Eksponere sine bilder for salg.

[Onkel]

Spennende diskusjon.

 

Ikke alle yrker er like lette å dra paralleller til her. For det første er det vanskelig å se for seg at bilder av dårlig kvalitet skal være til fare for noen (i motsetning til feks helse- eller bygningsarbeid. Unntaket er reporatsjefoto, som man bør kunne stole på). For det andre er allerede eksisterende bilder ofte veldig åpne for å bedømme kvaliteten FØR man kjøper det (i motsetning til feks frisører. Unntaket er bestillingsfoto, som feks bryllup). Dermed er det vanskelig å se for seg en situasjon hvor profesjonelle fotografer ikke rett og slett konkurrerer på overlegen kvalitet i et åpent marked. Kan de ikke levere materiale med høyere kvalitet, er også diskusjonen meningsløs, for da kan ikke forskjeller i pris og utstyr rettferdiggjøres - da er utviklingen en naturlig følge av at mulighetene til å gjøre det samme er blitt tilgjengelig for alle.

 

Men er det "det samme" amatørene gjør? Hvem avgjør det, og på hvilke premisser?

 

For min egen del merker jeg at jeg blir mer og mer opptatt av at ting ser litt spesielle, spennende, forseggjorte, kreative og originale ut. Jeg stiller dermed mye høyere krav til publikasjoner enn før. Dette skjedde idet jeg selv ble amatørfotograf og litt mer bevisst på fotografiets muligheter, begrensninger, og hva som skiller det "vanlige" fra det spesielle. Og siden amatørfotograf-sjiktet har eksplodert de siste årene, tror jeg ikke jeg er den eneste.

 

Med andre ord, en tilspissing. Markedet fornyer seg og stiller større krav til fotografene, men gjør samtidig de virkelig gode og spesielle fotografene mer synlige for nye folk. Så kanskje går det omtrent opp i opp - samtidig som amatørene skviser ut de middelmådige proffene, vil de som virkelig ha noe å fare med kunne nå et større og mer bevisst marked enn før. It's evolution, baby.

 

Vel og merke tror jeg dette ligger litt fram i tid. Det er mye perler og mange svin fremdeles, dette er bare en tanke om at vi kanskje ser et flytende skifte.

Endret 21. juni 2007 av Onkel

[PMnormal]

Egentlig så tror jeg ikke microstock-byråene kommer til å true proffesjonen så mye at vi som publikum kommer til å merke det noe særlig, så mine innvendinger hadde jeg egentlig ikke tenkt å komme ut med. Jeg ønsket egentlig bare å gjøre trådstarter oppmerksom på problemstillingen, og ble litt videre engasjert av de innleggene som kom i etterkant.

Når vi først diskuterer slik ting, så vil jeg ta opp en annen problemstilling som ikke har noe med dette å gjøre. Det er problemet at det klassiske reportasjefotoet ligger på sotteseng.

Jeg har lest artikler i amerikanske pro-magasiner at tidligere svært annerkjente reportasjefotografer i praksis er arbeidsledige, og må finne seg en ny nisje (bli lærer, eller la seg ansette som vanlig pressefotograf). De eldste proffene innen faget (de over 50) har store problemer med å få nye fotografjobber i et hele tatt, slik som i de fleste andre yrker, når du blir arbeidsledige. Det ser jeg på som et alvorlig problem for meg som publikum. Jeg lengter tilbake til den tiden da det fantes reportasjemagasiner, slik som A-magasinet var før i tiden. Det blir nesten som om rockemusikk skulle bli en marginal musikkform for meg, og jeg håper inderlig at det er en forbigående trend. Det er jo ganske dumt hvis vi er henvist til bøker med bilder fra de gamle mestre for fremtiden.

[filtvet2]

Tja, selv driver jeg som utvikler. Men med bigesjeft som fotograf. Penger til utstyr tjener jeg gjennom it-jobben og bruker utstyret litt av og til i jobb.

 

En meget god kombinasjon. Tror neppe jeg kunne levd av å ta bilder.

[Autodidact]

Det trodde du kanskje om IT/data når du var yngre og skulle ta bilde for noen på gata eller i et selskap.. Vil man, så kan man - som regel.

 

Om man ikke blir Morten Krogstad eller hva de nå heter, så er det mulig å leve av mye rart om man har riktig instilling og innsats.

