Den store kjærlighetstråden v3

[Lykke-lita]

Kloke ord, Skallekos

[Skallekos]

Ok. Takk. Det var vel bare noen skriblerier fra venterommet på legevakten før jeg fikk slippe til.

 

Men det som også burde nevnes er jo litt om hva "livet" innebærer. Det er jo i korte trekk kun hverdagen egentlig, med små ferier her og noen turer der, hovedsakelig består jo hverdagen stort sett av mye av det samme uansett. Og i jakten sin så leter man jo etter den å dele alt dette med vel.

 

Og da avhenger det jo svært mye på kjemien og personlighetene for hvordan reaksjoner og handlingsmønstre begge finner naturlige og vil naturligvis bli avgjørende for hvordan all samhandling og innhold i hverdagen blir, og således hvordan hverdagen og livet blir. Selv om det vil være likt som mange andre sine liv, for dem består jo av stort sett akkurat det samme, bortsett fra nyansene og hvordan hverdagene fylles opp og ikke av hva nødvendigvis.

 

Og det som kan være lurt å ligge merke til her, er hvor mye dem tenker på deg og dine behov i sine avgjørelser. Hvordan de anser DEG som det individet du er som samtidig er en vital ingrediens av hele fellesskapet når dem tar avgjørelser som angivelig skal være for alle sitt beste.

 

Og det er akkurat på dette punktet folk som regel feiler big time i min bok. Og når dem gjør det så orker jeg ikke stort mer av dem lengre, fordi det gjenspeiler så grundig genuint hva dem egentlig tenker om meg og hva jeg trenger.

 

Selv så vet jeg veldig godt hva jeg trenger og ønsker og hvis vedkommende ikke evner brøkdeler engang av dette så er ikke vedkommende noe for meg. Og det er ganske mange mennesker i verden og stort sett overalt så mulighetene er jo nesten ubegrenset og uendelige.

Endret 16. april 2014 av Skallekos

[Mai]

Da dro kjæresten på internship frem til juli i forgårs. Den tomme følelsen når folk forlater en. Spesielt en du elsker mest. Man blir vant til å ha den personen i nærheten. Kunne klemme, holde hender, kysse og ha den fysiske kontakten...så drar de igjen. Hjertet tåler ikke det stort lengre. Jeg vet ikke med dere men jeg forøvrig kan ikke kalle et avstandsforhold for forhold.

 

Noen som har vært i avstandsforhold og har klart det? Alle vennene mine som har vært i sånt har endt det hele til slutt. Gir meg ikke akkurat håp om at vi skal klare det heller.

[darkness|]

Spørs hvor lenge avstanden varer og hvor ofte man treffes.

[dePt]

Min ekskjæreste tilbrakte vel totalt rundt 1 år på utveksling, fordelt over 4 år (Vi var sammen i 7år).

Første reise var 6 mnd. hvor vi fikk sett hverandre 2 ganger (ca. 5 dager hver gang).
Gikk forsåvidt greit da, men savnet henne fryktelig mye de siste ukene.

 

I neste omgang gikk det ikke like greit. Vi fikk sett hverandre en gang på 6 mnd. (1 uke).

Når hun kom hjem hadde ting endret seg for henne (vel, ting endret seg vel mer spesifikt et par dager før hun dro hjem, og det rimelig markant).

 

For min del var det ikke vanskelig å holde på følelsene, men folk er visst forskjellige.

[Notatblokk]

Da dro kjæresten på internship frem til juli i forgårs. Den tomme følelsen når folk forlater en. Spesielt en du elsker mest. Man blir vant til å ha den personen i nærheten. Kunne klemme, holde hender, kysse og ha den fysiske kontakten...så drar de igjen. Hjertet tåler ikke det stort lengre. Jeg vet ikke med dere men jeg forøvrig kan ikke kalle et avstandsforhold for forhold.

 

Noen som har vært i avstandsforhold og har klart det? Alle vennene mine som har vært i sånt har endt det hele til slutt. Gir meg ikke akkurat håp om at vi skal klare det heller.

Ikke tenk på det som et varig avstandsforhold, tenk på det som det er.. kjæresten er på internship en (relativt) kort periode og kommer hjem til deg snart! 2,5 mnd klarer dere! Selv om jeg skjønner at det er syyyykt kjipt, hadde følt det samme selv .

[Mai]

Min ekskjæreste tilbrakte vel totalt rundt 1 år på utveksling, fordelt over 4 år (Vi var sammen i 7år).

