Den store kjærlighetstråden v3

[Muggkaare]

Vektoppgang skjer ikke av seg selv nei, men med mindre du ikke har sett personen på et års tid eller noe har du sett det og har dermed hatt muligheten til å si noe.

[Bonna86]

 

Vektoppgang skjer jo ikke bare av seg selv, men som en forandring av holdninger til mat og mosjon.

Eneste OK grunnen til å vektoppgang er under graviditet, alt annet kan enn gjør noe med.

 

Jeg uansett først og fremst overfladisk, personligheten kommer etter.

 

 

Det kan være mange grunner til vektoppgang, deriblant sykdom, det trenger ikke nødvendigvis å ha med holdninger å gjøre som sådan.

 

Men bra du er ærlig om det ihvertfall. Samtidig skjønner jeg ikke at du tørr å være så frekk å kreve at noen skal gå ned før du blir sammen med dem igjen. Da hadde jeg tenkt mitt og tenkt at du ikke var mye å samle på. Frekkhetens nådegave og alt det der.

Endret 23. mai 2014 av yvonne2

[Gjest Slettet+3165]

 

 

Vektoppgang skjer jo ikke bare av seg selv, men som en forandring av holdninger til mat og mosjon.

Eneste OK grunnen til å vektoppgang er under graviditet, alt annet kan enn gjør noe med.

 

Jeg uansett først og fremst overfladisk, personligheten kommer etter.

 

 

Det kan være mange grunner til vektoppgang, deriblant sykdom, det trenger ikke nødvendigvis å ha med holdninger å gjøre som sådan.

 

Men bra du er ærlig om det ihvertfall. Samtidig skjønner jeg ikke at du tørr å være så frekk å kreve at noen skal gå ned før du blir sammen med dem igjen. Da hadde jeg tenkt mitt og tenkt at du ikke var mye å samle på. Frekkhetens nådegave og alt det der.

 

De fleste sykdommer kan enn jobbe seg rundt i forhold til vektoppgang.

Uansett så er sykdommer en brøkdel av årsaken til overvekt, kontra "sofaen, chips og brus".

 

Er det virkelig så frekt og ikke ville ha noen lenger fordi de har endret holdninger siden vi traff?

Hva om de endret holdninger i forhold til rusmidler, økonomi osv.

Ville det da vært greit å gjort det slutt om de ikke "skjerpet seg"?

[ilpostino]

Er det virkelig så frekt og ikke ville ha noen lenger fordi de har endret holdninger siden vi traff?

 

Greit nok at folk har forskjellige preferanser angående utseende men for at en person skal kunne gå opp så mye i vekt at de ikke lenger er attraktive i dine øyne så bør det ha blinket noen varsellamper underveis. Man våkner ikke akkurat en morgen og sier "oi, hva har hendt med deg i natt? Du har plutselig blitt uattraktiv."

 

I bunn og grunn er dette noe som kunne vært avverget ved hjelp av kommunikasjon underveis.

[Muggkaare]

Ingen som har sagt at man ikke kan slå opp.

[Snurreleif]

Er vel uansett ikke noe poeng å være i et forhold med en person, som du kun vil være sammen med om hun er slankere.

 

Da kan man jo heller finne ei slank jente som er like overfladisk som seg selv.

 

Om ikke for din egen skyld, så for hun som åpenbart har følelser for deg og vil i mange tilfeller la seg bli herset med.

[Snurreleif]

Snurreleif, you're on fire today.

 

Og jeg ser den! Er fint med bekreftelse, uavhengig av hvor usikker man skulle være på SEG selv. Uten noen form for bekreftelse, eller bare ekte bekreftelse på at det ikke er ønskelig å prate sammen engang, så blir man jo bare usikker på den personen i stedet. Det finnes mange forskjellige måter å "avvise" noen på, sies det. Hvilket som i utgangspunktet ikke gjør en mer usikker heller, men mer sikker på at dette er egentlig noe en ikke bør satse på.

 

Og vi er kanskje noe ulik på dette området da. Jeg trenger ikke noen bekreftelse på forhånd om dette er bare en "kopp kaffe" eller en "date". Fordi slik jeg ser det og tidligere har erfart, så vil man ikke kunne klare å bedømme hva enn det treffet egentlig var før etter treffet, når en er kommet hjem igjen og har fått samlet seg litt og kjenner litt på hvordan magefølelse en sitter igjen med. Dessuten har jeg heller ikke noe problem med å "ta en kaffe" med noen en dag, for å så se om jeg ønsker å dra på en skikkelig date med vedkommende en annen gang. Som en liten pre-date kanskje, som kan utvikle seg til en fullverdig date en annen gang, eller som noe som ikke ble noe mer enn bare en kaffe. Uavhengig om det startet med å bare henge sammen eller om det ble avtalt på forhånd at dette er en blodseriøs date.

 

Og det som avgjør om jeg ønsker å ta en kopp kaffe eller å dra på en date med noen, er hvordan jeg kjenner relasjonen og hvordan vi har kommunisert frem til da. For som singel, så er man stort sett alltid på leting etter en kjæreste på et ubevisst plan, hvis man er emosjonelt tilgjengelig riktig nok, men man kan også komme over noen nye venner og bekjentskaper på veien. Etter min erfaring ihvertfall.

 

Men prøv å svar på noen av spørsmålene mine da, hvis du gidder.

 

- Hva får en person til å vurdere en annen person som noe kjærestemateriale?

Eller, hva får deg til å ønske å dra på en date med noen? Og tror du at du er veldig ulik andre på dette området?

 

- Og hvis ikke med overhead og kryss-tabeller, hvordan viser du at du ikke er ute etter å bare kaste bort tiden til andre og hva du er på letings etter, som den håpløse romantikeren du er?

Svarer når jeg sitter ved PCen, tungvingt å svare via mobil.

[Kea]

EspJak1: Dersom personen du snakker om er for feit for deg nå, så burde du la henne være, og heller la henne finne seg en som verdsetter henne for personen hun er, istedenfor kroppen. Dersom det er hun som vil bli sammen med deg, så burde du fortelle henne at du ikke er interessert, du trenger ikke si noe om hvorfor.

 

Jeg merker at mange reagerer negativt til menn som ønsker at kjæresten skal gå ned i vekt. Men hva med kvinner som ønsker det samme fra menn? Jeg har faktisk ikke lagt merke til mange slike poster, mye flere fra menn. Synes folk at det er helt greit å kreve at mannen går ned i vekt, men ikke kvinnen?

[Slimda]

Jeg hadde selvfølgelig stilt spørsmål og etterhvert krav til en eventuell partner om det oppstod en vektøkning som var over komfortabelt nivå. Forventer selvfølgelig at partneren gjør nøyaktig det samme med meg.

 

Har forsåvidt pult på tjukke damer før. Det går greit liksom, men det er langt ifra like tiltrekkende som et litt slankere kvinnemenneske.

 

Ikke er jeg særlig glad i radmagre jenter heller. Det må da være -litt- å kose på, liksom.

[Snurreleif]

Nei slikt går selvfølgelig begge veier, men det er vel flere faktorer til hvorfor det ikke er slike poster:

 

1: Mindre kvinner/jenter på forumet.

 

2: Basert på egne erfaringer er jenter ikke like "krevende" rundt slikt, og er de det er de ikke så dumme at de sier det åpenlyst.

 

Slike typer har vel dog en tendens til å ende opp med hverandre, og gost er det, så slipper man kjærestepar hvor den ene ptøver å skape den andre i sitt bilde eller lignende piss.

 

Enten tar man jenta/gutten man elsker for den man er, eller så driter man i hele greia.

 

 

Edit:

Men selvfølgelig, vil en mann eller dame gå ned i vekt f.eks er det helt legitimt å støtte vedkommede, å presse de derimot.

