Den store kjærlighetstråden v3

[Snurreleif]

Jeg er ihvertfall så kjedelig at hvis emnet om dating etc kommer opp, så er jeg ærlig om hva det er jeg evt. er ute etter for å slippe å kaste bort min og den andre parten sin tid.

 

Liker ikke jenta at jeg er såpass ærlig og at jeg vet hva jeg ønsker så får det heller være.

Med det sagt er det selvfølgelig mulig å date for å se om man finner tonen og ikke mer, men jeg er en håpløs romantiker, og da er det feil for min egen del å kaste bort tid på en flørt som varer i maks et år, uansett hvor fin den flørten måtte være.

 

Er det ikke et langsiktig mål å kanskje etablere et ordentlig forhold så orker jeg ikke å kaste bort tid på det, så da sier jeg som regel kjapt i fra.

[Bruker-343442]

Helt greit at man sier hva man er ute etter. Men samtidig så syns jeg man kan treffes før framtiden er avgjort. Om man først er keen på en date så går man jo nesten litt ut i fra at de vil se om det kan være noe. Og da blir ærligheten en turnoff.

[Snurreleif]

Er ikke jo ikke slik at man møter opp med overhead og kryss-tabeller, men igjen, hvis emnet kommer opp så ser jeg ikke hvorfor man da ikke skal kunne si: "jeg er ute etter noe langsiktig", i stedet for "Næ vet ikke beijb la oss bare ta livet som det faller seg".

 

Klart man tar utgangspunkt i at motparten "forventer" noe ved en date, men om man ikke kjenner vedkommede kan det være greit å få klarhet i hva hun/han er ute etter.

Men så er det, for meg, en forskjell mellom å møtes over en kopp kaffe, og det å være på noe begge kaller en "date", for da dater man jo aktivt.

[AnonymDiskusjon]

Snurreleif.. Det virker som om du har lyst å gi meg en øks og så ligge hodet ditt på en stubbe, for å se hvor hardt jeg kommer til å hugge til?

Altså, er jeg enig med at det er fint med ærlighet. Det er intet annet jeg foretrekker, uavhengig av hva enn den skulle innebære. Og jeg vil tro at de fleste er ute etter noe langsiktig når det gjelder en kjæreste. Å lete etter en kortvarig flørt tror jeg de færreste driver med, med mindre singellivet og ons'er er tingen dems da. Men hva får en person til å vurdere en annen person som noe kjærestemateriale da?

Selv, så trenger jeg en vurderingsperiode før jeg klarer å bestemme meg om dette er en person jeg ønsker å satse på. Og vanligvis, er dette noe som skjer etterhvert som jeg treffer dem, evt går på dater med dem og blir bedre kjent med vedkommende og kjemien mellom oss. Alternativt snakker sammen med dem om masse diverse for å se hvor like/ulike personligheten og verdiene våres egentlig er. Og før dette, så har jeg ikke nok grunnlag til å si noe om jeg ønsker å etablere et langvarig og ordentlig forhold med vedkommende. Ergo; frem til jeg faktisk har fått nok grunnlag, så sier jeg heller ikke at jeg ønsker at dem gjerne skulle ha vært kjæresten min. For da lyger jeg og den slags gidder jeg ikke å styre på med.

Og hvis ikke med overhead og kryss-tabeller, hvordan viser du at du ikke er ute etter å bare kaste bort tiden til andre og hva du er på letings etter, som den håpløse romantikeren du er?

Jeg spør forøvrig ikke fordi jeg er usikker på hvordan jeg bør vise dette til noen, men for å sammenligne litt med hvilke erfaringer jeg allerede sitter med. Fordi jeg har enda ikke fått noe annet enn inntrykk av at det kun er ønskelig å kaste bort min tid.

Anonymous poster hash: 521b7...d3a

[Bruker-343442]

Jeg snakker om de som bare sier det. Helt ut av det blå. Er vanskelig å forklare men det er iallefall turnoff på lik linje som avtalt sextreff.

[Skallekos]

Hoisann. Kom borti anonymknappen på den gitt.

[Snurreleif]

For å klargjøre:

 

Jeg sier ikke til vedkommede "Hei du er ei jeg kunne satset skikkelig på og vært i et langsiktig forhold med!", men ved en anledning det enten er naturlig å si det, eller når jeg helt ærlig føler jeg bare må være sikker på at jeg og vedkommede er ute etter det samme, så sier jeg at grunnen til at jeg dater er for å se om jeg finner hu jeg vil ha et langsiktig og ordentlig forhold med.

 

Jeg sier ikke der og da "ENTEN SATSER DU PÅ MEG ELLER SÅ STIKKER JEG", det er bare for å få en bekreftelse (og det er for min skyld, grunnet at jeg ofte trenger å få ting matet med teskje selv om andre skulle se dette som en "turnoff", grunnet usikkerhet om MEG selv).

 

Klart at hvis man skal date så skal det gå over en lengre periode, men for meg er det en forskjell på det å "bare henge sammen for å bli kjent", og det å dra på "date".

 

Dater man leter man, i mine øyne, etter noen man vil finne kjemien med, og i de fleste tilfeller et langsiktig forhold.

Dating er kort sagt et middel for å finne et langsiktig forhold.

 

Det å kun snakke over kaffe og slikt ser ikke jeg som en ordentlig "date" med mindre det er ganske åpenlyst at det ligger noe mer der (hvilket jeg personlig kan være dårlig på å tolke, men hobedregelen i hodet mitt er, har det ikke blitt sagt at det er en date eller "noe mer", så er det kun en kopp kaffe).

 

Dating er aktiv leting, og "kaffi-prat" er noe hvor det er helt tilfeldig om det skulle oppstå følelser og er mer en "konsekvens" av at man blit bedre kjent med noen.

For meg kunne det sistnevnte like gjerne skjedd på en arbeidsplass eller i et klasserom.

 

Nå skjønner dere kanskje hvorfor jeg er singel

[Skallekos]

Snurreleif, you're on fire today.

Og jeg ser den! Er fint med bekreftelse, uavhengig av hvor usikker man skulle være på SEG selv. Uten noen form for bekreftelse, eller bare ekte bekreftelse på at det ikke er ønskelig å prate sammen engang, så blir man jo bare usikker på den personen i stedet. Det finnes mange forskjellige måter å "avvise" noen på, sies det. Hvilket som i utgangspunktet ikke gjør en mer usikker heller, men mer sikker på at dette er egentlig noe en ikke bør satse på.

Og vi er kanskje noe ulik på dette området da. Jeg trenger ikke noen bekreftelse på forhånd om dette er bare en "kopp kaffe" eller en "date". Fordi slik jeg ser det og tidligere har erfart, så vil man ikke kunne klare å bedømme hva enn det treffet egentlig var før etter treffet, når en er kommet hjem igjen og har fått samlet seg litt og kjenner litt på hvordan magefølelse en sitter igjen med. Dessuten har jeg heller ikke noe problem med å "ta en kaffe" med noen en dag, for å så se om jeg ønsker å dra på en skikkelig date med vedkommende en annen gang. Som en liten pre-date kanskje, som kan utvikle seg til en fullverdig date en annen gang, eller som noe som ikke ble noe mer enn bare en kaffe. Uavhengig om det startet med å bare henge sammen eller om det ble avtalt på forhånd at dette er en blodseriøs date.

Og det som avgjør om jeg ønsker å ta en kopp kaffe eller å dra på en date med noen, er hvordan jeg kjenner relasjonen og hvordan vi har kommunisert frem til da. For som singel, så er man stort sett alltid på leting etter en kjæreste på et ubevisst plan, hvis man er emosjonelt tilgjengelig riktig nok, men man kan også komme over noen nye venner og bekjentskaper på veien. Etter min erfaring ihvertfall.

Men prøv å svar på noen av spørsmålene mine da, hvis du gidder.

- Hva får en person til å vurdere en annen person som noe kjærestemateriale?
Eller, hva får deg til å ønske å dra på en date med noen? Og tror du at du er veldig ulik andre på dette området?

 

- Og hvis ikke med overhead og kryss-tabeller, hvordan viser du at du ikke er ute etter å bare kaste bort tiden til andre og hva du er på letings etter, som den håpløse romantikeren du er?

