

 

Øverst for IPS og nederst for tradisjonell fondssparing.

 

Forutsetningene er 25% skatt i begge kontoer, 7,2% årlig avkastning og 30 års sparehorisont.

 

Finnes sikkert mer elegante måter å gjøre det på.

Nei, metoden din er nok mer enn elegant nok. Den er uansett riktig, gitt forutsetningene. Og at du benyttet 25 % skatt og jeg benyttet 24 % forklarer selvsagt den vesle forskjellen mellom 0,75 og 0,76 som jeg påpekte i mitt forrige innlegg.

[Nimrad]

 

 

Ser at jeg må fram med teskjeene her, men greit nok, det.

Nedlatende kommentarer kan du holde inni deg.

 

Når tre personer ikke skjønte dette selv om jeg egentlig forklarte det ganske greit første gangen, så var det jo nettopp behov for å gi en mer detaljert forklaring, var ikke verre enn det.

 

Jeg vet ikke hva som gjorde at de ikke skjønte, men en kommentar om at du må frem med teskjeene syns hvertfall ikke jeg bidrar til noe positivt.

 

IPS er absolutt lønnsomt.

"Problemet" er at ulempene med IPS er kvalitative, så det blir egentlig opp til hver enkelt å bestemme.

[Zeph]

Utsett skatt får ein av vanleg fondssparing òg. Der IPS skil seg ut er at du får skattefrådrag som du igjen kan investere neste år. Samtidig kan du maks spare 40k i året.

 

Lang sparehorisont er no ein ting, men det er ingen som veit i dag om dei kanskje vil ha bruk for pengane før den tid. Eg prioriterer ikkje IPS først, då sparar eg heller i ASK-fond, men blir det noko til overs så blir det kanskje litt på IPS. Om nokon har tankar om tidlegpensjon er det ikkje sikkert IPS er så lurt.

 

At IPS er lønsamt er vel ingen ueinig i, men det er vanleg fondssparing òg.

Endret 6. februar 2018 av Zeph

[Leiferen]

 

 

 

Ser at jeg må fram med teskjeene her, men greit nok, det.

Nedlatende kommentarer kan du holde inni deg.

 

Når tre personer ikke skjønte dette selv om jeg egentlig forklarte det ganske greit første gangen, så var det jo nettopp behov for å gi en mer detaljert forklaring, var ikke verre enn det.

 

Jeg vet ikke hva som gjorde at de ikke skjønte, men en kommentar om at du må frem med teskjeene syns hvertfall ikke jeg bidrar til noe positivt.

 

IPS er absolutt lønnsomt.

"Problemet" er at ulempene med IPS er kvalitative, så det blir egentlig opp til hver enkelt å bestemme.

 

 

Lav takhøyde her, om den vesle kommentaren virkelig var noe å reagere på, men greit nok. Når det er sagt kan det sikkert tenkes at det var feil av meg å tolke ditt innlegg som om akkurat du hadde mistofrstått, din kommentar som var en av de jeg siterte kan man sikkert forstå på flere måter.

 

Videre om IPS må man selvsagt være klar over ulempene, som i hovedsak er å binde kapital minst til man er 80, hvor man ikke vet hvordan skatteregimet ved uttak kommer til å være. Men selv om tonen kanskje var for belærende for noen vil jeg si at å få fram fordelene med IPS, kontra aksjefond, som ved siden av spart formuesskatt nettopp er at man i praksis ikke skatter av gevinsten, absolutt er et positivt bidrag med tanke på at folk skal forstå IPS. Det undrer meg over hvor lite belyst denne faktiske effekten av utsatt skatt faktisk er. Man har i hvert fall ikke gått inn for å forklare det på denne meget enkle måten.

Endret 6. februar 2018 av Leiferen

[Nimrad]

Lav takhøyde her, om den vesle kommentaren virkelig var noe å reagere på, men greit nok.

Det har ingenting med takhøyde å gjøre å komme med kommentarer om at folk trenger ting inn med teskje.

 

Når det er sagt kan det sikkert tenkes at det var feil av meg å tolke ditt innlegg som om akkurat du hadde mistofrstått, din kommentar som var en av de jeg siterte kan man sikkert forstå på flere måter.

