Den store kjærlighetstråden v3

[AnonymDiskusjon]

Må be dere forumbrukere om et råd. Har vært i et forhold de siste månedene uten at det har utviklet seg skikkelig seriøst. Men hun vil ta det et steg videre, mens jeg heller har mistet interessen og egentlig bare vil gjøre det slutt. Har vært litt vanskelig å få gjort det nå i julen, og hun reiser til utlandet 1 uke til helgen. Bør jeg gjøre det slutt nå før hu reiser, eller vente til hun kommer hjem? Grunnen til at jeg tenker å vente er at jeg har på følelsen hun ikke komme til å ta det alt for pent og vil ikke ødelegge en fin ferie. Anonym poster: 15c89fdb87b25b560ecbce588aa1fd87

[Gjest Slettet+3165]

Ser du det på en annen måte, så er det lettere å tankene bort fra bruddet når man er på reise :-)

Dessuten kan hun slå seg løs når hun er på ferie.

 

Jeg hadde sterkt vurdert å bare endt det, ser liksom ikke noe grunn til å ta hensyn til hun.

[ole_marius]

Vet ikke om dette helt er riktig plass å skrive, men føler jeg bare må få ut enn del tanker som jeg har bært inni meg.

Så gjerne påpek hvorvidt dette er riktig post å skrive i. Skriver Kanskje bare pga ensomhet i nattestid, og kanskje for å få gjeldene person som også er bruker på forumet til å muligens snuble inn hit og lese posten. Men hva vet jeg?

 

Har aldri blitt elsket eller likt av noen egentlig. HAr slitt med mobbing i 8 år, egentlig gitt opp det med å finne en jeg elsket, og aldri følt det å bli elsket av noen egentlig;

 

For nøyaktig et år siden, så fikk jeg en melding gjennom Facebook av ei kjenning som jeg gikk i Klasse med.

Hun var bare på ferie i Australia og kjedet seg og sendte tilfeldigvis en melding til meg, dette esklarerte seg fort i fjor frar februar frem til april. Før jeg viste ordet av det tokk hun inntiativ for å besøke meg, og der satt hun hjemme hos meg, fikk nyss på at jeg aldri hadde kysset ei jente før blant annet. Dette ville hun gjøre noe med og ba meg kysse henne. Dette er et minnet har jeg veldig nært enda.

 

Gjennom de månedene slet hun selv med samlisbrudd av hennes tidligere partner som på det tidspunktet vi ble bedre kjent var suicadal og ble tvangsinnlagt en gang. Gjennom dette trengre hun et avbrekk som ble meg gjennom stadig flere overnattinger. Et annet minnet som jeg har kjær er at hun ringte meg og ba meg hente henne en kald og sur natt ved molloen. Da jeg kom frem var hun forfryst og jeg tokk henne inn i varmen hos meg. Stadig flere følelser rokket frem hos henne. Dette er første jenta jeg har hatt følelser for, og dem var så sterk.

 

Jeg følte meg såpass sterk og trygg på henne at jeg valgte å ta henne med på hytten med familien min, introdusere henne skikkelig for familien. Alt vel, jeg hadde den beste påskeferien i manns minne med henne.

 

Da April kom, så var det påtide for meg å dra inn til førstegangstjenesten. Vi har snakket mye om det og blitt enig i at vi vil få forholdet til å fungere gjennom mye telefonsamtaler og det at hun har slektninger i Oslo gjør at hun vil komme og besøke meg i ny og ne. Rekruttskolen kom og gikk like hurtig som den plutselig startet. Gjennom daglige meldinger, telefonsamtaler, kjærlighetsdikt fra meg ville vi ta staget med samboerskap når jeg ble utplassert midt i Oslo.

 

Iløpet av denne tiden hadde hun allerede besøk meg to ganger, med hotellweekend hvorav jeg prøvde å vise frem mine aller beste sider med å vise hvor høyt jeg elsket henne. Roser, dikt, resturant etc..

Jeg hadde også første perm hjemme i Bodø, hvorav jeg introduserte henne for min aller beste venn.

Vi dro på badeland, hadde det koselig og han sa til meg når hun svømte - "Du er heldig som har en slik jente".

 

Sommeren kom, jeg tokk ut noen permdager og reiste tilbake til Bodø for å endelig få møtt henne igjen.

På dette tidspunktet hjalp hun helgeni forkant en god venn av meg med å pakke siden han skulle flytte ned til Stavanger. Han bodde et par timer unna byen som gjorde at hun måtte reise til og fra.

