Den store kjærlighetstråden v3

[Slimda]

Hvorfor prøve å være noen du ikke er?

[Krisha]

Hvorfor prøve å være noen du ikke er?

Ting er som de er, og jeg har det best alene

[Skallekos]

Det oppleves som masete fordi jeg mister kontrollen når jeg viser interesse. Hver gang jeg lar den tøffe fasaden falle og viser interesse, så taper jeg på det.

 

 

Hørtes kjipt ut. At du i det hele tatt trenger den tøffe fasaden din uten å miste kontroll eller å føle at du taper på noe. Man når liksom ikke gjennom, slik en ønsker, ikke sant..? Tror jeg kjenner følelsen. Man viser litt interesse og rekker ut en hånd, men ender med å få den kappet av i stedet. Og det er vanskelig å finne noe mer demotiverende enn som så, så forstår godt hvordan du heller tar ingenting over det.

 

Og følelsen av en dyster oppgitthet vil kanskje komme snikende etterhvert hvis du er noe lik meg hvert fall.

 

Timing, er avgjørende for mye da har jeg erfart. Og hvor(dan) det blir gjort.

Slik at begge murene og de tøffe fasadene kan falle ned samtidig gjerne.

 

Om mulig.

[Krisha]

Det er veldig hyggelig med noen fine ord, men jeg er ikke vanskeligere enn at jeg tenker at det ikke var min tur denne gangen, og at det garantert dukker opp noen før eller senere som liker meg akkurat for den jeg er uten at jeg må jobbe for det. En fin erfaring rikere, og fremdeles fri til å gjøre det jeg vil.

Synd det ikke finnes noen klemmesmiley, men hadde det vært en så skulle den gått til deg @Skallekos! (holdt på å skrive Skallebank, men sjekket i siste liten)

[Snurreleif]

Heldige dere som klarer å ha en tøff fadese selv om den er falsk, jeg føler meg som den fortapte naive sauen blant en ulveflokk med "gode intensjoner"

 

Men ting ordner seg nok skal du se Krisha, takler du å være singel er det ingenting galt i å ta tid til seg selv.

[Slimda]

Word, Snurre. Jeg er til tider alt for ærlig og kjedelig i svarene.

[Skallekos]

Åh, du smigrer meg. Men du overdriver, som vanlig, for mine ord er da ikke så vakker og fine.
Og hvis det ikke var din tur denne gangen så er vel det en ærlig sak vil jeg tippe. Det og er vel kanskje bare slikt som "bare ble sånn" når man tenker over det i ettertid, uten at det nødvendigvis trenger å bety så mye mer enn det. For man vil jo bare videre helst og late som det aldri har skjedd, muligens?

 

Og det er veldig lurt å vente på noen som liker deg for akkurat den du er uten at du må jobbe for det. Du ville vel aldri ha klart å jobbe for noe slikt uansett vel. Enten liker noen deg som regel, eller ikke. Er det der skoen trykker altså? At den du er ikke er godt nok likt eller at interessen for deg ikke er stor nok? Virkelig? I så fall burde du jo ha bestemt deg for dette for kjempelenge siden.

Hørtes nesten like rart ut som å forvente helt blanke ark uten å ha noe ønske om å snakke ut og skvære opp først.


(Snurreleif, den er jo ikke falsk. Den er like reell som den andre siden av mynten. Og det er ikke falskt når noen blir stengt ute og tatt avstand fra heller.)

Endret 25. mars 2014 av Skallekos

[Lykke-lita]

Mange fine ord her i dag!

 

Synd timingen ikke var rett Krisha.