Jeg sa det samme som du sa, bare uten uten alle talleksemplene. Jeg forstod deg jeg, men det var andre, for øvrig oppegående brukere, som iflg. deg måtte ha det inn med teskje.

 

Videre om IPS må man selvsagt være klar over ulempene, som i hovedsak er å binde kapital minst til man er 80, hvor man ikke vet hvordan skatteregimet ved uttak kommer til å være. Men selv om tonen kanskje var for belærende for noen vil jeg si at å få fram fordelene med IPS, kontra aksjefond, som ved siden av spart formuesskatt nettopp er at man i praksis ikke skatter av gevinsten, absolutt er et positivt bidrag med tanke på at folk skal forstå IPS. Det undrer meg over hvor lite belyst denne faktiske effekten av utsatt skatt faktisk er. Man har i hvert fall ikke gått inn for å forklare det på denne meget enkle måten.

Mitt inntrykk er at det egentlig er ganske godt belyst der ute av tilbyderne, men at det har kommet litt i skyggen av ASK. Jeg vet ikke helt hva slags forklaring som fungerer best til den almenne pensjonssparer, men det virker mer som de fleste velger å bruke spart skatt i dag mot at du skatter senere. "Problemet" med å si at man ikke skatter av gevinsten er at man da antar lik skattesats under hele oppsparingsperioden og ved uttak, noe tilbyderne kanskje ikke vil skrive?

https://www.skagenfondene.no/nyheter-og-analyse/nyheter/2017/oktober/ips-gi-mindre-skatt-mens-du-sparer-til-pensjon/

https://dnbfeed.no/privatokonomi/spar-til-pensjon-i-ips/

https://www.storebrand.no/smartere-valg/artikkel/pensjon/sa-lonnsomt-er-ips

 

Nordea Liv-direktøren mener årsaken til den labre interessen er så enkel som at folk er for lite interessert i pensjon:

https://e24.no/privat/pensjon/kun-to-av-ti-vil-spare-i-nye-ips/24176211

[Titanic]

Utsett skatt får ein av vanleg fondssparing òg. Der IPS skil seg ut er at du får skattefrådrag som du igjen kan investere neste år.

 

Om nokon har tankar om tidlegpensjon er det ikkje sikkert IPS er så lurt.

Utsatt skatt på gevinsten, ja, men ikke på inntekta di. Hvis du justerer ned skattetrekket ditt, kan du investere skattefradraget i dag; man må ikke vente til neste år.

 

Hva mener du med at IPS ikke er lønnsomt hvis man ønsker tidlig pensjon? Snakker du om pensjon før 62 års alder? Da er jeg enig. Men man har uansett ikke behov for å bruke alt man har spart opp, med en gang man slutter å jobbe. Pensjonerer man seg når man er 58 år, kan man leve på andre oppsparte midler til man er 62 år.

[Bjarnemann]

Selv om de har en av de periodene med mest avkastning bak seg(?), er det artig å se at det faktisk er mulig. Har starta så smått med leilighetsinvestering før studiene og småsparing i fond og BSU (+pluss noe nedbetaling av lån, for å gjøre ting litt tryggere og mer komfortabelt) underveis i studiene, også er planen å gå full retard og gjøre det det samme når jeg kommer meg ut i en ordentlig jobb og måke alt jeg har av penger inn i fond og/eller eiendom.

 

Forøvrig også grunnen til at jeg ikke er så keen på IPS. Jeg jobber ikke hardt og sparer masse penger nå for å kunne ha en god levestandard om 40 år når jeg står med en fot i grava, er dau, har fått en sykdom, er på vei til å få en kjip sykdom eller noe annet. Jeg vil ha muligheten til å gjøre som jeg vil også før det.

 

https://www.aftenposten.no/norge/i/3j49Q0/Rebecca-og-Magnus-pensjonerte-seg-som-33-aringer-Slik-klarte-de-det

 

For de som ikke har Aftenposten digital

(er en video i artikkelen dere går glipp av, men artikkeltekst er kanskje bedre enn ingenting?):

 

Det var overraskende hvor lett det var å spare når man var klar over hva man brukte penger på.

