Den store kjærlighetstråden v3

[Skallekos]

Jeg ber ikke om tilbakemelding fra noen spesielle, bare generelt. Vel, jeg har prøvd å be henne ut på ting som kaffe o.l., og noen ganger har hun sagt ja, andre ganger ikke. Det har også hendt et par ganger at hun foreslått at vi skal gjøre noe. Det var noen måneder siden, da.

 

Det er absolutt ingen andre inne i bildet, det vet jeg. Hun er rimelig sjenert og er litt den nerdete "jeg vil få meg 10 katter"-typen. Sagt på en spøkefull måte, selvfølgelig.

 

Jeg mener at vi skal være bedre venner enn det (at hun kun vil se meg på "jobb", altså) fordi vi har rimelig god kontakt til vanlig. Vi har snakket om ting som er relativt viktige og passe alvorlig. Altså private ting, familieforhold o.l.

 

Som sagt, jeg synes bare ikke det rimer at hun skal være så avvisende på privaten. Greit nok, hun føler kanskje ikke noe for meg, men jeg syns det er litt synd dersom hun ikke vil se meg i det hele tatt utenfor høgskolen kun fordi hun er redd det skal være for "datete".

 

Anonymous poster hash: 49cca...f6c

 

 

Vel. Hvordan spurte du henne om å finne på noe da? Og hvordan spurte henne deg? Er det overhodet noen grunn til å tro at dette er seriøse spørsmål og intensjoner? For hvis det bevisst ikke blir vist noen interesse utover det vanlige useriøse, så blir det jo selvfølgelig vanskelig for mottakeren å ta henvendelsen seriøst. Og det er noen måneder siden hun foreslo at dere burde finne på noe en dag. Har noe forandret seg i løpet av de månedene da? Bortsett fra henne evt, uten at hun har forklart deg hvorfor?

 

Og du mener at dere skal være bedre venner ja, fordi dere har jo en god kontakt til vanlig og har snakket om mye mer utover studierelaterte ting. Det er din side av saken da gjerne. Hva ville henne sagt tror du, hvis du klarte å spørre henne? Er hun like enig med deg at dere har et så stort potensiale for å skape et vennskap eller har så mye å prate om på fritiden? Hvordan er du å prate med når hun prøver å prate med deg om noe f.eks?

 

For slik du beskriver det nå høres det jo nesten litt klassisk ut da. I et vennskap/whatevs vil jo som regel begge gi og få utover hva som er ønskelig. Og da er det jo vanlig å bli skuffet hvis man har forventninger har jeg fått inntrykk av. Men du sier at forandringen skjedde plutselig og at du er svært overrasket. Det synes jeg høres litt overraskende ut egentlig, fordi hun må jo nesten ha sagt noe om dette tidligere vel?

 

Og hvorfor skulle det ikke rime med at hun ser seg tilfreds med å holde kontakten deres på et "profesjonelt" nivå bare og ser ikke helt hensikten med noe annet evt? Handler det bare om at hun er redd for at det blir for "datete" altså? Og du svarte meg ikke i sted, så jeg spør igjen. Hva har du gjort for å få henne til se på deg på noen andre måter enn som bare en kollega eller studybuddy da?

Endret 13. april 2014 av Skallekos

[AnonymDiskusjon]

Ble mye å svare på så jeg deler det litt opp.

 

Vel. Hvordan spurte du henne om å finne på noe da? Og hvordan spurte henne deg? Er det overhodet noen grunn til å tro at dette er seriøse spørsmål og intensjoner? For hvis det bevisst ikke blir vist noen interesse utover det vanlige useriøse, så blir det jo selvfølgelig vanskelig for mottakeren å ta henvendelsen seriøst. Og det er noen måneder siden hun foreslo at dere burde finne på noe en dag. Har noe forandret seg i løpet av de månedene da? Bortsett fra henne evt, uten at hun har forklart deg hvorfor?

 

 

Som sagt, ingenting har forandret seg såvidt jeg vet. Hun har ikke antydet noe om det, i hvertfall.

 

Jeg har spurt på en normal måte, typ "Hei, vil du kanskje finne på noe en dag?" og så kommet med litt forslag. Jeg er litt usikker på hva du mener med "useriøse henvendelser", mener du at man ikke viser noen form for intensjoner med det? Det å vise at man ønsker å tilbringe tid med noen utenfor jobbrelaterte ting burde vel vise noe?

