Den store kjærlighetstråden v3

[Krisha]

Å savne er sikkert kjipe greier, jeg har faktisk sett D hver dag i halve januar (bortsett fra 2-4 dager, der vi uansett har pratet sammen). Tror jeg hadde følt meg som deg, Nudelpus! Du burde forresten finne på et eller annet som det allerede har blitt nevnt, så går kanskje tiden fortere?

 

Haha, du er noe for deg selv Cakenommy! Med en sånn indre ro og antakeligvis indre sjelefred når man langt her i livet

Jeg må vente med praten til jeg har bestemt meg for hvem jeg vil ha Snakker fortsatt med nr. 1, og klarer ikke glemme han. Det har samtidig vært veldig hyggelig med han nye, og han sa rett ut at han likte at jeg tok initiativ til å treffe han mer, deilig!

Digger at du har to stykker! Det føles tryggere på et vis, ikke sant? Forsvinner en så har man fremdeles en igjen

[Emily1]

Å savne er sikkert kjipe greier, jeg har faktisk sett D hver dag i halve januar (bortsett fra 2-4 dager, der vi uansett har pratet sammen). Tror jeg hadde følt meg som deg, Nudelpus! Du burde forresten finne på et eller annet som det allerede har blitt nevnt, så går kanskje tiden fortere?

 

D? Mr. D?

Du er heldig altså, bor dere rett ved hverandre?

Jaa, jeg bør trene litt mer og finne på noe med venner hver dag! Det burde hjelpe

 

 

Haha, du er noe for deg selv Cakenommy! Med en sånn indre ro og antakeligvis indre sjelefred når man langt her i livet

 

Haha bra sagt XD

 

[Cakenommy]

Oi, det er mye! Jeg har ikke overnattet hos min på en måned nå. Har jo tannbørste der, så kan jo om jeg vil. Men jeg har veldig lite behov for slikt, akkurat som å sende masse meldinger. Koslig en gang iblant. Om det blir mange overnattinger, er det likeså greit å flytte inn med hverandre. Og det er jeg ikke interessert i for øyeblikket.

Dessuten, vil jeg ta det med ro i starten. Se an hvordan han er om vi ikke møtes på to uker eller noe, og lite prating imellom. Kjedelig med noen som er avhengig av deg. Greit å kunne reise på ferie, uten noen som sjekker opp hva du gjør eller bekymrer seg for at du skal dumpe personen. Orker ikke slikt.

Har ikke vært i et forhold på tre år. Vil gjerne ha noe langvarig, om jeg først skal inn i noe. Det føles ut som vi er sammen, men på en måte er jeg glad det ikke er public enda. Ettersom jeg fortsatt kan se an forholdene.

 

Haha, du er noe for deg selv Cakenommy! Med en sånn indre ro og antakeligvis indre sjelefred når man langt her i livet

Det stemmer nok. Har aldri blitt avvist, og det er alltid jeg som sitter med valget om jeg vil ha noe seriøst eller ikke. Har blitt kalt for en kvinnelig versjon av Barney Stinson bla. Komisk.

[Krisha]

 

Å savne er sikkert kjipe greier, jeg har faktisk sett D hver dag i halve januar (bortsett fra 2-4 dager, der vi uansett har pratet sammen). Tror jeg hadde følt meg som deg, Nudelpus! Du burde forresten finne på et eller annet som det allerede har blitt nevnt, så går kanskje tiden fortere?

 

D? Mr. D?

Du er heldig altså, bor dere rett ved hverandre?

Jaa, jeg bør trene litt mer og finne på noe med venner hver dag! Det burde hjelpe

 

 

Haha, du er noe for deg selv Cakenommy! Med en sånn indre ro og antakeligvis indre sjelefred når man langt her i livet

 

Haha bra sagt XD

 

 

Måtte nesten gi han et tilnavn så det ble mulig å kjenne han igjen! Vi bor bare en liten busstur unna hverandre, og møtes dessuten omtrent hele tiden på grunn av felles hobby.

 

Det får i hvertfall dagene til å gå, og gir deg muligheten til å se smashing ut til slutt!

 

Oi, det er mye! Jeg har ikke overnattet hos min på en måned nå. Har jo tannbørste der, så kan jo om jeg vil. Men jeg har veldig lite behov for slikt, akkurat som å sende masse meldinger. Koslig en gang iblant. Om det blir mange overnattinger, er det likeså greit å flytte inn med hverandre. Og det er jeg ikke interessert i for øyeblikket.