 

TORGEIR STRANDBERG

OPPDATERT: 05.FEB.2018 16:55

PUBLISERT: 05.FEB.2018 09:33

 

Ekteparet sitter i leiligheten som de for tiden leier i Costa Rica.

 

– Nå er planen å reise tilbake til Europa, selge leiligheten på Grünerløkka og avslutte livet vi hadde før, sier Rebecca og Magnus Ravneberg.

 

De er 34 år og nypensjonerte småbarnsforeldre.

 

Motivasjon

Rebecca jobbet tidligere som nettrådgiver og fotograf i Helsedirektoratet. Magnus har jobbet som politi, standupkomiker og tekstforfatter. Og selv med vanlige lønninger har de klart å sette av nok penger til at de nå kan velge å ikke jobbe 09–17, men heller prioritere de tingene de selv ønsker å gjøre resten av livet.

 

Ideen de følger er enkel, i hvert fall i teorien: Sparepengene har de plassert i en portefølje av indeksnære fond, rentepapirer samt opsjoner på råvarer og gull. Når investeringen gir overskudd, tar de ut avkastningen for å dekke livets opphold.

 

Det gjør at paret ikke bruker opp grunnbeløpet de har tjent seg opp, men - forhåpentligvis - har en varig, passiv inntekt.

 

Et stort flertall av de store aksjefondene leverte «røde tall» i fjor

 

Foto: Monica Følstad

Porteføljen er også bygd opp med lav risiko og med en vekting som i teorien gjør at når aksjemarkedet går dårlig, går andre deler av investeringsporteføljen bra.

 

Teorien ble stresstestet da Oslo Børs falt 54 prosent under finanskrisen i 2008. Rebecca og Magnus Ravnebergs portefølje falt langt mer beskjedent, med tre prosent.

 

Styring på eget liv

Det var Rebecca som først begynte å interessere seg for ideen om å bli økonomisk uavhengig.

 

Se mer om hvordan de klarte det og hvordan du kan gjøre det selv i videoen over.

– Det startet med et intenst ønske om å ta mer bevisste valg, bestemme mer over hverdagen vår og ta styring over eget liv.

 

FAKTA: REBECCA OG MAGNUS’ SPARETIPS:

1) Ha et mål med sparingen. Du må vite hva du sparer til.

 

2) Sett av pengene du har bestemt deg for å spare når du får penger inn på konto, ikke når du ser hvor mye som er igjen mot slutten av lønningsmåneden.

 

3) Få oversikt over hva du bruker penger på.

 

4) Og for den ekstreme: Spør deg selv hva ville du gjort hvis du beholdt lønnen din uten å måtte møte opp på jobb

 

 

Vi ønsker at Frøya skal vokse opp i et inspirerende hjem, hvor hun ser muligheter i stedet for begrensninger, og da må vi jo starte med oss selv.

Rebecca Ravneberg

Tanken deres var i utgangspunktet å spare i ti år, samtidig som de betalte ned gjelden på leiligheten. Men planen ble endret da de så at man kan leve billigere andre steder i verden. Samlet sett forvalter de en kapital på rundt tre millioner kroner.

 

Rebecca argumenterer for hvor dyrt det er å leve i byen hvis man ikke er bevisst på eget forbruk. Ved å tenke nøye over kjøpemønstrene sine, klarte de å spare opp 200.000 kroner på et halvt år. Samtidig solgte de unna ting de ikke brukte.

 

Norsk økonomi: Bryter fartsgrensen med unormalt lav rente

– Ved å bli bevisst på at jeg årlig brukte en hel månedslønn på skjønnhetspleie, helsekostprodukter og frisørbesøk, var det enkelt å se at jeg hadde et uhensiktsmessig høyt forbruk. Regnestykket på klær, sko, vesker og restaurantbesøk turte jeg imidlertid aldri å starte på, sier hun.

 

Hvis hun derimot hadde plassert den månedslønnen hun brukte på et indeksfond som følger Oslo Børs, og avkastningen den neste perioden tilsvarer utviklingen de siste 15 årene, vil beløpet omtrent ha doblet seg i løpet av ti år.

 

 

For tiden bor familien på Costa Rica. Nylig kjørte de også Canada på tvers.