 

Og du mener at dere skal være bedre venner ja, fordi dere har jo en god kontakt til vanlig og har snakket om mye mer utover studierelaterte ting. Det er din side av saken da gjerne. Hva ville henne sagt tror du, hvis du klarte å spørre henne? Er hun like enig med deg at dere har et så stort potensiale for å skape et vennskap eller har så mye å prate om på fritiden? Hvordan er du å prate med når hun prøver å prate med deg om noe f.eks?

 

Jeg kunne vel muligens vært hakket mer snakkende til og vært flinkere med oppfølgingsspørsmål noen ganger, men jeg mener fast bestemt at vi har hatt gode samtaler. Om hun mener noe annet kan godt hende, men jeg kan i det minste ikke se at hun har noen grunn til å mene det.

 

Igjen, hun har ikke gitt noe særlig uttrykk for det heller, da blir det vanskelig for meg å tro noe annet. Det eneste er vel kanskje det at samtalene til tider har vært litt opp og ned, nærmest vilkårlig. Noen ganger er hun ganske stille og ser for det meste bort og ned i bordet når jeg snakker til henne, andre ganger går det slag i slag.

 

 

 

 

Og hvorfor skulle det ikke rime med at hun ser seg tilfreds med å holde kontakten deres på et "profesjonelt" nivå bare og ser ikke helt hensikten med noe annet evt? Handler det bare om at hun er redd for at det blir for "datete" altså? Og du svarte meg ikke i sted, så jeg spør igjen. Hva har du gjort for å få henne til se på deg på noen andre måter enn som bare en kollega eller studybuddy da?

 

 

Jeg har forsøkt å be henne ut, ha samtaler med henne om personlige ting, osv. Ikke for personlige, selvfølgelig, men har prøvd å snakke om noe mer enn bare "jobbrelaterte" ting. Hun begynte også å åpne seg mer opp før det nå plutselig ser ut til å ha snudd andre veien igjen.

 

 

Anonymous poster hash: 49cca...f6c

[Skallekos]

 

Som sagt, ingenting har forandret seg såvidt jeg vet. Hun har ikke antydet noe om det, i hvertfall.

 

Jeg har spurt på en normal måte, typ "Hei, vil du kanskje finne på noe en dag?" og så kommet med litt forslag. Jeg er litt usikker på hva du mener med "useriøse henvendelser", mener du at man ikke viser noen form for intensjoner med det? Det å vise at man ønsker å tilbringe tid med noen utenfor jobbrelaterte ting burde vel vise noe?

 

 

Nei vel. Ingenting er forandret såvidt du vet. Og hun har ikke antydet noe om det. Har hun antydet om noe annet da? I så fall, hva?

 

Og du har spurt på en normal måte og er litt usikker på hva jeg mener med "useriøse henvendelser". Vel, for å si det sånn, hvis noen her inne på forumet f.eks hadde spurt meg om å finne på noe en dag, og da ikke på en PM engang, men som anonym gjerne så ville jeg ha hatt vanskeligheter for å ta den "henvendelsen" som noe særlig seriøs og hadde neppe trodd at vedkommende la så veldig mye i det.

 

Og det var ett eksempel på en useriøs henvendelse.

 

 

Jeg kunne vel muligens vært hakket mer snakkende til og vært flinkere med oppfølgingsspørsmål noen ganger, men jeg mener fast bestemt at vi har hatt gode samtaler. Om hun mener noe annet kan godt hende, men jeg kan i det minste ikke se at hun har noen grunn til å mene det.

 

Igjen, hun har ikke gitt noe særlig uttrykk for det heller, da blir det vanskelig for meg å tro noe annet. Det eneste er vel kanskje det at samtalene til tider har vært litt opp og ned, nærmest vilkårlig. Noen ganger er hun ganske stille og ser for det meste bort og ned i bordet når jeg snakker til henne, andre ganger går det slag i slag.

 

Ok. Så dere har hatt noen gode samtaler. Men det betyr jo ikke at hun er like enig nødvendigvis i at dere kommuniserer eller prater bra sammen. Og selv om du ikke kan se at hun har noen grunn til å mene noe annet enn deg så betyr jo ikke det at det ikke finnes en grunn, eller flere.

 

Og helt seriøst.. Hva er det hun har gitt inntrykk for da?

