Den store kjærlighetstråden v3

[AnonymDiskusjon]

Ugh! Sist uke spurte en jente jeg har kjent en stund om jeg ville være med ut på shopping, og vi koste oss skikkelig. Men disse jentene er så vanskelige å lese, om hun bare vil være venner eller noe mer?

Virker ikke som hun er en jente som skriker etter et forhold eller noe. Hun driver å poker meg på facebook hele tiden, selv om det ikke trenger å bety så mye.

Har jo ikke akuratt lyst å spørre henne direkte om dette heller. Er vel endel andre som har vært borti noe lignende? Anonym poster: 378bc860107574ba5ae93f0a297d4434 Anonym poster: 378bc860107574ba5ae93f0a297d4434

[BadCat]

Nyt det og se hva som skjer.

[AnonymDiskusjon]

Er nok det eneste jeg kan gjøre ja, sykt irriterende å sitte med dette spørsmålet Anonym poster: 378bc860107574ba5ae93f0a297d4434 Anonym poster: 378bc860107574ba5ae93f0a297d4434

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Det er en dame jeg falt pladask her forleden. Hun er 18 og jeg er 16. Jeg har aldri møtt henne før jeg såg henne på et juleball med verdens fineste smil.

 

Vi går på samme skole men forskjellige linjer og ettersom skolen er delt i 2 plasser og vi på hver vår så møter jeg henne aldri.

 

Har ikke peiling på hva hun gjør på fritiden og det eneste vi har felles er at vi er i elevrådet.

 

Hva gjør jeg for å bli bedre kjent ? Vi har vel ingen felles venner.

 

Hvordan vet jeg om jeg er forelsket eller om jeg bare vil ha sex? Hun har ganske fin kropp men det var smilet jeg blir utrolig tiltrukket av, og når jeg tenker på hun så handler det ikke så ofte om sex men heller at vi gjør noe sammen. Får hun ikke ut av hodet mitt. Får samtidig en god følelse inni meg når jeg ser bilder av henne osv. Er det teit å legge henne til som venn på facebook ? Anonym poster: dd10f16764a534a4d8014e77e6b1f4f8

[Nickless]

Ikke legg henne til på facebook enda med tanke på at du ikke kjenner henne så godt.

Har dere pratet sammen

 

Uansett, det nytter ikke å gå rundt grøten, bare å kjøre på eller så vet du aldri hvordan det ville ha gått

Prat med henne neste elevråd (hvis dere har det felles?) og spør om hun er med å finner på noe en dag.

 

Ikke for å ta motet fra deg men husk at du er 2 år yngre enn henne, bare ha det i bakhodet.

Endret 15. desember 2012 av Nickless

[AnonymDiskusjon]

I dag møtte jeg for første gang jenta som jeg har snakka med på nettet hver eneste dag i over et år. Hun er fra et annet europeisk land og kom hit for å treffe meg. Vi holdt hender, koste og kysset. Kanskje den beste dagen i mitt liv. Jeg har ikke fortalt dette til noen andre, verken familie eller venner, i frykt for hvordan de vil reagere. Det er vanskelig å holde dette helt for seg selv og jeg kunne godt trengt å dele det med noen. Men en dag håper jeg alle får vite at det er oss to. Jeg måtte ljuge til mine foreldre i dag. Jeg sa jeg skulle ut å møte en kompis, men egentlig møtte jeg henne. Jeg vil egentlig fortelle det til dem, men jeg har ikke klart det enda.

 

Takk for oppmerksomheten! Anonym poster: b1aff835c7d0c9ab8cbcc551ccdc9c6c

[AnonymDiskusjon]

Ikke legg henne til på facebook enda med tanke på at du ikke kjenner henne så godt.

Har dere pratet sammen

 

Uansett, det nytter ikke å gå rundt grøten, bare å kjøre på eller så vet du aldri hvordan det ville ha gått

Prat med henne neste elevråd (hvis dere har det felles?) og spør om hun er med å finner på noe en dag.

 

Ikke for å ta motet fra deg men husk at du er 2 år yngre enn henne, bare ha det i bakhodet.

 

Vi har ikke pratet sammen nei..

