Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Ingen som reagerer på at det er vold inne i bildet her?

 

Som sagt angrer jeg veldig på at det skjedde...at jeg klikket. Men jeg slo ikke til ham med full fist, var håndflate slåing på armen hans. For å si det slik vi lovet å aldri heve hånden på hverandre etter stor krangel en gang hvor han slo kjeven min ut av ledd :p

Endret av Mai
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Mai: Det er håpløst å bo sammen med folk hvis man ikke kan sette seg ned og ta en alvorsprat fordi den ene ikke vil høre etter, eller bare begynner å skrike og kjefte istedenfor å diskutere og komme til enighet. Jeg har det sånn pga. min far. Jeg har tusen forskjellige småting som irriterer meg, og tusen små forandringer som jeg vet at ville bedret hverdagen for oss begge, men jeg vet at det ikke går an å ta det opp. Da blir det bare bråk, og ingen tegn til forbedringer. Om noe så bruker han bare argumentene mot meg i neste omgang.

Jeg har prøvd å skvære opp nok ganger til at jeg har innsett at det simpelt ikke er mulig å komme til enighet med denne mannen, og at den eneste realistiske løsningen er å flytte ut. Jeg har hele tiden stått opp for meg selv og tatt kranglene etter hvert som han har vært urimelig for å opprettholde et rimelig respektnivå, siden jeg ikke hadde andre valg, men siden det nå ikke er lenge til jeg flytter, så lar jeg han bare overkjøre meg nå den siste lille perioden så lenge det varer. Den dagen jeg flytter har han ingen makt over meg lengre uansett.

 

Men det du ikke må gjøre er å la deg bli overkjørt og fortsette å leve langsiktig på den måten. Da vil han bare bli mer og mer urimelig, få mer og mer makt, samtidig som du bare blir mer og mer innesperret med tanker i hodet, og det blir vanskelige og vanskeligere å få sagt sin egen mening i frykt for hvordan han vil ta det opp når du faktisk har en mening å ytre. Dette var feilen min mor gjorde, og nå som hun til slutt fikk løsrevet seg, har hun en lang vei med terapi foran seg for å heve selvtilliten igjen. Så enten må du stå opp for deg selv slik at han respekterer dine meninger og ser at du er en som også har dine synspunkter p ting, og på den måten håpe på forbedringer, ellers må du bare komme deg ut før han får makten over deg og du havner i samme felle som min mor gjorde.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Huff håper det går bra med moren din:( Og at du får det bedre ved å flytte ut!

 

Jeg bor ikke med kjæresten min, han flyttet til et annet land for å studere og det var der nesten alle problemene begynte å bøtte ned.

 

Han presser meg hele tiden til å flytte ut av hjemmet hvor ting er destruktive, men jeg turte aldri. Han vil jeg skal bli selvstendig og at jeg skal bo for meg selv fordi det hjelper meg til å få mer tillit til meg selv. Ihvertfall før vi bor sammen. Men jeg vet ikke jeg, han forvirrer sjelen ut av meg.Vet ikke intensjonene hans lengre.

Lenke til kommentar

Det høres ikke ut som om noen av dere er noe bra for hverandre. Jeg sier ikke at forholdet ikke kan fikses, men det krever tid, forståelse og tillit, noe jeg ikke tror dere har så mye igjen av. Ett forhold hvor vold har kommet inn i bildet er vanskelig å få på rett kjør, og når du sliter som du gjør så tror jeg dette er en oppskrift på ett katastrofalt forhold.

Lenke til kommentar

vold kom en gang fra han og en gang fra meg og dro rett ut igjen.Ingen av oss er voldelige personer men kan si vi ble presset til det ytterste av hverandre og lovet at det skulle aldri skje igjen, og det har det ikke så jeg er ikke redd for det.

 

men helt ærlig slik jeg er og slik "lidelsen" min er så tror jeg uansett hvilket forhold jeg befinner meg i, blir ikke særlig bra....desverre:/

Lenke til kommentar

Har prøvd et par år nå men ingen som tar meg på alvor visst:P og endelig fått henvendelse fra legen men virker som det er lang ventelisten...

 

Vel jeg vet at jeg er en masete kjerring og forventer tydeligvis mye av den andre partneren...jeg forstår det gjelder å gi og ta i et forhold men jeg gir alt av meg og forventer kanskje litt vel for mye tilbake.

Lenke til kommentar

Er du ærlig med legen din når du prater om det? Det er viktig å være 100% ærlig, for da kan det hende du kan bli satt i som en hastesak og da vil det gå fortere, men det kan de ikke gjøre hvis du gir dem grunn til å tro at det ikke er så farlig at du venter litt.

 

Hvordan er det du mener at du er en masete kjerring? Hva er ''for mye''?

Lenke til kommentar

Jeg kjenner meg litt igjen i det Mai snakker om, bortsett fra det med volden. Det går ikke an å ha en seriøs samtale med kjæresten min, for enten blir han sur eller bare ler det bort og mener jeg bør slutte å se så alvorlig på ting.

