Melisma Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Jeg har i de siste årene blitt mer og mer nysgjerrig på hvorfor og når vi tar på den sosiale masken vår.. jeg har flere ganger hatt det helt j*vlig, men tvunget fram ett smil fordi jeg tenker at "jaja, det er jo sånn folk helst vil at jeg skal være, så da får jeg være med på samfunnets spill da" ...hvis jeg hadde vært ærlig hver gang noen spør meg "hei, hvordan går det?*" ja da hadde jeg vel ikke hatt så mange venner/bekjente igjen tror jeg,, de hadde nok blitt lei av sytinga og klaginga mi etterhvert, hehe.. :!: og det skjønner jeg! Vet ikke helt hva jeg vil frem til eller hva som kan diskuteres her, jeg sitter med tvil om jeg i det hele tatt skal legge ut denne tråden i frykt for at dere ikke skal forstå.. men jeg lever jo bare en gang så jeg blåser i det og prøver allikavæl Kan vel ihvertfall prøve og begrense det ned til det jeg lurer på , og det er - Hvorfor sier vi ikke ærlig ifra om hvordan vi egentlig har det inni oss? er det frykten for hva andre skal tro? eller at andre ikke skal skjønne? frykten for å bli avvist?? setter stor pris på hvis noen kommer med innspill, og ærlighet rundt dette er verdt gull for meg Lenke til kommentar
Gjest member-101642 Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 (endret) Tror folk tilpasser seg omgivelsene. De aller fleste har et ønske om å glide inn i mengden. Mennesker er flokkdyr som er redde for å bli utestengt. Man kan vel si at man tar på seg ulike "masker" for å passe inn. Selv er jeg en forskjellig person alt etter hvem jeg er sammen med. Det er kun med ytterst få jeg er meg selv. Endret 21. juni 2007 av member-101642 Lenke til kommentar
Gjest Slettet+981234789 Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Tror folk tilpasser seg omgivelsene. De aller fleste har et ønske om å glide inn i mengden. Mennesker er flokkdyr som er redde for å bli utestengt. Man kan vel si at man tar på seg ulike "masker" for å passe inn. Selv er jeg en forskjellig person alt etter hvem jeg er sammen med. Det er kun med ytterst få jeg er meg selv. 8910028[/snapback] hø? det syns jeg er ganske drøyt... hva er poenget med denne "masken" jeg mener man må være seg selv uansett og hvis ikke de som du er sammen med liker det så kan de dra til fjellet.. det er viktig at man holder på seg selv, det finnes bare èn av deg. jeg er altid meg selv uansett hvem, hva eller hvor, det synes jeg alle burde være. Lenke til kommentar
Loeve Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Noen må jo "forkle" seg fordi de egentlig er ubedragelige personer. Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Selv er jeg en forskjellig person alt etter hvem jeg er sammen med. Det er kun med ytterst få jeg er meg selv. 8910028[/snapback] Me too Lenke til kommentar
Roiku Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Alle med nok EQ tilpasser seg hver enkelt situasjon. Å bli en annen person er noe helt annet, som de med spesielt lav selvfølelse ofte gjør. Lenke til kommentar
spøkelset Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Selv er jeg en forskjellig person alt etter hvem jeg er sammen med. Det er kun med ytterst få jeg er meg selv. 8910028[/snapback] Me too 8911367[/snapback] Skjønner rett og slett ikke at dere kan holde ut.. Lenke til kommentar
Pug Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Selv er jeg en forskjellig person alt etter hvem jeg er sammen med. Det er kun med ytterst få jeg er meg selv. 8910028[/snapback] Me too 8911367[/snapback] Skjønner rett og slett ikke at dere kan holde ut.. 8911394[/snapback] Påstår du at du er deg selv, uansett hvilken situasjon eller hvilke mennesker du er sammen med? Lenke til kommentar
hifiking Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Jeg har delt det i to, nære venner og familie. Alle andre, kassadamer osv. Nære venner og familie får sannheten, resten får mye mindre. Lenke til kommentar
Ingebrigt Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Har nå egentlig alle våre bekjente noe med hvordan vi har det. Dine tanker er private til du velger å gi uttrykk for dem, derfor er ikke masken nødvendigvis noe påtvunget, den blir noe du har rett til å benytte deg av. Så går det jo an å være ærlig uten å bli uttømmende, når noen spør hvordan du har det på en bedriten dag, kan du eksempelvis svare; 'jeg puster' og la det bli med det. De færreste vil følge opp det svaret, og gjør de det er det fullt mulig å si at du 'ikke vil inn på temaet, men takk for spørsmålet'. Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Selv er jeg en forskjellig person alt etter hvem jeg er sammen med. Det er kun med ytterst få jeg er meg selv. 8910028[/snapback] Me too 8911367[/snapback] Skjønner rett og slett ikke at dere kan holde ut.. 8911394[/snapback] Da skjønner du fint lite... Det kalles å være sjenert, å føle at man må tilpasse seg enhver situasjon fordi noe kan man gjøre en plass, men ikke den andre plassen, for da vil de le av deg... Forstår du nå? Tro meg, de 6 siste ordene er ikke noe jeg finner på, det er pure experience Lenke til kommentar