 

Er det en ting jeg har lært det siste året, er det at jeg kan ha det godt med ulike typer gutter. Noen ganger er rett og slett timingen bare feil for en av partene, trenger ikke være at det er noe galt . Andre ganger er timingen feil med enten for mye eller for lite initiativ, mens andre bare er full krasj uansett er det fint å nyte den tiden man faktisk brukte sammen

 

Jeg har også begynt å skjønne hva som egentlig skjedde meg meg. Det hele startet nok med at jeg hadde en vanskelig personlig periode og følte på ensomheten. Jeg ønsket virkelig at noen skulle like meg, jeg trodde jeg fant HAN, og det føltes bare helt fantastisk, en stund.. Jaget etter stadig bekreftelse snek seg sakte men sikkert på meg, og jeg var inne i en ond sirkel..

 

Nå føles alt mye bedre Å reise bort i morgen så jeg ikke får sett daten på en stund kunne ikke vært bedre.

[Cakenommy]

Jeg har ikke pratet med min på to dager nå, noe som er utrolig deilig. Ettersom han den siste måneden har tatt kontakt samme dagen eller dagen etter vi har møttes. Jeg tar aldri initiativet til å ta kontakt med mindre jeg har noe nyttig å si, eller prate om. Nyter heller stillheten.

Han har fått begynt å møte noen av vennene mine, og jeg merker at han ikke er vant til at det går så sakte, noe han også har innrømt. Fordi om han og kompisene sier at han liker at det ikke går fort i svingene. Kommer ikke til å ta han med innenfor dørstokken før jeg føler meg tilfreds på vennefronten. Fordi om han har begynt å prate mye om familien min, og tilbyr seg å gjøre div ting slik at han får komme inn. Men det skjer ikke. Ikke enda.

Endret 25. mars 2014 av Cakenommy

[Snurreleif]

Åh, du smigrer meg. Men du overdriver, som vanlig, for mine ord er da ikke så vakker og fine.

Og hvis det ikke var din tur denne gangen så er vel det en ærlig sak vil jeg tippe. Det og er vel kanskje bare slikt som "bare ble sånn" når man tenker over det i ettertid, uten at det nødvendigvis trenger å bety så mye mer enn det. For man vil jo bare videre helst og late som det aldri har skjedd, muligens?

 

Og det er veldig lurt å vente på noen som liker deg for akkurat den du er uten at du må jobbe for det. Du ville vel aldri ha klart å jobbe for noe slikt uansett vel. Enten liker noen deg som regel, eller ikke. Er det der skoen trykker altså? At den du er ikke er godt nok likt eller at interessen for deg ikke er stor nok? Virkelig? I så fall burde du jo ha bestemt deg for dette for kjempelenge siden.

 

Hørtes nesten like rart ut som å forvente helt blanke ark uten å ha noe ønske om å snakke ut og skvære opp først.

 

 

(Snurreleif, den er jo ikke falsk. Den er like reell som den andre siden av mynten. Og det er ikke falskt når noen blir stengt ute og tatt avstand fra heller.)

Falskt er kanskje et sterkt ord, men du sier jo selv at det er en fadese, altså en vegg.

Og igjen jeg ser på de som klarer å sette opp en slik vegg som sterke, de klarer å kutte ut folk eller bekjente om de finner det nødvendig f.eks, mens jeg som eier null psykisk styrke slik sett torturer meg selv tidvis og ofte.

 

Det ender opp med at man blir introvert, dermed alene, og enda mer deppa og innadvent samt selvhatende fordi man er alene.

 

Verst er det å håpe, fordi man ikke har den veggen eller fadesen så tør man å håpe fordi man VIL ha det flotte man pleide å ha, og hver gang man brenner seg mister man en større og større del av seg selv til man ligger i foster-stilling i et hjørne og skjelver av frykt.

 

Så det er ikke bare positivt å være åpen heller, det er positivt for motparten, men jeg lider av det for hver gang selv om jeg vet at det kreves, og for hver gang blir man mer og mer usikker på seg selv og alt rundt seg.

[Skallekos]

Lykke-Lita, det er sant det.

 

Det er jo naturligvis verdt å ta litt vare på de positive øyeblikkene fra fortiden sin og ikke forkaste det hele selv om timingen noen ganger blir litt feil av ulike årsaker som du sier. Og noen ganger, men det er vel unntaket antageligvis, så trenger ikke en dårlig timing å være noen permanent tilstand.

