Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Gjest Ikek så lett

Ngz: Det jeg mener er at. f.eks selvom narkotikarus kan få deg til å føle deg bra, betyr det ikke nødvendigvis at du har det bra... Kanskje litt dårlig sammenligning men :p

 

 

Skalle: This makes sense... Problemet er at vi er gode venner, og jeg kan jo ikke utstøte henne helt. Men enda mindre har jeg lyst til å såre henne ved ett brudd...

 

Det du sier om oppmerksomhetsrus/forelskelsesrus, kan høres veldig riktig ut... :hmm:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Men jeg er enig i at å elske er blitt et misbrukt verb de siste årene.
... var poenget mitt egentlig, jeg skal ikke sette noen tidsfrist på når folk føler noe. (Men det er faktisk gjort forskning på det som viser at det gjerne tar ihvertfall et halvt år (Ref. en annen tråd her, så det er jo mulig det bare er piss.) Å elske noen "med en gang" blir i mine øyne som å elske noen man har sett på tv, fordi man egentlig ikke kjenner dem spesielt godt.
Lenke til kommentar

Amen!

 

Å si "jeg elske deg" har nesten mistet betydningen fordi det er blitt brukt opp av fjortisser som elsker alt og alle etter en times tid..

Jeg er heller av dem som ikke sier det før jeg er 110% sikker på at jeg mener det, for meg har det ordet en stor betydning, og jeg vil ikke kaste det ut i hytt og pine :)

Lenke til kommentar
Har full forståelse for at det er mulig å forelske seg i en person som man innerst inne vet at man ikke kommer til å fungere sammen med i lengden.

 

Si meg, da du fikk moderatorrettighetene igjen, du fikk vel ikke evnen til å lese folks tanker også? For jeg gjør nesten ikke noe annet enn å tenke på det der for tida. Prøver å finne ut hvordan jeg skal forklare det til henne, og likevel beholde det gode vennskapet vi har nå. Og saken blir ikke enklere når vi føler sterkt for hverandre.

Lenke til kommentar

Jeg er ikke av den typen som går i forhold når jeg vet at det ikke vil fungere. Det er mange faktorer som virker inn, bl. a. avstanden, og avstandsforhold har jeg dårlig erfaring med. Jeg vet hva jeg vil, må bare få det ut på en best mulig måte. Hun betyr utrolig mye for meg og det vil jeg beholde.

Lenke til kommentar
Gjest frusterert

Hehe, han jeg tenker på får hvertfall respons! ;O

Så jeg skjønner ikke det der. Han "starter", og jeg flørter masse tilbake, men han tar aldri initiativ til noe. Det må jeg gjøre liksom..

Lenke til kommentar
Hehe, han jeg tenker på får hvertfall respons! ;O

Så jeg skjønner ikke det der. Han "starter", og jeg flørter masse tilbake, men han tar aldri initiativ til noe. Det må jeg gjøre liksom..

Kjør på og ta initativet da! Hvorfor er det alltid sånn at gutter må ta initativet. Kanskje han respekterer deg såpass mye at han ikke ønsker å fornærme deg el. har følt det sånn mange ganger selv.

Lenke til kommentar
Gjest Ikke så lett
Har full forståelse for at det er mulig å forelske seg i en person som man innerst inne vet at man ikke kommer til å fungere sammen med i lengden.

 

Ouch, VI hadde vist sex nå i helga, og jeg tror vi kan se på oss som "sammen" nå. Vi kysset hverandre hade når vi dro fra hverandre. Men jeg er litt usikker på hvordan vi skal gjøre det på skolen igjen, vi går jo nesten i samme klasse.

 

Nå har jeg en merkelig følelse inni meg, jeg vet ikke om det er savn eller frykt, eller en blanding eller noe annet.

Lenke til kommentar

Sukk.. nå har jeg gjort det. Sagt fra til kjæresten min gjennom tre år at jeg ikke vil mer.... Sagt opp leiligheten vår i stad også.. Har tenkt på det i laaang tid, har skrevet her om det også.. Men det er så kjipt. Den fine leiligheten som vi pussa opp, koster 5700 å bo alene, og det har jeg ikke råd til. Studielån, JEI! MEn saker en den at jeg er så usikker på hva fremtiden vil bringe (klisjee? nei..) For jeg vet ikke hvor jeg skal bo, vi hadde bil men det er hans og da må jeg ta bussen over alt. Bare for å handle liksom....

MEn jeg kan ikke bo sammen med han lenger heller. Jeg føler ikke noe lenger, han derimot er kjempeforelska enda.. ALT er hans feil. HVORFOR måtte han være utro, lyge, få meg til å få dårlig samvittighet hvis jeg ikke henta han, få dårlig samvittighet for å ville være litt med venner.. helt ubrukelig å bo med siden han sjeldent gjør noe annet enn å sitte i soffan. JEG derimot har ikke gjort en damn ting for å såre han... Hvorfor er livet så urettferdig egentli? Jeg er jo en snill jente, med mye å gi. Hvorfor skjedde dette meg? :(

 

Skal søke meg til Bergen neste høst, gleder meg. Må komme bort herfra..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...