Ssnerk Skrevet 27. mai 2014 Del Skrevet 27. mai 2014 Hvis han ikke har det samme behovet for å ta kontakt som det du har, og det bare sårer deg, så synes jeg at du tok det riktige valget. Du vil snart bli kemboglad i forhold til før, for jeg regner med at humøret ditt har gått mye opp og ned i forhold til hvor mye han har snakket med deg. Bare fokuser på de riktige tingene, og ikke spør kompiser om du gjorde det riktige. Det er det bare du som vet! Lenke til kommentar
Emily1 Skrevet 27. mai 2014 Del Skrevet 27. mai 2014 Takk for det, Ssnerk. Hehe nei jeg spør ikke, de bare buser ut med det når jeg forteller dem hvorfor jeg gjorde det slutt Man kan møte mange fantastiske mennesker der ute, men det er ikke alle man er ment til å dele livet med. Lenke til kommentar
Emily1 Skrevet 27. mai 2014 Del Skrevet 27. mai 2014 Hvordan går det med deg da Ssnerk? Lenke til kommentar
Ssnerk Skrevet 27. mai 2014 Del Skrevet 27. mai 2014 Den beste tacoen på markedet. Lenke til kommentar
Bonna86 Skrevet 27. mai 2014 Del Skrevet 27. mai 2014 Gleder meg til kjærestetur til helgen. Vise byen jeg bodde i 4 år, spise is og kose oss. Sommeren er her 1 Lenke til kommentar
Bruker-343442 Skrevet 27. mai 2014 Del Skrevet 27. mai 2014 Gleder meg til kjærestetur til helgen. Vise byen jeg bodde i 4 år, spise is og kose oss. Sommeren er her Det høres deilig ut! Lenke til kommentar
Kea Skrevet 27. mai 2014 Del Skrevet 27. mai 2014 Bestevenninna mi er i et svært destruktivt forhold. Det er bare krangling med dem og hun har ringt meg flere ganger midt på natten og grått på telefonen om at han har gjort det og det. Flere ganger har hun sagt "dette orker jeg ikke mer", men har likevel endt med å tilgi ham. Så skjer nøyaktig det samme igjen. Han er en RÆV, måten han behandler henne på er helt uakseptabel. Sist hun var på besøk hos meg ville hun overnatte hele helgen, men hun fikk ikke lov av typen. Hun spurte ham på telefonen og han ble SÅ SUR og begynte å kjefte så hun tok til tårene og måtte be om unnskyldning for å ha spurt. Likevel skværer de opp igjen, gang på gang. Og hver gang havner de i en stor krangel noen dager senere som kan vare i flere dager. Jeg håper at hun tar til fornuft snart og slår opp med ham (hun sa hun skulle det i dag, men det har hun sagt så mange ganger). Huff, skjønner ikke hvordan enkelte holder ut i sånne forhold og finner seg i slutt mulig. Lenke til kommentar
Skallekos Skrevet 27. mai 2014 Del Skrevet 27. mai 2014 Hvordan forhold er det du snakker om, Therawyn? Hva er et forhold for deg egentlig? Lenke til kommentar
Lykke-lita Skrevet 27. mai 2014 Del Skrevet 27. mai 2014 Jeg er singel. Oi! Den kom overraskende. Dere virket jo så gira på hverandre. Håper det går bra med deg, og at du får til å være mye med venner osv. Her går det fortsatt bra med "han nye", tror jeg. Utrolig deilig at han endelig er tilbake i byen. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+3165 Skrevet 27. mai 2014 Del Skrevet 27. mai 2014 Har heller aldri forstått meg på de som holder ut i slike forhold.Siste frua jeg var sammen med, kranglet med alle om alt og ingenting, når det etterhvert begynte å gå ut over meg, pakka jeg sakene mine og takket for meg. Sier ikke at enn ikke skal krangle i det hele tatt, men det er folk der ute som er helt inhabile til å innrømme feil og hvor teit en eventuell krangel er. Jeg prøver heller å få en slutt på krangelen, om det så betyr at jeg selv var helt på bærtur. Lenke til kommentar
Bonna86 Skrevet 27. mai 2014 Del Skrevet 27. mai 2014 Litt krangling i et forhold er naturlig, men når det blir destruktivt forstår jeg ikke at man holder ut. Ikke for det, noen gang kan man jo føle seg nesten truet til å bli, og da kan jeg forstå det er vanskelig å bli. Jeg har selv opplevd vold i forhold, så jeg kan forstå en viss dynamikk. Men man kan ikke bli hvis man ikke føler seg lykkelig. Jeg valgte altså å gå, og jeg angrer selvsagt ikke på det. Det er i grunn ganske jævlig å være i et forhold man mistrives i. Lenke til kommentar
BuffyAnneSummers Skrevet 27. mai 2014 Del Skrevet 27. mai 2014 Er mange grunner til hvorfor man forblir i ett forhold man egentlig burde avslutte.. Man kan skylde på alt fra disneyfilmer til vold (man er visst i større fare for å bli drept når man slår opp med noen, som kvinne). Det er helt forjævlig å se at noen gang på gang gir sjanse etter sjanse, det er som å se noen slå hodet i en vegg gjentatte ganger og forvente ett annet resultat enn vondt i hodet.. Det eneste du kan gjøre som venn er å fortelle henne sannheten som du ser det, og håpe på at hun eller han kommer til fornuften snart og innser hvilket giftig forhold de egentlig er i. Lenke til kommentar