 

Da jeg ankom Bodø møtte hun meg som vanlig på flyplassen, overnattet hos meg og vi fant på diverse ting.

Gjevnt ut over fikk hun meldinger fra min venn at han trenger hjelp med å pakke siste rest av pakkelasset. Masete som han var så ba jeg henne bare ignorere ham og hun gjorde det, trodde jeg.

Pga endring av tjenestestilling gjorde at jeg måtte avbryte ferien min og komme tilbake til Oslo for opplæring.

Fast bestemt var vi på samboerskap enda, jeg reiste og hun dro for å hjelpe min venn med å pakke videre til han skulle flytte.

 

Uken etter, slår hun opp med meg over telfon.

Jeg passet henne ikke, er distanse, du har ikke nokk livserfaring til å forstå meg var hennes begrunnelse.

Pga ensomhet i Oslo, ingen å stole på og sjokket med at hun slår opp med meg, så velger jeg å blokkere henne fra facebook etter at en venn av henne sender meg en slibrig melding med beskjed om å la henne være i fred.

 

Nå går det først 3-4 måneder for jeg sender en mail der jeg prøver å få henne tilbake. Savnet etter å holde noen hånd i hånd, kjenne kroppsvarmen til henne når hun ligger ved siden av meg, våkne opp til hennes smil og høre hennes latter skulle jeg prøve å få frem, men som endte med en sint mail.

Dagen derpå er jeg så brutt ned at jeg tyr til penn og papir for å skrive en kjærlighetsærklering med å fortelle hvorfor hun betyr så mye for meg. Dette brevet er det mest ærlige brevet jeg noen ganger har skrevet og viser meg blottet for alt for henne. Rent følelsesmessig så var jeg klar får å gå ned på kne for henne.

 

Kvelden kommer, samme bestevenn sender meg melding og småprater litt og så skjer det.

Han sier jeg må la henne gå, har sendt henne masse rare meldinger og at dem er samboere nå.

Hun har da flyttet og fått jobb i Stavanger med ham, fremfor meg i oslo.

Han skrev at det bare skjedde og jeg må forstå etc.

Helt knust kranglet jeg med ham over facebook, blokka ham og slettet alt av bilder av ham, telefonnummer etc.

Sønderknust ber jeg min foresatte om enn "nødperm" eller stressperm, fordi jeg nå trengre å komme meg vekk.

Samme dag sender Xen min en melding og sier noe alla:

 

- Du kan ikke eie meg.

- Det er ikke normal å drømme om ekteskap om meg

- Prøv å forstå

 

jeg forklarte henne om brevet, at jeg ville at hun i det minste skulle lese det. Men pga krangling, endte hun opp med å hate meg pga jeg er for pågående og lite forståelsesfull mot dem to.

Brevet som jeg hadde brukt tid på å gå inn i meg selv og skrive endte jeg med å kaste i en søppelkasse på vei hjem,

 

 

Dette er mer kortvarianten av alt. Så nå sitter jeg her med dårlig nattesøvn i flere måneder og en ekkel intens følelse av hat mot min tidligere venn. Aldri har jeg følt en sterkere hatfølelse mot et annet menneske før.

For dem rett og slett ikke ut av hodet, men vet at tid leger alle sår. Dog måtte jeg bare få ut disse tankene.

Endret 5. januar 2013 av ole_marius

[BadCat]

Det er vanlig å gå på en og annen kjærlighetssmell, spesielt tidlig i livet. Du må bare komme deg over det og videre i livet slik at du ikke forblir sint og bitter. Du får trøste deg med at du er ung og har mange gode år foran deg.

Endret 2. januar 2013 av BadCat

[Chad Thundercock]

Helt jævlig deprimerende å lese, du har vært så følesesmessig knyttet til henne at du har skremt henne vekk med å bryte de fleste reglene i det å skape langvarig tiltrekkelse. Samtidig har du latt den jævla slangen av en "kompis" fått forsyne seg av stakehullet uten å forstått hva som utviklet seg helt klart foran deg. Hjelpe å pakke?? Faen mann, det gjør vondt å lese. Husk en ting, ikke ta alt dette personlig, ikke bli som mange menn, bitter og sinte på kvinner fordi de fant noe annet. Ta det som lærdom, som et tegn på at du må forbedre deg. Få styr på de dype følelsene, og ikke la deg bli blindt styrt av dem. La den jævla slangen og dama være i fred, bryt all kontakt og vis at du ikke kaster bort mere tid på dem. Fortsetter du som nå med å stadig involvere dem følelsesmessig i livet ditt graver du bare hullet du står i dypere.

