Gå til innhold

Den Store Fondstråden


Naranek

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
MrL skrev (5 timer siden):

Mulig jeg tok feil, men jeg antok jeg at kommentarene dine var rettet mot formueskatten? For å skatte mer enn oss vanlige gjør de allerede uten formueskatt.

 

I kroner og øre eller %?

Lenke til kommentar
8 hours ago, Markiii said:

Jeg skjønner ikke helt hva du prøver å si her. Det er jo et faktum at norske bedriftseiere blir tvunget til å selge seg ned i egne selskaper for å betale formueskatt.

Vis du har en bedrift/eiendom/askjer som verdsettes til 1 milliard, så er ikke de 6-7 millionene i formueskatt penger.
Elefanten i rommet er at for å betale de 6-7 millionene så har du igjennom flere runder med dobbeltbeskattning. 

Problemet i Norge er at bedriftseierne og kapitalholderne har ikke klart å stille frem sin sak. Man vagler i stede om minstepensjonister som sitter på villaer, nullskatteytere som må selge seg ut i stede for å ta ut lønn, og andre pene historier som ikke appellerer utenfor kjernen.
Vi grenser til Sverige, hvor Astrid Lindgren i 1976 endte opp med å velte tua til Socialdemokraterna, Folkpartiet och Centerpartiet... over at kumulativ marginskatt nådde ville summer. Vis det er så ille, hvorfor har ikke kapitaltagerne klart å produsere noe av samme verdi som Pomperipossa i Monismanien og velte AP + Høyre bastionen som viderfører denne destruktive politikken?

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
Zeph skrev (12 minutter siden):

Betalingsmur.

Ekspertar spår noko heile tida.

Åja, det var jeg ikke obs på. Nettavisen er an av de som er inkludert i den lokale sitt abo (aID)
Her er teksten:
 

Spoiler

Fondene har hatt eventyrlig utvikling i mange år. Men eksperter tror jubelen snart vil stilne – og spår laber avkastning de neste ti årene.

  •  
  •  

 

Mange eksperter har i en årrekke anbefalt småsparere å investere i globale aksjefond. Her får man spredt risikoen på en rekke selskaper verden over.

Kanskje ikke så rart at globale indeksfond derfor er blant fondene nordmenn kjøper mest av. På en liste over de ti mest

fondene hos Nordnet så langt i år ligger global indeks på topp.

Og alle som har fulgt ekspertenes anbefalinger har lenge kunnet glede seg over jevn og god avkastning.

Verdensindeksen MSCI World, som de fleste globale indeksfond følger, har gitt en årlig netto avkastning på over 10 prosent siden oppstarten i 1969. Det siste tiåret har fasiten vært 13 prosent årlig avkastning, og så langt i år er den opp rundt 20 prosent.

Denne oppgangen har blitt spesielt drevet av et fåtall store teknologiselskaper som Apple, Microsoft, Meta, Google (Alphabet), Tesla, Amazon og Nvidia.

Men nå lurer flere eksperter på: Hvor lenge kan denne veksten vedvare?

En økende bekymring er at de globale indeksfondene er sterkt vektet i USA. Rundt 70 prosent av aksjene i disse fondene er amerikanske. Og de store teknologiselskapene tar stadig større andeler.

 

Avstemning:

Har du penger i globale indeksfond?

 
 

Høyeste nivå på 100 år

Investeringsbanken Goldman Sachs er blant de mest pessimistiske. I deres nyeste prognoser forventes en årlig avkastning for

på bare tre prosent de neste ti årene. Etter inflasjon, kun én prosent realavkastning.

Analytikerne David J. Kostin og Ben Snider minner om at konsentrasjonen i aksjemarkedet har nådd sitt høyeste nivå på over 100 år.

«Det nåværende ekstremt høye nivået av markedskonsentrasjon er en av hovedfaktorene som trekker ned våre forventninger», skriver de.

Med dette mener de at noen få store selskaper nå står for en betydelig del av indeksens samlede verdi. Samtidig påpeker de at verdsettelsen også er høy, noe som gjør markedet sårbart for korreksjoner.

«Når markedskonsentrasjonen er høy, blir ytelsen til hele indeksen sterkt avhengig av en håndfull aksjer», forklarer analytikerne.

Tidligere perioder med høy konsentrasjon og verdsettelse, som for eksempel dot.com-boblen på slutten av 1990-tallet, ble etterfulgt av kraftige korreksjoner.