[jpsalvesen]

Fotograf burde absolutt være en beskyttet tittel, ene og alene for at kunden da vet at man får et solid produkt, og ikke sekunda vare, samt at de som har dette som profesjon absolutt har fortjent å kunne smykke seg med tittelen Fotograf uten at "Fjortis-Fritjof" har mulighet til det samme.

8909392[/snapback]

 

Bingo!

 

Å selge stock photography må de proffe bare innrømme at er en tapt sak. Det er blitt billig og enkelt å bli en dyktig fotograf: Når du kjøper et digitalt speilrefleks, så har du plutselig kuttet kostnaden per bilde til nær null, i motsetning til i gamle dager da man måtte betale for både film og fremkalling(sutstyr). Med digitalt speilrefleks og photoshop, så er det bare talent og mengde fritid som setter grenser. Det sier seg selv at hobbyister blir dyktige av slikt.

 

Men det er fortsatt mye penger i portrettfotografi, commissioned work etc. Å beskytte fotograf-tittelen vil være med på å styrke den biten av fotograf-yrket. Det blir en strategisk retrett etter at slaget er tapt.

[anon12234]

Dere så jo hva som skjedde da dronninga stilte ut sine fotografier på en ustilling i new york eller hvor det nå var. Fotonorge ble jo rasende, siden hun har faen ikke no på et galleri å gjøre. bare fordi hun er av kongefamilie fikk hun gjøre dette.

[deviant]

Det er svært få yrkes og utdanningstitler som er beskyttet i dag, og jeg kan ikke se noen grunn til at fotograf skulle være beskyttett i større grad enn ingeniør.

 

Jeg klarer heller ikke å se for meg på hvilket grunnlag man skulle kunne beskytte tittelen. Svært mange dyktige fotografer står uten formell utdannelse, slik det er vanlig innenfor kreative yrker hvor resultatene vurderes fremfor papirene.

 

Resultatet kunne fort bli at den beskyttede fotograf-tittelen ble meningsløs, i det markedet oppfattet at mange av de mest omtalte utøverne benyttet andre titler som fotoartist, fotoprodusent, fotodesigner eller fotokunstner.

 

Man kan selvsagt innføre ekstra titler, medlemskap og logoer som dokumenterer en viss kunnskap eller erfaring, men jeg mener at porteføljen tross alt er det beste kvalitetsstempel.

Endret 21. august 2007 av deviant

[Ni kon]

Syns Rams har geniale innlegg her jeg da

 

Det finnes drittunger på 12 som tar langt bedre bilder enn fotografer som har holdt på i mange år. Å beherske fotokunsten kan en drittunge suge til seg overraskende fort, og samtidig er denne kreativ og ser nye løsninger, der oldisene sliter

[PMnormal]

Det er svært få yrkes og utdanningstitler som er beskyttet i dag, og jeg kan ikke se noen grunn til at fotograf skulle være beskyttett i større grad enn ingeniør.

9328356[/snapback]

Ingeniør er en beskyttet tittel, i likhet med f.eks. journalist og professor.

[k-ryeng]

Det er svært få yrkes og utdanningstitler som er beskyttet i dag, og jeg kan ikke se noen grunn til at fotograf skulle være beskyttett i større grad enn ingeniør.

Ingeniør er en beskyttet tittel, i likhet med f.eks. journalist og professor.

Nei, sivilingeniør er en beskyttet tittel, men ikke ingeniør...

[PMnormal]

Det er svært få yrkes og utdanningstitler som er beskyttet i dag, og jeg kan ikke se noen grunn til at fotograf skulle være beskyttett i større grad enn ingeniør.

Ingeniør er en beskyttet tittel, i likhet med f.eks. journalist og professor.

Nei, sivilingeniør er en beskyttet tittel, men ikke ingeniør...

9328827[/snapback]

Ok, sorry. Da er jeg altså ingeniør i foto, hvis noen spør.

[RamsFoto]

Journalist er heller ingen beskyttet tittel. (Wiki).

Professor er en stillingsbeskrivelse, og ingen yrkesbetegnelse, men ofte må man ha en doktrograd for å bli ansatt som en. Den akademiske graden "doktor" er beskyttet.

 

Og PMnormal må gjerne kalle seg fotoingeniør. Sannsynligvis vil en del tro at han har en ingeniørutdannelse innen optikk eller lignende, men det blir ikke hans problem. Arbeidene hans ligner da også mer på kunst enn ingeniørverk, men det er altså opp til han.

