Gå til innhold

Oppstod bevisstheten med språket?


Anbefalte innlegg

.. aldri har lært seg et språk? Hver gang jeg tenker eller klekker ut en plan, foregår det på norsk.. Så la oss si en fyr som har vokst opp i skogen sammen med aper, han har liksom opplevd ting, men hvordan tenker han? Rart å forestille seg.

 

Var litt usikker hvor jeg skulle plassere emnet, så jeg tok en sjangs og satt det her :)

8975331[/snapback]

 

Ja det går an.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Blir vel litt av ett høna og egge spørsmål (selv om vi vet at Gud skapte høna eller så ville egget dødt). Trenger bevisthet for språk og trenger språk for bevisthet.

8923871[/snapback]

Vi vet det ja.

 

Kan vi kalle dette et hittil uløst paradoks?

8980641[/snapback]

Hva i all verden er et uløst paradoks?

Lenke til kommentar
Hva i all verden er et uløst paradoks?

 

Det er et paradoks i seg selv å kalle det et hittil uløst paradoks, men hvis du tenker deg om en gang til forstår du hva jeg mener.

 

Kanskje enklere om jeg kaller det et paradoks, men det er jo heller ikke umulig å kunne bevise tror nå jeg. It just takes its time.

Lenke til kommentar
Hva med de som er født blinde, da?

8998040[/snapback]

Kanskje dem arver mentale bilder fra foreldrene, at det er noen arvelige egenskaper som spiller inn her. Kroppen er en mystisk sak. Ting ser ut til å ligge til rette på alle områder for at vi skal klare å kjempe i naturen.

Lenke til kommentar
Jeg har tenkt på dette selv, samme går for døve.

Tenk da, du står opp og tenker "faen, jobb. *løpe*".

8998055[/snapback]

Irrelevant, hva har døve med det å gjøre?

9003115[/snapback]

Folk som har vært døve hele livet, har aldri lært seg språk, bortsett fra tegnespråk. Hva om de tenker i bilder? Alle dyr tenker i bilder, jeg ser ikke hvorfor mennesker som ikke har lært seg språk også gjør det, om de ikke finner opp en egen måte å prate med seg selv med et mentalt språk.

Lenke til kommentar
Jeg har tenkt på dette selv, samme går for døve.

Tenk da, du står opp og tenker "faen, jobb. *løpe*".

8998055[/snapback]

Irrelevant, hva har døve med det å gjøre?

9003115[/snapback]

Folk som har vært døve hele livet, har aldri lært seg språk, bortsett fra tegnespråk

9003330[/snapback]

 

 

Irrelevant, ikke uttal deg om noe som du har null peiling om. Døve kan språk og er ikke tilbakestående. Her står jeg og kan skrive bokmål, hvis det er ikke et språk da veit jeg ikke hva jeg skal kalle bokmål for.

 

Ikke dra inn døve i dette temaet, takk. For det er helt irrelevant, spesielt når dere har null og da mener jeg NULL kunnskap om døve.

 

 

Men uansett! Om man tenker med språk eller ei, har det ingen ting med alle fem sansene å gjøre

Lenke til kommentar
Irrelevant, ikke uttal deg om noe som du har null peiling om. Døve kan språk og er ikke tilbakestående. Her står jeg og kan skrive bokmål, hvis det er ikke et språk da veit jeg ikke hva jeg skal kalle bokmål for.

 

Ikke dra inn døve i dette temaet, takk. For det er helt irrelevant, spesielt når dere har null og da mener jeg NULL kunnskap om døve.

 

 

Men uansett! Om man tenker med språk eller ei, har det ingen ting med alle fem sansene å gjøre

9003661[/snapback]

 

Nei, det er ikke irrelevant, akkurat som at man kan dra inn blinde òg. Det er logisk for folk som ikke kjenner noen døve, å tro at de ikke kan noe språk, selv om du er ett eksempel på at de faktisk kan det. Hvis du mener at folk utaler seg på feil grunnlag, belær dem istedet.

 

Som en liten tanke til topic; Jeg tenker i bokmål, selv om jeg snakker en mer militærbarnaktig dialekt. Før tenkte jeg ofte i tysk eller engelsk, dette forsvant med årene. (Ikke aner jeg hvorfor, jeg har da ingen som snakker tysk eller engelsk rundt meg. Men jeg tenkte på de 2 språkene fordet.)

 

Om jeg skal fortsette enda mer, så vil jeg si at jeg ikke tenker så veldig mye med bilder, men ord. Ord som går bortover, akkurat som om en usynlig penn skriver de. (Sinsykt morsomt, iom. at jeg suger balle i rettskriving.)

