Oppstod bevisstheten med språket?

[Me sjøl]

Det høres ut som en matematisk fellesnevner vil kunne finnes, ut fra tanken om at språket definerer opplevelsen. Spørsmålet vil jo bli om det faktisk er slik at språket definerer opplevelsen. I hvilken grad vil hjernens språksenter slå inn under persepsjonen? Er det kun i lagringsprosessen språket blir koblet inn? Vil dermed et menneske uten eller med dårlig språk, samtidig ha svekket hukommelse eller evne til å persipere?

9044605[/snapback]

 

Jeg tror ikke språket har så mye med verken hva eller hvordan vi oppfatter og føler ting. Språket hjelper oss ved å sette ord på hva vi egentlig føler, språket hjelper oss til å danne felles definisjoner på hva som er hva. Jeg tror heller ikke språk er så viktig mhp hukommelse, i og med at det er ganske mange som bruker farger og andre tegn enn ord til å kategorisere ting for å huske det.

 

En kan være forelsket, uten å vite hva ordet "forelsket" betyr.

9046320[/snapback]

 

Følelser er og vil alltid bli uforklarlige og umulige å sette ord på.

Og forklare noe inni hodet, eller tanken selv, er vel en umulighet uten språk så vidt jeg kan se.

 

Tenk selv: Du tenker jo med ord, du snakker med deg selv. Tenk deg da at du ikke kan noe som helst språk. Da blir du nærmest på apestadiet - da du automatisk vil følge instinkter og hvor gryntelyder og tegn med kroppen vil være din måte å uttrykke deg på.

9046524[/snapback]

 

Hvorfor tror du at alle mennesker "tenker i ord"? Det tror ikke jeg.

[Vico]

Det høres ut som en matematisk fellesnevner vil kunne finnes, ut fra tanken om at språket definerer opplevelsen. Spørsmålet vil jo bli om det faktisk er slik at språket definerer opplevelsen. I hvilken grad vil hjernens språksenter slå inn under persepsjonen? Er det kun i lagringsprosessen språket blir koblet inn? Vil dermed et menneske uten eller med dårlig språk, samtidig ha svekket hukommelse eller evne til å persipere?

9044605[/snapback]

 

Eg trur ikkje språket vil vera den viktigaste faktoren når det gjelder oppfatelsen av verden. Eit viktig moment som følelser er vel forskjelige kjemiske reaksjoner i hjernen. Desse kjemiske prossesane trur eg er skilt frå språket, men fordi vi er individ med hukomelse, kjem språket inn når ein skal katigorisere føllelsene i hukomelsen. Eit moment som frykt, vil for eksempel ha ulike grader osv, men vi bruker ordet frykt for å kategorisere desse følelsene. Dermed vil ein ikkje tenke på den konkrete frykten, når ein tenker på ein hendelse i hukomelsen, men på ein individuel forståing av ordet frykt.

[kjetil02]

Eit moment som frykt, vil for eksempel ha ulike grader osv, men vi bruker ordet frykt for å kategorisere desse følelsene.

9050056[/snapback]

 

Dette tror jeg er feil. Man bruker kanskje, som du sier, språket for å sortere følelser eller opplevelser, men jeg tror dette fungerer i gjenkallingen og ikke i lagringen. Hvordan kunne ellers dyr eller andre "språkløse" individer kunne lagre minner i hukommelsen?

[moon_blood]

Det høres ut som en matematisk fellesnevner vil kunne finnes, ut fra tanken om at språket definerer opplevelsen. Spørsmålet vil jo bli om det faktisk er slik at språket definerer opplevelsen. I hvilken grad vil hjernens språksenter slå inn under persepsjonen? Er det kun i lagringsprosessen språket blir koblet inn? Vil dermed et menneske uten eller med dårlig språk, samtidig ha svekket hukommelse eller evne til å persipere?

9044605[/snapback]

 

Jeg tror ikke språket har så mye med verken hva eller hvordan vi oppfatter og føler ting. Språket hjelper oss ved å sette ord på hva vi egentlig føler, språket hjelper oss til å danne felles definisjoner på hva som er hva. Jeg tror heller ikke språk er så viktig mhp hukommelse, i og med at det er ganske mange som bruker farger og andre tegn enn ord til å kategorisere ting for å huske det.

 

En kan være forelsket, uten å vite hva ordet "forelsket" betyr.

9046320[/snapback]

 

 

Følelser er og vil alltid bli uforklarlige og umulige å sette ord på.

Og forklare noe inni hodet, eller tanken selv, er vel en umulighet uten språk så vidt jeg kan se.