«Våre historiske analyser viser at det er svært vanskelig for noen bedrift å opprettholde høye nivåer av salgsvekst og profittmarginer over lengre perioder», skriver Kostin og Snider.

 

Aksjegrafer.
DUPP I VENTE?: Mørkeblå graf viser faktisk årlig avkastning de siste tiårene, lyseblå estimert avkastning. Foto: Goldman Sachs.

For å møte utfordringene anbefaler Goldman Sachs å se på S&P 500s likevektede indeks, som gir samme vekt til hver aksje uavhengig av størrelse. Analytikerne forventer at denne indeksen kan overgå den tradisjonelle, kapitalvektede indeksen i årene som kommer.

– Nærmer oss «global indeks»-boble

Investeringsdirektør i Vertu Kapitalforvaltning, Espen Furnes, mener tiden er moden for å diversifisere investeringene sine mer.

– Et globalt indeksfond i dag er noe helt annet enn det var for ti år siden. Når du investerer i global indeks nå investerer du ikke i verdiskapning verden over, men veldig mye i USA. Bare amerikanske teknologiaksjer utgjør over 20 prosent av global indeks i dag, sier han til Nettavisen.

Furnes sier de globale indeksfondenes popularitet har bidratt til å kanalisere stadig mer penger inn i de store amerikanske selskapene.

– Resten av markedet har dermed blitt underinvestert. Og nå er denne

av kapital i ferd med å bli dratt for langt. Så lenge pengene fortsetter å fly inn i indeksfond så vil fremgangen fortsette, men jeg er redd vi nærmer oss det vi kan kalle en «global indeks»-boble, sier han.

 

FOR MYE USA: Espen Furnes mener globale indeksfond nå har betydelig risiko. Foto: Delphi Fondene

Nøyaktig når toppen nås, vil han ikke spå. Furnes tror den store oppgangen vi har sett den siste tiden kan fortsette en stund til.

– Jeg sier ikke at den stopper opp nå eller neste år. Men har man et perspektiv på tre–fem år framover så ville jeg vært varsom med å putte alle sparepenger inn i global indeks. Det er blitt en lite differensiert måte å investere på, og man tar dermed unødvendig høy risiko, mener han.

Han påpeker at en standard pensjonsordning også har en stor andel indeksfond.

– Jeg mener man absolutt bør spre investeringene mer. Tidligere har det vært et enkelt og godt råd å gå for indeksfond. Det er det ikke lenger.

– Så hva bør man gjøre?

– Det er ikke nødvendigvis et enkelt svar på det. Man er tilbake til en verden der man må gjøre en jobb i forkant av sine investeringer. Men man bør i alle fall ha

og et Norden-fond i porteføljen, sammen med global indeks. Det er en god start, sier han og legger til:

– Hvis du har en rådgiver som nå anbefaler å sette alle pengene i et globalt indeksfond, mener jeg du har en dårlig rådgiver.

– Ut over alle støvleskaft

Analysesjef i meglerhuset Norne Securities, Petter Slyngstadli, er inne på det samme.

– Utviklingen i det amerikanske aksjemarkedet i år har gått ut over alle støvleskaft.

-rallyet har vært veldig seiglivet, sier han.

Han forventer at selskapene vil legge fram gode resultater, og tror kursoppgangen vil fortsette ut året.

– Jeg er langt mer usikker på neste år, sier han.

– Man har hørt eksperter spå at børsfesten i USA er over før, men den har bare fortsatt. Er det noen større grunn til å tro på dagens dystre spådommer?

– Det er ikke noe nytt at amerikanske aksjer er dyre. Men nå er de så dyre som de aldri har vært, og 2024 ser ut til å bli et av de aller beste årene på S&P 500 noensinne. Tidligere så har ikke denne prisingen og denne graden av konsentrasjon vart lenge, sier han.

 

KLARE RÅD: Petter Slyngsadli mener det nå er viktig å spre sine investeringer ut over global indeks. Foto: Emil Weatherhead Breistein (Bergensavisen)

Slyngstadli mener, som Furnes, at diversifisering er spesielt viktig i dagens aksjemarked.

– Diversifisering er finansmarkedets eneste gratis lunsj. Et globalt indeksfond er ikke diversifisert nok i dag. Det er for sterkt vektet i USA og på det største selskapene. Man trenger fremvoksende markeder i tillegg, og man trenger nordiske aksjer, sier han og legger til at Oslo Børs nå gir nokså god verdi i et internasjonalt perspektiv.