 

For eksempel, i sted prøvde jeg å forklare ham hvordan jeg har det i forholdet. Det jeg fikk til svar var "dette er ikke tiden for emosjonelt bullshit" (han bruker det uttrykket ofte).

 

Mai, jeg liker ikke å si dette til folk, men jeg tror du og kjæresten din bør gi opp forholdet før det går så langt at dere ender opp med å nærmest hate hverandre. Jeg har allerede kommet til det punktet der jeg kjenner et kokende sinne når jeg tenker på ham og all urettferdigheten jeg går gjennom. Jeg også har det "ting vil ordne seg etter hvert"-argumentet, men dypt inni meg vet jeg at det ikke stemmer og at det bare kommer til å bli verre. Vær så snill, finn deg en som faktisk verdsetter deg for den du er. En som gir sitt ytterste for å gjøre deg lykkelig. En som tar deg på alvor og ser dine behov, og ikke bare sine egne.

 

Det er ikke du som er problemet, Mai. Jeg vet det er vanskelig å innse det, men det er virkelig ikke det. Det er ikke en synd å være deprimert. På sånne dager bør han gjøre det han kan for å gjøre deg glad, ikke klage over at du er sur. Du fortjener bedre, det kan jeg se bare ved å lese det du skriver. Vær så snill, finn en måte å løsrive deg fra forholdet, ellers vil du bare bli mer og mer emosjonelt skadet.

 

Hilsen en som har gjort samme feil som deg og angrer på det.

 

Anonymous poster hash: 16319...61d

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Føler litt med Mai, jeg. På noen av punktene har jeg det ganske likt, og herregud, hvor jævla slitsomt det er i lengda. Jeg er vel kanskje personen som tilpasser meg litt vel mye etter kjæresten, og gjør alt for at han skal ha det bra. Glemmer jo meg selv oppi hele greia, og ender opp med ikke bli respektert og tatt for gitt.. Vet det er litt for ille når man får dårlig samvittighet fordi man sender en koselig melding for å forhåpentligvis lyse opp dagen til typen, men ender opp med å føle seg som en masete drittkjerring. Skal jo ikke være sånn :hrm:

Lenke til kommentar

 

singel i 2 år, 26 år gammel, endelig møtte jeg henne!

 

medisinstudent, ferdig om 6 mnd, vakker, søt, morsom, perfekt!

Hun var gira, jeg var gira, vi var gira, nå skulle jeg endelig bli sammen med ei jeg kan se for meg å være sammen med resten av livet!

 

10 uker senere, hun dumpa meg til fordel for en kirurg hun hadde hatt som veileder på sykehuset i praksis....... nå, 5 uker etter det igjen har han dumpet henne.....

 

Jeg er ingeniør selv og tjener over 900 000 i året så det var ikke pengene men heller leder-rollen han brukte antar jeg. takk for den.....

 

hun angrer sier hun men det funker ikke for meg lengere..... FAEN!

 

dumme dumme kjerring!

 

Anonymous poster hash: 38d69...2b3

Heheh. Grey's Anatomy.

 

Jenter er ikke noe å spare på. Se etter en mann i stedet.

Lenke til kommentar

Mai: jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Og for å si det sånn: jeg gikk til slutt. For vold er aldri greit. Og husk det at vold er ikke bare er de isolerte episodene der det blir fysisk, men også den latente volden, den som ligger der. Som gjør at du ikke tør å gjøre ting. Som gjør at du kanskje går på nåler.

 

Helt ærlig høres ikke dett sunt ut. Du kan ikke redde den du er sammen med, det må den personen ville selv. Og akkurat nå er det kanskje best at du ikke er involvert, for det blir ikke nødvendigvis bedre. Dessverre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Ingen som reagerer på at det er vold inne i bildet her?

 

Som sagt angrer jeg veldig på at det skjedde...at jeg klikket. Men jeg slo ikke til ham med full fist, var håndflate slåing på armen hans. For å si det slik vi lovet å aldri heve hånden på hverandre etter stor krangel en gang hvor han slo kjeven min ut av ledd :p

 

_WAT_

 

Prøv å repeter den setningen der for deg selv et par ganger.."Han slo kjeven min ut av ledd" Hvis du ikke selv innser hvor hinsides all fornuft det der er så vet jeg ikke jommen meg ikke hva man kan si til deg for at du skal forstå det. Og en ting til: Det er ikke din jobb å unnskylde hans oppførsel med hvordan du har oppført deg. Han er ikke offeret her, ihvertfall ikke når ting går så langt som i eksempelet over. UANSETT hvor drittkjerring du har vært så er det ingen som skal få kjeven sin slått ut av ledd.

Lenke til kommentar

Er du ærlig med legen din når du prater om det? Det er viktig å være 100% ærlig, for da kan det hende du kan bli satt i som en hastesak og da vil det gå fortere, men det kan de ikke gjøre hvis du gir dem grunn til å tro at det ikke er så farlig at du venter litt.

 

Hvordan er det du mener at du er en masete kjerring? Hva er ''for mye''?