 

Jeg har fulgt med på diskusjonen her etter at jeg skrev mitt lange innlegg tidligere. Foreløpig ser jeg ingen gode argumenter for å beskytte tittelen. Om man likevel skulle få samfunnet eller regjeringen med på noe sånt, så ville man fort støte på praktiske problemer. Det er foreslått "portrettfotograf"; skal da ikke tante Anne kunne henge opp sitt portrett av nevøen? Eller skal det være begrensninger i retten til å gjøre store utskrifter hos kopi/fremkallingsanstaltene? Eller skal vi sette begrensningen ved "kommersiell drift" eller "salg"? Hva da med hjemmestudio for gode venner?

Husk at det allerede finnes et etablert system med svennebrev og mesterbrev innen fotofaget. Et mesterbrev på veggen gir vel tilstrekkelig garanti for kvalitet for de kresne kundene?

De som "kjenner en som kjenner" en dyktig amatør, vet vel hvilken risiko de tar med sine egne bryllupsbilder? Hvis ikke har man gjort for dårlig research. Dessuten er ikke alle profesjonelle fotografer like "proffe" heller. Research er nøkkelordet her uansett.

 

Men noe kredit skal jeg gi til de som mener konkurransen ikke rettferdig mellom "de som lever av dette" og de som tjener litt penger på si. Profesjonelle fotografer må betale skatt av sine inntekter fra foto, amatører slipper det. (støtter meg på troverdige Anew her). Samtidig kan yrkesfotografer trekke fra utgiftene, noe vi andre ikke kan, så det er en viss rettferdighet likevel.

 

Mitt hovedpoeng fra tidligere innlegg er fortsatt gyldig:

Yrkesgrupper kommer og yrkesgrupper forsvinner.

Hvis ikke samfunnet har bruk for proffe fotografer, så kommer de før eller siden til å forsvinne. Dersom vi har bruk for dem, så kommer de til å bestå. Vi kan kjempe mot det, eller vi kan lære oss å leve med det.

 

En anklagelse som kom mot mitt innlegg var om polakker til 30,-/time er greit etter mitt syn? Ja, det er greit for meg. Hvorfor skulle det ikke være det? Vi er medlem av EØS, og har gitt polakker relativt fri rett til arbeid i Norge. Men vi har også arbeidsmiljøbestemmelser som regulerer ansettelsesvilkårene, og dersom polakkene er organisert, har de rett på ”tarifflønn”. Imidlertid er det ingen plikt å organisere seg. Hvorfor tror dere egentlig norske håndverkere er så ivrige etter å sikre sine polske kolleger ”norsk” lønn?...

 

Til slutt et dementi: Jeg legger ikke mine bilder ut for salg på verken microstock eller andre slavebyråer. Hvorfor? Fordi jeg ikke får nok igjen for mitt arbeid der. Da velger jeg heller å la de ligge på harddisken. Men jeg forsvarer alles rett til å selge sitt arbeid for hvilken pris de vil.

 

- Rams

[PMnormal]

I Norge er journalist en beskyttet tittel. Du må være medlem av NJS for å kunne kalle deg journalist. Hvis du ikke er det, kan du kalle deg skribent.

 

Ellers kommer jeg ikke til å kalle meg selv noe annet enn en fotoslamp, også i fremtiden.

[PMnormal]

Wiki er dessuten ikke noe sted der man kan stole 100% på definisjonene, siden det er artikler under stadig utvikling. Wiki tar nemlig høyde for feil i sine artikler.

[PMnormal]

Nå er det riktignok slik at flere og flere titler mister beskyttelsen, og det er mulig at også journalist har mistet sin beskyttelse siden jeg utøvde yrket. Derfor skal jeg ikke være for skråsikker i mitt standpunkt her.

Professor mister nok ikke sin beskyttelse med det første i Norge, siden det er en embedsmanntittel her.

Jeg synes likevel det har lite med temaet å gjøre å kverulere om denne marginalt interessante delen av diskusjonen.

Jeg er ikke tilhenger av noen form for sensur og forbud i denne debatten, og har heller ingen sterke meninger om microstock som sådann. Det betyr ikke at jeg ikke synes det er trist at oppmerkhetskåte rørleggere og lærere med slr skal undergraver mulighetene for å leve av foto for de som er litt mindre vellykkede kommersielt, men det får bli opp til hver enkelts samvittighet å avgjøre.