Melisma Skrevet 21. juni 2007 Forfatter Del Skrevet 21. juni 2007 (endret) Jeg syns liksom det er litt trist at man må mange ganger forkle den man egentlig er.. som på jobbintervju feks. Man sier jo at de 7 første sekundene er viktigst når man møter noen.. hvorfor er det slik?? førsteintrykket kan jo umulig gi en rettferdiggjøring av hvem du egentlig er,,, syns bare det er ett merkelig fenomen.. og ett urettferdig ett.. Hadde vi bare turt å åpne oss litt mer i hverdagen, så kunne vi kanskje begynt å fjerne den frykten med hva folk tenker eller tror om oss, for da ville man kanskje blitt møtt med forståelse og at du ikke er den eneste som tenker slik du tenker.. I mange år gikk jeg rundt og trodde at jeg var helt alene om de bekymringene jeg hadde, følte meg som ett monster fra en annen planet som ikke passet inn i "det perfekte bildet".. Håper dere skjønner hva jeg mener selvom det er litt klossete formulert.. Endret 21. juni 2007 av Melisma Lenke til kommentar
Ingebrigt Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Trist? Joda, men åpenhet er noen man trenger trygge settinger for. Først danner man seg et førsteintrykk, det gjør vi alle, enten vi vil eller ikke. Deretter åpner man litt opp, om førsteintrykket tilsier det. Etter å ha vurdert konsekvensene av den første åpenheten kan man vurdere å gi vedkommende litt mer innsikt. Dette er en balansegang mellom å være for åpen og for innesluttet, begge ytterligheter er risikoadferd på sitt vis. Man trenger venner som man kan være ganske åpne med, men man trenger også en avstand, hvis 'alle' vet 'alt' om deg, hvor er da plassen der du bare kan være for deg selv? Når det er sagt er det ofte nyttig å kunne 'sammenligne notatene' med andre mennesker. Lenke til kommentar
MRN Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Skjønner rett og slett ikke at dere kan holde ut.. Til slutt sier det pang og man går på en psykisk smell. Det er jo ikke vanskeligere enn det Jeg vil påstå at jeg har både lite EQ, IQ og selvtillit, men jeg må sette på meg selv et lite smil for å si at "hei, jeg trives på jobben". Lenke til kommentar
kverna Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Tar på meg en "snill, hyggelig, høflig og smilende" maske når jeg kommer på jobben, den kastes langt vekk med en gang jeg kommer ut døra etter jobben. Blir en heeelt annen person Lenke til kommentar
Melisma Skrevet 21. juni 2007 Forfatter Del Skrevet 21. juni 2007 Tar på meg en "snill, hyggelig, høflig og smilende" maske når jeg kommer på jobben, den kastes langt vekk med en gang jeg kommer ut døra etter jobben. Blir en heeelt annen person 8917035[/snapback] Ja, er nettopp det jeg mener! mange snur om TOTALT med en gang de kommer inn døra hjemme hos seg selv.. og det er trist syns nå jeg.. Har selv vært den blideste av alle, men gråt hele veien hjem i bilen feks,,, Lenke til kommentar
theoriginalAidskake Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Altså, jeg forandrer meg etter hvem jeg er sammen med. Men det er alikevel meg. Det er bare forskjellige sider av meg. Lenke til kommentar
Melisma Skrevet 21. juni 2007 Forfatter Del Skrevet 21. juni 2007 (endret) Altså, jeg forandrer meg etter hvem jeg er sammen med. Men det er alikevel meg. Det er bare forskjellige sider av meg. 8917216[/snapback] Joa, jeg skjønner den men jeg tenker liksom, hva er det vi er redd for? hvis en kompis eller venninne har det fælt, så ville jeg heller at hun/han skulle si det rett ut til meg, enn at de skal gå med en falsk maske bare for å gjøre andre "fornøyde" på en måte.. nei, jeg vet ikke helt, jeg bare tenker høyt Jeg vil kjenne vennen min, ikke "vennen" min om du skjønner.. Er jo opptil enhver hva de vil dele selvsagt, men jeg gjør mitt ytterste for at de skal vite at ingenting er flaut eller ekkelt å prate om med meg.. Endret 21. juni 2007 av Melisma Lenke til kommentar
theoriginalAidskake Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Vel, personlig må jeg ha et ganske godt forhold til personen for å kunne være meg selv 100% i ALLE situasjoner. Folk har jo feil, kanskje derfor vi er redde? Selvom ingen er perfekte. Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 enn at de skal gå med en falsk maske bare for å gjøre andre "fornøyde" på en måte.. 8917262[/snapback] Du har faktisk et poeng der.. Folk gjør jo dette egentlig BARE for å passe inn, for å bli akseptert av andre, synd egentlig Mennesker er bare sånn, evolution Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå