Den store kjærlighetstråden v3

[Eplefe]

På mandag har jeg og min bedre halvdel vært sammen i fire år, det er helt sjukt å tenke på. /kvalmende post

[DJ_Dark]

fu!

[AnonymDiskusjon]

Vel, en virkelig søt jente jeg har truffet som jeg sitter ved siden av på hvert forelesning. Hun er den første jenta jeg har snakket med hvor det ikke blir noen ukomfortabel stillhet. Eller, det kan bli det, men kun i noen sekunder. Hun er rask til å plukke opp tråden.

 

Kanskje jeg burde få baller nok til å spørre henne om hun blir med på lunsj, en dag. Anonym poster: 5b5c605f9483b7c628c8b07b4e2f71fb

[Grankongen]

Vel, en virkelig søt jente jeg har truffet som jeg sitter ved siden av på hvert forelesning. Hun er den første jenta jeg har snakket med hvor det ikke blir noen ukomfortabel stillhet. Eller, det kan bli det, men kun i noen sekunder. Hun er rask til å plukke opp tråden.

 

Kanskje jeg burde få baller nok til å spørre henne om hun blir med på lunsj, en dag. Anonym poster: 5b5c605f9483b7c628c8b07b4e2f71fb

 

Helt klart! Bedre å ha prøvd enn å måtte gå rundt og angre på at man aldri gjorde det! Så bare hopp rett i det.

Endret 10. mars 2013 av Grankongen

[Papirkurven]

.

Endret 10. mars 2013 av Papirkurven

[Gjest Slettet+3165]

Har hatt en litt snodig, men likevel deilig helg.

Ble invitert ned til "x'en" på fredag's kveld for å ta noen pils og så stikke en kjapp tur på byen.

Alt var veldig hyggelig, men vi oppførte oss som vanlige venner.

Klokken ble fort veldig mye og jeg sa at måtte tenke på å komme meg hjem, da jeg har lengre vei hjem fra byen enn hun.

Hun insisterte på at jeg skulle være med hun hjem og sove der, det ble jeg.

Hjemme hos hun ble vi ble liggende på sofaen til å prate til langt på morgen, før vi tilslutt gikk å la oss i samme dobbelt seng, uten at noe skjedde.

På lørdag fikk jeg hun med på årsfest via jobben min, jeg hadde jo i forkant booket hotell i byen i forbindelse med festen, så det falt naturlig inn at hun også skulle bo på rom med meg.

Resten av lørdagskveld var samme historien som fredagen, men med unntak og det var at denne gangen traff vi mye folk (naturlig effekt av årsfest med jobb), og hun var veldig på at jeg måtte presisere til andre kolleger at vi kun var venner.

Når festen gikk mot slutt endte jo vi opp på hotellrommet, og vi lå å snakket sammen en god stund, bare denne gang ble det litt mer intimt og det endte opp med et par kyss før vi la oss til å sove.

 

Kjenner jeg er lettere forvirret og litt vanskelig å forstå hva hun egentlig vil, syns ikke det er helt sammenheng mellom det hun gjør og det hun sier.

 

Grunnen til at det gikk galt i høst etter par måneder, var at hun er et par mer hakk voksen enn meg, som i grunnen var negativt for meg da jeg egentlig ikke hadde lyst til å bli "voksen" med det første og for hun ble jo det litt dumt da jeg kunne fort oppfattes som barnslig og uansvarlig.

Grunnen til at hun virker en del mer voksen enn meg, er at hun har 2 barn på 3 og 1 år, hun er 22 år, jeg er 21 år.

Men sånn utover det er hun på mange måter "perfekt", vanvittig pen, sjarmerende og vi trives begge veldig hverandres nærvær. Ungene er og herlige :-)

 

TL;DR: Jeg var med "x'en" i helgen og vett ikke helt hvor jeg har hun og hva jeg vil selv

Endret 11. mars 2013 av Slettet+3165

[Notatblokk]

Advarsel: Innkommende kjærlighetssorg.