Lenke til kommentar

For å gå litt tilbake til Wittgensteins tankar (som eg ikkje er spesielt bevandra i, så beklager om eg kjem med noko galt) om at språket former måtten ein ser verden på. Dette har jo blitt eit viktig fundament hos positivistene, som vel var spesielt positiv til Tractatus av Wittgenstein. Deira påstand er vel at den naturvitenskapelege metoden ikkje vil bli ramet av denne språk kritikken, fordi dei bruker mattematikk, fysiskelover osv til å forklare verden, og ikkje språk. To personer som har kunnskap om matte vil vera einige i at 2+2=4, men om dei samme personene har kunnskap om litteratur, vil dei heilt sikkert ha ulikt syn på kva som ligg i begreppet "kanon". Er eg heilt på villspor med dette? Eller er det eit poeng at ved å sjå verden gjennom mattematikk så har ein funnet noko som mennesker kan ha ein universell forståing om?

Lenke til kommentar

Det høres ut som en matematisk fellesnevner vil kunne finnes, ut fra tanken om at språket definerer opplevelsen. Spørsmålet vil jo bli om det faktisk er slik at språket definerer opplevelsen. I hvilken grad vil hjernens språksenter slå inn under persepsjonen? Er det kun i lagringsprosessen språket blir koblet inn? Vil dermed et menneske uten eller med dårlig språk, samtidig ha svekket hukommelse eller evne til å persipere?

Lenke til kommentar
Det høres ut som en matematisk fellesnevner vil kunne finnes, ut fra tanken om at språket definerer opplevelsen. Spørsmålet vil jo bli om det faktisk er slik at språket definerer opplevelsen. I hvilken grad vil hjernens språksenter slå inn under persepsjonen? Er det kun i lagringsprosessen språket blir koblet inn? Vil dermed et menneske uten eller med dårlig språk, samtidig ha svekket hukommelse eller evne til å persipere?

9044605[/snapback]

 

Jeg tror ikke språket har så mye med verken hva eller hvordan vi oppfatter og føler ting. Språket hjelper oss ved å sette ord på hva vi egentlig føler, språket hjelper oss til å danne felles definisjoner på hva som er hva. Jeg tror heller ikke språk er så viktig mhp hukommelse, i og med at det er ganske mange som bruker farger og andre tegn enn ord til å kategorisere ting for å huske det.

 

En kan være forelsket, uten å vite hva ordet "forelsket" betyr.

Lenke til kommentar
Det høres ut som en matematisk fellesnevner vil kunne finnes, ut fra tanken om at språket definerer opplevelsen. Spørsmålet vil jo bli om det faktisk er slik at språket definerer opplevelsen. I hvilken grad vil hjernens språksenter slå inn under persepsjonen? Er det kun i lagringsprosessen språket blir koblet inn? Vil dermed et menneske uten eller med dårlig språk, samtidig ha svekket hukommelse eller evne til å persipere?

9044605[/snapback]

 

Jeg tror ikke språket har så mye med verken hva eller hvordan vi oppfatter og føler ting. Språket hjelper oss ved å sette ord på hva vi egentlig føler, språket hjelper oss til å danne felles definisjoner på hva som er hva. Jeg tror heller ikke språk er så viktig mhp hukommelse, i og med at det er ganske mange som bruker farger og andre tegn enn ord til å kategorisere ting for å huske det.

 

En kan være forelsket, uten å vite hva ordet "forelsket" betyr.

9046320[/snapback]

 

Følelser er og vil alltid bli uforklarlige og umulige å sette ord på.

Og forklare noe inni hodet, eller tanken selv, er vel en umulighet uten språk så vidt jeg kan se.

 

Tenk selv: Du tenker jo med ord, du snakker med deg selv. Tenk deg da at du ikke kan noe som helst språk. Da blir du nærmest på apestadiet - da du automatisk vil følge instinkter og hvor gryntelyder og tegn med kroppen vil være din måte å uttrykke deg på.

Lenke til kommentar
Følelser er og vil alltid bli uforklarlige og umulige å sette ord på.

 

Ikke enig. Vi har ganske gode språklige beskrivelser på følelser, som forsterkes enda mer som en objektiv plattform ved å fysisk kunne se hvilke signalstoffer som blir produsert. Følelser har blitt mer og mer forklarlig.

 

Og forklare noe inni hodet, eller tanken selv, er vel en umulighet uten språk så vidt jeg kan se.

 

Men dette gjør ikke følelsen eller opplevelsen mindre reell. Eier ikke dyr som er mindre utviklet enn oss følelser? Det tror ikke jeg. Forskjellen er at vi klarer å sette ord på det, og det er der språket kommet inn. Følelser og opplevelser har vi uansett, selv om vi ikke klarer å sette ord på de.

 

Tenk selv: Du tenker jo med ord, du snakker med deg selv. Tenk deg da at du ikke kan noe som helst språk. Da blir du nærmest på apestadiet - da du automatisk vil følge instinkter og hvor gryntelyder og tegn med kroppen vil være din måte å uttrykke deg på.

9046524[/snapback]

 

Når mennesket tenker og husker minner er det mye bilder, farger, og andre sansebundet ting som kommer inn enn selve ordene. Uten at jeg vet særlig mye om dette vidre :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...