Den store kjærlighetstråden v3

[aKopperud]

Jeg har et lite spørsmål til dere som er litt mer erfarne enn meg.

Jeg er en 19 år gammel gutt, og har aldri hatt kjæreste. (Var også ukysset fremtil jeg var 18. Fylla, vet dere. Hehe. Og ja, jeg er også da jomfru.)

Nå har det seg slik at jeg fokuserer og tenker veldig mye på dette, i og med at jeg ikke vil bli alt for gammel for å erfare dette. Jeg kan jo fortelle såpass at jeg har alltid trudd at det har hatt noe med utseendet å gjøre. Jeg har ikke akkurat superlav-BMI, er vel overvektig, og har også trudd at dette har veldig mye skyld i dette.

Nå har det seg slik at jeg har hørt så mange ganger at utseendet ègentlig ikke har noe å si, men så har jeg jo som veldig mange andre gutter hørt at "du har en kjempefin personlighet", "den jenta som får deg kommer til å være kjempeheldig" osv komme fra jenter, uten at dette har noen innvirkning på min relasjon med disse jentene.

 

Kjenner meg litt igjen i denne her, har alltid vært litt overvektig og frontet en personlighet som ble en slags selvtillit, det hjalp. Veide vel 100 kg, 182 høy når jeg møtte min drømmedame, og hun er utrolig vakker.

 

Utseende har mye å si dessverre, ingen vil vel helst si det høyt. Om du ikke klarer å gjøre noe med det, så lær å leve med det, og ikke tro det er en hindring, fordi det i seg selv er ofte den største hindringen.

[the97blondsexygirl]

Kjærlighet er noe dritt alså.. Enkelt og greit... Lever singel livet noen år til nå som jeg enda er ung

[BadCat]

Kjærlighet er fint, men det kan være sjeldent man treffer en som passer og når man først treffer den "rette" så passer ikke omstendighetene.

[BadCat]

Jeg har et lite spørsmål til dere som er litt mer erfarne enn meg.

Jeg er en 19 år gammel gutt, og har aldri hatt kjæreste. (Var også ukysset fremtil jeg var 18. Fylla, vet dere. Hehe. Og ja, jeg er også da jomfru.)

Nå har det seg slik at jeg fokuserer og tenker veldig mye på dette, i og med at jeg ikke vil bli alt for gammel for å erfare dette. Jeg kan jo fortelle såpass at jeg har alltid trudd at det har hatt noe med utseendet å gjøre. Jeg har ikke akkurat superlav-BMI, er vel overvektig, og har også trudd at dette har veldig mye skyld i dette.

Nå har det seg slik at jeg har hørt så mange ganger at utseendet ègentlig ikke har noe å si, men så har jeg jo som veldig mange andre gutter hørt at "du har en kjempefin personlighet", "den jenta som får deg kommer til å være kjempeheldig" osv komme fra jenter, uten at dette har noen innvirkning på min relasjon med disse jentene.

 

Kjenner meg litt igjen i denne her, har alltid vært litt overvektig og frontet en personlighet som ble en slags selvtillit, det hjalp. Veide vel 100 kg, 182 høy når jeg møtte min drømmedame, og hun er utrolig vakker.

 

Utseende har mye å si dessverre, ingen vil vel helst si det høyt. Om du ikke klarer å gjøre noe med det, så lær å leve med det, og ikke tro det er en hindring, fordi det i seg selv er ofte den største hindringen.

 

Utseende har mindre å si enn du tror. Nå tenker jeg på tilsvarende eller bedre enn normalt utseende. Problemet er ikke utseendet men den mentale sperren som sier at utseendet er viktig. Feks. "Hun er i en annen liga enn meg, det er ikke vits å prøve engang."

 

Det er helheten som teller. At partneren har et godt utseende kan ikke i et samliv veie opp for at vedkommende har en elendig personlighet, livsholdning/motto og væremåte. En imponerende personlighet og væremåte kan derimot veie opp for et svakt utseende.

[Nittutt]

Kjenner meg litt igjen i denne her, har alltid vært litt overvektig og frontet en personlighet som ble en slags selvtillit, det hjalp. Veide vel 100 kg, 182 høy når jeg møtte min drømmedame, og hun er utrolig vakker.

 

Utseende har mye å si dessverre, ingen vil vel helst si det høyt. Om du ikke klarer å gjøre noe med det, så lær å leve med det, og ikke tro det er en hindring, fordi det i seg selv er ofte den største hindringen.

 

Utseende har ikke en dritt å si. De som tror det har noe å si er enten de stygge uten en god personlighet eller de "kjekke" uten en god personlighet. Gutter/Menn med en god personlighet og god selvtillit (Ja, man kan faktisk få selvtillit fra noe annet enn utseende. Helt fantastisk, sant?) får akkurat de jentene de vil, der er jeg et soleklart eksempel. Jeg er lubben og bryr meg ikke det grann om andre aspekter av mitt utseende enn hvordan jeg går kledd. Når jeg er ute på byen for å "skaffe meg noe" får jeg den jeg vil. Når jeg ser en søt jente på gaten og går for å si hei, får jeg nr hennes. Det handler _KUN_ om hvor selvsikker du er, hvor mye baller du har og om at du klarer å være sjarmerende mens du viser dine intensjoner.

 

Fasitsvar:

 

Et godt utseende er som Facebook. Du klarer deg helt fint uten, selv om det er vanskelig å se, men det er praktisk å ha.

[BadCat]

Det kan faktisk være en fordel å ikke ha for bra utseende slik at man slipper de som dømmer folk etter utseendet og overser helheten.

[Skjelvgråt]

Er det konkurranse i hvem av dere som kan komme med mest svada eller?

[Bonna86]

Reiser alene til Tyrkia på lørdag. Blir rart å reise til "syden" uten mannen, selv om jeg er vant til å reise mye alene ellers. Vel, får tid til å savne hverandre om ikke annet.

[Niqābninja]

Hvorfor skal ikke mannen bli med?

[Bonna86]

Hvorfor skal ikke mannen bli med?

 

Fordi jeg vil reise, og han ikke vil. Da får han bli hjemme, lar ikke slikt stoppe meg. Dessuten blir det en fin mulighet til å prioritere oppgaven min.

[Niqābninja]

Det blir sikkert deilig med sol på kroppen da.

Personlig så syns jeg savn er litt oppskrytt, men det er mulig det bare er pga overdose av det.

[Bonna86]

Sant nok, tror nok egentlig at savnet ikke blir så sterkt, men gjensynsgleden vil nok helt sikkert bli sterk. Vi bor ikke sammen, så følelsene blir litt annerledes enn da vi bodde sammen og så hverandre hver eneste dag.

[Lykke-lita]

Rart hvordan man kan gå fra --> --> --> --> --> --> --> --> , på utrolig kort tid...

Men de sier vel at det er noe av sjarmen, det kan jeg ikke skjønne altså ..

Som alt annet bør det vel tiden nytes mens det kan, eller hva?

[Kvatro]

Faen altså.. Utrolig hvordan jeg klarer det, folk jeg har null interesse for noe mer enn et vennskap med blir forelska i meg, mens folk jeg forelsker meg i har null interesse for mer enn et vennskap. Hjelper ikke mye at jeg blir altfor lett forelska og forelskelsen går ikke over med det første heller...

[Myst]

Du er ikke alene, vært gjennom det flere ganger. Men en dag dukker det nok opp en jente der dere begge blir forelsket i hverandre.

 

Helt relevant så er jeg i sånn situasjon nå og ble ganske klart i kveld at de følelsene må enten forsvinne eller stenges inne i dypeste og mørkeste hjørne. Jeg føler at vennskapet vårt ikke vil ta skade av å prate åpent om det, så jeg vurderer å ta opp temaet neste gang vi treffes hos henne. Hun har bursdag i begynnelsen av november og tenkt å gi henne en koslig gave. Får se an om stemningen blir bra nok til det temaet eller utsette. Uansett er jeg nå klar til å opprette profil på Sukker.

[Kvatro]

Hmm.. Vel, jeg klarer ikke være venn med folk jeg har følelser for heller da, og når det tar så sinnsykt lang tid før følelsene vil forsvinne blir det veldig vanskelig.. Men tror kanskje jeg er på vei ut av friendzone... Oppdaterer

[Bretteville]

Jeg er ikke på talefot med Cupid for tiden, og har vel egentlig ikke vært det på lang tid heller. Kjærligheten er død for meg, og jeg er død for kjærligheten.

[Reeve]

Sant nok, tror nok egentlig at savnet ikke blir så sterkt, men gjensynsgleden vil nok helt sikkert bli sterk. Vi bor ikke sammen, så følelsene blir litt annerledes enn da vi bodde sammen og så hverandre hver eneste dag.

Hvorfor bor du ikke sammen med mannen din?

[Bonna86]

Hvorfor bor du ikke sammen med mannen din?

 

Fordi det er det vi foretrekker.

[Reeve]

Åja, tenkte det var pga. studier eller noe lignende. Jeg må innrømme jeg synes det er veldig spesielt å foretrekke å bo fra mannen sin, med mindre dere er separert eller?