Den store kjærlighetstråden v3

[Emily1]

Savner kjæresten min :-(

[Skallekos]

Jeg savner tillit til perifere mennesker, jeg. =\

[Emily1]

Hva betyr perifer (lat)

[Bonna86]

Mennesker som ikke står så nær deg. F.eks perifere venner er venner man sjelden eller ikke har så ofte kontakt med, som man ikke har et veldig nært vennskap med.

Endret 3. mai 2014 av yvonne2

[Skallekos]

Tja. Tilhørende periferien liksom. Ikke så mye mer vesentlig enn som så. Var kanskje ikke tidenes beste ordvalg, men jeg vet ikke lengre hva jeg kan kalle en lignende relasjon.

 

Har aldri vært borti noe så fjernt før.

Endret 3. mai 2014 av Skallekos

[Emily1]

Skjønner. Hvorfor har du problemer med tillit til perifere mennesker, Skallekos?

[Skallekos]

Hvorfor jeg har et problem? Altså, det man burde spørre om er hvorfor perifere mennesker har et problem, med å gi meg det jeg trenger for at jeg skal klare å få tillit til dem..?

[Emily1]

Det var litt for komplisert for meg

[Skallekos]

Var det? Jeg får jo ikke tillit til folk sånn uten videre. Hvert fall ikke når folk tar stor avstand fra meg og fyller hodet mitt med miksede signaler i tillegg. "Dette" er overhodet ikke nok for min del for å ha noen tillit overhodet. Og det er lite jeg får gjort med det. Jeg kan ikke lure meg selv til å tro at tillit kan finnes likevel, tross alt, når jeg aldri føler det. Følelser liksom. Jeg kan ikke styre dem. Eller jobbe mot dem. Det har jeg prøvd i en ganske lang tid, men det gjorde bare alt verre og jeg fikk bare mer avsmak.

 

Hvilket jeg ikke ønsker å få heller, men jeg får ikke gjort noe med det.

 

Hva som føles verst? Er når dem har tillit til deg liksom og går ut i fra at den samme er gjensidig, for hvorfor skulle den ikke, dem kjenner jo seg selv. Og den følelsen du sitter med da når din tillit ikke betyr noe for andre uansett hvordan den er, for det betyr liksom ingenting for noen andre enn deg selv. Og de regner jo ikke med noe annet uansett hva som skjer.

 

#denfølelsen. Man føler seg ganske verdiløs. Og det.. Er liksom den følelsen som er ønskelig å gi deg og.

 

Håper du får en fin dag videre, liksom.

Endret 3. mai 2014 av Skallekos

[Bonna86]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal stole på/ha tillit til helt fremmede folk? Altså, jeg tenker jo ikke det verste, men jeg stoler heller ikke på mennesker jeg ikke kjenner godt. Synes det er ganske naturlig. Hvorfor skulle det være et savn?

Endret 4. mai 2014 av yvonne2

[Skallekos]

Jeg savner det ikke blant fremmede folk. Og det er nok den veien det går uten tillit, hvor folk bare blir mer og mer fremmed for en. Og hvis det hele skulle bli ødelagt av dette så var det nok ikke så mye å rope hurra for i utgangspunktet heller. Og jeg har prøvd å si i fra. Jeg har gjort min del. Så hvis det ikke fungerer nå så er ikke det min feil.

Og det hjelper heller ikke å komme i ettertid å leke tilbakestående fordi en angivelig ikke skjønner noen ting og er kjempeoverrasket over reaksjonen og den plutselige forandringen.

[ilpostino]

Korte og unødvendige innlegg med bilde som ikke hører hjemme i tråden er flyttet inn i det sorte hullet til forumet. Vennligst ikke skriv i tråden med mindre det er relevant til trådens tema. Les gjerne retningslinjene §1..

Reaksjoner på dette skal som vanlig ikke kommenteres i tråden men kan gjerne tas på https://www.diskusjon.no/index.php?s=b5770b344f75925a57cf672f34bd93db&&app=members&module=messaging&section=send&do=form&preview=1&_from=quickPM&fromMemberID=1713”'>Personlig Melding. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

[Notatblokk]

Bekjente i "periferien" er som regel ikke de jeg velger å bruke energien min på, hverken på å stelle i stand ting eller prøve å skape tillitt/behov etc... .

[Skallekos]

Hvis ikke med dem, med hvem da, Juliess ?

[Bonna86]

Hvis ikke med dem, med hvem da, Juliess ?

 

Venner, familie og kjæreste?

 

Over til noe helt annet:

I går fikk jeg skikkelig samboerfølelsen. Solgte sofaen min, og i dag blir det kjøp av sovesofa vi begge kan bruke, i stedet for at en må legge i senga og en på sofaen. Og samboer så på meg og sa at nå føltes det som vi var en familie.

[ilpostino]

Jeg og min var på visning i går. første leiligheten i området vi ser for oss siden januar. blir spennende tid i møte.

[Notatblokk]

Hvis ikke med dem, med hvem da, Juliess ?