 

 

Jeg har forsøkt å be henne ut, ha samtaler med henne om personlige ting, osv. Ikke for personlige, selvfølgelig, men har prøvd å snakke om noe mer enn bare "jobbrelaterte" ting. Hun begynte også å åpne seg mer opp før det nå plutselig ser ut til å ha snudd andre veien igjen.

Anonymous poster hash: 49cca...f6c

 

 

Så.. Hva skjedde da?

 

Har du spurt henne? Hva sa hun?

Endret 13. april 2014 av Skallekos

[AnonymDiskusjon]

 

Nei vel. Ingenting er forandret såvidt du vet. Og hun har ikke antydet noe om det. Har hun antydet om noe annet da? I så fall, hva?

 

Og du har spurt på en normal måte og er litt usikker på hva jeg mener med "useriøse henvendelser". Vel, for å si det sånn, hvis noen her inne på forumet f.eks hadde spurt meg om å finne på noe en dag, og da ikke på en PM engang, men som anonym gjerne så ville jeg ha hatt vanskeligheter for å ta den "henvendelsen" som noe særlig seriøs og hadde neppe trodd at vedkommende la så veldig mye i det.

 

Og det var ett eksempel på en useriøs henvendelse.

 

 

Ok. Så dere har hatt noen gode samtaler. Men det betyr jo ikke at hun er like enig nødvendigvis i at dere kommuniserer eller prater bra sammen. Og selv om du ikke kan se at hun har noen grunn til å mene noe annet enn deg så betyr jo ikke det at det ikke finnes en grunn, eller flere.

 

Og helt seriøst.. Hva er det hun har gitt inntrykk for da?

 

 

Så.. Hva skjedde da?

 

Har du spurt henne? Hva sa hun?

 

Når jeg sier hun ikke har antydet om noe så mener jeg at hun ikke har antydet noe. Er det virkelig så vanskelig å forstå at du må spørre hver bidige gang?

 

Jeg syns det eksemplet ditt blir litt feil. Du kan vel ikke sammenligne det at en totalt fremmed ber deg ut over en melding på et nettforum med at noen du har kjent i 2 to år og snakket en del ber deg ut gjentatte ganger?

 

Selvfølgelig kan det hende at hun føler vi ikke har nok å snakke om, men som sagt er jeg litt uenig i det. Om hun mener noe annet så får det være hennes sak.

 

Igjen, det jeg sliter mest med er at ting svinger så veldig. Noen dager flyter samtalen veldig bra, hun er veldig snakkende til, ler av spøkene mine, osv., mens andre dager ser hun ned i bordet og oppfører seg som om det er en lidelse å tilbringe tid med meg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 49cca...f6c

[Skallekos]

Når jeg sier hun ikke har antydet om noe så mener jeg at hun ikke har antydet noe. Er det virkelig så vanskelig å forstå at du må spørre hver bidige gang?

 

Jeg syns det eksemplet ditt blir litt feil. Du kan vel ikke sammenligne det at en totalt fremmed ber deg ut over en melding på et nettforum med at noen du har kjent i 2 to år og snakket en del ber deg ut gjentatte ganger?

 

Selvfølgelig kan det hende at hun føler vi ikke har nok å snakke om, men som sagt er jeg litt uenig i det. Om hun mener noe annet så får det være hennes sak.

 

Igjen, det jeg sliter mest med er at ting svinger så veldig. Noen dager flyter samtalen veldig bra, hun er veldig snakkende til, ler av spøkene mine, osv., mens andre dager ser hun ned i bordet og oppfører seg som om det er en lidelse å tilbringe tid med meg.

Anonymous poster hash: 49cca...f6c

 

Alright. Hvis hun virkelig ikke har antydet noe som helst (hvilket jeg finner veldig merkelig selvfølgelig) så har hun vel ikke det heller da. Skal slutte å spørre om det.

 

Og hvordan kan du si at sammenligningen blir feil?

 

Altså, fremmed eller ei, hvis de velger å gå frem på akkurat samme måte så klarer ikke jeg å ta den ene mer seriøst enn den andre uansett. Og hvis det hadde vært en som jeg hadde pratet med i 2 år, så hadde jeg neppe forstått helt hvorfor det hadde blitt gjort sånn, i stedet for å bare spørre meg direkte og derfor trodd at det hele bare var kødd uansett.