 

Og det hørtes jo intenst ut da, det du har gått gjennom. Følelsesmessig må det jo ha vært litt av en berg og dal-bane. Og det er veldig kjipt at det startet ut så skjevt da og at det bare eskalerte til en allerede var for langt inne i en ond sirkel. Meeen, det kan jo muligens tenkes at det ble oppfattet at noen ting ikke var helt bra (tross alt liksom), slik at det fornuftigste da var å prøve å bare ligge den ballen død, for å se hvordan virkeligheten og interessen egentlig var fra et nøytralt ståsted.

 

For som kjent, så det kan det jo noen ganger bli for mye av det gode. Og da får man det jo i vrangstrupen til slutt. Men noen ganger ikke og da, så det er jo vrient å bedømme slikt i blant og. Hvertfall når en tror en har møtt HAN, eller HUN. Hvert fall når en aldri kunne ha drømt om en bedre halvdel som ikke kunne ha vært et bedre svar på seg selv hos det andre kjønn. Det sies og at når man vet at det er riktig, så vet man det bare. Men er dét riktig?

 

Og det er hyggelig å høre at alt føles mye bedre nå og at du kom deg helskinnet gjennom det. Og jeg håper at du får deg en fin tur. Blir sikkert kjekt med litt avstand igjen etter lenge og få det i et litt mer distansert perspektiv gjerne.

 

Og slik jeg ser det så har du 2 valg. Enten kan du drukne sekken, eller så kan du slippe katten ut av den.

 

 

 

Cakenommy, det der hørtes veldig spesielt ut. Og du burde jo selvsagt vente til du føler deg trygg på det grunnleggende. En relasjon bestående uten vennskapsdelen er jo ikke akkurat noe stort å rope hurra for heller i det lengre løp. Og det tar jo som regel tid å bygge opp noe slikt. Han burde selvsagt klare å vente på det, men du bør jo også møte han på midten et annet sted i mellomtiden da slik at det kan skapes en mulighet for å forbedre vennefronten.

 

 

Snurreleif, ja, altså, det er jo en fasade, men det finnes jo mange forskjellige fasader sådan. Noen er bare gardiner som er trekt for et vindu, mens en annen mulig fasade kan være når noen snur ryggen til en og alt en får er bare en kald skulder.

 

Og så høres det bittelitt ut som du undervurderer deg selv i mine ører. Du er kanskje annerledes anlagt enn disse du sammenligner deg med, men jeg vil tro du kan sitte opp en slik vegg du og. Det som og kan nevnes er jo at når folk kjenner en (relativt og) så ser dem som regel bare gjennom disse veggene, og da kan de miste litt av effekten sin, hvis man bryr seg. Hvis de andre orker noe slikt over tid da, for det er jo mye mer slitsomt å forholde seg til en vegg i stedet for åpenhet. Er en smule mer komplekst, kan man si.

 

Men det hørtes uansett ikke så bra ut det du beskriver. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det føles så jeg har dessverre ikke noen råd å komme med til det. Jeg har null ekspertise eller erfaring, men har du vurdert noen form for mental veiledning for å lære deg teknikker og slikt, for å prøve å hjelpe din egen psyke (og dens styrke) noe annerledes evt?

 

Og med fare for å repetere meg selv, så sa jeg for en god stund siden noe lignende som at håp generelt kan også bli ens verste mareritt noen ganger. Og når det blir det så vil jeg tro at det viktig og fornuftig å prøve å være åpen og ærlig med seg selv.

Endret 25. mars 2014 av Skallekos

[Cakenommy]

Cakenommy, det der hørtes veldig spesielt ut. Og du burde jo selvsagt vente til du føler deg trygg på det grunnleggende. En bestående uten vennskapsdelen er jo ikke akkurat noe stort å rope hurra for heller i det helengre løp. Og det tar jo som regel tid å bygge opp noe slikt. Han burde selvsagt klare å vente på det, men du bør jo også møte han på midten et annet sted i mellomtiden da slik at det kan skapes en mulighet for å forbedre vennefronten.