Første reise var 6 mnd. hvor vi fikk sett hverandre 2 ganger (ca. 5 dager hver gang).

Gikk forsåvidt greit da, men savnet henne fryktelig mye de siste ukene.

 

I neste omgang gikk det ikke like greit. Vi fikk sett hverandre en gang på 6 mnd. (1 uke).

Når hun kom hjem hadde ting endret seg for henne (vel, ting endret seg vel mer spesifikt et par dager før hun dro hjem, og det rimelig markant).

 

For min del var det ikke vanskelig å holde på følelsene, men folk er visst forskjellige.

woah...eks og dere var sammen i 7 år? får jeg lov til å spørre om avstandsforhold var grunnen til at hun er nå en eks? følte du hun forandret seg?

 

Spørs hvor lenge avstanden varer og hvor ofte man treffes.

i ett år og man kanskje ikke ses på et halvt år?

 

 

Ikke tenk på det som et varig avstandsforhold, tenk på det som det er.. kjæresten er på internship en (relativt) kort periode og kommer hjem til deg snart! 2,5 mnd klarer dere! Selv om jeg skjønner at det er syyyykt kjipt, hadde følt det samme selv .

 

Vi har nå vært i avstands"forhold" i over ett år hvor han studerte i Sverige. I tillegg får han veldig sikkert jobb der han har internship,andre siden av kloden. Så til slutt blir nok ikke 2,5 mnd men lengre:/ Hadde det ikke vært for at jeg mest sann tar siste året i samme by så hadde det vært lengre. Men tusen takk for oppmuntringen <3

[dePt]

 

Min ekskjæreste tilbrakte vel totalt rundt 1 år på utveksling, fordelt over 4 år (Vi var sammen i 7år).

Første reise var 6 mnd. hvor vi fikk sett hverandre 2 ganger (ca. 5 dager hver gang).

Gikk forsåvidt greit da, men savnet henne fryktelig mye de siste ukene.

 

I neste omgang gikk det ikke like greit. Vi fikk sett hverandre en gang på 6 mnd. (1 uke).

Når hun kom hjem hadde ting endret seg for henne (vel, ting endret seg vel mer spesifikt et par dager før hun dro hjem, og det rimelig markant).

 

For min del var det ikke vanskelig å holde på følelsene, men folk er visst forskjellige.

woah...eks og dere var sammen i 7 år? får jeg lov til å spørre om avstandsforhold var grunnen til at hun er nå en eks? følte du hun forandret seg?

Klart du får lov å spørre! Men så paranoid som jeg er for at dette skal spores tilbake til meg så svarer jeg detaljert på PM

 

Det er vanskelig å svare på om avstandsforholdet var direkte årsak til bruddet, siden jeg ikke var den som gjorde det slutt.

[Mai]

Forstår, kjipt etter 7 år at sånt skjer.….lang tid. Men bedre hun slo opp når hun følte det ikke var noe mer der enn at dere to bruker enda flere år med løgn:/

[Lykke-lita]

Tror jeg har møtt verdens skjønneste gutt

 

Noen som har noen tips om hvordan man kan holde flørtingen ved like når man er laaaaangt unna hverandre i lengre tid (fire uker ca.)? Vil ikke virke masete, samtidig som jeg gjerne vil holde kontakten. Redd det skal bli for mye, men samtidig nekter jeg å være stille i to uker til. Tro vi har noe bra på gang, men vanskelig å si når vi egentlig ikke har fått så mye tid sammen..

[darkness|]

Send han noen artige snaps?

[Bonna86]

Kjæresten min møtte foreldrene mine på fredag og det virker som de likte ham. Enda bedre: han likte dem veldig godt. Han gleder seg til og med å se dem igjen.

 

Og jo: fra 1. juni blir vi offisielt samboere også. Men strengt tatt er vi det vel allerede, all den tid han tross alt er hos meg (hvilket er hele tiden).

[Skallekos]

Åh, tror du at du har møtt verdens skjønneste, Lita? Så koselig da. Mon tro om hvordan det føles.

 

Er det lenge siden du møtte ham da? Er dette en som er 10 år eldre med 2 små barn..? Eller er dette han fyren du bare skulle møte 1 gang for moro skyld for å bare vrake han igjen etterpå, for å treffe flere senere evt og så ble planen litt forandret ellerno?

 

Og nå er ikke jeg noen ekspert på området, men hvordan går det an å prate sammen når det ikke finnes noen måter BEGGE ønsker å prate sammen på?

