Den store kjærlighetstråden v3

[Gjest Slettet+3165]

Er så mye single småbarnsmødre på min alder, forstår ikke greia.

Mener de ødelegger sitt eget kjærlighetsliv med å få kids så tidlig, om de var aldri så forelsket når de ble gravide.

 

Sliter og med å forstå hvorfor de vil gi seg selv så dyptgående barrier for hva de kan gjør og ikke gjør, hva skjedde med å leve livet og oppleve verden når man forsatt var ung og dum?

 

/tilfeldighatpåsinglemødre

[Tvillingsjel]

Aner ikke hvor gammel du er.

 

Det kan være mange grunner til at folk får barn, planlagt eller uplanlagt. De som har barn elsker dem og ser dem ikke som noe hinder (finnes unntak). Vet om flere som ble gravid tidlig og de kunne ikke tenke seg et liv uten ungene.

[Gjest Slettet+3165]

Jeg er 23.

Selvfølgelig elsker de barna sine og selvfølgelig ville de aldri vært foruten nå som de første har fått barn, likevel, du blir ikke mindre glad i barnet om du får det når du er litt eldre og har vært i et stabilt forhold over flere år og for å ikke snakke om at begge er mer klar for å slå seg til ro.

 

Og spesielt på min alder setter samtlige masse barrierer for seg selv:
Økonomi
Utdanning

Kan/bør ikke være borte fra barnet i lengre tid (reise)

Generelt være mer ansvarsfull enn hva en person uten barn på samme alder.

Problem med å få barnevakt til en hver tid -> alenetid og småutflukter blir vanskelig

 

I tillegg gjør de det vanskelig for seg selv å finne en fast partner, da en partner må regne med å få en del av barrierene i sitt eget liv, noe de fleste på min alder ikke er klar for.

 

Om de vil innse at de setter barrier for seg selv eller ikke får være opp til dem, men at de er påvirket til en eller flere av de nevnt ovenfor er bortimot et faktum.

[Slimda]

Fordeler med barn tidlig: når du er 40, har ungen flytta ut og du kan nyte livet ditt uten å tenke på barn.

[Gjest Slettet+3165]

Fordeler med barn tidlig: når du er 40, har ungen flytta ut og du kan nyte livet ditt uten å tenke på barn.

Kanskje bare meg, men:

Nyte livet når du er i tidlig 20-åra > Nyte livet etter du er 40

[ilpostino]

Det er forskjellige faser i livet og jeg synes det er litt feil å sammenligne de.

[Gjest Slettet+3165]

Det er forskjellige faser i livet og jeg synes det er litt feil å sammenligne de.

Selvfølgelig, men når man snakker om å "velge" enten det ene eller det andre.

Selv moren min som fikk meg når hun var yngre enn det jeg er nå, har hintet litt frem på at hun gjerne skulle ønsket at hun f.eks. hadde tatt et år i utlandet da hun var yngre.

[Snurreleif]

Kan jo være så enkelt at de har andre verdier eller et annet syn på livet enn det du har?

Foruten skikkelige fylleturer, hva er det egentlig som er så mye bedre å gjøre som 25åring enn 40åring?

 

Man kan fortsatt reise, hoppe i fallskjerm, dra på safari, stå på ski i Sveits osv osv.

Klart kroppen er ikke like "ung", men hvis man har tatt vare på den som f.eks min mor på 50 har, så er det ingenting i veien for å nyte livet selv som "voksen".

 

Mamma har 4 barn inkl. meg, fikk sin første som 21-åring (om jeg ikke husker feil), nå studerer hun til å bli sykepleier og reiser mer enn hun noen gang har gjort.

 

Senest i går syklet hun vel 50km i Slovakia hvor samboeren har arvet et hus av familien.

Gjør mer hun med sine 50år på baken enn det jeg med mine 25 gjør enn så lenge.

 

Sier som ste-morfaren (eller leasing-morfar som familien har kalt han i alle år) min sa:

Dagens ungdom er rastløse, han har heller ikke reist så mye før han fylte typ 40/50.

Endret 23. april 2014 av Snurreleif

[Tvillingsjel]

Livet blir ulikt for ulike folk. Noen ganger sprekker forhold som varte lenge før man fikk barn.