 

Dessuten, vil jeg ta det med ro i starten. Se an hvordan han er om vi ikke møtes på to uker eller noe, og lite prating imellom. Kjedelig med noen som er avhengig av deg. Greit å kunne reise på ferie, uten noen som sjekker opp hva du gjør eller bekymrer seg for at du skal dumpe personen. Orker ikke slikt.

 

Har ikke vært i et forhold på tre år. Vil gjerne ha noe langvarig, om jeg først skal inn i noe. Det føles ut som vi er sammen, men på en måte er jeg glad det ikke er public enda. Ettersom jeg fortsatt kan se an forholdene.

 

Det stemmer nok. Har aldri blitt avvist, og det er alltid jeg som sitter med valget om jeg vil ha noe seriøst eller ikke. Har blitt kalt for en kvinnelig versjon av Barney Stinson bla. Komisk.

Ja, det er ganske mye, men det føles vanvittig riktig. Jeg er visst litt A4 når det kommer til sånn (ingen overnattinger ennå da).

 

Vi er ganske lugne på telefonsamtaler (typ "kommer til deg etterpå" "okei, sees"-ish) fordi vi ser hverandre så ofte og det synes jeg er en fin løsning for å ikke få for overdose av hverandre med en gang. Egentlig skal det litt til for å få overdose av hverandre nå tror jeg... Tenker også at det å tilbringe mye tid sammen er en naturlig konsekvens av at man liker hverandre og trives i hverandres selskap

 

Du har en måte å gå fram på som for mange kanskje er litt annerledes, men det funker jo som bare fy og du trives, så da er det jo egentlig perfekt for deg!

 

Haha, nå ser jeg for meg deg som en kvinnelig versjon av Barney Stinson, bokstavlig talt - ikke et pent syn

[Cakenommy]

Jeg har ikke noe imot av å tilbringe mer tid med han, det går helt fint. Har det veldig bra med han. Men jeg er slik med venner og, at jeg får en følelse av at jeg blir kvalt. Om jeg omgås de samme personene heletiden, derfor har jeg de fleste vennene mine fra flere forskjellige kretser. Veldig glad for at vi er like på akkurat dette.

Jeg liker å være ærlig, direkte og bruke en god dose humor. Funker fett!

Hahahah! Tar det som et kompliment, jeg. Ettersom Barney har draget på damene, omtrent uansett hva han finner på. Akkurat som jeg er vant til å slippe unna med alt jeg sier og gjør, samtidlig som jeg er vant til å få det som jeg vil.

[Lykke-lita]

Haha, i alle dager :O ! Du har vel mye kjærlighet å gi ^^

 

Ja, er har nok mye på lager å gi jeg.

 

Hvis du ikke har noen forpliktelser så er det vel helt greit det!

Slå deg løs sier jeg.

 

Nurket og meg har blitt enige om å gjøre noe rollespill. Det har jeg aldri prøvd før

 

Ingen forpliktelser enda, så da kan jeg vel bare slå meg løs. Litt usikker på hvordan det komme til å gå i ettertid dersom jeg skulle ende opp med en av de, men hvorfor ta sorgene på forskudd?

 

Digger at du har to stykker! Det føles tryggere på et vis, ikke sant? Forsvinner en så har man fremdeles en igjen

 

Digger meg selv litt for det også, er så langt unna meg som det får an å være egentlig! Men det føles litt godt, har på en måte klart å snu det til at nå er det jeg som har litt kontrollen igjen. Det er ikke bare opp til "han", slik som jeg har følt det i det siste.

 

Oi, dere har hengt så mye ja, så koselig

 

Cakenommy, skulle virkelig ønske jeg klarte å ta ting med en så knusende ro som deg. Der har jeg mye å lære, men tror kanskje dette kan være et lite skritt rett vei

[Cakenommy]

Om du føler at du klarer å sette han opp mot veggen, og samtidlig klarer å gi litt og litt av deg selv. Vil jeg tro du er på rett vei. Det viktigste er at du har det bra med deg selv. Å bruke tid og potensiale på noen, som med vilje prøver å gjøre deg usikker er det lite vits i.

Går alt like bra den kommende måneden, som det har gått den siste tiden. Vurderer jeg sterkt å hive meg på den festivalen, som er i Portugal i sommer, som han reklamerer titt og ofte om for meg. Ganske åpenbart at han vil ha meg med.

[Lykke-lita]

Oi, så spennende! Ser jo virkelig ut til at han vil ha noe langvarig med deg da Håper dere forsetter å ha det like bra fremmover.

[Krisha]

 

Er du på en måte introvert, men likevel ikke?