Spesielt og spesielt, det er jo helt inviduelt.

 

Han har fått hilst på noen såvidt tidligere, men det er lenge siden. Har ikke datet seriøst på mange år, så det tar litt tid å få alt på plass. Heldigvis, så respekterer han det og er tålmodig. Maser ikke eller noe, om å få møte den ene eller andre. Men såklart, jeg forstår jo hva greia er.

 

Har vært en veldig stor forandring den siste måneden mellom oss. Ettersom ting er mer avslappet enn det var tidligere, i tillegg til at jeg får tilstrekkelig med spenning. Noe som gjør det lettere å gi av meg selv. Aldri hatt det så avslappet som dette før, eller i det heletatt så bra med noen. Trives veldig godt. Men alt er ikke perfekt heletiden. Tror nok det går begge veier. At han blir frustrert når jeg sender han melding, og han helst vil at det skal være stille. Dette er uansett bare bagateller. Er ikke noe jeg gidder å bry meg om i lengden. Bare godt å blåse ut litt trykk.

 

Uansett, så er han enig i at det er et ganske stort steg i å møte foreldre. Så føler ikke noe press. Bare følte at det var på tide for meg å la han møte venner av meg. Vi har tross alt holdt på i fire måneder nå.

 

Har ingen intensjoner eller interesse om å haste meg inn i noe. Jeg vil se at dette er noe som kan fungere i lengden først.

 

Jeg liker det faktumet at, alle kompisene og vennene hans som jeg har møtt. Så har de alltid tatt initiativet til å invitere meg med på noe. Uten at det er hans idè om at jeg skal bli med. Tror og håper mine venner blir å gjøre det samme med han.

[Skallekos]

*svusj*

 

Ja, såklart forstår du hva greia er. Men hvor åpen ville du ha vært for misnøye og noe utålmodighet eventuelt, hvis det skulle skje noen gang? For det kan jo også komme til et visst punkt hvor tålmodighet egentlig bare går over til idioti. Og gode følelser blir erstattet med tomme følelser fordi det er en konstant mangel av noe, som igjen ofte blir roten til misnøyen og utålmodigheten.

 

Avslappet og stabilt dog, er jo som regel veldig bra. Og foretrukket hos mange. Vil og tro at det er viktig å ikke bli for avslappet i slike situasjoner da, for den slags føles sjeldent noe særlig godt for den andre parten. Men det er jo positivt at du bryr deg mer om de "viktigere" tingene da og små frustrasjoner og utblåsninger er sjeldent en av dem, selv om dem gjerne kan være en nødvendig del av dem. Hvis det ikke kan kommuniseres litt om slikt engang, så ville det nok det ha tært på og ødelagt mye mer i lengden.

 

Angående vennene dine så kan vel hva som helst skje der. Noen mennesker er runde i kantene og går godt overrens med mange, mens enkelte er ikke nødvendigvis like rund og går ikke like godt overrens med like mange. Og slikt blir jo veldig individuelt. Men absolutt positivt at du har kommet deg på godsiden med kompiser av ham da. Og om han vil bli like godt likt av dine venner er jo ikke så godt å si stort om før det er blitt prøvd ut eventuelt. Men dere har vel begge en liten magefølelse og gjerne, på bakgrunn av ulike ting og tang sikkert.

 

Og joda, det er fornuftig å ikke haste seg inn i noe. Å ta dere god tid og å se om det kan vare i lengden først kan absolutt være lurt. For hvis dere bestemmer dere for å satse, så vil jeg jo tro dere satser fordi det er av alles interesse at det kommer til å vare.

 

Samtidig er det også viktig å bevege seg i den samme retningen. For å vente tålmodig på noe uten at det går noe sted i det hele tatt er bare destruktivt. Og mye energi forsvinner ut i intet og interessen visner som en stjerne som brenner ut.

