Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

For min del (tror jeg det) er fordi jeg plutselig blir redd og usikker på alt, på "han", på meg selv, mest meg selv egentlig. Jeg begynner å tolke alt opp og ned og hit og dit. Utrolig slitsomt, og sikkert enda mer forvirrende for "han". Men nå er jeg veldig rar da, så jeg vet ikke..

 

Men man vil jo ofte ha det man ikke kan få da.

 

Man søker jo alltid bekreftelse, særlig når det er noen man er interessert i, så da er det ikke rart man blir litt forvirret av "han" og sine egne følelser i forhold til "dette".

 

Jeg skjønner virkelig ikke hva som er galt med meg. Han er seriøst perfekt på alle mulige måter, men han vil ha meg så da støter jeg han vekk og finner på unnskyldninger, helt til jeg opplever at han er litt "avvisende" eller tuller med andre jenter, DA blir jeg gira igjen.

 

Jaggu ikke rart det er vanskelig å forstå seg på dere innimellom.

:laugh::laugh: Forstår ikke selv hva jeg driver med!

 

 

Jeg spiller i hvert fall ikke med vilje ;)

Føler ikke at jeg gjør det med vilje heller, for jeg tenker ikke over neste "move", det bare skjer!

:wallbash:

  • Liker 1
Lenke til kommentar

-snip-

En liten oppdatering til dette spørsmålet og et nytt spørsmål (hvis du vil lese den så klikk på pilen øverst til høyre på quoten.

 

Etter dette ble jeg "vraket", men i etterkant har vi tekstet en del og treffet hverandre utenom vennegjengene uten at det har skjedd noe. Hun har også blitt med ut hver gang jeg er i hjembyen min, med "min" vennegjeng. Hun sier hele tida at vi er bare venner, men jeg føler det er noe mer der. Som for eksempel her om dagen ble hun litt furten når jeg dro litt tidligere fra vorset for å dra til leiligheten til en kamerat (som bor i nærheten) for å... kremt.. gå på do. Måtte bare si ifra at jeg møter dem på byen så ble hun glad igjen.

 

Er liksom sånne småting som det som får meg til å tro at hun vil noe mer. Samtidig sitter jeg her og tenker at hvis det skjærer seg om jeg prøver meg igjen og hun fortsatt henger seg på vennegjengen min så kan det bli litt kleint. Det mest sannsynlige vil jo være at hun lenger ikke spør meg om hun kan bli med oss ut, men du vet jo aldri helt hva jenter tenker :p

Lenke til kommentar

En liten oppdatering til dette spørsmålet og et nytt spørsmål (hvis du vil lese den så klikk på pilen øverst til høyre på quoten.

 

Etter dette ble jeg "vraket", men i etterkant har vi tekstet en del og treffet hverandre utenom vennegjengene uten at det har skjedd noe. Hun har også blitt med ut hver gang jeg er i hjembyen min, med "min" vennegjeng. Hun sier hele tida at vi er bare venner, men jeg føler det er noe mer der. Som for eksempel her om dagen ble hun litt furten når jeg dro litt tidligere fra vorset for å dra til leiligheten til en kamerat (som bor i nærheten) for å... kremt.. gå på do. Måtte bare si ifra at jeg møter dem på byen så ble hun glad igjen.

 

Er liksom sånne småting som det som får meg til å tro at hun vil noe mer. Samtidig sitter jeg her og tenker at hvis det skjærer seg om jeg prøver meg igjen og hun fortsatt henger seg på vennegjengen min så kan det bli litt kleint. Det mest sannsynlige vil jo være at hun lenger ikke spør meg om hun kan bli med oss ut, men du vet jo aldri helt hva jenter tenker :p

Nå leste jeg forrige innlegget og der virker det som om hun liker deg, men ikke er forelsket så hun kan bli sammen med deg. Hun liker å være med deg, og kan helt sikkert tenke seg noe mer, men det er for enkelt å få deg til at hun er komfortabel med å bli sammen med deg. Her tror jeg faktisk at hun er ganske lik meg på nettopp dette området.

 

For å si det sånn, jeg vet om mange jenter som ufrivillig føler det sånn, spesielt når gutten er sånn passe intens og er så forelsket i jenta at han ikke klarer å trekke seg litt unna.