 

Barney har draget for å si det sånn, så det er ikke galt, men jeg ser for meg deg som Barney med parykk og sminke...

 

 

Har du all grunn til, det setter deg i en posisjon der du kan slappe litt mer av som du sier (fått litt mer kontroll).

 

----

 

Dette er så ukomplisert at jeg begynner å lure på når det skjer noe som kompliserer det! Ellers, litt kliss... For å få kysset han må jeg stå på tå, så han løfter meg like gjerne opp og holder meg der, lenge, mens han kysser meg Føles litt sånn surrealistisk egentlig

[Tvillingsjel]

Sovnet ikke i dag, tenker ikke å sovne senere heller.

 

Så kos å se ham igjen

 

Vi gliste begge som tullinger.

[Cakenommy]

Tja. Var introvert for ti år siden ca. Men ikke nå. Mye som har forandret seg siden den gang. Bare tenker at han ikke trenger å vite ALT, så liker jeg å holde på spenningen.

 

Hahaha, slik du så det for deg ja! Lol. Freaky syn.

 

Håper jeg og. Liker han egentlig litt bedre enn det jeg helst vil. Mest pga at jeg ikke er vant til å deale med følelser. Blir sjelden oppriktig interessert.

 

Heldigvis, så klarer jeg fortsatt å ha bena plantet på jorda. Enn så lenge.

 

Du høres nesten forelska ut. Ihvertfall et lite snev av lost.

[AnonymDiskusjon]

Føler tråden jeg lagde ikke fikk nok svar, denne tråden er det flere som ser innom så legger ut det samme her:

 

De siste månedene har jeg holdt på med ei jente på min alder, vi har veldig mye til felles, gode målsetninger fremover og kommer utrolig godt over ens. For en stund tilbake besøkte jeg denne jenta, og det er uten tvil en av mine beste helger noen sinne, noe hun også synes ifølge henne selv og på hvordan hun oppførte seg på. Jeg er sikker på jeg har truffet "den ene", men nå er jeg redd for hva som kommer til å skje for noen dager siden skjedde følgende:

 

Hun ringer meg klokken halv sju på morningen, spør meg hvordan det går med meg og diverse ting (helt normale hyggelige ting), før hun sier "Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt dette, men jeg trenger å tenke over ting. Jeg har tydeligvis ikke kommet over eksen min (et forhold som sluttet ifjor sommer eller tidlig høst). Jeg trenger å finne meg selv og vil ikke såre deg, det er derfor venninna mi har rådet meg til å kutte all kontakt med deg til jeg finner meg selv igjen, visst du møter noen andre så gjør det ingenting."

 

Men jeg har hverken lyst til å møte noen andre, og tanken å bare legge fra meg det beste som har skjedd meg gjør utrolig vondt. Jeg har lyst å være der for henne å hjelpe henne gjennom det, for hun sa jo til meg i samme samtale at hun sa at ting føltes riktig, men allikevel feil. Det må jo være noe jeg kan gjøre for å få den riktige sida større enn den feile?!

 

Nå sitter jeg her uten matlyst, treningslyst og i tillegg går dagene og jobben betydelig treigere. Alt jeg gjør er å tenke på henne, og hva jeg kan gjøre for å gjøre ting tilbake der de var. For jeg vet at det er det hun også vil i bunn og grunn.

 

Jeg legger skylda for denne tørketida på venninna hennes, hvordan kan den venninna ikke se at denne tingen har to parter. Nå sitter jeg her forsvarsløs uten noe ting, hun har stengt facebooken sin, sletta seg fra skype og jeg vil ikke trenge meg på ved å sende henne meldinger og ringe henne.

 

Når i tillegg jenta gråter pga dette, vet jeg jo at dette er noe hun egentlig ikke ønsker, men heller det at hun føler at hun må.

 

Min eneste ide så langt er å bare møte opp på døra hennes uten noe forvarsel, og snakke ut om dette som voksne folk. Det er ikke noe annet jeg vil enn at dette skal løse seg så.

Anonymous poster hash: 07de7...769

[Krisha]

Tja. Var introvert for ti år siden ca. Men ikke nå. Mye som har forandret seg siden den gang. Bare tenker at han ikke trenger å vite ALT, så liker jeg å holde på spenningen.

 

Hahaha, slik du så det for deg ja! Lol. Freaky syn.

 

Håper jeg og. Liker han egentlig litt bedre enn det jeg helst vil. Mest pga at jeg ikke er vant til å deale med følelser. Blir sjelden oppriktig interessert.