 

Noen ser på det som hindring å ha barn og andre ikke. Folk er ulike

[Lykke-lita]

Folk er forskjellig ja, men begge deler fungerer. Jeg selv er den som har tatt/tar utdanning først og vil ha en stabil økonomi og alt det der. Eventuelle barn får heller komme siden, så forstår poenget ditt, IT-Henrik. Ser man på det biologiske er det en fordel med å få barn tidlig da, så jeg får henge i å finne meg en kjæreste snart

[Slimda]

Mora mi fikk unger tidlig, og tok sykepleierutdanning når jeg gikk på barneskolen. Nå bor begge foreldrene mine hjemme alene, og nyter livet. De lager gode middager, drar på turer, og har ingenting som holder de tilbake. Mye enklere når de fremdeles fungerer enn når de er så gamle og slitne at kroppen protesterer.

 

Men ja, det er forskjellig fra person til person. Noen er heldige med å få "napp" tidlig, og andre må vente litt lengre på å finne en passende partner.

[anonympappkasse]

Haha! Fikk nettopp vite at eks nummer 1 har fått unge og det beste er at eks nummer 2 visste det lenge før meg da hun jobber på legekontoret som eks1 tilhører. Verden er jææævlig liten!

[nnys]

Du vet du er forelsket når hjertet banker sinnsykt hardt hver gang mobilen vibrerer og tror det er en melding fra han, men blir heftig skuffet når det er fra en annen! + når man fniser av det minste ting, som egentlig ikke er morsomt...

 

Forelskelse er galskap…

Endret 23. april 2014 av Angeliqa

[Lykke-lita]

Kjenner meg ekstremt igjen, Angeliqa. Kan nesten være sånn at jeg blir sur når jeg får melding av noen andre.. Ikke deg nå...! hehe.

 

Men det er jo litt herlig også da

[nnys]

Kjenner meg ekstremt igjen, Angeliqa. Kan nesten være sånn at jeg blir sur når jeg får melding av noen andre.. Ikke deg nå...! hehe.

 

Men det er jo litt herlig også da

Haha, så søtt. Ja, er deilig følelse! …og når du går rundt og smiler som en idiot på gaten fordi du har han i tankene.

[Bonna86]

Livet blir ulikt for ulike folk. Noen ganger sprekker forhold som varte lenge før man fikk barn.

 

Noen ser på det som hindring å ha barn og andre ikke. Folk er ulike

 

Indeed. Jeg kunne godt tenkt meg barn tidlig, men så falt det seg aldri slik. Og eksmannen min ville ikke ha barn, så det ble det aldri sånn. Nå er jeg 28 år og håper at jeg ikke må vente altfor lenge. Helt ærlig ville jeg heller hatt barn tidligere enn å ha ventet til nå, men det er nå meg da.

[darkness|]

Jeg er en av dem som fikk barn tidlig. Var 22 år, og barnet var planlagt. Jeg var riktignok gift og hadde vært i samme forhold i 3 år da hun ble født. Følte jeg hadde levd nok av livet til å være klar til å bli mor Når jeg er 43 år er begge barna mine myndige. Regner med å kunne gjøre akkurat som jeg vil når jeg er 45. Da er økonomien grei og jeg har råd til å reise og gjøre det jeg har lyst til. Som 22åring hadde jeg ikke hatt råd Hadde jeg ventet med å få barn til jeg var 28, som jeg er nå, så hadde jeg garantert synes at det var mer slitsomt med småbarnsperioden.

 

Samtidig så ser jeg at jeg ikke helt klarte å se rekkevidden av det å få barn. Jeg så det kanskje, men det var litt inni en rosa boble. Det å få barn med noen, er for meg den største tilknytningen man kan få til en person. Ekteskap er en ting, men får man barn er man commitet. Det står veldig sterkt i meg i hvert fall. Heldigvis har jeg en flott mann som er en fantastisk far til barna våres.

Endret 23. april 2014 av darkness|

[Snurreleif]

Tror jeg begynner å bli betatt igjen.

 

 

...Faen.

[Muggkaare]

Oh?

[Snurreleif]

M'yes.