 

Edit: Et "ikke" manglet i teksten over.

Endret 21. august 2007 av PMnormal

[RamsFoto]

Hvem kverulerer om titlene nå?...

eller ehhh.. Vi lar det ligge. Eller tar en pils på det en gang?

 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta opp igjen denne tråden, men ble litt ivrig ved tastaturet tidligere i kveld. Uansett sa jeg mitt på side 1 i denne diskusjonen.

 

Jeg er ingen idealist på dette, snarere en fatalistisk markedsliberalist som tenker at dette regulerer seg selv. Jeg kan være enig i at det er synd om de virkelige talentene ikke har råd til å utøve sin profesjon, men samtidig får mange flere muligheten til å prøve sitt talent og vise sitt resultat. Det gode fotografiet blir nok aldri borte.

 

Det får være nok raljering fra meg i denne tråden.

 

- Rams

[deviant]

I Norge er journalist en beskyttet tittel. Du må være medlem av NJS for å kunne kalle deg journalist. Hvis du ikke er det, kan du kalle deg skribent.

 

Ellers kommer jeg ikke til å kalle meg selv noe annet enn en fotoslamp, også i fremtiden.

9330843[/snapback]

 

Dette blir litt off-topic etter hvert, men tenkte det kunne være greit å avlive et par myter.

 

Journalist er ikke en beskyttet tittel i Norge, selv om mange har ønsket seg dette. Forbundet heter NJ (Norges Journalistlag) ikke NJS. Jeg kan røpe at jeg jobber for et større mediehus, og har tatt meg tid til å dobbeltsjekke disse tingene.

 

Sivilingeniør er ikke lenger beskyttet og er erstattet med ulike internasjonale Master-titler, ref lovdata: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20051216-1574.html

 

Til syvende og sist er det svært få titler som er beskyttet i dag. Først og fremst roller med offentlig tilknytning (jurist, psykolog, lege, sykepleier) og generelle titler ved høyere utdanning (doktor, master, candidatus og bachelor). I tillegg er det en del yrker som i varierende grad krever offentlig autorisasjon, f.eks. autorisert elektriker, advokat og autorisert bioingeniør.

 

Felles for alle yrker med beskyttet tittel er at det er viktig for samfunnet som helhet at personene møter en del minstekrav. Det er viktig at elektrikeren har kunnskap nok til å lage brannsikre løsninger og at helsepersonell har nok kunnskap til å unngå feilbehandlinger.

 

edit> Veldig mange yrker har også tilleggstittelen "Mester" som er beskyttet. Det gjelder vel også fotografer med mesterbrev?

Endret 22. august 2007 av deviant

[PMnormal]

Det stemmer at mesterfotograf er en beskyttet tittel. Det var nok mer vanlig før i tiden, da fagforeninger hadde mer makt. Da jeg jobbet for media fra 1985 til ut på nittitallet fikk jeg ikke lov til å kalle meg journalist gr. at jeg ikke var medlem i NJ. Derfor kalte jeg meg for mediefrilanser, frilansjournalist og skribent/spaltist. Mine kunnskaper på dette området er nok noe utdatert, siden jeg ikke har fått med meg at thatcherismen også har fått en slik innflytelse i Norge også. Beklager den forvirringen jeg har skapt i denne tråden, spesielt i og med at selve emnet er totalt OT.

[Gjest Slettet-q5ES5fDk]

Jeg må ærlig inrømme at jeg er en fjortis. Jeg har kjøpt meg dSlr, og bruker nesten alle mine penger på fotoutstyr. Elsker å ta bilder, og jeg bruker mye av fritiden min til det. Jeg har sent inn bilder til bla VG, men jeg krever altid betalt hvis de bruker det. Er enig i at det å legge ut bilder nærmest gratis er unødvendig og ville ikke gjort det selv. Ettervært som jeg har lært meg mer om foto, ser jeg hvor mange bilder av "dårligere" kvalitet som er på trykk. Også hvor mange som ikke ser noe forskjell på dårlige blitz bilder, å profesjonelle studioblider. For meg er det flere års erfaring og fler titusner kroner som skal til før jeg tar ordentlig gode amatør bilder. Det hadde vært fantastisk å kunne leve av foto, for eksempel naturfotograf.

 

mvh andreas