Rebecca Ravneberg

Moral og velferd

De sier at den nye livsstilen ikke handler om ikke å jobbe, men heller om å arbeide med det man liker.

 

– Det handler om å gjøre det vi elsker, om å arbeide akkurat så mye som vi behøver og ønsker å arbeide, og det handler om å gi tilbake til samfunnet og menneskene rundt oss.

 

Selv med en baby på slep, har de den siste tiden blant annet arbeidet med en fotobok, skrive blogg og holdt yoga-kurs.

Endret 6. februar 2018 av Bjarnemann

[Nimrad]

Forøvrig også grunnen til at jeg ikke er så keen på IPS. Jeg jobber ikke hardt og sparer masse penger nå for å kunne ha en god levestandard om 40 år når jeg står med en fot i grava, er dau, har fått en sykdom, er på vei til å få en kjip sykdom eller noe annet. Jeg vil ha muligheten til å gjøre som jeg vil også før det.

Dette er hovedproblemet. Med mindre du aktivt har tenkt å dø uten penger igjen på konto før du er 80, så trenger du penger da også. Og det er ikke slik at du må kun spare i IPS hvis du velger å spare i IPS. Skattelettet er såpass attraktivt at så lenge du kunne tenke deg noen ekstra kroner utover hva du får i annen pensjonssparing, så er det lurt å bruke IPS. Du fremstiller hele saken som at du enten kun sparer i IPS eller kun sparer i andre løsninger. Det er et uriktig bilde. Det å sette inn noen få tusenlapper i året i IPS klarer de fleste av oss uten at det går betraktelig ut over annen sparing. Dette er et tilleggsprodukt i tillegg til annen sparing som kan være fornuftig å spe på med da fremtidens pensjonsutbetalinger fort kan bli ganske små.

[1Dr.E]

Ref paret som slutta å jobbe*

 

Alle kan ikke leve på verdiøkningen om folk slutter med verdiskapende arbeid.

 

*Fotobok, blogg og yoga-kurs er da knapt økonomisk verdiskapende.

[Leiferen]

 

Mitt inntrykk er at det egentlig er ganske godt belyst der ute av tilbyderne, men at det har kommet litt i skyggen av ASK. Jeg vet ikke helt hva slags forklaring som fungerer best til den almenne pensjonssparer, men det virker mer som de fleste velger å bruke spart skatt i dag mot at du skatter senere. "Problemet" med å si at man ikke skatter av gevinsten er at man da antar lik skattesats under hele oppsparingsperioden og ved uttak, noe tilbyderne kanskje ikke vil skrive?

https://www.skagenfondene.no/nyheter-og-analyse/nyheter/2017/oktober/ips-gi-mindre-skatt-mens-du-sparer-til-pensjon/

https://dnbfeed.no/privatokonomi/spar-til-pensjon-i-ips/

https://www.storebrand.no/smartere-valg/artikkel/pensjon/sa-lonnsomt-er-ips

 

Nordea Liv-direktøren mener årsaken til den labre interessen er så enkel som at folk er for lite interessert i pensjon:

https://e24.no/privat/pensjon/kun-to-av-ti-vil-spare-i-nye-ips/24176211

 

 

Manglende interesse for pensjon tror jeg er en god forklaring. Men jeg synes så absolutt aktørene har sviktet når det kommer til å lage enkle eksempler som viser hva som faktisk er fordelen med IPS kontra aksjefond, slik jeg belyste i mitt "teskje-eksempel". Synes heller ikke din forklaring fungerte som avklarende, det viser for eksempel innlegget like etter ditt. Men nok om det.

 

Må innrømme at jeg ikke har lest så mye om hvordan tilbyderne har presentert dette, trodde vinklingen min var allmenn viten for de som har lest litt om IPS. Men ser nå at det kan være gode grunner til at dette ikke har sunket helt inn, for via de lenkene du viser til her er det jo rett og slett håpløst dårlig forklart. For de som ikke har videre greie på økonomi er det jo nesten umulig å skjønne hva som rent faktisk er fordelen, det står bare at det er en fordel som vil gi mer pensjon. Hvor mye mer burde jo være helt sentralt. Så kan det selvsagt som du sier være et bevisst valg siden det ikke er noen garanti for at ikke skatteregimet om noen tiår vil være vesentlig annerledes, med de ev. fordeler og ulemper det skulle innebære for IPS.