 

Tenk selv: Du tenker jo med ord, du snakker med deg selv. Tenk deg da at du ikke kan noe som helst språk. Da blir du nærmest på apestadiet - da du automatisk vil følge instinkter og hvor gryntelyder og tegn med kroppen vil være din måte å uttrykke deg på.

9046524[/snapback]

 

Hvorfor tror du at alle mennesker "tenker i ord"? Det tror ikke jeg.

9048496[/snapback]

Hva tror du da?

[Me sjøl]

Det høres ut som en matematisk fellesnevner vil kunne finnes, ut fra tanken om at språket definerer opplevelsen. Spørsmålet vil jo bli om det faktisk er slik at språket definerer opplevelsen. I hvilken grad vil hjernens språksenter slå inn under persepsjonen? Er det kun i lagringsprosessen språket blir koblet inn? Vil dermed et menneske uten eller med dårlig språk, samtidig ha svekket hukommelse eller evne til å persipere?

9044605[/snapback]

 

Jeg tror ikke språket har så mye med verken hva eller hvordan vi oppfatter og føler ting. Språket hjelper oss ved å sette ord på hva vi egentlig føler, språket hjelper oss til å danne felles definisjoner på hva som er hva. Jeg tror heller ikke språk er så viktig mhp hukommelse, i og med at det er ganske mange som bruker farger og andre tegn enn ord til å kategorisere ting for å huske det.

 

En kan være forelsket, uten å vite hva ordet "forelsket" betyr.

9046320[/snapback]

 

 

Følelser er og vil alltid bli uforklarlige og umulige å sette ord på.

Og forklare noe inni hodet, eller tanken selv, er vel en umulighet uten språk så vidt jeg kan se.

 

Tenk selv: Du tenker jo med ord, du snakker med deg selv. Tenk deg da at du ikke kan noe som helst språk. Da blir du nærmest på apestadiet - da du automatisk vil følge instinkter og hvor gryntelyder og tegn med kroppen vil være din måte å uttrykke deg på.

9046524[/snapback]

 

Hvorfor tror du at alle mennesker "tenker i ord"? Det tror ikke jeg.

9048496[/snapback]

Hva tror du da?

9056306[/snapback]

 

Jeg mener det er åpenbart at en del tenking - i alle fall min tenking - foregår i konsepter, ikke i ord.

[Vico]

Eit moment som frykt, vil for eksempel ha ulike grader osv, men vi bruker ordet frykt for å kategorisere desse følelsene.

9050056[/snapback]

 

Dette tror jeg er feil. Man bruker kanskje, som du sier, språket for å sortere følelser eller opplevelser, men jeg tror dette fungerer i gjenkallingen og ikke i lagringen. Hvordan kunne ellers dyr eller andre "språkløse" individer kunne lagre minner i hukommelsen?

9050570[/snapback]

 

Men vist det fungerer i gjenkallingen, så vil jo din personlige hukomelse vera silt gjennom språket? Eller har eg tolke deg feil?

Dyr vil kanskje ha problemer med å lagre minner i hukommelsen over lengre tid, fordi dei ikkje har kategorier å setje minnene inn i? Dette er rein synsing fra mi side då, eg har ingen vitenskapelege undersøkingar til å bygje det opp med.

[Kakofoni]

Jeg mener man tenker i form av forståelse. Ikke i bilder eller språk, men det bare "kommer frem". Det hender hos meg at jeg empatiserer en tanke ved å uttale den i hodet mitt, men da er den allerede formet før dette.

 

EDIT: Beklager for å bumpe en tråd når det finnes en fra før.

Endret 14. juli 2007 av Mr. Crowley

[tom waits for alice]

Denne tråden er slått sammen med en annen tråd om samme emnet. Postene er sortert etter dato og poster kan derfor ha sneket seg innimellom spørsmål og svar noen steder.

 

Geir

[tom waits for alice]

Jeg skal ikke diskutere filosofien i dette. Men det finnes faktisk mennesker som har opplevd å få et språk etter at de fikk en bevissthet. Laura Bridgman og Helen Keller for eksempel, som begge ble døvstumme og blinde i spebarnsalderen. De fikk et "språk" først når de var 8 og 10 henholdvis. Bevissthet må man anta at de hadde før det, siden de var istand til å uttrykke følelser og reagere "bevisst" på ulike situasjoner.

 

Uten bevissthet skulle man kunne anta at de hadde vært "likeglade" eller reagert instinktivt.