Endret 26. mars 2014 av Skallekos

[Skallekos]

Kom over en liten låt som handler litt om disse tingene, som jeg ønsker å runde av dagen med om det hadde gått fint.

 

https://www.youtube.com/watch?v=pUjE9H8QlA4

Endret 26. mars 2014 av Skallekos

[Cakenommy]

Du nevner mye jeg allerede vet og forstår, men det er alltid greit med innspill. Fordi om jeg er klar over det selv, så er det noe annet å høre det fra noen andre. Blir mer oppmerksom.

Det med venner er jo egentlig ikke et problem, jeg har jo begynt å invitere han med på ting. Skal bla. dra han med på paintball med flere venner av meg om to uker. Så inviterte jeg han med meg på nach i helga, så fikk han møtt eks'en min, som også er en av mine bedre kompiser. Holder til på forumet her; coyotemannen. Så vil si at jeg har gitt det en god start.

Vi beveger oss i samme retning, det er tydelig. Om noe, så har det blitt mindre "idioti" fra hans side, enn det var fra tidlig av. Ettersom jeg har latt han blitt bedre kjent med meg, og vi oppfører oss mer som kjærester når vi er med hverandre.

Lar ikke frustrasjon og dårlig humør gå utover han. Har fortsatt ikke skjedd. Jeg er ikke typen som verken krangler, hever stemmen eller finner på noe dramatisk. Klarer helt fint å løse evt saker og problemer med en fin og rolig samtale. Uansett om det er over tlf, meldinger eller face to face. Aldri hevet stemmen ol. til noen jeg har datet eller vært sammen med.

[Lykke-lita]

Det har vært litt av en berg- og dalbane ja! Utrolig godt å ha kommet tilbake til at jeg klarer å finne mange feil ved daten osv, altså at det ikke føles så ille om det ikke skulle funke.

 

Jeg tror nok nr. 1 fyren merket det, eller jeg vet han gjorde det. Angrer på at jeg ikle bare la meg flat og forklarte om en del familieproblemer som gjorde at ting ble som det ble. Samtidig føler jeg meg veldig sårbar ved å dele slikt, så siden det viste seg å ille fungere, var det nok like greit. Samtidig er jeg sikker på at det var noe han bar på som han ikke delte. Sliter fortsatt med å glemme han helt, men det går fremover.

 

Ser fremover, har jo en ny annerledes fyr jeg gleder meg til å bli bedre kjent med!

[Emily1]

Finnes det mange par som slår opp fordi de ikke takler savnet i et avstandsforhold?

[Skallekos]

Cakenommy, det er absolutt ikke meningen å prøve å mase på deg eller noe, ved å fortelle deg ting du allerede vet og forstår fra før av.

Og det er hyggelig å høre at det egentlig ikke er noe problem der med vennene dine da. Den slags hadde vel kanskje slitt litt på relasjonen vil jeg tro, og om ikke på deg så kanskje på den andre parten?

Det er mindre "idioti" fra hans side nå nevner du. Intet er vel bedre enn det. Og det betyr vel og bare at han faktisk prøver å møte deg og dine behov da? Og om dere går i samme retning eller ei vet vel du best da. Jeg aner ikke hvilken retning du ser for deg at dere skal gå engang, ei hvordan du vanligvis oppfører deg som en kjæreste. Det som kan være noe å tenke på her, er at ingen mennesker er lik. Og selv om du gjør noe på en spesiell måte for en person, så betyr jo ikke det at det nødvendigvis er satt like stor pris på for en annen.

Han har dog fått hilst på eksen din på nachspiel og ellers litt av vennene dine. Og det er jo hyggelig, hvis dette er noe som fungerer greit. Og du skaper vel muligheter for at dere kan henge/prate sammen ellers også håper jeg, slik at dere ikke bare prater sammen kun når dere er med vennene dine eller med eksen din?

