Den store kjærlighetstråden v3

[aKopperud]

Tok en kaffe med en jente her på Søndag. Følte igrunn at det gikk bra, samtalen fløt bra, vi hadde stort sett øyekontakt, og hun lo masse. Vi ble sittende ganske lenge å snakke (mange timer), men hun satt konstant og fiklet med reimen på vesken sin, noe som satte meg litt ut. Hun virket rett og slett nervøs... Det gjorde at jeg ikke helt fikk meg til å "eskalere" det i frykt for å trå helt feil. Jeg ANER virkelig ikke om det gikk bra eller dårlig... Er det i det hele tatt noe "positivt" å hente ut av at hun virket nervøs?

 

mange timer forklarer vel dette, hun hadde sikkert klart å finne på en unnskyldning for å gå.

 

Jeg også fikler hele tiden med ting, noen er sånn.

[Heddy]

Er det i det hele tatt noe "positivt" å hente ut av at hun virket nervøs?

Ja. Hvis hun ikke hadde syntes at du var interessant, så hadde hun ikke brydd seg nok til å være nervøs

[Aileronroll]

Er det i det hele tatt noe "positivt" å hente ut av at hun virket nervøs?

Ja. Hvis hun ikke hadde syntes at du var interessant, så hadde hun ikke brydd seg nok til å være nervøs

 

Takk for svar .

Du sier noe der, kanskje jeg burde fokusere mer på de "gode" tegnene fremfor å tenke på alle de potensielt dårlige tegnene? Det skal sies at jeg ikke har hørt et ord fra henne siden jeg møtte henne. Kombiner det med min fraværende selvtillit, så tenker man som så at hun kanskje ikke er så interessert. Hadde regnet å snakke med henne på skolen, men hun har vært borte hele uken. Sende henne en melding eller ikke, hmm...

[Nevnarion]

Er det i det hele tatt noe "positivt" å hente ut av at hun virket nervøs?

Ja. Hvis hun ikke hadde syntes at du var interessant, så hadde hun ikke brydd seg nok til å være nervøs

 

Helt enig her. Hadde hun ikke vært interessert hadde hun heller ikke brydd seg med å sitte å snakke med deg i mange timer, med mindre hun bare ser på deg som en veldig god venn. Og gjør hun det så hadde hun neppe vært nervøs.

 

Det at du ikke har hørt noe, betyr heller ikke at hun ikke er interessert. Jenter er ofte sånn, spesielt i starten, de skal være litt kostbare eller tilbakeholdne og la gutten ta initiativ. Send henne en melding, ta kontakt med henne. Ikke vært for pågående, men vis henne at du er interessert.

[Pubé]

Og der var man satt ut av spill av en jente. Det går nok dårlig med skolearbeidet denne uka.

Virker som det ^ var gjensidig.

[Pubé]

Dette går fort veldig bra, så en film her og koste noen timer i går, etterpå skrev hun til meg at hun syns det virket som om dette gikk et sted, og at ho ikke hadde vært i en lignende situasjon før, og var derfor veldig nervøs.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har et lite spørsmål til dere som er litt mer erfarne enn meg.

Jeg er en 19 år gammel gutt, og har aldri hatt kjæreste. (Var også ukysset fremtil jeg var 18. Fylla, vet dere. Hehe. Og ja, jeg er også da jomfru.)

Nå har det seg slik at jeg fokuserer og tenker veldig mye på dette, i og med at jeg ikke vil bli alt for gammel for å erfare dette. Jeg kan jo fortelle såpass at jeg har alltid trudd at det har hatt noe med utseendet å gjøre. Jeg har ikke akkurat superlav-BMI, er vel overvektig, og har også trudd at dette har veldig mye skyld i dette.

Nå har det seg slik at jeg har hørt så mange ganger at utseendet ègentlig ikke har noe å si, men så har jeg jo som veldig mange andre gutter hørt at "du har en kjempefin personlighet", "den jenta som får deg kommer til å være kjempeheldig" osv komme fra jenter, uten at dette har noen innvirkning på min relasjon med disse jentene. Jeg begynner derfor å tro at det ikke er noe sannhet i dette.

Men nå i etterkant så har jeg tenkt litt, og jeg har kommet frem til at om ikke problemet ligger i utseendet, så må det ligge i personligheten, og der har jeg jo såklart et par problemer.

Et problem jeg har, er veldig dårlig selvtillitt. Jeg klarer ikke tenke godt om meg selv, og når jeg ser meg i speilet så tenker jeg bare på det negative ved meg, og finner helt seriøst ikke noe positivt.

Et annet problem jeg har, er at jeg _var_ ganske dumsnill (har heldigvis lagt fra meg dette litt mer nå.) men samtidig, så er jeg ganske ydmyk av meg, og klarer ikke være så veldig "alfa" eller "bad-boy-ish" når jeg prater med jenter. For å si det sånn, jeg klarer ikke lenger å hinte til at jeg vil noe mer, og klarer heller ikke snakke noe annet enn som om jeg var en god venn av jenta.

Det var annerledes før, da kunne jeg være en litt rappkjefta fyr, som kunne si akkurat det jeg mente, var ikke redd for å havne i diskusjoner, og hadde null problem med å satse på flørtingen osv.

Dette har endret seg drastisk, og jeg er så og si ganske motsatt av det jeg nevnte der. (Dette mistenker jeg på grunn av noen ganske dårlige livserfaringer jeg har.)