Tror på størst avkastning i Kina

Investeringsbanken JP Morgan tror også at den amerikanske børsfesten snart er over for nå. I deres oversikt over «langsiktige kapital­markeds­forutsetninger» de neste 10–15 år er nemlig Kina på topp.

Disse forutsetningene omfatter forventet avkastning i aksjemarkedet, men dekker også forventninger til andre aktivaklasser som obligasjoner, eiendom og råvarer.

Forutsetningene er basert på historiske data og økonomiske modeller, men inkluderer også vurderinger av økonomiske trender og markedsdynamikker som kan påvirke fremtidig ytelse.

JP Morgan spår 9 prosent årlig avkastning i det kinesiske markedet framover.

Deretter følger store selskaper i eurosonen med 8 prosent. Videre følger Japan, Asia foruten Japan, og fremvoksende markeder med mellom 7 og 7,5 prosent.

For store selskaper i USA forventes kun drøyt 5 prosent årlig avkastning de neste 10–15 år.

 

Grafer
LANGT NEDE: Kina er på topp på JP Morgans liste over forventet avkastning. Store selskaper i USA er langt nede. Foto: JP Morgan asset management

Den anerkjente investeringsrådgiveren Vanguard baserer sine prognoser på en egen modell som bruker et spekter av økonomiske indikatorer og markedsdata for å simulere mulige avkastninger i ulike aktivaklasser.

De gir en lignende analyse og anslår at amerikanske aksjer vil gi en årlig avkastning på mellom 3,2 og 5,2 prosent de neste ti år. De spår samtidig en avkastning på mellom 5,7 og 9 prosent i andre utviklede markeder og fremvoksende markeder.

I fjor høst ble for øvrig et diskusjonsnotat fra økonom Michael Smolyansky i den amerikanske sentralbanken omtalt som en sjokkprognose av Dagens Næringsliv. Notatet har tittelen «End of an era» og spår at realavkastningen til aksjonærene i det amerikanske aksjemarkedet framover vil ligge på rundt to prosent.

Med andre ord omtrent akkurat det samme som Goldman Sachs spår i dag.

Dette kan du lese mer om her:

 

 

Global indeks – med en tvist

Pengeekspert Hallgeir Kvadsheim har ved en rekke anledninger anbefalt globalt indeksfond som en solid investering. Da Nettavisen nylig spurte han hvordan han ville investert 50.000 kroner i dag, trakk han igjen fram globalt indeksfond – men med en tvist.

– Nå mer enn på kanskje lang tid ville jeg passet på at indeksfondet også har aksjer i fremvoksende markeder, som Kina og India, for eksempel, sa han.

 

INDEKSVRI: Hallgeir Kvadsheim anbefaler indeksfond med mer spredning enn et ordinært globalt indeksfond. Foto: Håvard Hjorthaug Vege (Nettavisen)

Kvadsheim trekker fram KLP AksjeVerden Indeks og Storebrand Indeks – Alle Markeder som eksempler på globale indeksfond som også har aksjer i fremvoksende markeder.

– Skal du investere langsiktig, bør du spre investeringene over mange land og bransjer. For i et vanlig globalt indeksfond er 70 prosent av investeringene for tiden i amerikanske selskaper, påpekte han.

 

 

Ekspertenes anbefalinger for sparepenger og investeringer

Diversifiser: Ikke sett alle pengene i et globalt indeksfond.

Inkluder fremvoksende markeder: Kina, India og andre land kan gi høyere avkastning enn USA.

☞ Eksempler på fond: KLP AksjeVerden Indeks, Storebrand Indeks – Alle Markeder

Ha Norden-fond i porteføljen: Oslo Børs gir god verdi i et internasjonalt perspektiv.

Vurder likevektet fordeling: Goldman Sachs anbefaler å vurdere en mer likevektig fordeling av investeringene, der mindre selskaper får større vekt. De bruker S&P 500s likevektede indeks som et eksempel.

Profesjonell rådgivning: Ikke stol på rådgivere som anbefaler å sette alle pengene i et globalt indeksfond.

 

Lenke til kommentar

Ble litt sjokkert over hvor få selskaper som utgjør mesteparten av fondet. Men det er gjerne sånn det er med bransjefondene.

Sitat

Apple Inc 17,39 %
NVIDIA Corp 17,23 %
Microsoft Corp 15,09 %
Taiwan Semiconductor Manufacturing Co Ltd ADR 4,72 %
Broadcom Inc 3,93 %

Topp 5 er ~60%.

USA står for 82,03%, så ganskje lopsided geografisk også.

Endret av bo1e
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...