Hvordan er eksen din forøvrig? Lenge siden det ble slutt?
Han er ikke tilfeldigvis av typen som fortsatt er dødsforelsket i deg og gjør og sier alt han kan finne på for å ødelegge for dere to? Eller prøver å komme mellom dere to og prøver å skape mest mulig drama? Eller å gråte og klage så snart du vier bittelitt av oppmerksomheten din bort fra han og over på noen andre? Eventuelt nekter å innse at det faktisk er slutt mellom dere og lager seg fiktive problemstillinger mellom dere? Som f.eks at dere fortsatt er sammen og at du driver med utroskap? Eller til og med kan finne på å mase om hvordan det er mulig å få en av dere til å fri til den andre? Samtidig som du selvsagt enabler han til å fortsette sånn som aldri før fordi han er jo tross alt en av dine beste venner?

Og du sier at du aldri lar dårlig humør eller frustrasjon gå utover daten din. Hvorfor ikke?
Hadde det ikke vært bedre med fullstendig åpne kommunikasjonslinjer hvor dere klarer å prate om alt? Altså, det er jo ikke sikkert at denne fyren ville ha tatt det så fryktelig negativt, men ville kanskje ansett det som positivt at du ønsker å ventilerer litt til ham, samtidig som du kanskje gir han muligheten til å respondere litt på alt du går rundt og frustrerer deg over, som muligens kan gjøre frustrasjonen mindre?

Altså, fornuftig at du kan snakke med folk uten å nødvendigvis bli så følelsesmessig involvert og hever stemmen litt gjerne, men når du i tillegg unnlater å fortelle/prate om ting fordi det er negativt og du ønsker å "spare" han for det, så vil det jo bare virke mot sin hensikt i lengden slik jeg ser det. Og han på den andre siden vil bare sitte igjen med en overfladisk sannhet av helheten som er pyntet på, for hans del, ironisk nok.

Hvordan ønsker du at han skal forholde seg til det, egentlig? Skal han også slutte å ta ting opp med deg også, så kan dere begge late som dere aldri blir frustrerte eller i dårlig humør? Og så på sikt bare prøve å kutte ut den "delen" av de menneskelige og naturlige følelsene?

Uansett, du nevnte tidligere at han daten din var veldig tålmodig og slikt, men har du egentlig noen gang prøvd å sitte deg i hans sko? (Og kan vi være ærlig med oss selv når vi sier at du aldri hadde orket å akseptere noe lignende, ei giddet å vente på noe så lenge uten noe fremskritt og/eller kanskje bare snudd i døren og gått din vei for lenge siden?)


Lykke-lita, hehe, det var jo hyggelig å høre. Sannsynligvis positivt at du har fått et noe mer realistisk inntrykk og at du klarer å finne feil med fyren og. Du må huske på at overhodet ingen mennesker er perfekt, selv om enkelte noen ganger kan påstå at en person er perfekt for seg.

Og mye hadde nok blitt annerledes om du hadde lagt deg flat, som du sier, og bare forklart hvordan omstendighetene og situasjonen din var til begynne med. Det selvsagt lov å føle seg sårbar i slike situasjoner, og i andre situasjoner, men det er også da man kan få et genuint inntrykk av hvordan den andre personen egentlig ér, i forhold til hvordan de forholder seg og behandler deg da når du åpner deg og viser noe av dine sårbare sider.

Men samtidig er du sikker på at det er noe han bar på som han ikke delte? Som hva da...?

Og det er jo fornuftig å se fremover. Ingen vits å sitte fast og gruble over fortiden og det som allerede har skjedd hvert fall.

[Muggkaare]

Finnes det mange par som slår opp fordi de ikke takler savnet i et avstandsforhold?

Ja.

[Tvillingsjel]

Avstand kan være veldig tøft, selv når man er innstilt på det.

 

Virker som det går rette veien da Cakenommy

 

Morsomt å se hvor forskjellige alle er her inne!