[Niqābninja]

Tjuvstarter på kjærestehelg i dag. ^_^

I morra drar vi på hotell og del 2 PREP-kurs. I beste fall er kurset bra, i verste fall får vi en helg på hotell for en femhundrelapp. ^_^

[anonympappkasse]

Hvordan forklare noen at den eneste muligheten for vi kan bli et par igjen er hvis vedkommende går. Ned. I. Vekt.?!

[Bruker-343442]

Hvordan forklare noen at den eneste muligheten for vi kan bli et par igjen er hvis vedkommende går. Ned. I. Vekt.?!

Om jeg fikk vite at kjæresten slo opp pga vekt så ville jeg aldri sett på vedkommende igjen. Dette var jo noe du burde gjort med eventuelt FØR du slo opp.

 

Er ingen lett måte å si det til vedkommende på. Og er h*n ett oppegående menneske så vil ikke h*n bli sammen med deg igjen.

[ilpostino]

Om jeg fikk vite at kjæresten slo opp pga vekt så ville jeg aldri sett på vedkommende igjen. Dette var jo noe du burde gjort med eventuelt FØR du slo opp.

 

Stiller meg bak denne.

[Bonna86]

Stiller meg bak sistnevnte talere. Jeg hadde ikke giddet å bli sammen med noen som krevde at jeg gikk ned i vekt.

[Gjest Slettet+3165]

Syns ikke det er urimelig å forlange om han/hun har lagt på seg en del siden forholdet startet.

Selv syns jeg ikke det er attraktivt med større jenter, så hvorfor skulle jeg syns hun var attraktiv bare fordi hun var tynn før?

 

Det kan også være et stikk om at det er på tide å gjør noe annet enn å bare sitte på rævva.

[Muggkaare]

Her er det snakk om å snakke om det _før_ man slår opp, så personen faktisk kan få gjøre noe med det, ikke slå opp og så kreve at personen skal slanke seg så man kan bli sammen igjen.

[Gjest Slettet+3165]

Her er det snakk om å snakke om det _før_ man slår opp, så personen faktisk kan få gjøre noe med det, ikke slå opp og så kreve at personen skal slanke seg så man kan bli sammen igjen.

Hva er egentlig forskjellen på det kontra å "true med å slå opp om du ikke slanker deg"?

Resultatet blir jo det samme.

[Muggkaare]

Nei, resultatet er ikke det samme.

 

1) Du sier ifra om at du vil at personen skal slanke seg, grunnet det, det og det. Dere er sammen, personen jobber med å slanker seg prikk prikk prikk.

 

2) Du slår opp, er fri til å pule rundt og gjøre hva du vil, og sier at du kan bli sammen igjen når personen har slanket seg.

 

Hvis man ikke takler punkt en, altså være sammen med ei/en som slanker seg, da er det kanskje ikke rette person for deg i utgangspunktet.

[Bruker-343442]

For gjør man det før så kan mye gjøres anderledes. Man kan motivere, foreslå ett sunnere kosthold, mer aktivitet osv. Ikke "du er feit det er slutt" for å så komme litt senere "men om du gidder å slanke deg så kan vi bli sammen igjen"

 

Men om du ønsker å bli sammen med vedkommende igjen så må det jo ligge mer bak enn utseende og da ser jeg ikke problemet fra starten av.

[Bonna86]

Indeed. Og man kan heller ikke forvente at alt skal forbli det samme i forholdet. Hvis man ikke tåler vektoppgang tenker jeg at forholdet ikke er mye liv laga fra starten av. Det høres vanvittig overfladisk ut i så fall.

[Gjest Slettet+3165]

Indeed. Og man kan heller ikke forvente at alt skal forbli det samme i forholdet. Hvis man ikke tåler vektoppgang tenker jeg at forholdet ikke er mye liv laga fra starten av. Det høres vanvittig overfladisk ut i så fall.

Vektoppgang skjer jo ikke bare av seg selv, men som en forandring av holdninger til mat og mosjon.

Eneste OK grunnen til å vektoppgang er under graviditet, alt annet kan enn gjør noe med.

 

Jeg uansett først og fremst overfladisk, personligheten kommer etter.