 

Ble dumpet mandag i forrige uke, etter tre år sammen og to år som samboere. Jeg hadde vært en helg i Norge for å feire kusinen min sin bursdag og da jeg kom hjem gjorde han det slutt på kvelden. Først var grunnene hans veldig vage, "jeg er ikke glad lenger, vi har forandret oss, jeg vil ikke ha det sånn lenger, vi diskuterer for mye". Men jeg merket at noe ikke stemte.

Flybilletter ble kjøpt, jeg satt der forvirret og gråt frem til lørdag og ventet på at mamma skulle komme. Vi dro tilbake til Norge på søndag. Det er vondt å ikke føle seg ønsket lenger.

 

Han er dårlig til å snakke om vanskelige ting men jeg klarte å få ut av ham på Skype på tirsdag hva den "egentlige" grunnen var. Han sa det var fordi jeg "aldri gjorde noenting" ,altså at jeg hadde for lite jobb, ikke noen egentlig egen omgangskrets, at vi ikke gjorde ting hver for oss, at jeg ikke hadde sett på mer skole eller kurs mens jeg var der (England). At hans kameraters kjærester ikke teller som "mine venner".

Jeg føler meg fremdeles forvirret og at mye av det han sier ikke stemmer. Jeg føler ikke at han har prøvd å snakke med meg om dette, mens han mener han har det.

Føler meg flau over at det er sånn han ser meg, og at han ville at jeg skulle dra på grunn av dette. Vi holdt på å selge huset for å flytte til Norge, og så plutselig faller alt i grus bare måneder før vi forhåpentligvis skulle flyttet. Jeg skjønner ikke hva som kan ha gått så feil når han for en måned siden var på gråten fordi huset ikke solgte og en kjøper trakk seg.

 

Det er nok mange ting som har bygget seg opp over tid, vi hadde dårlig råd for eksempel. Jeg trodde vi hadde en felles forståelse av at det var en mellomfase vi måtte klare å komme oss gjennom før ting kunne bli bedre i Norge. Jeg savner han så veldig og sliter hver kveld når jeg går og legger meg, jeg klarer å holde meg sånn noenlunde aktiv på dagen.

Nå sitter jeg her arbeidsledig i Norge med bokstavelig talt ingenting, jeg har to kofferter med klær og 5000,- på kontoen. Får bo hos mamma eller pappa så lenge jeg vil, men alt føles så vondt og meningsløst. Jeg må legge planer, men jeg vil ikke. De planene skulle jo legges sammen, for å planlegge vårt liv. Føler meg så mislykket. Som om jeg har feilet på noe av det viktigste i livet, kjæresten min jeg trodde jeg skulle bli gammel sammen med.

 

Jeg har godtatt så mange ting jeg kanskje ikke burde godtatt også i det forholdet. Alt for å holde oss sammen, holde ham glad. Tror jeg mistet mye av meg selv på veien og kanskje jeg har blitt en kjedelig person. Selvtilliten er på bunn og jeg føler alt er feil med meg. Jeg vet han har negative sider også, jeg har virkelig ikke fått noe følelsesmessig støtte hvis ting har vært vanskelig for meg (bare beskjed om å takle det og komme over det, og det er ikke alltid den rette måten), og jeg har følt at jeg har vært en irriterende plage dersom jeg har vært trist eller prøver å snakke om ting.

[Gjest Slettet+3165]

Kjenner meg igjen, samme skjedde med meg for et års tid siden.

Beste rådet jeg kan gi deg er å aktivisere deg mest mulig, ikke sett hjemme å se i taket.

Prøv å planlegg ting på kortsikt og noe på langsikt som du kan glede deg til.

 

Du nevner at du har nettopp flyttet hjem til Norge igjen, kanskje på tide å ta kontakt med gamle kjente som du kanskje ikke har snakket så mye de siste årene?

 

Uansett, det vil være de stundene du blir sittende alene og tenke, og det er jævlig, og er egentlig lite jeg kan si til deg som kan forandre det. Eneste jeg kan si er at det med tiden går over, selv om det kanskje er vanskelig å se fremover når du hadde sett for deg en helt annen fremtid.