 

De gangene du "forsvinner" har hun ikke lenger kontroll på deg og på den måten, men når hun vet at du kommer tilbake er det OK.

 

Det jeg skriver nå er sikkert fryktelig slemt mot meg og resten av kvinnene i Norge, men det har seg slik at det er en kjent sak at mange jenter blir forelsket etter de har hatt sex... Det er ikke bombesikkert da, for jeg har ikke blitt forelsket i alle mine partnere (det gjelder stort sett de jeg ikke har kjent særlig fra før da).

 

Så konklusjonen er: Vær der litt en stund før du trekker deg sakte, men sikkert tilbake. Så slår til (når hun begynner å ta intiativ) og få henne til sengs (selvfølgelig på begges premisser). Hvis det går galt, så slutter hun nok garantert å henge med gjengen din :)

Lenke til kommentar

Noen ganger er det ganske hardt å ha en kjæreste som er kronisk syk. Det er ikke til å unngå at tvilen og usikkerheten dukker opp en gang i blandt, selv om all fornuft tilsier at alt er som det skal være. Mange av de vanlige signalene vil ikke være der, fordi hun ikke er i stand til å ytre de.

Blandt annet er det vanskelig for henne å ta initativ til ting, og i visse perioder kan det gå uker mellom hver gang vi ser hverandre. Heldigvis så kommer de korte men fantastiske øyeblikkene med jevne mellomrom, som blåser all tvil vekk.

 

En liten utluftning fra meg :)

 



Anonymous poster hash: 734f9...b6c
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Man søker jo alltid bekreftelse, særlig når det er noen man er interessert i, så da er det ikke rart man blir litt forvirret av "han" og sine egne følelser i forhold til "dette".

 

Jeg skjønner virkelig ikke hva som er galt med meg. Han er seriøst perfekt på alle mulige måter, men han vil ha meg så da støter jeg han vekk og finner på unnskyldninger, helt til jeg opplever at han er litt "avvisende" eller tuller med andre jenter, DA blir jeg gira igjen.

 

:laugh::laugh: Forstår ikke selv hva jeg driver med!

 

Føler ikke at jeg gjør det med vilje heller, for jeg tenker ikke over neste "move", det bare skjer!

:wallbash:

 

 

Hehe, er vel sånn for meg også.. Hold meg igjen, noen! Klarer virkelig ikke å spille ikke-interesset, jeg bare ahh :love: Dumme, teite meg..

Lenke til kommentar

Har du fått beskjed om det?

 

Nei, eller... Jo, eller.. Han har nevnt at han er typen som er glad i å være singel :p Men etter det har han jo gitt meg masse komplemeter og vi har hatt det veldig bra sammen! Men side han ikke klarer å finne tid, er det kanskje bare best å gi han helt opp..

Lenke til kommentar

 

Nei, eller... Jo, eller.. Han har nevnt at han er typen som er glad i å være singel :p Men etter det har han jo gitt meg masse komplemeter og vi har hatt det veldig bra sammen! Men side han ikke klarer å finne tid, er det kanskje bare best å gi han helt opp..

Kanskje det er best hvis du kjenner at du ikke klarer å bli satt til sides, hvis ikke så kan dere ha det festlig som single begge to. Men det kan fort vekk bli litt vanskelig når man er gira på noe mer :p

Lenke til kommentar

 

Man søker jo alltid bekreftelse, særlig når det er noen man er interessert i, så da er det ikke rart man blir litt forvirret av "han" og sine egne følelser i forhold til "dette".

 

Jeg skjønner virkelig ikke hva som er galt med meg. Han er seriøst perfekt på alle mulige måter, men han vil ha meg så da støter jeg han vekk og finner på unnskyldninger, helt til jeg opplever at han er litt "avvisende" eller tuller med andre jenter, DA blir jeg gira igjen.

 

:laugh::laugh: Forstår ikke selv hva jeg driver med!

 

Føler ikke at jeg gjør det med vilje heller, for jeg tenker ikke over neste "move", det bare skjer!