 

Blir det ikke litt teit at en "stranger" spør om du blir med på noe uten at vi kjenner hverandre?

 

Alder er bare et tall Joda det er litt forskjell mellom 18 og 16 men vi begge er jo "voksne", altså vi vet hvordan vi oppfører oss osv som vanlige voksne. Anonym poster: dd10f16764a534a4d8014e77e6b1f4f8

[BadCat]

Hun er voksen, du er per definisjon et barn.

[IdaMaria]

Heisann!

Jeg har et problem som jeg håper noen her kan hjelpe meg litt med...

 

Jeg er student og bor i et kollektiv sammen med to jenter og to gutter. Vi har det veldig gøy sammen og er gode venner. Jeg og den ene gutten har en spesiell tone mellom oss. Vi flørter litt ekstra med hverandre, litt mer enn den vennskapelige flørtingen vi driver på med alle sammen. Vi har bodd sammen i et halvt år nå, og jeg har blitt ganske godt kjent med han nå. Vi er ofte oppe hele natta, bare vi to, og snakker eller ser på tv-serier sammen. I tillegg har vi veldig lik humor, og vi tuller mye med hverandre. Jeg tror han liker meg, for han ser litt ekstra på meg og flørter som sagt lit ekstra med meg. I tillegg virker han litt met usikker på meg enn på de andre to jentene i kollektivet. Det er kanskje fordi han liker meg? I hvertfall er jeg sånn. Jeg er tryggere på den andre gutten...

 

Problemet er naturligvis at vi bor sammen, og at vi skal bo sammen i et halvt år til. Jeg har skikkelig lyst til å gå videre, be han ut, prøve meg. Han har ikke tatt direkte initiativ, og jeg tror det er fordi han ikke vil gjøre noe når vi bor sammen, fordi det kan bli veldig kleint... Men han vil vel ikke si nei dersom jeg prøver meg? Når han virker som han liker meg såpass godt...?

 

Hva tenker dere om situasjonen? Han har ikke kjæreste. Han liker å gå ut på byen og leve livet. Hvor stor er sannsynligheten for at han vil ha kjæreste? Hvordan er gutter på sånt som dette? Vil de binde seg? Han er 21 år.

 

Jeg trenger noen synspunkt!

 

På forhånd takk for svar!

[Nittutt]

Det spørs litt hva du legger ann til. Legger du ann til at han kan få kose seg med deg så mye han vil uten noen direkte binding så vil han nok ta utnytte av det. For all del, be han ut og se hvor det leder ann. Jo lenger du venter med å ha sex (men ikke vent lenger enn 2-3 dates a, det er bare dårlig gjort ^^) jo større er sjansen for at han vil ha noe mer med deg (fordi du gir han tid til å se flere sider av deg).

[BadCat]

Hva synes dere om jenter som kommer bort og stjeleler klem og kyss?

[Gjest Slettet+3165]

Vel, det kommer vel helt an på jenta

[BadCat]

Hun var langt oppe på skalaen. Synes likevel ikke det er greit at hun tar seg til rette.

[Gjest Slettet+3165]

Tja tjo, går utifra at hun ikke var ukjent og at hun viste at du blant annet ikke hadde dame osv. ?

Hadde nok oppfattet det som litt merkelig hadde ei bare kommet bort til meg å kysse meg, om det ikke lå i kortene fra tidligere flørting osv.

Men det er langt ifra merkelig til ubehagelig

[BadCat]

Hun kom bare rett bort. Jeg gikk til og med et skritt til siden da det virket som hun skulle forbi. Så hugg hun til som lyn fra klar himmell.

Endret 17. desember 2012 av BadCat

[Gjest Slettet+3165]

Vel, det blir litt drøyt

[Slimda]

Hun kom bare rett bort. Jeg gikk til og med et skritt til siden da det virket som hun skulle forbi. Så hugg hun til som lyn fra klar himmell.

Kan ikke si at jeg ville klagd.