Endret 6. februar 2018 av Leiferen

[Wisd0m]

Selv om de har en av de periodene med mest avkastning bak seg(?), er det artig å se at det faktisk er mulig. Har starta så smått med leilighetsinvestering før studiene og småsparing i fond og BSU (+pluss noe nedbetaling av lån, for å gjøre ting litt tryggere og mer komfortabelt) underveis i studiene, også er planen å gå full retard og gjøre det det samme når jeg kommer meg ut i en ordentlig jobb og måke alt jeg har av penger inn i fond og/eller eiendom.

 

Forøvrig også grunnen til at jeg ikke er så keen på IPS. Jeg jobber ikke hardt og sparer masse penger nå for å kunne ha en god levestandard om 40 år når jeg står med en fot i grava, er dau, har fått en sykdom, er på vei til å få en kjip sykdom eller noe annet. Jeg vil ha muligheten til å gjøre som jeg vil også før det.

 

Skjønner hva du tenker, men jeg er ikke enig med deg. Selv om det må være et personlig valg.

 

1. Du trenger penger uansett til når du skal bli gammel. Siden du trenger penger til den gangen uansett bør disse stå fritt for formuesskatt 

2. Hva er vitsen med å ha en gjeldfri leilighet? Er det ikke bedre med en stor pensjonskonto enn litt mindre lån, så lenge du har tilstrekkelig likviditet? Over livet vil du kunne konsumere mer med IPS siden du har avkastning på det som egentlig er Statens penger. Ønsker du mer penger tidlig? La være å betale ned så mye på lånet, spare heller i IPS.

 

Selv har jeg ca. 50 prosent belåningsgrad på boligen (hvis jeg hadde realisert BSU, boligsparekonto og BSU+). Jeg stresser ikke lengre med å betale ned lånet. Når jeg sparer penger går de inn i  BSU, IPS, og indeksfond (i den rekkefølgen). 

Endret 6. februar 2018 av Wisd0m

[Zeph]

 

Utsett skatt får ein av vanleg fondssparing òg. Der IPS skil seg ut er at du får skattefrådrag som du igjen kan investere neste år.

 

Om nokon har tankar om tidlegpensjon er det ikkje sikkert IPS er så lurt.

Utsatt skatt på gevinsten, ja, men ikke på inntekta di. Hvis du justerer ned skattetrekket ditt, kan du investere skattefradraget i dag; man må ikke vente til neste år.

 

Hva mener du med at IPS ikke er lønnsomt hvis man ønsker tidlig pensjon? Snakker du om pensjon før 62 års alder? Da er jeg enig. Men man har uansett ikke behov for å bruke alt man har spart opp, med en gang man slutter å jobbe. Pensjonerer man seg når man er 58 år, kan man leve på andre oppsparte midler til man er 62 år.

 

Eg har aldri sagt at det ikkje er lønsamt, berre at vilkåra er noko ein må tenke over. Med tidlegpensjon meiner eg før normal pensjonsalder, alt frå 40 år og oppover.

 

Kva pensjon eg får er ikkje sikkert i dag, men ved pensjonsalder er det sannsynlegvis i ein langt meir stabil situasjon økonomisk. Med folketrygd og tenestepensjon har ein allereie ein del midlar å rutte med (sjølvsagt påverka av om ein er i arbeid til vanleg pensjonsalder eller ikkje), og gjerne med nedbetalt bustad er det ikkje sikkert det store behovet er der ved 62 år. Belønningen med IPS er utsett skatt i form av frådrag, konsekvensen er at midlane er utilgjengelege i 30-40 år. Eit viktig spørsmål er om belønningen er stor nok til at ein vil ta sjansen på å putte inn store verdiar i IPS. Eg kan spare i ordinært fond i staden for, med same avkastning i prosent, men sjølvsagt med mindre å spare med utan skattefrådraget.