Endret 23. mai 2014 av Snurreleif

[Slimda]

Er man i et forhold, må man jo nesten forvente at partneren er i stand til å holde seg selv ved like? Ingen som ville likt om kjæresten sin plutselig skiftet personlighet etter å ha blitt samboere. Det samme gjelder med kroppen.

[Kea]

Vel, folk forandrer seg med årene. Er man i et langvarig forhold eller går inn i et forhold i en tid der det foregår mye i livet, er sjansen stor for at begge partene kan forandre seg i personlighet. Det ideelle er jo at begge forandrer seg i lik retning, men det er jo ikke alltid det skjer.

[Lottis]

En gang utro, alltid utro. Gyllen regel.
Gå videre.

[Snurreleif]

Er man i et forhold, må man jo nesten forvente at partneren er i stand til å holde seg selv ved like? Ingen som ville likt om kjæresten sin plutselig skiftet personlighet etter å ha blitt samboere. Det samme gjelder med kroppen.

Så kjæresten din fiser/raper like sjeldent, er like stram i huden, bruker sminke like ofte og er alltid "hypp og villig" etter 3-4 år som hun var de første 6 månedene?

 

Hele greia med å være i et forhold med noen man er glad i er jo slik at man kan ha noen å dele livet med, selv de mindre delikate sidene.

 

Om den ene parten legger litt på seg fordi vedkommede slår seg mer til ro fordi han/hun nå har en partner, så vil jeg ikke påstå at det er unormalt.

 

Man vil jo selvfølgelig ta seg godt ut for de man elsker, men samtidig handler det om å takle det faktum at ikke alle vil opprettholde et glansbilde 24/7.

[Muggkaare]

En gang utro, alltid utro. Gyllen regel.

Gå videre.

 

Tullete regel.

[Snurreleif]

En gang utro, alltid utro. Gyllen regel.

Gå videre.

Har selv vært utro da jeg var en pre-pubertal 19-åring, men det er også en grunn til at jeg nå vet jeg aldri kommer til å gjøre noe slikt igjen.

 

Stoler heller på de som har dreti på draget og lært, enn de som prøver å fremstå som perfekte.

[Slimda]

Vel, folk forandrer seg med årene. Er man i et langvarig forhold eller går inn i et forhold i en tid der det foregår mye i livet, er sjansen stor for at begge partene kan forandre seg i personlighet. Det ideelle er jo at begge forandrer seg i lik retning, men det er jo ikke alltid det skjer.

Merk at jeg skriver "plutselig", og ikke gradvis. Det er helt naturlig at mennesker endrer atferd og lignende mens man lever og lærer.

 

Og noen velger også da å separere seg. Som er helt greit.

[Slimda]

Så kjæresten din fiser/raper like sjeldent, er like stram i huden, bruker sminke like ofte og er alltid "hypp og villig" etter 3-4 år som hun var de første 6 månedene?

Ikke vri på hva jeg sier.

Det er helt naturlig at individer forandrer seg over tid. Men om personen man er sammen med plutselig endrer personlighet, er det lov å stille spørsmål. Om partneren din som du ofte går på fjelltur med og trener sammen med, plutselig skyter opp 60 kilo i vekt, sitter fremfor TV-en 16 timer om dagen og spiser is/potetgull hele dagen lang... så er det noe galt...

[Snurreleif]

Da kan det jo faktisk ligge noe mer bak det partneren tror, sjeldent at folk bytter personlighet uten grunn og da er det dumt å begynne å true med skilsmisse eller hva det skal være bare pga en personlighets-forandring.

 

På generell basis synes jeg folk/par ikke prøver hardt nok lengre, men dey er kanskje bare meg.

[Slimda]

Neida, det er ikke bare deg. Vi har en skyhøy skilsmissestatistikk, og den kunne godt vært langt lavere. Man blir ikke partnere "for evig" lengre, men "til jeg blir lei av deg". Trist, egentlig.

 

Men eksemplene mine er simple. Selvfølgelig kommuniserer man med partneren. Selvfølgelig prøver man å finne løsning på ting.