Den store kjærlighetstråden v3

[AnonymDiskusjon]

Da har jeg faktisk fått et par meldinger som har forklart hennes ståsted relativt bra. Blant annet står hun for de tilbakemeldingene hun har gitt meg, og det siste som ble skrevet er "Jeg er åpen for å se hva som kan skje mellom oss ja, men nå ser jeg ikke mer enn et vennskap."

 

Så jeg er litt i tvil om hva jeg kommer til å gjøre. Er redd for å bli gående som en venn som håper på noe mer så vurderer å si at vi får se etter sommeren, men samtidig ønsker jeg jo å teste det ut..

 

Alt var så greit før dette, følte meg fri uten en eneste bekymring..

Anonymous poster hash: aadf2...03d

[medlem-124997]

Hun kan jo ikke styre følelsene sine.

 

Det er jo forståelig at det føles feil for henne å prøve noe mer så lenge hun ikke føler noe.

 

Jeg vet også om noen som jeg ville blitt ett supert par med, fordi vi er like på alle mulige måter og har så god kjemi. Men følelsene er ikke der så da kan vi jo ikke bli sammen!

 

Det går ikke at bare du er forelsket, og det er ikke fair av henne å prøve noe som helst med deg å mate følelsene dine.

[AnonymDiskusjon]

Jeg forstår at det kan fremstå som om jeg prøver å presse frem følelser hos henne. Jeg drar ikke i gang en lang forsvarstale her, men jeg har tenkt på det hele veien og det er ikke noe jeg på noen måte ønsker å gjøre (selv om det kanskje ikke fremgår slik av hva jeg har skrevet her inne). Å presse henne ville heller ikke ført til større sjanser for at det skal oppstå følelser, heller tvert imot. Og hun føler seg ikke presset til noe

 

Problemet mitt er at om jeg fortsetter å være med henne kan det bli vanskelig å være avslappet og å være meg selv når vi er sammen siden jeg har relativt sterke følelser for henne og disse ikke blir besvart. Det hadde vært fint om jeg kunne gått inn i vennemodus igjen, men følelsene har kommet så langt på vei at jeg sannsynligvis ikke klarer å holde de tilbake nok til at det lar seg gjøre. Og om jeg ikke klarer å holde de i sjakk blir jeg usikker og mer tilbaketrukket, jeg blir en kjedeligere person, det blir kjipt for oss begge og sjansene for at det skal skje noe selvsagt blir mindre.

 

Hun har veldig lyst til å fortsette og være sammen siden vi har det så bra ilag, og hun håper også at jeg besøker henne der hun tilbringer sommeren. Men med enkelte argumenter fra henne som "Jeg er åpen for å se hva som kan skje mellom oss ja, men nå ser jeg ikke mer enn et vennskap" og at hun kan ikke garantere noe, men "sjansen for at det skal skje (utvikle følelser) vil bli mindre om vi ikke sees, selvfølgelig" får meg til å frykte at jeg blir dinglende sammen med henne og håpe på noe som ikke skjer.

 

Spørsmålet er jo også om det er så stor ubalanse mellom følelsesnivåene våres at det ikke er noe spennende for henne lenger, hun vet hvor hun har meg og kan "få meg" når hun vil (for å si det litt kynisk).

Anonymous poster hash: aadf2...03d

[Kea]

Faen altså... typen til venninna mi går meg virkelig på nervene. I går spurte jeg om hun hadde lyst til å komme på besøk og være ei natt før begge skal reise vekk. Hun sa hun skulle diskutere det med ham og ringe meg opp igjen etterpå. Det hun sa før hun ringte tilbake var "det må vi da få til". Da hun ringte sa hun "nei, det var ikke aktuelt". Så begynte hun å snakke om kanskje etter vi begge var kommet hjem igjen, så hørte jeg typen i bakgrunnen si "ikke noe planlegging!", som hun gjentok til meg på telefonen, før hun sa "nei, vi får ta det på sparket da". Og tidligere hadde han sagt "det blir ikke noen flere overnattinger i år, bare så det er klart". IDIOT.

Endret 4. juni 2014 av Therawyn

[Darkbill]

Du får si til henne du ikke gidder å finne på noe mer med henne for du blir bare skuffet over at hun aldri får lov av typen. Hva slags type er hun sammen med egentlig, som ikke lar henne dra ut?

[Kea]

Jeg begynner å miste motivasjonen til å spør henne om slikt ja, når det alltid skal være på den måten. Sist var det sånn at vi hadde planlagt to uker i forveien at hun skulle være her ei helg, vi skulle bake og se film, gå lang tur osv. Grunnen til at vi planla så langt frem var at typen hadde nektet henne å bli her spontant en hel helg når vi hadde planlagt én natt. Da hadde gan kommet med argumentet "hadde vi planlagt i forveien hadde det gått bra". Men to uker etterpå var ikke det godt nok heller, da sa han "dere skulle ikke ha planlagt så å langt frem i tid". Hva faen er det han vil da?! Helvetes idiot. Kjenner at vennskapet får lide for hans egoisme og eiesyke, men jeg er så glad i henne at jeg ikke ønsker å gi det opp. Får bare håpe hun dropper drittsekken snart.