 

Så fort pengane er plassert i IPS (eller kan du angre ut året?) så er dei låst. Difor bør den slags refleksjonar tas før ein sparar. Dersom ein allereie sparar i andre former til åra før pensjonsalder, så er IPS veldig greit for rein pensjonssparing. Har ein ikkje så mykje å spare i året, så ville eg ikkje prioritert IPS først.

[Leiferen]

 

Så fort pengane er plassert i IPS (eller kan du angre ut året?) så er dei låst. Difor bør den slags refleksjonar tas før ein sparar. Dersom ein allereie sparar i andre former til åra før pensjonsalder, så er IPS veldig greit for rein pensjonssparing. Har ein ikkje så mykje å spare i året, så ville eg ikkje prioritert IPS først.

 

 

Kriteriet er ganske enkelt å se på hvorvidt penger du spytter inn i IPS er penger du ellers ville hatt behov for. For min del er det enkelt: har jeg behov for ekstra penger, så øker jeg rammelånet, så de rundt 30.000 i året etter skatt det koster å makse IPS er en nobrainer for min del, en ekstra hjelp for de av oss som til stadighet forsøker å minimere formuesskatt mest mulig.

[Nimrad]

Må innrømme at jeg ikke har lest så mye om hvordan tilbyderne har presentert dette, trodde vinklingen min var allmenn viten for de som har lest litt om IPS.

Da tror jeg nok du overvurderer folk ganske kraftig. Skattelette i dag vs mer skatt i morgen er nok maks av hva folk har forstått.

 

Men ser nå at det kan være gode grunner til at dette ikke har sunket helt inn, for via de lenkene du viser til her er det jo rett og slett håpløst dårlig forklart. For de som ikke har videre greie på økonomi er det jo nesten umulig å skjønne hva som rent faktisk er fordelen, det står bare at det er en fordel som vil gi mer pensjon. Hvor mye mer burde jo være helt sentralt. Så kan det selvsagt som du sier være et bevisst valg siden det ikke er noen garanti for at ikke skatteregimet om noen tiår vil være vesentlig annerledes, med de ev. fordeler og ulemper det skulle innebære for IPS.

Nå er det nå en gang sånn at IPS ikke er bygd opp slik at du får skattefri gevinst, men det er en effekt av en antakelse om lik skattesats. Jeg forstår at det fort kan anses å være misvisende, da man ikke vet så mye om fremtidig skattenivå. Det IPS faktisk gjør er at du får skattefradrag året du sparer, men må skatte av alt(ikke bare gevinst) når du tar ut. Det pleier være enkelt å forstå, og da antar man ingenting om skattenivået.

 

I tillegg er det flere momenter som teknisk sett bør nevnes, da de kan få en stor effekt over tid. Man mister skjermingsrente, justeringsfaktoren på gevinst/tap ved "vanlig" aksjesparing og formuesbeskatning.

 

Spørsmålet blir jo fort hvor mye man bør ta med i en "enkelt forklart"-artikkel. Jeg for min del ser hvertfall tilbydernes utfordringer med å forklare det enkelt uten for mange farlige antakelser.

 

Mener du det ville vært OK å utelate alt det du har utelatt i en offisiell IPS-artikkel fra en tilbyder?

[Zeph]

Eg las nokre artiklar som meinte at ved sjukeheimopphald (elns) i pensjonsalder vil kommunen ta av IPS på lik linje med anna pensjon. Stemmer det?

 

Netto med sparing i IPS, 25 år med 40k, 100% vinst: 1.520.000,-

Netto med sparing i fond, 25 år med 30k, 100% vinst: 1.337.600,-

Forskjell ("tap" på ikkje bruk av IPS): 182.400,-

 

Å akseptere ein vinst på 182.400,- mindre, mot å ha full kontroll over formua gjennom 25 år, til slutt 1.3 millionar, ser eg ikkje på som urimeleg. Etter eit langt liv i arbeid er gjerne ikkje dei 182k noko stor sum, og eg kan fint tenke meg at mange heller ville hatt kontroll over dei verdiene frå dag 1, enn å få 182k ekstra, som for øvrig bli utbetalt over minst 10 år, og opp mot 18 år ved pensjonsalder 62 år. Eg ville mykje før hatt tilgang på 1.3m ved fylte 62 år (og tilsvarande mindre beløp før 62) enn å få utbetalt 844 kroner (182400/18/12) ekstra kvar månad frå 62 til 80 år.