:wallbash:

Som jeg ser det: dårlig selvtillit. Validering = kortvarig selvtillitboost. Jo, dårligere selvtillit, jo mere avhengig er du av å bli validert. Med økt selvtillit kommer økt kontroll og hos mange vil kontroll virke drepende på spenningen. De miksende signalene bryter selvtilliten din raskt ned fordi selvtilliten er bygd på ren validering, og BOOM du er tilbake til å jage bekreftelse.

Ingen oppegående mann med alternativer på kjøttmarkede vil bruke mye tid på dette valideringsspillet, så pass på å ikke dra det for langt. Da blir du droppa.

Lenke til kommentar

Som jeg ser det: dårlig selvtillit. Validering = kortvarig selvtillitboost. Jo, dårligere selvtillit, jo mere avhengig er du av å bli validert. Med økt selvtillit kommer økt kontroll og hos mange vil kontroll virke drepende på spenningen. De miksende signalene bryter selvtilliten din raskt ned fordi selvtilliten er bygd på ren validering, og BOOM du er tilbake til å jage bekreftelse.

Ingen oppegående mann med alternativer på kjøttmarkede vil bruke mye tid på dette valideringsspillet, så pass på å ikke dra det for langt. Da blir du droppa.

Slik jeg ser det: Jeg er egentlig ikke interessert, men vil gi det en sjanse fordi fyren "har alt", bortsett fra at han ikke matcher meg på det intellektuelle plan, har en annen humor og til tider kan framstå som usikker på seg selv og sin profesjon (hvilket ikke er tiltrekkende). Men når andre jenter vil ha han eller han avviser meg så blir jeg mer interessert fordi jeg vil ha det jeg "ikke" kan få. Det blir en slags lek jeg egentlig ikke ville innlate meg på, men som likevel foregår sånn halvveis ubevisst.

 

Selvfølgelig er det flott å få positiv oppmerksomhet fra en av det motsatte kjønn som man synes er tiltrekkende, men når man blir kjent med denne personen og innser at de kvalitetene du trodde han eller hun hadde faktisk ikke er så framtredende som du skulle ønske, så gidder du ikke bruke mer tid på denne personen. Jeg har kanskje enkelte ting jeg er mer usikker på enn andre ting, og det har alle.

 

Jeg er meget tilfreds med utseendet mitt og har en kropp jeg trives godt i, er kunnskapsrik og har høy sosial intelligens, jeg er ekstrovert og går for å være en naturlig leder. Den bekreftelsen jeg "trenger" får jeg mer enn nok av fra venner, familie, bekjente og de jeg måtte møte i jobbsammenheng. Jeg føler derfor ikke at "slik du ser det" omfatter meg på noe vis, selv om det sikkert kan gjelde noen. Men takk for at du minnet meg på hvor fornøyd jeg er med meg selv!

Lenke til kommentar

Kanskje det er best hvis du kjenner at du ikke klarer å bli satt til sides, hvis ikke så kan dere ha det festlig som single begge to. Men det kan fort vekk bli litt vanskelig når man er gira på noe mer :p

 

Lett i teorioen, men usikker på om jeg klarer det. Kan se det an litt til, må bare få avsluttet det før det går for langt for min del.

Som jeg ser det: dårlig selvtillit. Validering = kortvarig selvtillitboost. Jo, dårligere selvtillit, jo mere avhengig er du av å bli validert. Med økt selvtillit kommer økt kontroll og hos mange vil kontroll virke drepende på spenningen. De miksende signalene bryter selvtilliten din raskt ned fordi selvtilliten er bygd på ren validering, og BOOM du er tilbake til å jage bekreftelse.

Ingen oppegående mann med alternativer på kjøttmarkede vil bruke mye tid på dette valideringsspillet, så pass på å ikke dra det for langt. Da blir du droppa.

 

Ja, det der er faktisk mer meg.

Lenke til kommentar

-snip-

 

Så konklusjonen er: Vær der litt en stund før du trekker deg sakte, men sikkert tilbake. Så slår til (når hun begynner å ta intiativ) og få henne til sengs (selvfølgelig på begges premisser). Hvis det går galt, så slutter hun nok garantert å henge med gjengen din :)

Tusen takk! Deilig å få bekreftelse på at min originale plan om å trekke meg unna for å se hvordan hun reagerer er faktisk noe smart :omg: eller ihvertfall riktig retning å gå nå.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...