 

Med tanken på at legen kjenner foreldrene mine og er på besøk hos oss i ny og ne er jeg nok ikke det.Vet han har taushetsplikt men jeg ville ikke greid å se han i øyne igjen om jeg skulle fortelle hva som egentlig foregikk. Men tenkte å skifte fastlege.Hørt at det finnes fastleger i samarbeids med universitetet her så slipper man å betale mye.

 

Jeg er veldig emosjonell person og liker å vise kjærlighet ved å klemme osv. andre folk. Forstår ikke alle er sånn og folk viser kjærlighet på andre måter men jeg spør kjæresten om han kunne vist bare pittelitt mer ved å gi meg klemmer, eller holde meg i hender når vi er sammen så jeg ser at han ser på meg som sin. Og det at han sårer meg i ny og ne spurte jeg om han kunne prøvd å la være fordi det gjør ting verre...men forstår det kan fort bli mas i lengden:P

 

 

 

Forøvrig enig med siste taler. Det er ikke mer greit bare fordi man slo med åpen hånd. Det er vold, så enkelt er det.

 

Sa aldri vold var greit og jeg angrer utrolig mye, som jeg nevnte før, men ville forklare HVORFOR det skjedde. Uansett vold kan ikke løse noe som helst,gjør bare ting verre og heldigvis er begge enig i det.

 

 

Tusen takk ellers dere, jeg tror jeg må ta en alvorsprat med meg selv. Og til dere som selv sliter med forhold, håper jeg at alt går bra deres vei og at dere finner lykke snart <3

Lenke til kommentar

 

Er du ærlig med legen din når du prater om det? Det er viktig å være 100% ærlig, for da kan det hende du kan bli satt i som en hastesak og da vil det gå fortere, men det kan de ikke gjøre hvis du gir dem grunn til å tro at det ikke er så farlig at du venter litt.

 

Hvordan er det du mener at du er en masete kjerring? Hva er ''for mye''?

 

Med tanken på at legen kjenner foreldrene mine og er på besøk hos oss i ny og ne er jeg nok ikke det.Vet han har taushetsplikt men jeg ville ikke greid å se han i øyne igjen om jeg skulle fortelle hva som egentlig foregikk. Men tenkte å skifte fastlege.Hørt at det finnes fastleger i samarbeids med universitetet her så slipper man å betale mye.

 

Jeg er veldig emosjonell person og liker å vise kjærlighet ved å klemme osv. andre folk. Forstår ikke alle er sånn og folk viser kjærlighet på andre måter men jeg spør kjæresten om han kunne vist bare pittelitt mer ved å gi meg klemmer, eller holde meg i hender når vi er sammen så jeg ser at han ser på meg som sin. Og det at han sårer meg i ny og ne spurte jeg om han kunne prøvd å la være fordi det gjør ting verre...men forstår det kan fort bli mas i lengden:P

 

 

Syns du burde skifte fastlege ja, blir det ekstra alvorlig så dra til legevakten.. de er der for å hjelpe deg!

 

Det du forteller virker ikke som mas overhodet, men noe de aller fleste ønsker seg i ett normalt, godt forhold. Det å ville at personen man er sammen med ønsker å ''markere'' at du er hans er helt normalt, og det å ville at den du elsker og som påstår elsker deg ikke skal såre deg på samme måte er på INGEN MÅTE å være for masete!

Lenke til kommentar

 

 

Syns du burde skifte fastlege ja, blir det ekstra alvorlig så dra til legevakten.. de er der for å hjelpe deg!

Det du forteller virker ikke som mas overhodet, men noe de aller fleste ønsker seg i ett normalt, godt forhold. Det å ville at personen man er sammen med ønsker å ''markere'' at du er hans er helt normalt, og det å ville at den du elsker og som påstår elsker deg ikke skal såre deg på samme måte er på INGEN MÅTE å være for masete!

 

 

Skal prøve å skifte fastlege etter neste legetime...får se hva min nåværende fastlege sier:/

 

Synes du det? Jeg nevner det litt ofte så føler fra min side det blir mas...men samtidig hvis jeg ikke maser gjør han ikke så mye med det. Derimot når jeg maser virker det som han ikke gjør det ihvertfall da for å trosse meg:P Han er litt lukket og deler sjeldent store ting med meg så kanskje for han å vise følelser på den måten er unaturlig. Derimot så har han tendenser til å være litt sånn "upassende" i offentligen, og blir sur når jeg sier han skal slutte fordi jeg ikke føler meg komfortabel med det lol så du skjønner at jeg er smålig forvirret.

Lenke til kommentar

 

Oiiii? Du må forklare :D

Nei, altså, jeg ga han som var interessert en sjanse og nå liker jeg han mye bedre enn jeg skulle trodd :p
wiiii, gratulerer da! :D Da ble det jeg som ble sittende igjen som singel. Følte ikke helt det var slik det skulle bli, hehe. Har en søndagsdate da, gleder meg!

 

smileyredigering/fjerning, dårlig uvane.

Endret av Lykke-lita
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...