[toth]

Jeg begynner å miste motivasjonen til å spør henne om slikt ja, når det alltid skal være på den måten. Sist var det sånn at vi hadde planlagt to uker i forveien at hun skulle være her ei helg, vi skulle bake og se film, gå lang tur osv. Grunnen til at vi planla så langt frem var at typen hadde nektet henne å bli her spontant en hel helg når vi hadde planlagt én natt. Da hadde gan kommet med argumentet "hadde vi planlagt i forveien hadde det gått bra". Men to uker etterpå var ikke det godt nok heller, da sa han "dere skulle ikke ha planlagt så å langt frem i tid". Hva faen er det han vil da?! Helvetes idiot. Kjenner at vennskapet får lide for hans egoisme og eiesyke, men jeg er så glad i henne at jeg ikke ønsker å gi det opp. Får bare håpe hun dropper drittsekken snart.

Tør jeg spør hvorfor voksne venninner er på overnattingsbesøk? Om det er 1 time++ reisevei kan jeg se poenget, men hvis ikke finner jeg det merkelig og ville og foretrukket at hun kom hjem for natten.

 

Dette er uansett hennes ansvar, hvis hun er uenig med ham om sin tidsprioritering er det hennes ansvar å rydde opp i det, ikke ditt eller hans - han får ha sin mening, og hvis hun ikke er enig må hun enten overtale ham, ignorere ham, eller gå fra ham.

Endret 4. juni 2014 av toth

[Bruker-343442]

Venninner er og forblir som venninner flest er selv om man blir voksen. Er jo kjempe kos å ha venninner på overnatting! Skravle til man sovner og våkne sammen spise frokost sammen og skravle videre.

 

Hva som er merkelig med det?

[Kea]

Det ER 1times+ reisetid mellom oss. Derfor ser jeg henne aldri lenger med mindre hun kommer på besøk, noe som er bortkastet for én dag.

 

Og forresten enig med MG88, selv om vi aldri overnattet da hun bodde her. Vi damer får et litt annet forhold mellom hverandre enn menn (stort sett), noe han ikke forstår. Og båndet blir enda sterkere når man bare har én venninne (verken jeg eller hun har noen andre enn hverandre til venninner). Sist hun ikke kom når hun skulle, ble jeg kjempelei meg og det kalte han for unormalt.

Endret 4. juni 2014 av Therawyn

[Heddy]

Hvorfor i all verden skal man stoppe med overnattingsbesøk bare fordi man er voksen? Det er jo superkoselig

[Bruker-343442]

Om jeg må komme hjem fra venninne besøk kun for at typen syns det er merkelig hadde jeg dumpe fyren for at han ville tatt i fra meg en av livets store gleder.

[Kea]

Og forresten toth, klarer hun aldri å si ham imot av en eller annen grunn. I alle fall når han er der med henne. Etter at hun hadde vært borte fra ham én dag, var hun plutselig enig i alt det jeg hadde argumentert med dagen før, når hun ikke var det der og da. Hun har selv sagt at han har en merkelig måte å manipulere henne på når hun er i hans nærvær (også over telefon). Derfor sier hun det er vanskelig å si ham imot, selv om jeg ikke klarer å forstå det. Han får alltid viljen sin, og hun er ofte deprimert når de er sammen, men skikkelig livsglad og positiv når hun er borte fra ham.

 

Og så kan jeg også nevne at han har bestemt seg for å ikke like meg fordi jeg "hele tiden" "tar fra ham kjæresten". Han har en gang sagt at hun fin velge mellom meg og ham. Altså, det skal da for faen gå an å få lov til å ha venner og kjæreste samtidig.

Endret 4. juni 2014 av Therawyn

[toth]

Venninner er og forblir som venninner flest er selv om man blir voksen. Er jo kjempe kos å ha venninner på overnatting! Skravle til man sovner og våkne sammen spise frokost sammen og skravle videre.

Hva som er merkelig med det?

Jeg sier ikke at det er noe galt med det, bare at det fremstår merkelig for meg - men hadde det vært normalen for dama så skulle hun selvsagt få gjøre det om hun ville.

Og forresten toth, klarer hun aldri å si ham imot av en eller annen grunn. I alle fall når han er der med henne. Etter at hun hadde vært borte fra ham én dag, var hun plutselig enig i alt det jeg hadde argumentert med dagen før, når hun ikke var det der og da. Hun har selv sagt at han har en merkelig måte å manipulere henne på når hun er i hans nærvær (også over telefon). Derfor sier hun det er vanskelig å si ham imot, selv om jeg ikke klarer å forstå det. Han får alltid viljen sin, og hun er ofte deprimert når de er sammen, men skikkelig livsglad og positiv når hun er borte fra ham.

Og så kan jeg også nevne at han har bestemt seg for å ikke like meg fordi jeg "hele tiden" "tar fra ham kjæresten". Han har en gang sagt at hun fin velge mellom meg og ham. Altså, det skal da for faen gå an å få lov til å ha venner og kjæreste samtidig.

Hvis han "blokker" henne fra sin eneste venninne er det jo åpenbart et usunt forhold - personlig hadde jeg blitt bekymret hvis dama ikke hadde venninner, alle trenger venner utenom forholdet og vennepar, det må man ha.

Høres ut som venninna di bør komme seg vekk fra denne karen ut fra den sida av saken vi hører her - men erfaringsmessig funker tålmodighet og vende-det-andre-kinnet-til bedre for deg enn hardt mot hardt. Om du "går i krig" med typen blir det mye lettere for ham å fiendtliggjøre deg overfor henne og manipulere henne bort fra deg - dersom du konsekvent er blid, grei, tilgivende og forståelsesfull overfor henne, har han ingen våpen mot deg - og etterhvert vil hun forhåpentlig se at du behandler henne langt bedre enn han gjør, og velge uten at du eller han trenger å stille et ultimatum.

[Kea]

Det er gode råd, toth, takk for innspill. Jeg har aldri hatt intensjoner om å gå til krig mot typen hennes, det er hennes liv og hun må bestemme seg for om hun vil gå gjennom dette resten av livet, noe hun har sagt at hun ikke ønsker dersom det fortsetter sånn. Jeg har også alltid vært forståelsesfull ovenfor henne, men samtidig sagt min mening (på en fin måte, vel og merke). Dog, jeg har vært fristet til å sende meldinger til ham et par ganger, men holdt meg fra det fordi jeg vet at det bare vil skape mer bråk. Og selv om det er vondt for meg å se henne bli behandlet sånn, prøver jeg å blande meg så lite som mulig. Det eneste jeg kan gjøre er å være der når hun trenger det og håpe at hun tar til fornuft snart.

 

Edit: Det gjør det ikke mindre irriterende, dog. Jeg poster om det her for å få ut litt frustrasjon og litt for bekreftelse på at det er galt.

Endret 4. juni 2014 av Therawyn

[Tvillingsjel]

Det er utrolig koselig å overnatte med venninner da, ligg ved siden av hverandre og skravle utover kvelden/natta.

[darkness|]

Ville prøvd å være der for henne så langt du klarer. Hun trenger deg. Det er forferdelig å stå utenfor å se på, for alt ser så utrolig innlysende ut når man ser det utenfra. For de som er oppi det så er det noe helt annet. Man blir rett og slett litt blind fordi man så gjerne vil at det skal fungere.

Endret 5. juni 2014 av darkness|

[AnonymDiskusjon]

Selv om det er mange ting som ser mørke ut med tanke på hun jeg liker, så tror jeg ikke det er like galt som jeg trodde. Tror jeg har hatt et lite "breakthrough" når det gjelder hvor godt vi kjenner hverandre.

 

Ting ordner seg alltid og jeg nekter å være negativ. Ingen kommer noen vei ved å ikke prøve.

 

Har et drøyt år igjen, det kan bli et bortkastet år, men jeg har ikke noen andre. Dette er alt jeg har så jeg kan liksågodt kjøre toget til siste stasjon. Går det galt så går det galt og i verstefall forandrer ingenting seg, alternativet er at jeg får hun jeg er glad i.

Anonymous poster hash: 49cca...f6c

[Notatblokk]

Nå har vi vært sammen ett år . Fikk roser idag, selv om det er hans bursdag. 12 stk for hver mnd .

[Skjeggape]

Familie og miljøet rundt meg begynner å presse på meg for å treffe ei dame.. irriterende folk :>

[Kea]

Ville prøvd å være der for henne så langt du klarer. Hun trenger deg. Det er forferdelig å stå utenfor å se på, for alt ser så utrolig innlysende ut når man ser det utenfra. For de som er oppi det så er det noe helt annet. Man blir rett og slett litt blind fordi man så gjerne vil at det skal fungere.

Det er nok veldig sant. Virker som om det ofte er de personene som er mest giftige for en det er vanskeligst å gi slipp på. Har litt erfaringer med det der selv.

 

Men et lite lyspunkt er nå at han har unblocket meg fra Facebook og sagt til henne at jeg kan sende ham venneforespørsel hvis jeg ønsker. I tillegg har han også sagt at jeg kan komme på besøk hvis jeg vil og at hun kan få lov til å være her én dag i neste uke.

 

Selv om dette er et lite steg i riktig retning, synes jeg det er jaggu på tide og at dette er ting som egentlig burde være gitt i et forhold. Får håpe det går enda mer fremover fra nå av og ikke et steg frem og to steg bakover.