Skallekos Skrevet 27. mai 2014 Del Skrevet 27. mai 2014 Ikke for å spore av denne diskusjonen om destruktive forhold, men. Det virker uansett på mange her inne at den beste løsningen når en først har havnet i ett, er å bare fortsette å være i det. Om hun ikke er interessert lenger er det greit, da er det over, men om det fortsatt er en interesse der, hvilket alternativ bør jeg gå for? Anonymous poster hash: aadf2...03d Men for hva det er verdt, så hadde jeg satt mer pris på Alternativ 1. I noen situasjoner, så det avhenger jo kanskje litt på hvordan det har vært frem til nå.Også spørs det vel litt hvordan du ser for deg å forklare noe som helst. Hvis det var en forklaring for min del og du ikke klarte å gjøre det på andre måter enn å skrive det som Anonym på et forum så kunne du like gjerne bare ha latt være. Men det er meg da. Lenke til kommentar
Slimda Skrevet 27. mai 2014 Del Skrevet 27. mai 2014 Det virker uansett på mange her inne at den beste løsningen når en først har havnet i ett, er å bare fortsette å være i det.Hvordan klarer du å komme frem til den slutningen? Lenke til kommentar
Emily1 Skrevet 27. mai 2014 Del Skrevet 27. mai 2014 Jeg er singel. Oi! Den kom overraskende. Dere virket jo så gira på hverandre. Håper det går bra med deg, og at du får til å være mye med venner osv. Her går det fortsatt bra med "han nye", tror jeg. Utrolig deilig at han endelig er tilbake i byen. Ja, vi elsker hverandre fortsatt, men vi har forskjellige behov Tusen takk. ja, jeg er flink til det Har fått meg en valp. Det kan jeg tenke meg! Har dere noen koselige planer i sommer da? ^^ Lenke til kommentar
Lykke-lita Skrevet 27. mai 2014 Del Skrevet 27. mai 2014 Ja, vi elsker hverandre fortsatt, men vi har forskjellige behov Tusen takk. ja, jeg er flink til det Har fått meg en valp. Det kan jeg tenke meg! Har dere noen koselige planer i sommer da? ^^ Så leit.. Valp er koselig da, men også mye jobb. Passer kanskje bra Nei, vi har nok ikke kommet så langt. Om alt går bra håper jeg egentlig han inviterer meg til hjemplassen hans, selv om det blir skummelt. Blir fornøyd bare vi får delt og nytt deler av sommeren her. Han virker utrolig god, men jeg er fortsatt veldig usikker på hva han tenker osv. Vi var sist med hverandre fredag og lørdag, og nå venter jeg bare på at han skal ta initiativ til noe mer. Vil ikke virke masete, og siden det var jeg som tok initiativ sist prøver jeg å la han ta det denne gangen. Stirrer litt på mobilen til tider. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 27. mai 2014 Del Skrevet 27. mai 2014 Ser ut til jeg bare må gi opp det lille håpet jeg hadde om å komme nærmere ei jente jeg har kjent i ei stund. Vi har studert sammen i et par år og har snakket en del sammen om forskjellige ting, både alvorlige og enklere ting. Jeg har skrevet litt om dette her for en stund tilbake. Jeg har nå og da invitert henne ut på ting (kaffe, gåturer o.l.), men det har alltid blitt nei, mens hun har noen ganger invitert meg på ting som å gå fra jobb (tar ca. 1t og 20min å gå). Vi snakker bra sammen og hun er veldig hyggelig og snakkende til, ikke et uvennlig tegn har kommet fra hun. Likevel er det komplett umulig for meg å få henne med på noe utenom "jobbsammenheng". Vi ser hverandre bare da. Jeg hadde forstått det litt lettere dersom hun var hakket mer "avvisende" mot meg (ikke avvisende "per say", men dere skjønner poenget), men hun er alltid så smilende, hyggelig, imøtekommene, osv. I hvertfall mesteparten av tiden. Hun smiler, jeg får henne til å le og alle sånne ting. Hun har fortalt meg flere rimelig alvorlig og personlige ting både når der gjelder henne og hennes nærmeste familie/venner (psykiske problemer, depresjonslignende tendenser, osv.). Likevel ignorerer hun meg på fritiden og dersom det går 3 måneder uten forelesning så blir det 3 måneder uten kontakt. Jeg klarer bare ikke helt å skjønne hvorfor hun tydeligvis ikke vil ha noe med meg å gjøre. Jeg har hele tiden sett på oss som venner, men må ærlig talt si at "venner" i dette tilfellet kanskje blir litt sterkt... ser ut til at vi kun er bekjente. Vanligvis takler jeg ting ganske bra (har slitt litt selv), men må innrømme at det slår meg skikkelig når man går fra å tro man har en god sjanse til å skjønne at hun ikke vil ha som helst med deg å gjøre... Anonymous poster hash: 49cca...f6c Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå