Den store kjærlighetstråden v3

[Lykke-lita]

Skallekos: Fint svar, og er med på det du sier Samtidig som mye hadde blitt annerledes, hadde han også måtte ta hensyn til det, og han ville garantert tenkt på det i visse situasjoner. Mitt ønske var å bli kjent uten at det skulle være noe tema, men slik jeg ser det nå ville han nok skjønt mye mer av hele meg. Spørsmålet blir om man vil la fortid vært fortid, eller ikke. Jeg stopper der .

 

Jeg vet ikke helt hva, men noen ganger skjønner man at det er usagt som ligger der. Jeg føler jeg vet noe, men uansett ikke alt. Tror også jeg hopper over de spekuleringene her, og det er uansett ikke relevant lenger, har nok mest sannsynlig aldri vært det.

Enig med tvillingsjel, spennende å se hvor forskjellige vi er og gjør ting på. Det får i hvert fall meg til å tenke i litt andre retninger.

 

Og helt klart, ingen mennesker er perfekte.

 

Så avslutter jeg med kliss, som vi ikke må glemme i denne tråden! Jeg blir fortsatt fjollete av å tenke på avslutningen av forrige date, den var fantastisk "fnis" <3

Endret 26. mars 2014 av Lykke-lita

[Skallekos]

Lykke-lita: Tja, du er det, altså? Selvsagt ville mye ha blitt annerledes og jeg tror ikke han hadde hatt noe problem med å ta hensyn til det og ville nok garantert tenkt på det i visse situasjoner ja. Og det er ofte ikke så veldig vanskelig å la fortid være fortid, men det må jo eksistere en god grunn for å ønske å ligge det bak seg da. For å gå videre.. til..? Stopper der, jeg da.

Og du vet ikke helt hva, men du føler du vet noe av noe, men ikke alt. Du bør jo ikke se bort i fra at du kan ha veldig rett i dine antagelser og da. Noen ganger blir det jo hintet litt om noe uten å fortelle helheten, mulig pga offentligheten og konteksten, og da sitter man og mangler noen brikker til et uferdig puslespill. Og nøyaktig hva du føler du vet litt om men ikke alt blir jo vanskelig å hjelpe deg stort med uten mer informasjon, fordi det finnes vel ofte mange ulike puslespill.

Er forøvrig enig med Tvillingsjel selv og. Er litt moro å se på variasjonene og ulikhetene her inne også. Og reaksjonsmønsteret til folk er ofte svært individuelt og kan ofte gjenspeile mye av personligheten. Er og litt artig noen ganger å se hvor stor forskjell det er på folk fra når dem har en god dag til en dårlig dag.

Men nok om det da. La oss heller la kjærligheten spire og inspirasjonen blomstre med koselig kliss i stedet. Og det hørtes jo kjempekoselig ut for deg at du fortsatt føler deg fjollete fra forrige date. Er vel alltid koselig når den slags går bra og man gir folk en fair sjanse og i tillegg er heldig nok til å finne noen man får en god tone og kjemi med. <3

Endret 26. mars 2014 av Skallekos

[Krisha]

1. For man vil jo bare videre helst og late som det aldri har skjedd, muligens?

 

2. Du ville vel aldri ha klart å jobbe for noe slikt uansett vel. Enten liker noen deg som regel, eller ikke. Er det der skoen trykker altså? At den du er ikke er godt nok likt eller at interessen for deg ikke er stor nok? Virkelig? I så fall burde du jo ha bestemt deg for dette for kjempelenge siden.

 

3. Hørtes nesten like rart ut som å forvente helt blanke ark uten å ha noe ønske om å snakke ut og skvære opp først.

 

 

(Snurreleif, den er jo ikke falsk. Den er like reell som den andre siden av mynten. Og det er ikke falskt når noen blir stengt ute og tatt avstand fra heller.)

1. Ja, men man vil alltid ha tidligere erfaringer i bakhodet og mest sannsynligvis handle ut i fra de erfaringene.

 

2. Det handler vel mer om at man ikke kjemper for noe som aldri har vært noe annet enn en flørt. Den dagen jeg treffer noen som jeg virkelig liker, så vil jeg nok kjempe.Ikke trekk konklusjoner når du ikke kjenner meg. Jeg er ikke så patetisk at jeg presser en annen person til å gi meg en sjanse til å vise hvem jeg er når motparten åpenbart ikke har noen interesse i meg uansett.

 

3. Hva faen? Skvære opp med en jeg ikke trenger å skvære opp med?

 

Unnskyld meg, men nå synes jeg du har gjort mange rare antakelser på mine og andres vegne i denne tråden og jeg skjønner ikke at noen ikke har påpekt det.

[Skallekos]

1. Ja, men man vil alltid ha tidligere erfaringer i bakhodet og mest sannsynligvis handle ut i fra de erfaringene.

 

2. Det handler vel mer om at man ikke kjemper for noe som aldri har vært noe annet enn en flørt. Den dagen jeg treffer noen som jeg virkelig liker, så vil jeg nok kjempe.Ikke trekk konklusjoner når du ikke kjenner meg. Jeg er ikke så patetisk at jeg presser en annen person til å gi meg en sjanse til å vise hvem jeg er når motparten åpenbart ikke har noen interesse i meg uansett.

 

3. Hva faen? Skvære opp med en jeg ikke trenger å skvære opp med?

 

Unnskyld meg, men nå synes jeg du har gjort mange rare antakelser på mine og andres vegne i denne tråden og jeg skjønner ikke at noen ikke har påpekt det.

 

1. Ja, ikke sant. Det er vanskelig å bare glemme hva som har skjedd og enten en liker det eller ikke, så vil en jo også lære noe av dårlige og kjipe erfaringer også.

 

2. Så med andre ord, det bunner seg egentlig i at du i utgangspunktet ikke liker motparten godt nok da?

 

For ja, det er vel en naturlig følelse å føle seg patetisk når en ser for seg å kjempe for å vise hvem en er for en som åpenbart ikke er interessert nok, hvis det er tilfellet. Men så, den dagen du treffer en du virkelig liker godt nok så har du ikke noe problem å kjempe for det. Da først er det ønskelig å gjøre noe mer, sier du.

 

3. Nettopp. Hvorfor skvære opp med noen når man ikke trenger det. Når man uansett ikke ser for seg at det leder til noe godt, men gjerne verre, fordi det åpner bare for forhåpninger og potensiale for å bli skuffet og såret enda mer senere, om mulig.

 

For hvis en ønsker å gå videre fra noe slikt, så kan det jo naturligvis være tungt å svelge en slik kamel. Og hvis det egentlig ikke er nødvendig fordi det ikke spiller noen rolle fra eller til, så tror jeg de fleste mennesker bare ville ha brukt de negative følelsene til noe produktivt og kommet seg videre heller. I stedet for å svelge dem for å gjøre det mulig for å oppleve noe positivt med motparten senere, men hvis det ikke blir noe positivt senere så forsvinner jo store deler av poenget med å skvære opp da.

 

Og beklager. Var aldri meningen å anta ting om deg (eller andre) som ikke stemmer. Jeg prøvde vel bare å få frem et lite poeng ved å sitte tingene litt på spissen. Og man burde jo ikke tro at absolutt alt man leser på internett reflekterer en god fasit på hvordan virkeligheten egentlig er.

Endret 27. mars 2014 av Skallekos

[Emily1]

Kan du analysere meg også :3

[Tvillingsjel]

Tråden her er vel ikke først og fremst tiltenkt analysering. Dersom noen har et problem de ønsker analysert, så starter de en egen tråd.

 

Er ment for tanker og innspill om kjærligheten, eventuelt spørsmål som dukker opp.

[BuffyAnneSummers]

Så nå har karen pratet om meg med familien og greier, så ting begynner å føles mye mer alvorlig. På en rar måte så er det veldig kos.. smilte som en tulling når han fortalte det

[Cakenommy]

Og beklager. Var aldri meningen å anta ting om deg (eller andre) som ikke stemmer. Jeg prøvde vel bare å få frem et lite poeng ved å sitte tingene litt på spissen. Og man burde jo ikke tro at absolutt alt man leser på internett reflekterer en god fasit på hvordan virkeligheten egentlig er.

Har ikke giddet å lese igjennom alt du har skrevet, sitter her bakfull etter en spontantur ut på byen igår.

 

Anyways. Det blir veldig mye antagelser, og mye analysering. Jeg tenker at om jeg må tenke så hardt og grundig, og må jobbe så hardt for at vi skal forstå hverandre, som du gir et uttrykk for, så passer vi ikke sammen. Orker ikke å dra meg inn i det nettet med alle de tankene <om, hvis, hva, hvorfor>, slår meg heller til ro med samtalene våre, ettersom vi er rimelig rett frem med hverandre. Noe vi har vært fra dag 1.

 

Du har sikkert rett i noe av det du sier, men det blir rett og slett overanalysering. Og det kommer det ingenting godt ut av. Overanalyserer man mye av det som skjer og som blir sagt, så er det større sannsynlighet for at ting går skeis da. Etter min erfaring.

[Bonna86]

Dette blir en spennende påske tror jeg. Mamma er veldig ivrig etter å møte kjæresten. Grugleder meg! Jeg skal selv møte hans familie i mai. Har allerede truffet de fleste vennene hans, men ikke familien. Det skal bli en spennende affære, men merker jeg er nervøs.

[ilpostino]

Det er alltid spennende å møte den andres familie og venner.

[Skallekos]

Nudelpus, jeg er dessverre ikke så flink til sånt.

 

Tvillingsjel, er også det jeg tenker. Kjærlighet og spørsmål rundt den slags.

 

Altså, en pakkeløsning hvor en møter en ny date/flørt med barn er en ting, men når dem kommer med sin nyseparerte eks (som daglig ytrer sitt ønske om at kontakten med denne daten/flørten bør kuttes) i pakkeløsningen, uten barn involvert, så er ikke det enhver manns store drøm akkurat.

 

Og hvis en egentlig ikke er interessert nok til å gidde å engang være ærlig med vedkommende, så ser jeg heller ingen hensikt i å ønske at dem skal være noe interessert selv heller. Selv om det virker litt som begges interesse eksisterer, men er laber og tydeligvis ikke stor nok for at noen av partene orker å vise interessen. For sist det ble gjort, så ble man jo avvist og og tapte på det, og færre ønsker vel å utsette seg for lignende gang på gang.

 

Og hvis jeg er den eneste personen i verden som hadde reagert på det, så får det være så og meg om det. Det er vel bare slik jeg er og alle er (heldigvis) ikke lik meg.

Endret 27. mars 2014 av Skallekos

[Skallekos]

Har ikke giddet å lese igjennom alt du har skrevet, sitter her bakfull etter en spontantur ut på byen igår.

Anyways. Det blir veldig mye antagelser, og mye analysering. Jeg tenker at om jeg må tenke så hardt og grundig, og må jobbe så hardt for at vi skal forstå hverandre, som du gir et uttrykk for, så passer vi ikke sammen. Orker ikke å dra meg inn i det nettet med alle de tankene <om, hvis, hva, hvorfor>, slår meg heller til ro med samtalene våre, ettersom vi er rimelig rett frem med hverandre. Noe vi har vært fra dag 1.

Du har sikkert rett i noe av det du sier, men det blir rett og slett overanalysering. Og det kommer det ingenting godt ut av. Overanalyserer man mye av det som skjer og som blir sagt, så er det større sannsynlighet for at ting går skeis da. Etter min erfaring.

 

Joda, det er selvsagt bare tull å overanalysere når en ikke har noen fakta eller spesifikke begrunnelser og i stedet bare bygger alle sine antagelser på nyanserte analyser av luft og magefølelser.

 

Så det er absolutt lurt å bare slå seg til ro med samtalene deres, ettersom dere har klart å være ærlig med hverandre siden dag 1. Og ting har nok en mye større sannsynlighet for å gå skeis da når en overanalyserer i stedet ja.

 

Ærlighet er fint. Slikt kan man jo forholde seg til.

Endret 27. mars 2014 av Skallekos

[Emily1]

.

Endret 30. mars 2014 av Nudelpus

[Slimda]

Hvorfor det? Ikke forelska lengre?

[Emily1]

Er dødsforelska. Det som er problemet.

[Muggkaare]

Du får gjøre det som er best for deg.

[Emily1]

Er det som er best for meg å spare meg selv for jæveligheten av å savne noen hver dag i to år? Takler dårlig noen dager bare, og når jeg får sett han kanskje en gang i halvåret... Huff

 

 

 

Finnes det mange par som slår opp fordi de ikke takler savnet i et avstandsforhold?

Ja.

 

[Ssnerk]

Hvis du allerede vurderer å slå opp, så ja, da bør du slå opp. Da er du ikke innstilt på å være i et avstandsforhold.

[Muggkaare]

Du får bare muligheten til å se ham kanskje en gang i halvåret?

[BuffyAnneSummers]

Nja vil ikke si at man burde slå opp bare fordi man begynner å tvile over avstanden, men det er absolutt noe å tenke over.