 

Og for Helen Keller kom gjennombruddet den dagen hun skjønte at tegnet læreren skrev på hånden hendes betydde vann. Hun må altså ha hatt en bevissthet om hva vann var, selv om hun manglet ord på det. Boken om henne beskriver så hvordan hun når hun skjønte at ting kunne beskrives med slike tegn dro læreren rundt for å få vite tegnet for andre gjenstander. Det betyr at hun hadde vært bevisst disse gjenstandene tidligere, de hadde en betydning for henne, selv om hun ikke hadde noe språk å formulere bevisstheten med.

 

Geir

[CAT-scan]

Eit moment som frykt, vil for eksempel ha ulike grader osv, men vi bruker ordet frykt for å kategorisere desse følelsene.

9050056[/snapback]

 

Dette tror jeg er feil. Man bruker kanskje, som du sier, språket for å sortere følelser eller opplevelser, men jeg tror dette fungerer i gjenkallingen og ikke i lagringen. Hvordan kunne ellers dyr eller andre "språkløse" individer kunne lagre minner i hukommelsen?

9050570[/snapback]

 

Dyr har vel strengt tatt ikke noe godt rykte for å huske detaljerte saker som ikke innebærer helt spesifikke universelle ting (som f.eks. posisjonen til mat osv.). Det er jo en grunn til at mennesker først begynner å få hukommelse i det de begynner å utvikle seg språklig. Det er jo først fra den tiden du begynner å pludre at du kan klare å huske noen særlig mengde spesifikke opplevelser.

 

Jeg er overbevist over at språket er tett knyttet opp til hukommelsen, kanskje mest kategorisering og systematisering, men også til selve dannelsen (selv om sanseinntrykk nok er enda viktigere her).

[Latskap]

Naa er ikke jeg saa veldig in to denne typen filosofi men -

 

Spraaket utvikler seg med bevistheten, fordi naar bevistheten til et menneske naar et vist punkt maa den ha nye ord/utrykk for aa kunne beskrive det den nye bevistheten nettopp har tilfoyd.

 

Dette er veldig enkelt aa se paa mennesker fordi naar et barn blir fodt, saa er den ikke klar over krig, religion og filosofi. Men naar hjernen utvikler seg og kan gripe rundt storre deler av verdenen rundt seg selv saa vil den trenge ord og utrykk for aa kunne beskrive det. Naa som vi allerede har et spraak trenger ikke dette barnet aa finne paa et nytt ord, men mennesket har maatte finne paa maaange ord i lopet av tidene og beviset er spraaket vi sitter aa snakker naa.

 

Naar man er en mikrobe, saa bruker man veldig primitive kommunikasjonssignaler etter som man er et primitivt vesen. Naar man utvikler seg, saa vil baade spraak og kommunikasjon utvikle seg sammen med det.

 

Jeg ville si at kommunikasjon ( jeg snakker om kommunikasjon ettersom spraak er ikke nodvendigvis utviklet enda, eller den typen spraak vi har naa. Du kan selvfolgelig kalle grynting eller utveksling av stoffer et type spraak ogsaa ) utvikler seg parallelt med hvilket nivaa selve individet er paa.

 

Det dere kanskje prover aa finne ut er naar oppstod tanker? Tanker = bevisthet. Bevisthet er en ting som utvikler seg naar et individ naar et hoyere nivaa, og det er gjerne en godt utviklet hjerne som faar et dyr til aa kunne fatte ting. Naar denne nye bevistheten og forstaaelsen av ting rundt seg utvikler seg vil som sagt dyret trenge andre kommunikasjonsmetoder for aa kunne fortelle om det den ser og opplever. Siden dette ikke nodvendigvis er saa enkelt aa fortelle via kjemiske signaler ( det kunne kanskje gaatt men evolusjon velger som oftest den enkleste veien ), saa vi utviklet tale og spraak dereter.

 

Tilbake til sporsmaalet: Min konklusjon er at det trengs en utviklingen i bevistheten/hjernen i dyret for at spraaket skal kunne utvikle seg, fordi hvis det ikke skjer noe utvikling vil heller ikke spraaket ha kicket i gang. Selvfolgelig hjelper et godt ordforraad og et godt utviklet spraak paa bevistheten fordi det hjelper deg og forstaa ting. Kusina mi paa 7 aar vet ikke hva inflasjon er, men det er fordi hun ikke har faatt nok info, nok utvikling og nok forklaring. Men med en eneste gang hun kommer paa det nivaaet, saa vil hjernen trenge et ord for aa kunne forklare den tingen og det ordet vil vaere inflasjon.

 

Dermed har spraaket utviklet seg etter bevisthet.

 

Bevisthet - spraak. Okt bevisthet = Okt ordforraad.