[rogaland/jæren]

hei eg ville bare be deg som leser av dette til og være så utrolig snill og grei at du vil ta deg tid til og lese og lytte til det eg har og si. eg prøver så gott eg kan og skrive rett fra hjertet. eg setter veldi stor pris på det om noen her er så vennlige at di tar seg tid til og lese alt det eg har og si. det er kansje veldi mye eg vil fortelle dere men eg vil bare få mest muligt ut av hjerte mitt norr eg endeli tar til og skrive om min oppvekst. eg ser av og til andre personer og som tørr skrive lignende på slike sider som dette og lignende. har holt det inne så jævli lenge nå at eg endeli har mannet meg opp til og tørre dele det med verden.

Eg er en 17 år gammel gutt fra rogaland og bor ein passe grei plass på jæren.

fra eg var veldig liten av meg til den dag i dag har eg aldri hatt de noe serli bra. har alltid blitt mobbet ekstremt mye hvær eneste dag på fritiden og på skolen. blei mobba kver eneste mulihet di andre fklarte plage meg. hele tiden!! og eg prøvde så gott eg bare kan på og legge det til sides og prøve og bare glemme det å holle de sjult. de har vert veldi vanskeli og sjule for både venner og familie og eg har klart de utroli bra til nå. det har vert ganger eg virkeli har kommet i stor krangel med nær familie og såret hverandre sjikkeli og kriget, havnet sinnsykt på gråten og uendeli med tårer og forteller litt meir og meir etter hvert som eg for til og sei detå snakke om alt de dorligge, ubehagligge, nedtrykkende, tingene eg opplever og har mottet gjennomgå ikke langt fra hver eneste dag siden eg var uhelldig og blei utsatt for en liten bilulykke som til tross alt endte utroli bra iforholt til situasjonen. det var ein tidlig sommer kveld meg og moren min hadde vert ute og gott tur i de strålende fine været det va den fredagen. det var 3 uke inn i sommerferien i syvnde klasse, meg og mor hadde vert en kort og grei tur ute og handlet litt kos og knask og leid oss noen kjekke filmer for litt grei og kjekk kavlitetstid sammen imens eg var liten og livlig som alle andre i den alderen. vi jikk ned til den ene trofaste butikken vi hadde her på nærbø da og var i flott humør og handlet mye gott til og kose oss med. vi hadde samlet alt vi ville ha den helga av mat, brus og snop og ikke minst passe med filmer til ein helg kun for oss selv til og tillbringe litt tid sammen. rett og slett sjikkeli familie kvalitets tid og vi var ferdig med handlinga og var på vei hjem, hadde ikke gott mange minutter fra vi hadde gott fra rimi til vi kom til narvesen her på lille nærbø. vi hadde begge gott over veien og akkuratt komt på andre siden av jernbanen norr eg kom på eg hadde glemt en liten ting eg hadde gledet meg veldig lenge til og kjøpe. så eg sprang over veien og inn på narvesen for eg viste di hadde det der og og fikk kjøpt det og var so fornøyd og blid. mor stod på andre siden og ventet på meg for hun viste de kom til og gå fort, så kom eg ut ijen da etter kort di og eg skulle til og gå over veien tilbake til hvor mor ventet for så gå videre hjem. de hadde bjunt og gå mot kvellinga og klokka var rundt 7 - 8 på kvellen , hadde bjunt og bli litt mørkt og fint. det stod mangen tett parkerte biler langs veien der eg skulle til og gå over så eg strakte håvet forsiktig ut imellom dem for og se om det kom bil og så om det var klar bane. og så bjunte eg og springe over og sekundet etter et var sikker eg hadde sett det var klart, eg hadde komt omtrent hallveis over veien så plutseli blir alt svart og eg vokner opp i sy ke helikopteret med 3 eller 4 ambulanse personell som står over meg og prøver og få kontakt. var ikke rare til ulukken, bilføreren fortalte at han holt det som var fartsgrense på plassen som var 50 og hadde akkuratt sett ned på speedoen for å følle me på an holt grensa og i det han så opp ijen så såg han da lille meg snaut en hall meter framfor bilen han kjørte. legene mener eg stod litt sideslengs og var det som reddet meg. etter skadene og dømme var ikke så gale man skulle tro. endte opp