En avstand trenger jo ikke å være noen avgjørende sak, men når man foretrekker en ytterligere større avstand likevel, hva er egentlig vitsen da? Og hva er vitsen med å prate sammen i det hele tatt, når man uansett ikke hører hva den andre sier?

 

Som med brevvennskap for eksempel, så er jeg begynt å lure på en ting i det siste. Er det egentlig hensiktmessig å prate sammen oftere enn 1 gang i halvåret? Man kan slå av en prat en dag i begynnelsen av Mai og neste gang en dag i begynnelsen av Desember for eksempel. Og samme greie året etter. For da vil en jo gjerne ha opplevd en del slik at en har en del en kan fortelle om når man prater sammen igjen. Og sist men ikke minst, så vil man kanskje samtidig ikke føle det i en like stor grad at man kaster bort mye tid og energi på fjas som en aldri vil få noe som helst igjen for.

 

Såvidt litt relatert til dette men muligens ikke på noe direkte vis, men jeg trodde at når man blokkerte noen så var det normalt å gå VIDERE med livet sitt, jeg? Eller er det noe jeg har misforstått her...?

 

Jeg sier ikke at jeg egentlig ønsker at akkurat dette skulle ha vært annerledes på noen måter, men man begynner jo å lure litt i en sånn situasjon likevel, på hvordan noen intensjoner egentlig er bl.a. Er det jeg som gjør ting kleint liksom?

 

Edit; Mulig jeg formulerte meg litt dårlig i det ene avsnittet.

Endret 22. april 2014 av Skallekos

[Lykke-lita]

Vi sender hverandre bilder av og til, men han har ikke snap. Det er egentlig litt digg også, bildene blir litt mer personlige sånn

 

Så herlig da, Yvonne

 

Det er han jeg møtte uten intensjoner om noe mer Det er ikke lenge siden, to mnd ca. Jeg ønsker jo å holde kontakten, han kommer jo tilbake igjen Samtidig vil jeg ikke virke for interessert, det er jo tidlig enda.

 

 

 

## dobbelpost slått sammen av ilpostino ##

Endret 22. april 2014 av ilpostino

[Skallekos]

Så da har jeg ikke misforstått noe likevel da.

 

Og joa, får prøve å ikke mase for meget eller virke for interessert da. Det er jo tidlig enda. Og viser du interesse eller et ønske om å prate med ham bare, så skremmer du sannsynligvis han bort og vel.

 

Håper det får fint med dere.

[Lykke-lita]

Takk Vi har hatt mye kontakt til nå, så virker greit. Jeg får bare være forsiktig så jeg ikke bikker over kanten.

Endret 22. april 2014 av Lykke-lita

[AnonymDiskusjon]

 

Altså, fremmed eller ei, hvis de velger å gå frem på akkurat samme måte så klarer ikke jeg å ta den ene mer seriøst enn den andre uansett. Og hvis det hadde vært en som jeg hadde pratet med i 2 år, så hadde jeg neppe forstått helt hvorfor det hadde blitt gjort sånn, i stedet for å bare spørre meg direkte og derfor trodd at det hele bare var kødd uansett.

 

Dessuten, hvordan i all verden kunne jeg ha vært 100% sikker på at det var meg, som det var ønskelig å treffe på? Uten å være innbilsk eventuelt? Eller 100% sikker på hvem det som egentlig spør meg om å finne på noe? Når det er usikkerhet rundt dette, så kan jeg ikke tro at det finnes noen som helst som hadde hatt lyst å treffe noen. Altså, når dem ikke engang er 100% sikker på hvem det er som ønsker å møte en?

 

Hvilket som bare gjør det enda mer tullete og useriøst og desto verre for meg å klare å ta en slik henvendelse seriøst. Det handler ikke om hva man sier med andre ord, men hvordan man sier det.

 

Og misforstå meg rett da. Jeg mente ikke at dere nødvendigvis ikke har nok å snakke om, men at dere ikke klarer å kommunisere godt nok sammen. Og på grunn av slikt så kan det oppstå dusinvis av misforståelser og misnøye, noe som sjeldent hjelper særlig godt på for å skape en gjensidig interesse for å ta vare på kontakten videre.

 

Og det svinger veldig. Vel, mennesker er kompleks vet du og hvis en situasjon blir ubehagelig eller kjedelig så er det ganske naturlig å reagere på en eller annen måte. Og kanskje du har rett, i at henne syntes genuint at det noen ganger er slitsomt å tilbringe tid med deg på grunn av hvor lite privat det er mellom dere, fordi det blir for lite innholdsrikt etterhvert muligens, samtidig som hun kanskje finner det veldig tilfredsstillende noen ganger og ønsker slettes ikke noe mer, og da gjerne med forventningene også som følger med den slags. Og så siden det aldri skjer noe verken fra eller til, så blir en jo på en måte stuck mellom to holdepunkter og jeg vil tro det er relativt naturlig å vingle litt frem og tilbake mellom hva som føles best og er ønskelig for en selv da.