Ja, (nærere) venner, familie og kjæreste . Evt. se om noen er verdt å bli bedre kjent med før du legger ned masse innsats eller tør å stole på dem. Som du sier, tillitt går begge veier og om du føler den andre parten ikke "gir" det du trenger; nei da er de kanskje ikke verdt å bruke særlig mer energi på.

[Skallekos]

Yvonne2, normale relasjoner altså? Hørtes fornuftig ut.

Ja, (nærere) venner, familie og kjæreste . Evt. se om noen er verdt å bli bedre kjent med før du legger ned masse innsats eller tør å stole på dem. Som du sier, tillitt går begge veier og om du føler den andre parten ikke "gir" det du trenger; nei da er de kanskje ikke verdt å bruke særlig mer energi på.

 

 

Ja, hva er det som vanligvis får en til føle seg blant venner, familie eller en kjæreste, evt blant noen som er verdt å bli bedre kjent med for å vurdere om det er noe å ligge noe innsats i da?

Men du har kanskje rett, i at de kanskje ikke er verdt å bruke særlig mer energi på. I utgangspunktet er jeg usikker og står egentlig veldig sentralt midt i mellom det ene og det andre. Følelser liksom. Jeg vet ikke om det bare er bullshit og at jeg lurer meg selv eller om det kanskje er noe jeg har gått glipp av og/eller ikke har fått sett stort av, som kanskje ville ha veid opp for det og gjort det verdt det.

Se for deg en minimumsinnsats da, for å forhindre at kontakten skal dø helt ut på en permanent basis. Og en minimumsinnsats, hvor langt vil det ta en normalt sett?

En minimumsinnsats på barneskolen kan gjerne gi en en deltakelsediplom. På ungdomskolen er det vel nærmere en 2er hvis en er heldig. Hvor langt ville en minimumsinnsats tatt en på et gymnas og høyskole? Helt opp til en F.. kanskje?

Men ja, det handler jo veldig mye om å gi og få, behov, ect. Bør jo være en viss balanse og når det folk insisterer kun på å gi er noe som ikke føles som noe med verdi i, så føles det veldig feil å investere i det som tid og energi og ihvertfall når det skjer over en lengre tid. Er kjekt med en balanse av selvinnsikt og empati også helst, slik at det ikke bare blir en katt og mus-lek hvor det stort sett bare er forsøk på å fraskrive seg skyld og flytte det over på den andre heller. Har fått inntrykk av at lignende kan holde på i åresvis hvis alle partene er interessert nok. Men ikke alle er like interessert i nødvendigvis den slags dog.

Og det er jo alltid valgfritt hva noen ønsker å "gi" til noen og når man opplever at man ikke "får" det en trenger så blir det vel en litt negativ utvikling derfra. Og man gidder vel ytterst sjeldent å "gi" stort mer enn det man "får" vil jeg tro. Hvis engang så mye da.

Endret 5. mai 2014 av Skallekos

[Coffee Break]

Offisielt i et forhold. Rare greier.

[Så irriterende..]

Hei folkens, Lurte på om noen her kunne gi meg noen tips.

Er en gutt på 19år som nettopp har falt helt pladask for en jente.. Har gjennom årene hatt flere kjærester, men må si, dette er noe helt annet! Begynner nesten å bli litt irriterende siden jeg ikke klarer å slutte å tenke på henne. Ja, blir nesten sjalu på mine bestevenner bare de prater til henne eller får en "like" på facebook, noe som er helt tullete og barnslig..

Startet for noen månder siden når jeg først møtte hun via noen andre på skolen, fikk med engang ganske god kontakt med henne. Det virket som hun var veldig kontaktsøkende, og vi kunne prate veldig lenge. Selv om vi såvidt kjente hverandre, dichet hun venniner og venner bare for å snakke, noe jeg synes er spesielt, siden hun er veldig populær. Hun lo nesten av alt jeg sa, og det virker som hun fikk med seg alle detaljer. På dette tidspunktet så jeg egentlig på henne bare som en venn. Men etter en fest måtte jeg hjelpe henne ut av en litt farlig situasjon (Noen helte noe dritt i ølen hennes) Og etter det gikk det opp for meg at jeg likte jenta veldig godt.. Når vi nå er ute spør hun etter varme fra meg når det er kaldt, og vi er nesten alltid sammen når det er fester. Det var en annledning hvor det virket som hun var seksuelt interissert, men jeg avslo siden hun var så beruset. Jeg orket ikke tanken på å gjøre noe som hun kunne komme til å angre på i ettertid.

Hva skal jeg gjøre? Det virker for meg som hun liker meg godt, men er så redd for at hvis jeg foreslår å bli kjærester, og hun avslår, at vi vil få et kleint forhold tilhverandre og miste kontakten. Som sagt har jeg vært sammen med andre før og tatt initiativ, men denne gangen sliter jeg virkelig med å manne meg opp. Burde jeg vente enda lenger å se hva som skjer, eller gå "all-inn" å riskere å miste kontakt med noen jeg elsker å være sammen med?!

(Uansett var det bare deilig å få skrevet ut dette til noen)