 

For min del kjem eg nok ikkje til å setje så mykje i IPS av den grunn. Lågare formue er heller ikkje så veldig viktig sidan det ikkje er spesielt høgt beskatta uansett, spesielt når mykje av formua ligg i bustad. Pensjonssparing har eg hatt i mange år allereie i indeksfond. IPS er kanskje fint for dei som har problem med å ha pengar ståande utan å bli freista ta dei ut. Då er det brått ein fordel at dei er bundne.

 

Min erfaring er at veldig mange har lite peiling på økonomi. Det som står på skattemeldinga kunne like gjerne stått på gresk, og dei blir like overraska kvart år det kjem restskatt, sjølv om skattekortet var feil fordi dei ikkje endra det. Pensjon har eg heller ikkje inntrykk av at så veldig mange er opptatt av. Om ein i utgangspunktet er mindre opplyst om økonomi og skal lese om IPS, der det blir brukt ord som skjermingsfrådrag og utsett skatt, så dett mange av lasset før dei er ferdig med artikkelen.

Endret 6. februar 2018 av Zeph

[Leiferen]

 

Må innrømme at jeg ikke har lest så mye om hvordan tilbyderne har presentert dette, trodde vinklingen min var allmenn viten for de som har lest litt om IPS.

Da tror jeg nok du overvurderer folk ganske kraftig. Skattelette i dag vs mer skatt i morgen er nok maks av hva folk har forstått.

 

Men ser nå at det kan være gode grunner til at dette ikke har sunket helt inn, for via de lenkene du viser til her er det jo rett og slett håpløst dårlig forklart. For de som ikke har videre greie på økonomi er det jo nesten umulig å skjønne hva som rent faktisk er fordelen, det står bare at det er en fordel som vil gi mer pensjon. Hvor mye mer burde jo være helt sentralt. Så kan det selvsagt som du sier være et bevisst valg siden det ikke er noen garanti for at ikke skatteregimet om noen tiår vil være vesentlig annerledes, med de ev. fordeler og ulemper det skulle innebære for IPS.

Nå er det nå en gang sånn at IPS ikke er bygd opp slik at du får skattefri gevinst, men det er en effekt av en antakelse om lik skattesats. Jeg forstår at det fort kan anses å være misvisende, da man ikke vet så mye om fremtidig skattenivå. Det IPS faktisk gjør er at du får skattefradrag året du sparer, men må skatte av alt(ikke bare gevinst) når du tar ut. Det pleier være enkelt å forstå, og da antar man ingenting om skattenivået.

 

I tillegg er det flere momenter som teknisk sett bør nevnes, da de kan få en stor effekt over tid. Man mister skjermingsrente, justeringsfaktoren på gevinst/tap ved "vanlig" aksjesparing og formuesbeskatning.

 

Spørsmålet blir jo fort hvor mye man bør ta med i en "enkelt forklart"-artikkel. Jeg for min del ser hvertfall tilbydernes utfordringer med å forklare det enkelt uten for mange farlige antakelser.

 

Mener du det ville vært OK å utelate alt det du har utelatt i en offisiell IPS-artikkel fra en tilbyder?

 

 

Først og fremst sikter jeg ikke til at "folk flest" burde ha vært klar over dette, men til økonomiinteresserte folk som henger her inne.

 

Skjerming man går glipp av henger også sammen med at skatt på gevinst av aksjefond er noe høyere enn den alminnelige skattesatsen, rundt 30 % er det vel nå, men dette blir detaljer som bare vil forvirre. Jeg ville brukt noe a la eksempelet mitt som forklaring på prinsippet, gitt forutsetningen, og påpekt at det ikke er noen garanti angående hva myndighetene finner på i framtiden om skatten på utbetalingen.

 

Men egentlig er det ikke tilbyderne jeg reagerer på, de må være presise, men derimot det som skal være opplysende artikler i media ellers. Mitt poeng er at jeg tror ikke "folk flest" har forstått hvor stor skattefordelen med IPS er, eller dvs. sannsynligvis vil være, og det kunne vært løst på en ganske enkel måte.