[MysilBergsprekken92]

Hvordan takler jeg en forelskelse i en altfor ung jente jeg har brukt mye tid sammen med i det siste? Jeg er 20, hun er 15. Kompisene mine støtter meg ikke i valget jeg har gjort. Vi har hatt sex og det begynner å bli seriøst

[Slimda]

Drit i hva kompisene dine mener. 5 år er så og si ingenting når man blir litt eldre.

[MysilBergsprekken92]

Drit i hva kompisene dine mener. 5 år er så og si ingenting når man blir litt eldre.

Det er jeg klar over, har begynt å sett litt framover i tid, men hun har ikke mulighet til å bli med på f.eks byen før jeg er 25. I tillegg har jeg ei lillesøster som er året eldre enn hun jeg holder på med så jeg begynner å bli litt i tvil

[Gjest Slettet+3165]

Vil tro at dere vil merke aldersforskjellen etterhvert, ytterst få av 15-åringer er voksne og fullstendig utviklet i hodet :-)

[Slimda]

Ser ingen grunn til å slå opp på grunn av forskjeller som kan oppstå senere. Nyt det så lenge det varer.

[ole_marius]

d

Endret 5. januar 2013 av ole_marius

[€uropa]

Jeg fikk en facebook-melding av ei ukjent jente mange titalls mil unna som sa at vi to skulle spleises av venninna hennes, som jeg gikk på videregående med. Sistnevnte har jeg ikke sett eller snakket med på mange måneder. Snedig. Jeg kan vel konkludere med at jeg ikke ser fullstendig avskyelig ut på facebook-bildene mine.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Jeg fikk en facebook-melding av ei ukjent jente mange titalls mil unna som sa at vi to skulle spleises av venninna hennes, som jeg gikk på videregående med. Sistnevnte har jeg ikke sett eller snakket med på mange måneder. Snedig. Jeg kan vel konkludere med at jeg ikke ser fullstendig avskyelig ut på facebook-bildene mine.

 

Det er vel heller den ukjente jenta som er litt… spesiell?

[€uropa]

Ja, det er mulig. Jeg kjenner henne ikke ut over den første meldinga og et par til vi sendte frem og tilbake. Hun som gikk i klassen min på videregående er i hvert fall ganske spesiell, så ettersom de tydeligvis har blitt gode venninner på tross av store avstander, skal jeg ikke se bort fra at de ikke er så forskjellige. Jeg kommer fra Indre Østfold, men bor og studerer i Bergen. Denne jenta befinner seg i Nordmøre.

 

Men hva har jeg vel å tape? Hun antydet at hun er villig til å reise langt for min skyld, så jeg skal ikke avstå fra å møte henne hvis hun tar turen.

 

Og ja, jeg er klar over at dette høres ut som en person som potensilet kunne gjort dette:

 

Vent nå litt...

Det er vel heller den ukjente jenta som er litt… spesiell?

Sier du at jeg er fullstendig avskyelig?

Endret 5. januar 2013 av Zarac

[Belfez]

Begynner å bli betatt av ei som skal være russ nå til våren og som skal i militæret etter det. På en skala fra 1-10, Hvor dumt av meg er det vis dette skulle utvikle seg noe mer?

[Slimda]

Fortsatt et halvt år til militæret begynner.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Det er ikke noe man gjør for å gjøre en kvinne lykkelig. Først ordner man opp i eget liv slik at man blir attraktiv.

 

Kan du være litt mer selvmotsigende?

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Hvordan takler jeg en forelskelse i en altfor ung jente jeg har brukt mye tid sammen med i det siste? Jeg er 20, hun er 15. Kompisene mine støtter meg ikke i valget jeg har gjort. Vi har hatt sex og det begynner å bli seriøst

 

Fy faen så ekkelt. Du gjør meg trist.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Sier du at jeg er fullstendig avskyelig?

 

Det kan jeg ikke uttale meg om. Tviler på at du er det, dog.

[MysilBergsprekken92]

Fy faen så ekkelt. Du gjør meg trist.

Ekkelt? Jeg har ihvertfall annet å gjøre enn å sitte på et forum å klage over hvor mye livet mitt suger.