 

Heldigvis, så klarer jeg fortsatt å ha bena plantet på jorda. Enn så lenge.

 

Du høres nesten forelska ut. Ihvertfall et lite snev av lost.

Spenningen holder du definitivt på! Ser du for deg en hverdag med han der ting faller tilbake til noe alá A4-tilværelsen, eller kommer det aldri til å skje?

 

Jeg er i hvertfall veldig betatt av han, og nyter ellers bølgen av eufori (alt i livet går bra akkurat nå - skole, jobb, trening, venner, familie og kjærligheten).

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 07de7...769

 

Hvorfor ikke dra til henne for å prate ut? Noen ganger så kan det være lurt å gjøre det første man kommer på! Eller så kan det være en idè å behandle dette som noe ferdig hvis du ikke tar tak i det straks, for det gjør vondere når noe føles uoppgjort.

[Cakenommy]

Ingen av oss er a4, så forhåpentligvis fortsetter det slik. Merket når jeg var med offshore-fyren at den tilværelsen ikke er noe for meg. Fungerer i små tidsrom, men ikke i lengden.

 

Eufori var et fint ord for å beskrive det. Slik føler jeg det og. Deilig! Betatt var jeg fra dag én. Alt annet fungerer for meg også. Herlige saker!

[BuffyAnneSummers]

 

Føler tråden jeg lagde ikke fikk nok svar, denne tråden er det flere som ser innom så legger ut det samme her:

 

De siste månedene har jeg holdt på med ei jente på min alder, vi har veldig mye til felles, gode målsetninger fremover og kommer utrolig godt over ens. For en stund tilbake besøkte jeg denne jenta, og det er uten tvil en av mine beste helger noen sinne, noe hun også synes ifølge henne selv og på hvordan hun oppførte seg på. Jeg er sikker på jeg har truffet "den ene", men nå er jeg redd for hva som kommer til å skje for noen dager siden skjedde følgende:

 

Hun ringer meg klokken halv sju på morningen, spør meg hvordan det går med meg og diverse ting (helt normale hyggelige ting), før hun sier "Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt dette, men jeg trenger å tenke over ting. Jeg har tydeligvis ikke kommet over eksen min (et forhold som sluttet ifjor sommer eller tidlig høst). Jeg trenger å finne meg selv og vil ikke såre deg, det er derfor venninna mi har rådet meg til å kutte all kontakt med deg til jeg finner meg selv igjen, visst du møter noen andre så gjør det ingenting."

 

Men jeg har hverken lyst til å møte noen andre, og tanken å bare legge fra meg det beste som har skjedd meg gjør utrolig vondt. Jeg har lyst å være der for henne å hjelpe henne gjennom det, for hun sa jo til meg i samme samtale at hun sa at ting føltes riktig, men allikevel feil. Det må jo være noe jeg kan gjøre for å få den riktige sida større enn den feile?!

 

Nå sitter jeg her uten matlyst, treningslyst og i tillegg går dagene og jobben betydelig treigere. Alt jeg gjør er å tenke på henne, og hva jeg kan gjøre for å gjøre ting tilbake der de var. For jeg vet at det er det hun også vil i bunn og grunn.

 

Jeg legger skylda for denne tørketida på venninna hennes, hvordan kan den venninna ikke se at denne tingen har to parter. Nå sitter jeg her forsvarsløs uten noe ting, hun har stengt facebooken sin, sletta seg fra skype og jeg vil ikke trenge meg på ved å sende henne meldinger og ringe henne.

 

Når i tillegg jenta gråter pga dette, vet jeg jo at dette er noe hun egentlig ikke ønsker, men heller det at hun føler at hun må.

 

Min eneste ide så langt er å bare møte opp på døra hennes uten noe forvarsel, og snakke ut om dette som voksne folk. Det er ikke noe annet jeg vil enn at dette skal løse seg så.

 

Anonymous poster hash: 07de7...769

 

IKKE møt utenfor hennes dør, det ser kanskje søtt ut på film, men det er sinnsykt creepy.

 

La jenta være, uansett grunn så vil hun bare ikke ha kontakt med deg akkurat nå. Det må du respektere. Om du mener at det er venninna sin skyld eller ei har ingenting å si, for det er hennes valg, og hun har tatt valget sitt.

 

Du må bare komme deg videre, dessverre. Kanskje du en dag kan ta opptråden igjen med henne, men ikke dvell ved det, ikke gjør det ditt hovedmål.

[Lykke-lita]

 

Har du all grunn til, det setter deg i en posisjon der du kan slappe litt mer av som du sier (fått litt mer kontroll).