[Notatblokk]

Takk. Ja, jeg har dratt i gang litt kontakt allerede og skal ut i kveld. Det føles litt rart, men. Blir nok ikke å dra med noen hjem, men heller sette et lite mål mot å klare å ha det gøy og ikke noe grining . Og jeg skal ikke ta med nummeret hans ut, det blir tragisk. Har sagt han ikke skal ta tlf om jeg ringer uansett, men.

Trenger en jobb, så jeg har noe å drive med. Har søkt skole til høsten, da.

 

Vet det er en haug av vondt jeg må gjennom, skulle ønske det var en steg for steg-liste jeg kunne gå gjennom og så blir ferdig. Ofre en kylling, løp halvmaraton - ferdig. Det hadde vært kjekt.

[Gjest Slettet+3165]

Du har jo denne: http://www.sheknows.com/love-and-sex/articles/816216/the-7-stages-of-a-break-up-1

Den er faktisk skremmende presis, iallefall for min del.

[Staketten]

Tja, for min del var det 1->3->6, og lenger kjem eg ikkje.

[Papirkurven]

Ble dumpa sist helg jeg også. På bursdagsfesten min av alle tider.. Vi har vært samboere i 2.5 år.

Kjærlighetsorg er den værste smerten. Aldri opplevd noe lignende.

[AnonymDiskusjon]

Jeg og en klassevenninne har fått god kjemi den siste måneden, og vi har det for så vidt veldig gøyt sammen på skolen, med mye latter og glede. Jeg føler definitivt at hun koser seg, og hun oppfører seg som om hun er keen. Altså, hun oppfører seg slik som de andre jentene jeg har holdt på med. Lurt smil, rødmer litt, "erter" litt, osv. Problemet er at jeg på fritiden, føler jeg må mase på henne for å få henne med i samtaler (facebook/meldinger). Altså, jeg må skrive først, jeg må finne på ting å snakke om, men når vi først er inne på emner snakker hun og skriver mye.

 

Ettersom at jeg nå begynner å bli interessert, føler jeg en "trang" til å snakke med henne, og jeg føler at om hun også var interessert i noe annet enn skolevennskap, så hadde hun også vært keen på å snakke på fritiden. Men for meg virker det ikke som det er tilfellet, da jeg må skrive den første meldingen hele tiden. Bør jeg bare ta det som et tegn på at det ikke er noen gnist fra hennes side? Jeg er ikke særlig flink til å skjønne "tegnene" til kvinner, og synes det blir for dumt at siden jeg er gutten så skal jeg være den eneste som skal ta initiativ. De andre jeg har holdt på med, har alltid vært glad i å snakke. Jeg føler heller ikke for å spørre om hun er med å finne på noe, da hun ikke virker keen annet enn på skolen.

 

Vil egentlig bare ha bekreftet at hun ikke virker interessert i noe annet enn skolevennskap, eller (hehe) bli motivert for å ikke gi opp Vi går Vg3 og jeg er ett år eldre enn hun. Anonym poster: 98e4f68955bd141f3a8016f9da3abaec

[Grankongen]

Jeg mener at du ikke burde gi opp

Meldinger er ganske "overfladiske" og sier ikke så mye om hva en person tenker og føler. Det kan godt være at hun ikke tenker på å starte samtaler via meldinger. Ja, det er dumt at du som gutt må ta initiativet, men hvorfor la det stoppe deg? Gå litt mer intimt og personlig, spør om hun vil være med på noe og finn ut om det er noe interesse. Er du heldig så venter hun på at du skal ta det litt lenger enn å sende meldinger etter skoletid.

Endret 14. mars 2013 av Grankongen

[logaritmemannen]

(...)

Vil egentlig bare ha bekreftet at hun ikke virker interessert i noe annet enn skolevennskap, eller (hehe) bli motivert for å ikke gi opp Vi går Vg3 og jeg er ett år eldre enn hun. Anonym poster: 98e4f68955bd141f3a8016f9da3abaec

 

Slik jeg forstår det så er du altså redd for å invitere henne med på noe, fordi hun ikke snakker mye med deg på fritiden? Hvilken forskjell hadde det vært om hun hadde snakket med deg på fritiden også? Liker hun deg, så gjør hun det. Det betyr ikke at hun snakker med deg 24/7 av den grunn

[AnonymDiskusjon]

Det er ei jente jeg kjenner som jeg liker. Vi har forelesninger sammen, og vært på samme fest et par ganger. Jeg tenker å spørre henne om hun blir med og tar lunsj en eller annen gang.