med et ganske stort blåmerke som dekket hele venstre lår fra kne til personli kjønnsdeler. alt blei knall mørke lilla og svart heile veien runt og var umuli og bruke det beinet på ei uke. dismå skrubbsår på skuldrene og en grei liten hjernerystelse. rett før i det bilen koliderte med meg så har eg og familie blitt fortalt at eg bare stod der som om eg godtok at eg skulle dø . men det aller sprøeste er at i de bilen traff meg så sier hver eneste vitne som så det at eg krølte meg ihop som en ball og eg føyk litt i lufta og trillet 10 - 15 meter bortom veien, sykehuset mener at det e de som gjore at eg slapp såpass billi unna me di små/lettere skadene. etter ulykken og sykehus bessøket blei eg utskrevet neste dag siden eg hadde såpass flaks og bare slapp unna me hjernerystelse krafti slott fot og litt skrubbsår og slappet av og blei frisk ijen hjemme, så merket eg at på bare di 10 dagene så hadde den lille ulykka forandret live mitt. eg jikk ikke ut som eg pleiet og gjøre, var ofte helt alene for meg selv over lengre tid, datt heilt vekk, mistet fokus over lengre tid og bare va heilt borte. noen ganger gjikk det rett over og andre ganger kunne det gå lengre tid. bjunte og oppleve det fleire ganger daglig og jørr det den dag i dag siden eg blei påkjørt. klarte meg ikke på skolen i det hele tatt etterpå. kom i klasserommet år etter år prøvde så gott eg kunne på å gjøre det vi skulle lære om og ville være like god som alle di andre men det var bare klin umuli uansett korr mye eg bad på mine knær. klarer ikke fokusere meg på det me skal gjørr vaser meg bare vekk og bjunner og gjøre helt andre ting bare for at eg ikke får til det vi skal gjøre. bor nå i fosterhjem og har det ennå lignende bare ikke så mye som før. eg går 90% av tiden helt alene for megsjøl bare pga eg uheldigvis er mobbeoffer.. frem til eg blei 14 år holt eg på me litt småstjeling å ulovligheter ok bare på grunn av eg var uhelldig og blei sett av noen klassekamerater i det eg stjal en tyggipakke i andre klasse og ikke ville dele så eskalerte de til 1000 og har bare fortsatt. bor som sagt i fosterhjem og har dt utroli kjipt. har ikke fott sjans til og utforske kjærlighet, aldri fott mulighet til sjikkeli forhold, fritid, vennekrets bare på brunn av at noen sjalu folk ikke fikk det som di ville så ødelegger di hele livet til en person på grunn av de. eg vil bare ha muligheten til og leve og ha det bra og ikke bli hatet og trokket ned for eg ikke er perfekt og heller ikke helt sonn som alle andre og bare er litt annerledes på grunn av noe eg ikke kan for. kan ikke folk bare ji folk en sjans til og vise at di kan ver ein fantastisk greie og kjekke folk før man dømmer etter rykter av ting di hørre eg ''HAR'' holt på med for noen års tid og blir ennå dømt etter det sel om di ikke vet hvem eg er i det hele tatt. di bare vet hva eg heter og bullshit av ting om kossn eg er. eg har det heilt jævli. bor i fosterhjem. ingen venner. vær så snill og fortell meg keffor eg må lida og ha det dorligt resten av livet bare på grunn av noen syntes de var gøy og plage andre??? mitt største ønsket i livet mitt er viss eg er så utroli heldi at eg får sjansen til og finne meg den spessielle kjærligheten i live og ønsket om og få en god fremtid og flott familie. eg vl bare finne den ene spessielle kvinnen eg er villig til og gjøre hva en som må til for og gjøre henne lykkelig.

uansett hva det motte være. e utroli kjipt at folk kan jørr mot andre bare fordi dei syntes det er gøy. tuuuuusssseeeennnnn takk til alle di som var så utrolig greie og lesa dette. vær så snill og forstå at små ord er ofte det som jørr størst skade.. syns du folk e annerledes så spør di ka det e heller og få ein forklaring så du kansje forstår iplassen for og dømme etter det du ser.. vil bare visa at man faktisk e en person ikke søppel sell om man er litt annerledes

[Pubé]

Kan hende jeg gidder å lese om du rydder opp litt. Avsnitt og stor forbokstav, takk!

[TMB]

Og bokmål eller nynorsk, det står i reglene.