Den store kjærlighetstråden v3

[Muggkaare]

Og mye, aldri vært borti lignende. Storfornøyd nå, sånn minus det faktum at det er litt trist at hun sitter på toget til Bergen igjen da.

[Tvillingsjel]

Høres ut som en helt topp helg med andre ord

 

Aldri noe gøy når det er over, tipper det gikk fort.

[Muggkaare]

Jaja, tipp topp. Gikk fort, men slapp å jobbe fire timer på lørdag, som jeg i utgangspunktet trodde, for jeg hadde sett feil på kalenderen. Så ble jo litt ekstra der, men joda.

Maks kjipt med avstand, men, men. Er ikke første gangen jeg har vært i situasjonen, så det går bra.

[AnonymDiskusjon]

Dere som er såpass heldige at dere har funnet noen; "hvordan" gjorde dere det? Altså, er det mulig for dere å beskrive hvordan gangen var fra da du fattet interessere for personen til ting gikk som det alltid gjør i filmer?

 

Og nei; jeg er ikke en idiot som tror at man kan sette opp en sjekkliste, krysse av punkt for punkt og vips så er man i mål. Er i begynnelsen av tyveårene og ikke å flink til slike ting.

Anonymous poster hash: 49cca...f6c

[Muggkaare]

For min egen del, ting bare skjer. Men det har vært veldig vanlig at det har startet med at jeg har skravla med noen på nettet, så har vi fattet interesse for hverandre, møttes, rotet, styrt og herjet, for så å bli sammen etterhvert.

Om man skravler med endel av det motsatte kjønn nå og da, har selvtillit og selvsagt ikke oppfører seg som en desperat fyr så skjer det som regel av seg selv.

[AnonymDiskusjon]

Så en god ide er å bare gjøre ting sammen? Film, kaffe, den typen?

Anonymous poster hash: 49cca...f6c

[Muggkaare]

Jepp. Ikke lett å falle for en person man ikke har noe spesielt med å gjøre.

[Zakke]

Og mye, aldri vært borti lignende. Storfornøyd nå, sånn minus det faktum at det er litt trist at hun sitter på toget til Bergen igjen da.

 

 

Er det ikke litt vanskelig med et avstandsforhold når treff må planlegges og det blir mye reiseutgifter om man skal treffes ofte? Jeg tror aldri at et avstandsforhold hadde kunnet fungere for meg, med mindre planene var å flytte nærmere hverandre på nær sikt. Det høres ut som et slikt forhold er mye preget av ensomhet og savn. Hvordan fungerer det for deg?

[Muggkaare]

Jeg har hatt avstandsforhold før og, og det er selvsagt endel jobb, siden man ikke ser hverandre ofte, savn og som du sier, planlegging med tanke på reising og utgifter osv osv.

Det har alltid gått, men det vil nå ikke gå for all tid, en eller annen gang må en av partene tenke på å flytte, om ikke sammen med en andre, så ihvertfall nærmere. Nå vet jeg ikke hva som kommer til å skje nå, spesielt med tanke på at hun har en datter, og faren bor i nærheten, så om ting fortsetter som det går nå, så er det ikke bare bare for henne å flytte. Jeg har heller ikke lyst til å flytte, så ja, vi får se. Det er også ekstremt langt mellom oss, Hamar og Bergen.

 

Jeg hadde igrunn ikke noen planer om å komme borti noe slikt igjen, men det bare skjedde. Hadde en liten flørt med ei som bor i nærheten, men det funka ikke. Det hadde selvsagt vært lettere, men nå har jeg faktisk valgt å heller fokusere på hun fra Bergen. Vanskelig å si hva som skjer, men jeg bare flyter med strømmen, så finner man ut av det. Det kommer til å være savn, men om vi får det til å funke, og etterhvert bor sammen eller i nærheten av hverandre vil det være verdt det. Noen ganger må man kjempe for å få det man vil ha, og ikke bare gi opp. Hun er er verdt det.

 

 

Edit: Sånn for å nevne det, hun tok toget litt over ni, en times ventetid på Oslo S, og så er hun fremme i Bergen klokken ti på syv nå på morgenen. Hadde gått raskere med fly til Torp og så tog til Hamar, men det koster jo endel mer.

Det er heller ikke lett for meg å bare dra til Bergen enda, pga jobben, så ja, vi får se. Vi får se.

 

Savner henne allerede. Såh.

Endret 20. januar 2014 av Admiral Necrolamedor

[AnonymDiskusjon]

Er det ikke litt vanskelig med et avstandsforhold når treff må planlegges og det blir mye reiseutgifter om man skal treffes ofte? Jeg tror aldri at et avstandsforhold hadde kunnet fungere for meg, med mindre planene var å flytte nærmere hverandre på nær sikt. Det høres ut som et slikt forhold er mye preget av ensomhet og savn. Hvordan fungerer det for deg?