 

Dessuten, hvordan i all verden kunne jeg ha vært 100% sikker på at det var meg, som det var ønskelig å treffe på? Uten å være innbilsk eventuelt? Eller 100% sikker på hvem det som egentlig spør meg om å finne på noe? Når det er usikkerhet rundt dette, så kan jeg ikke tro at det finnes noen som helst som hadde hatt lyst å treffe noen. Altså, når dem ikke engang er 100% sikker på hvem det er som ønsker å møte en?

 

Hvilket som bare gjør det enda mer tullete og useriøst og desto verre for meg å klare å ta en slik henvendelse seriøst. Det handler ikke om hva man sier med andre ord, men hvordan man sier det.

 

Og misforstå meg rett da. Jeg mente ikke at dere nødvendigvis ikke har nok å snakke om, men at dere ikke klarer å kommunisere godt nok sammen. Og på grunn av slikt så kan det oppstå dusinvis av misforståelser og misnøye, noe som sjeldent hjelper særlig godt på for å skape en gjensidig interesse for å ta vare på kontakten videre.

 

Og det svinger veldig. Vel, mennesker er kompleks vet du og hvis en situasjon blir ubehagelig eller kjedelig så er det ganske naturlig å reagere på en eller annen måte. Og kanskje du har rett, i at henne syntes genuint at det noen ganger er slitsomt å tilbringe tid med deg på grunn av hvor lite privat det er mellom dere, fordi det blir for lite innholdsrikt etterhvert muligens, samtidig som hun kanskje finner det veldig tilfredsstillende noen ganger og ønsker slettes ikke noe mer, og da gjerne med forventningene også som følger med den slags. Og så siden det aldri skjer noe verken fra eller til, så blir en jo på en måte stuck mellom to holdepunkter og jeg vil tro det er relativt naturlig å vingle litt frem og tilbake mellom hva som føles best og er ønskelig for en selv da.

Men den slags vet vel bare henne selv best.

 

Og kanskje du hadde blitt klokere, og kanskje hun hadde reagert annerledes hvis du hadde klart å få henne til å slippe deg inn på privaten da. Hvis hun er interessert i det da og hvis du selv er interessert i å slippe henne inn i ditt privatliv? Jeg antar at du ikke ber om mer enn du selv har tenkt å gi?

 

Og hvis det går an, så kan det jo sikkert bli morsomt det. Når en slik sluse åpnes først så vet en jo aldri på forhånd hva som kommer ut.

Endret 13. april 2014 av Skallekos

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet ikke om dette er rett tråd, men...

 

Er det andre som opplever å bli omtrent ignorert av venner etter du har fått deg kjæreste? Det er jo greit nok at jeg ikke har tid til å henge hver helg med dem mer, men er det bare meg som skal oppfordre til kontakt?

 

Anonymous poster hash: 0ee40...40a

[Kea]

Jeg har opplevd det motsatte. Venner som får kjærester blir mindre interessert i å bruke tid på vennene sine. Dette er jo fullt forståelig, men ikke mindre irriterende for det om. Kanskje de antar at du vil ignorere dem, så de bestemmer seg for å være først ute for å unngå å bli såret?

[BuffyAnneSummers]

Jeg vet ikke om dette er rett tråd, men...

 

Er det andre som opplever å bli omtrent ignorert av venner etter du har fått deg kjæreste? Det er jo greit nok at jeg ikke har tid til å henge hver helg med dem mer, men er det bare meg som skal oppfordre til kontakt?

 

Anonymous poster hash: 0ee40...40a

De gir deg nok bare tid til å være med dama di, jeg pleier alltid å ''back off'' for en måned eller to hvis vennene mine får seg en kjæreste.

[Skallekos]

Hun ene kunden min i dag hadde spesifikt spurt om jeg kunne komme til henne, delvis på grunn av at det er jeg som har vært der tidligere, men hun fortalte meg også at det var fordi jeg virket som en så behagelig person. Dama er vel i begynnelsen av 30 årene vil jeg tippe og egentlig en ganske behagelig person selv og. Så det var jo naturligvis hyggelig å bli flørtet litt med i morgentimene i dag. Kommer nok til å leve en liten stund på den.

 

Hadde dem bare visst hvor behagelig jeg kan bli på privaten, tenker jeg da! *Mohahaha*

 

One love. <3

[Tvillingsjel]

Savner min. Han har fri, det har ikke jeg

[ilpostino]

Er det andre som opplever å bli omtrent ignorert av venner etter du har fått deg kjæreste? Det er jo greit nok at jeg ikke har tid til å henge hver helg med dem mer, men er det bare meg som skal oppfordre til kontakt?