Men den slags vet vel bare henne selv best.

 

Og kanskje du hadde blitt klokere, og kanskje hun hadde reagert annerledes hvis du hadde klart å få henne til å slippe deg inn på privaten da. Hvis hun er interessert i det da og hvis du selv er interessert i å slippe henne inn i ditt privatliv? Jeg antar at du ikke ber om mer enn du selv har tenkt å gi?

 

Og hvis det går an, så kan det jo sikkert bli morsomt det. Når en slik sluse åpnes først så vet en jo aldri på forhånd hva som kommer ut.

 

 

Vel, vi har treftes en gang etter dette for noen dager siden og da tok vi en kaffe i pausen på jobb. Hun var veldig snakkende til da, og det var ingen dødpunkter i samtalen, hun lo og smilte. Tidligere har vi også gått turer sammen så det som fikk meg til å lure var den plutselige forandringen.

 

Kanskje hun bare glemte å svare? I såfall; much about nothing...

 

Anonymous poster hash: 49cca...f6c

[Skallekos]

Vel, vi har treftes en gang etter dette for noen dager siden og da tok vi en kaffe i pausen på jobb. Hun var veldig snakkende til da, og det var ingen dødpunkter i samtalen, hun lo og smilte. Tidligere har vi også gått turer sammen så det som fikk meg til å lure var den plutselige forandringen.

 

Kanskje hun bare glemte å svare? I såfall; much about nothing...

 

Anonymous poster hash: 49cca...f6c

 

 

Ja, jeg er med deg jeg. Er også enig i at det hørtes jo veldig merkelig ut denne plutselige forandringen etter at dere har gått turer sammen og tatt noen kopper kaffe på jobb og allting, men jeg lurer på; Kan det være at hun har prøvd å snakke med deg om det under disse stundene, uten at du egentlig var så interessert i å høre på det.. så du fikk det ikke med deg da eventuelt?

 

Og så kommer jeg jo litt tilbake til, har det skjedd noe nylig i hennes liv? Ikke såvidt du vet sa du sist, men har du noen gang hatt noen interesse for hvordan det går med hennes liv da? Er du blant hennes 'topp 20' av de nærmeste vennene og relasjonene som hun deler den slags med? Hvor mye har dere egentlig delt med hverandre?

 

Eller så kan det jo bare være at hun glemte å svare. Sånt skjer jo og. En jeg kjenner har en tendens til å ikke svare i det hele tatt når jeg sender melding, så hintet derfra er jo egentlig ganske klart og tydelig. Kan det være noe lignende i din situasjon?

 

Det kan jo være hva som helst egentlig. Og her inne kan vi vel bare gjette og spekulere til vi blir grønn nesten.

 

Ofte er det jo naturlige og forklarlige årsaker til at ting skjer og når folk ombestemmer seg om visse ting så skjer det sjeldent helt uten grunn. Men når det plutselig skjer helt ute av det blå og du syntes at dette kom svært overraskende på, så har det kanskje vært underliggende problemer så stikker noe dypere enn du tror da? Og mye lengre tilbake kanskje..? Kanskje dere har litt problemer på kommunikasjonsfronten muligens, selv om det nødvendigvis ikke er din opplevelse av situasjonen? I så fall, hva har det så si, hva du har opplevd, hvis hun sitter med en helt annen opplevelse da?

 

Og joda.. Much ado about nothing, du. Du har store forventninger altså, som kanskje er blåst litt for mye opp da? Eller kanskje ballongen sprakk og ble ødelagt av for lite oppdrift for lenge siden muligens? Vi burde jo ikke glemme hva som fikk Arkimedes til å løpe naken gjennom gatene for etter en såkalt åpenbaring og et stort øyeblikk for seg selv heller.

 

Men nå fabler jeg bare og spekulerer i tull som det rotehodet jeg er. Jaja.

[Gyr0]

Jaja, da er vi her igjen

[branick]

Dæven så vanskelig det er dagen etter at man er blitt dumpet tilbake i vennesonen etter to mnd med kyss/klapp/klem leker, filmkvelder, kaffe-date, squash, klatring og overnattinger med myye god nærhet og fysisk kontakt