 

Om man planlegger litt, altså bestiller reiser osv i relativt god tid i forveien, er ikke økonomien et så stort problem. Det kommer jo selvsagt an på ens inntekt og hvor god kontroll en har på økonomien sin, men det burde ikke være umulig for en person i fulltidsjobb, eller tilsvarende, i Norge i dag å prioritere slik at man kan møtes i alle fall annenhver uke. Jeg tar da forbehold om at en bor forholdsvis nær til en by av en viss størrelse slik at man har tilgang på transport som fly, tog og buss.

 

Det som er problemet er selvsagt at man ikke kan fysisk møte kjæresten sin på en daglig basis, eller i alle fall uten å gå over ei uke mellom hver gang. Det er ganske ille, verre noen dager enn andre. Samtidig så vil de dagene man da først ha sammen utelukkende handle om hverandre. Gjerne hver eneste våken time over flere dager. En havner i en boble der en bare er to personer som er veldig glad i hverandre og har savnet hverandre veldig mye og nå får utløsning for det uten at hverdagen på noen måte forstyrrer fordi en har planlagt for det. Og akkurat det er en veldig god ting.

 

Anonymous poster hash: 0ee40...40a

[darkness|]

Jeg har vært i to avstandsforhold, og det fungerte jo på et vis, men hadde det ikke kuliminert i at en av oss flyttet så hadde det ikke funket i lengden. Første endte vel delvis pga avstanden, og andre endte med at jeg flyttet fra Bergen til østlandet, giftet meg og fikk to barn

[Gjest Slettet+3165]

Apropos utroskap, denne er hysterisk:

[Cakenommy]

Herregud, så irriterende med eks'er til den man dater. Sjalu til de grader og prøver å ødelegge. Enda fyren åpenbart ikke har noen genuin romantisk interesse for henne lenger. Blir flau på hennes vegne.

Fått beskjed om å pakke med meg noe treningstøy som er lett bevegelig, så er spent på hva vi skal gjøre idag. Digger overraskelser!

[Freidig]

Herregud, så irriterende med eks'er til den man dater. Sjalu til de grader og prøver å ødelegge. Enda fyren åpenbart ikke har noen genuin romantisk interesse for henne lenger. Blir flau på hennes vegne.

 

Fått beskjed om å pakke med meg noe treningstøy som er lett bevegelig, så er spent på hva vi skal gjøre idag. Digger overraskelser!

Sjalusi er noe dritt. Jeg er egentlig ikke sjalu av meg selv, så jeg greier absolutt ikke sette meg inn i det på noen måte. Jeg hater kjerringer som skal ødelegge for andre.

 

Kos dere idag!

[Cakenommy]

 

Herregud, så irriterende med eks'er til den man dater. Sjalu til de grader og prøver å ødelegge. Enda fyren åpenbart ikke har noen genuin romantisk interesse for henne lenger. Blir flau på hennes vegne.

Fått beskjed om å pakke med meg noe treningstøy som er lett bevegelig, så er spent på hva vi skal gjøre idag. Digger overraskelser!

 

Sjalusi er noe dritt. Jeg er egentlig ikke sjalu av meg selv, så jeg greier absolutt ikke sette meg inn i det på noen måte. Jeg hater kjerringer som skal ødelegge for andre.

 

Kos dere idag!

Indeed. Er ikke den sjalu-typen selv, men ser ut til at med hver eneste fyr jeg holder seriøst på med, så er det en eks i bildet, som prøver å ødelegge. Fortsatt aldri opplevd at fyren har valgt eks'en ovenfor meg.

 

Get a grip, ffs. Enkelte jenter..

 

Will do Blir kos uansett. Så vant med gale eks'er at det ødelegger ikke. Blir bare frustrert. Og frustrasjon får man ut med sex. Backfire at the bitch hehe!

Endret 20. januar 2014 av Cakenommy

[Krisha]

-

Ja, den ser jeg faktisk. For det føles litt nyttesløst å "kaste bort" tid på en person som egentlig ikke vil ha deg når du kunne vært ute på markedet og funnet den rette på den tiden du bruker på en som aldri ville noe særlig mer enn å hygge seg. Hvor lenge er det siden sist dere fant på noe nå da?

 

_

 

Alkohol og sosiale sammenkomster er en god kombinasjon med mindre han blir helt ekorn i fylla. Familien trenger ikke introduseres på et så tidlig stadie, heldigvis, så på det området trenger du ikke stresse... enda?

 

Det er kanskje ikke så rart at han trengte bekreftelse i starten, men nå har han tydeligvis fått det han trenger for å bli "seg selv" igjen. Har det en sammenheng med at du kuttet han ut for å så ta han tilbake og etter det har vært oppmerksom på han og hans behov på en helt annen måte enn tidligere fordi du vil investere i dere to?