 

 

Når man går inn i et forhold åpnes en ny verden og man får litt andre rutiner. Jeg kjenner meg dog igjen i det Therawyn skriver.

 

edit: Byttet ut "du" med "Therawyn".

Endret 14. april 2014 av ilpostino

[Tvillingsjel]

Ble bedre nå ja...

Endret 14. april 2014 av Tvillingsjel

[ilpostino]

Skrev en feil og byttet ut "du" med "Therawyn".

Jeg har blitt invitert i diverse middager hvor det kun har vær andre par og har følt meg som femte julet på vognen. Det samme med andre events hvor det kun er par. Som singel har jeg synes det har vært dritkjedelig da det kun har vært snakk om hva "vi skal gjøre" eller "vi har gjort" og jeg er til dels enig i det Therawyn skriver om at slikt til dels oppleves som kjedelig.

Jeg trives veldig godt i det forholdet jeg er i nå og elsker deg (Tvillingsjel) fordi du er den herlige jenta du er.

Endret 14. april 2014 av ilpostino

[Tvillingsjel]

Da synes jeg det er viktig å ivareta den single personen og oppfordre til diskusjon hvor man kan prate om ting som kan engasjere de som er der og gjøre slik at en person ikke føler seg utenfor. Har følt meg utenfor mange nok ganger selv til å vite hvor kjipt det er og ønsker ikke å bidra til at noen skal føle det på den måten. Man må ikke sitte med tunga nede i halsen på kjæresten bare fordi man er kjærester og man må ikke være på "vi"-kjøret heller - blir lett da, særlig om man gjør mye sammen. Uansett må det være mulig å inkludere andre.

[Gyr0]

Føles ut som jeg og kjæresten nesten har blitt lenka fast ved hoftene den siste tiden. Vært mye sammen og gjort mye.
Litt merkelig, når jeg er lenge med henne så er det som om vi synkroniserer. Jeg kan på en måte lese tankene henne ganske godt, og det hender hun fullfører setningen min før meg.
Vi sover med som regel med en arm,bein eller kroppsdel som berører:
Jeg vet hva som gjør henne forbanna og hva som får henne til å le. Jeg vet hva hun liker og ikke liker og hva hun egentlig vil men, ikke vil inrømme eller ikke tør.
Jeg blir veldig oppmerksom på små forandringer i humøret. Jeg vet når hun sier en ting men, mener noe annet.
Jeg digger at hun har retningsans som en død fugl, men knuser meg i å huske detaljer.

Jeg elsker smilet hennes.

Hmm, vil hun være der om ett år, to.. alltid ?

[darkness|]

Høres jo i grunn sånn it, Gyr0

[Slimda]

Hun gifter seg med deg, og stikker av med pengene dine etter en lengre rettsak. Aldri stol på noen du ikke kjenner slektstreet til.

[Skallekos]

Det høres jo ut som det går helt fint det der, Gyr0. Vi heier på deg.

[Bonna86]

Høres flott ut Gyr0. Akkurat slik jeg føler det om dagen.

[AnonymDiskusjon]

Hm, den var vanskelig til deg anonym over. Det er vel en ganske klassisk situasjon da. Kjedelig å gå glipp av sjansen med hun dersom det kan ligge noe mer der, samtidig som det kan bli litt klein stemning på jobb dersom hun kun ser på deg som en venn.. Siden du liker henne ville jeg tatt sjansen, bedre å angre på noe du har gjort, enn å angre på noe du ikke har gjort Kanskje lurt å trå litt forsiktig frem i starten og se an situasjonen litt, men samtidig er det ikke sikkert tegnene blir oppfattet da, hehe!.

 

Men ja, jeg ville prøvd meg (hvis jeg ikke hadde vært veldig pysete slik jeg er ) Lykke til!

 

Takker for svar Er det med feit skrift som er det store dilemmaet. Men jeg får prøve meg frem, vise litt interesse og håpe hun tar hintet og viser handlekraft Problemet er at om hun gjør det samme så er vi stuck, så jeg får gi meg en slags tidsfrist der jeg må gjøre noe for å få henne til å forstå

 

Dating (eller "dating", vi er ikke så tydelige som at vi snakker om date eller ikke) mellom litt sjenerte folk som også jobber sammen og derfor ikke ønsker å fucke ting opp - suksessoppskrift!

 

-V

 

Anonymous poster hash: aadf2...03d