 

Vi har de samme forelesningene så det er tirsdag som passer best. Jeg vurderer å sende en SMS (kanskje litt sent nå?) da det blir litt tid mellom når jeg spør og når vi faktisk tar lunsj (med forbehold om at hun sier ja). Tingen er at vi har forelesning i morgen og jeg skulle jo helst spurt hun ansikt til ansikt, men det kan bli vanskelig å få hun på tomannshånd. Dessuten, blir det litt "tidlig" å spørre henne på en mandag og så avtale det på en tirsdag?

 

Elendig formulering, jeg har mistet ordforrådet mitt. Anonym poster: 5b5c605f9483b7c628c8b07b4e2f71fb

[AnonymDiskusjon]

Jeg sendte en melding til ei jeg liker hvor jeg spurte hvordan det gikk og om hun hadde lyst til å ta en kopp kaffe eller noe sånt en dag. Vi har snakket litt sammen tidligere og samtalen flyter bra. Det er (nesten) ingen pinlige stillheter og om det blir det er hun ganske rask med å plukke opp tråden.

 

Når jeg etterhvert fikk svar sa hun at ja, det kunne vi kanskje gjøre, men vi måtte huske å si det til de andre (altså være felles venner).

 

Verbalt ballespark. Anonym poster: 5b5c605f9483b7c628c8b07b4e2f71fb

[fiskerdigg]

Jeg sendte en melding til ei jeg liker hvor jeg spurte hvordan det gikk og om hun hadde lyst til å ta en kopp kaffe eller noe sånt en dag. Vi har snakket litt sammen tidligere og samtalen flyter bra. Det er (nesten) ingen pinlige stillheter og om det blir det er hun ganske rask med å plukke opp tråden.

 

Når jeg etterhvert fikk svar sa hun at ja, det kunne vi kanskje gjøre, men vi måtte huske å si det til de andre (altså være felles venner).

 

Verbalt ballespark. Anonym poster: 5b5c605f9483b7c628c8b07b4e2f71fb

 

Oh snap, that sucks.. Den satt dypt den der ja, kjente det faktisk helt hit.

[Sentenza]

Jeg sendte en melding til ei jeg liker hvor jeg spurte hvordan det gikk og om hun hadde lyst til å ta en kopp kaffe eller noe sånt en dag. Vi har snakket litt sammen tidligere og samtalen flyter bra. Det er (nesten) ingen pinlige stillheter og om det blir det er hun ganske rask med å plukke opp tråden.

 

Når jeg etterhvert fikk svar sa hun at ja, det kunne vi kanskje gjøre, men vi måtte huske å si det til de andre (altså være felles venner).

 

Verbalt ballespark. Anonym poster: 5b5c605f9483b7c628c8b07b4e2f71fb

det suger ja, ta Leonard fra BBT og si at alle vennene dine har hatt en prostate exam and haven't quite bounced back yet. Så blir det bare dere to. Ellers kan du bare svare ''Tenkte bare oss to '' eln, hva er det verste som kan skje?

[AnonymDiskusjon]

En temmelig ukomfortabel situasjon er det verste som kan skje Det er vel også det mest sannsynlige sånn som jeg tolket det. Å svare med at jeg tenkte mer meg og hun var selvfølgelig det første jeg tenkte på, men får ikke meg selv til å sende den meldingen.

 

Hun er sånn passe sjenert så det har muligens litt med det å gjøre, men muligheten for det er vel heller liten. Dessuten, det er jo tross alt et døgn siden, blir (litt) tungvint å plukke opp tråden igjen, men ikke umulig. Anonym poster: 5b5c605f9483b7c628c8b07b4e2f71fb