 

 

----

 

Dette er så ukomplisert at jeg begynner å lure på når det skjer noe som kompliserer det! Ellers, litt kliss... For å få kysset han må jeg stå på tå, så han løfter meg like gjerne opp og holder meg der, lenge, mens han kysser meg Føles litt sånn surrealistisk egentlig

 

Jepp, ny date med nr. 2 i morgen. Gleder meg.

 

Så herlig med kliss Krisha. Jeg datet også en som var veldig høy en gang, var koselig og søtt å bli løftet opp. Ingen av de jeg har datet nå har vært så veldig høye, og ingen har gjort det. Kanskje jeg skulle prøve å få han til å løfte meg i morgen, det gir jo en sånn godfølelse, hihi.

 

Sovnet ikke i dag, tenker ikke å sovne senere heller.

 

Så kos å se ham igjen

 

Vi gliste begge som tullinger.

Så bra.

 

Og til slutt til deg anonym, tror du gjør lurt i å la henne være for seg selv i hvert fall en liten stund. Det er ikke godt å bli mast på om man virkelig ønsker å være alene. Men jeg vet egentlig ikke, aldri vært borti noe slikt på den måten.

[Emily1]

Jeg sliter med at kjæresten min snakker så lite til meg gjennom sms og sosiale medier. Det kan gå dager uten at vi sier mer enn god natt til hverandre, stort sett jeg som tar initiativ til det... har helt fra starten merket at han ikke er så flink til å holde samtaler gjennom sosiale medier egentlig.

 

Jeg bare merker at jeg har behov for å høre fra ham, vite at han tenker på meg. Grunnen til at jeg søker råd nå er fordi det er noen gutter som faktisk driver og gir meg slik oppmerksomhet: sier at jeg er fin, at kjæresten min er heldig og slike ting... de er kjempesøte med meg og sier kjempesøte ting, og snakker til meg hele tiden... og her er en innrømmelse: jeg liker det!

MEN jeg skulle ønske det var kjæresten min som kunne gi meg denne type oppmerksomheten. Fordi da hadde jeg vært mindre mottakelig for det fra andre gutter... helvete, så fæl jeg er.

 

Jeg har såvidt prøvd å si det til han før men virket ikke helt som han tok det til seg. Det siste jeg vil være er en needy girlfriend som krever for mye og legger press på han. Jeg viø absolutt ikke at han skal føle seg presset til noe. Derfor har jeg ikke lyst å ta det opp med han. Men samtidig nyter jeg jo oppmerksomhet fra andre gutter, noe som kunne vært unngått om jeg fikk nok fra han.? Prøver heller ikke å si at det er hans feil, for det er dt kke. Men det er nå slik jeg føler det.

 

overtenker jeg? :\

[Coffee Break]

Ja, du overtenker. Prøv å ta det opp på nytt, og gjør det ordentlig denne gangen. Ikke vær kryptisk, vær tydelig. Folk er forskjellige, og mange har veldig lite behov for å snakke med andre via diverse mediekanaler og telefon. Det betyr ikke noe mer enn at han ikke liker den typen kommunikasjon. Han burde ikke føle seg særlig presset hvis du forteller at du kunne ha tenkt deg litt flere meldinger fra han i ny og ne, alle klarer å sende en god natta-melding og lignende. Det trengs ikke mye innsats, men han har sikkert ikke tenkt på at du har dette behovet i det hele tatt, da han ikke har det.

 

Snakk med han, så ordner det seg nok!

[Slimda]

Ikke glem at det er din første forelskelse også. Det kan være at han ikke har falt så mye for deg som du har for han, og derfor ikke har samme behov for kommunikasjon?

[AnonymDiskusjon]

Jeg sa "Jeg elsker deg" i fylla til en jeg har et slags forhold med, ikke definert som kjærester av ulike årsaker. Han la veldig opp til at jeg skulle si det, men sa selv at han ikke turte å si det tilbake. Må poengtere at jeg nok føler at det jeg sa var sant, selv om det nok var litt i tidligste laget.

Senere har han sagt det samme mens vi har hatt sex, jeg la ikke så veldig mye i det, regner med at det var in the heat of the moment. Han har tatt opp at jeg har sagt det til ham ved et par anledninger, type "du sa jeg elsker deg i fylla", og jeg har da svart at han lurte meg til å si det. Sist gang sa han da "da skal jeg lure deg igjen".

Hva er greia med dette?

Anonymous poster hash: 2a00f...92d