 

--

Har vært sammen med S hele helgen, og det var vanvittig hyggelig - skikkelig "date"-helg fra ende til annen. Vi skal finne på noe igjen om et par uker. Denne helgen har vært veldig bra for nå har jeg fått tenkt litt, og kommet fram til at det ikke er alt i verden som må være fullstendig klart. Jeg liker det vi har sånn som det er nå.

 

Jeg er ikke forelsket.

Det har jeg i grunn aldri vært, men jeg liker veldig godt å være med han.

 

Vi er ikke eksklusive og har ikke pratet om det, vi har faktisk ikke pratet om "oss" i det hele tatt. Litt deilig i grunn.

 

Hvis jeg har tolket han riktig så er vi er på akkurat samme stadie når det kommer til hva vi (ikke) føler for hverandre. Det er alt for tidlig å si noe, så jeg venter, og ser det litt ann. Alt i alt, spennende tid!

[Cakenommy]

Alkohol og sosiale sammenkomster er en god kombinasjon med mindre han blir helt ekorn i fylla. Familien trenger ikke introduseres på et så tidlig stadie, heldigvis, så på det området trenger du ikke stresse... enda?

 

 

 

Det er kanskje ikke så rart at han trengte bekreftelse i starten, men nå har han tydeligvis fått det han trenger for å bli "seg selv" igjen. Har det en sammenheng med at du kuttet han ut for å så ta han tilbake og etter det har vært oppmerksom på han og hans behov på en helt annen måte enn tidligere fordi du vil investere i dere to?

 

--

Har vært sammen med S hele helgen, og det var vanvittig hyggelig - skikkelig "date"-helg fra ende til annen. Vi skal finne på noe igjen om et par uker. Denne helgen har vært veldig bra for nå har jeg fått tenkt litt, og kommet fram til at det ikke er alt i verden som må være fullstendig klart. Jeg liker det vi har sånn som det er nå.

 

Jeg er ikke forelsket.

Det har jeg i grunn aldri vært, men jeg liker veldig godt å være med han.

 

Vi er ikke eksklusive og har ikke pratet om det, vi har faktisk ikke pratet om "oss" i det hele tatt. Litt deilig i grunn.

 

Hvis jeg har tolket han riktig så er vi er på akkurat samme stadie når det kommer til hva vi (ikke) føler for hverandre. Det er alt for tidlig å si noe, så jeg venter, og ser det litt ann. Alt i alt, spennende tid!

 

Nei, kommer ikke til å introdusere han for en del av vennekretsen min først. Familie er det siste jeg stresser med. Men han har gitt uttrykk for at han gjerne blir med meg hjem. Men fortsatt, ikke enda.

 

Vil tro det har en sammenheng, ja. Men så tror jeg også det har en sammenheng i at han hadde kyssesyken når han ble sammen med eks'en, og at han aldri egentlig var ordentlig interessert i henne. Og siden jeg sliter med ME, og fortsatt ikke er helt frisk. At han tror jeg bare slår meg til ro med han, og bare har behov for noen, slik som han hadde da.

 

 

Det er godt å høre at bitene falt på plass. Nå er det ikke så lett å bli forelsket heller, om man ikke investerer tilstrekkelig med tid med hverandre eller gjør noe som slår gnister. Jeg elsker å skape spenning, ihvertfall. Og det gir alltid positivt utslag.

 

At dere har tilbringt hele helgen med hverandre er et godt tegn. Har troen på at det blir å fungere mellom dere.

Endret 20. januar 2014 av Cakenommy

[Lykke-lita]

Ja, den ser jeg faktisk. For det føles litt nyttesløst å "kaste bort" tid på en person som egentlig ikke vil ha deg når du kunne vært ute på markedet og funnet den rette på den tiden du bruker på en som aldri ville noe særlig mer enn å hygge seg. Hvor lenge er det siden sist dere fant på noe nå da?

 

 

 

Nå er det sikkert fire uker siden jeg så han sist, og på torsdag ødela jeg nok alt (om det var noe å ødelege). Har hatt en veldig opptatt helg med mye reising, så gikk egentlig ikke opp for meg før en eller annen gang i natt hvordan jeg ødelegger for meg selv. Endte med en våkennatt og i dag er jeg skikkelig deppa Vil ikke gå i detaljer på hvordan det skjedde, men jeg har uansett maset for mye på at vi må treffes. Hater meg selv for å like fyren så godt Det mest irriterende av alt er at han ikke dumpet meg skikkelig, så jeg håper stadig..

 

Klisjeaktig nok håper jeg det kommer en rose på døra eller noe sånt fra han.. Haha! Eller en fin melding eller telefonsamtale hadde holdt lenge.

 

Høres ut som en fin helg Du må kose deg fremover da og nyte tiden

Endret 20. januar 2014 av Lykke-lita

[Tvillingsjel]

Håper du tar feil ang å ødelegge!

[BuffyAnneSummers]

Man vet man sitter fint i det hvis man går rundt og synger på oppfunnede tekster