Dette føler jeg da har veldig mye å si på åssen andre mennesker seg på meg, altså usikker på seg selv, dårlig selvbilde, ikke klare å stå opp for seg, får dårlig samvittighet av INGENTING, noe jeg ikke vil bli oppfattet som. Om noen jenter kommer med et problem, så er jeg veldig rask med å hjelpe til med å løse dette. (Via snakking, altså.)

 

 

Nå da til problemet: Jeg føler at jeg ikke kommer noe videre i kjærlighetslivet. Altså jeg har ikke noen revolusjonerende nye erfaringer med jenter, jeg kommer aldri noe lenger enn en god venn. Jeg tenker også at "vennesone" saken er litt oppskrytt, men ikke at det hjelper meg noe i denne sammenhengen.

Hva jeg skal jeg da gjøre? Jeg er usikker på hva som egentlig er stopperen her, om det er utseendet eller om det er disse tingene jeg nevnte ovenfor med personligheten min? Og hva kan jeg gjøre med dette? Kan noen forsøke å gi meg et litt annet syn på åssen mennesker og jenter tenker, og er det lurt av meg å kanskje lese et par bøker om denne "alfahann" holdningen, for å vite hvordan folk tenker?

 

Dette har forsåvidt også endt i at jeg nesten ikke "tørr" å forelske meg mer, fordi jeg "vet på forhånd" utslaget.

 

Beklager om dette ble rotete.

 

Takk for svar. Anonym poster: 7f08169e318027109c288d76b004b30a

[TurtelWar]

Feil tråd..

Endret 16. september 2012 av TurtelWar

[AnonymDiskusjon]

Heisann, har det sånn at jeg er på folkehøyskole og har blitt interessert i en spesiell jente. Vi går på samme linje og har en god del kontakt og er i samme vennegjeng som gjør en god del ilag. Problemet mitt er at jeg er redd for å bli satt i friend zone. Til vanlig så gjør jeg aldri det, jeg får de jeg vil ha og jeg klarer fint å få frem hva jeg er interessert i, nemlig noe mer enn bare venner. Problemet her er at det er utrolig vanskelig å få gjort noe særlig, spessielt eskalering, når vi er på folkehøyskole. Det blir aldri bare oss to, det er alltid en hel gjeng. Denne jenten gir også ut veldig miksete signaler, hun er ikke lett å bli helt sikker på. Hvordan skal jeg klare å skille meg ut fra de andre guttene her på skolen? Uten å være kuk eller noe så står jeg nok litt ut når det kommer til utseende, der har jeg alltid vært veldig selvsikker. Noen som har noen tips til hvordan man skal klare å ikke komme i friend zone og få til ett forhold i ett såpass lukket samfunn som en folkehøyskole er? Takker for alle kommentarer Anonym poster: 5ba05500c47ae6389d78900b11b72c83

[Pubé]

Og der var man satt ut av spill av en jente. Det går nok dårlig med skolearbeidet denne uka.

Virker som det ^ var gjensidig.

Dette går fort veldig bra, så en film her og koste noen timer i går, etterpå skrev hun til meg at hun syns det virket som om dette gikk et sted, og at ho ikke hadde vært i en lignende situasjon før, og var derfor veldig nervøs.

Og der var man satt ut av spill av en jente. Det går nok dårlig med skolearbeidet denne uka.

Endte opp sammen på fredag.

[Niqābninja]

Gratulerer! Så kos!

[Saft Suse]

Gratulerer, Knut!

 

Møtte ei nå på fredag selv. Første gang vi møttes etter en god stund med bare prating. Hadde det kjempekoselig begge to, til tross for noen humper i veibanen. Like dårlige på smalltalk begge to. Men nå har vi da avtalt å treffes igjen. Jeg har bedt henne på litt hjemmelaget middag, så får vi se hvor det går. Blir spennende

[Skjelvgråt]

[Snøfrisk]

Heisann, har det sånn at jeg er på folkehøyskole og har blitt interessert i en spesiell jente. Vi går på samme linje og har en god del kontakt og er i samme vennegjeng som gjør en god del ilag. Problemet mitt er at jeg er redd for å bli satt i friend zone. Til vanlig så gjør jeg aldri det, jeg får de jeg vil ha og jeg klarer fint å få frem hva jeg er interessert i, nemlig noe mer enn bare venner. Problemet her er at det er utrolig vanskelig å få gjort noe særlig, spessielt eskalering, når vi er på folkehøyskole. Det blir aldri bare oss to, det er alltid en hel gjeng. Denne jenten gir også ut veldig miksete signaler, hun er ikke lett å bli helt sikker på. Hvordan skal jeg klare å skille meg ut fra de andre guttene her på skolen? Uten å være kuk eller noe så står jeg nok litt ut når det kommer til utseende, der har jeg alltid vært veldig selvsikker. Noen som har noen tips til hvordan man skal klare å ikke komme i friend zone og få til ett forhold i ett såpass lukket samfunn som en folkehøyskole er? Takker for alle kommentarer Anonym poster: 5ba05500c47ae6389d78900b11b72c83

 

Prøv å få med deg jenta litt vekk fra skulen? Viss det er et fint turområde i nærheten kan du spør om ho vil vere med å gå en tur i helga kanskje. Når man er berre to er det lettare å finne utav ting og tang, om ho føler som deg og lignande.

 

Lykke til!

[Lykke-lita]

Utrolig kjipt å se gutten du liker holde rundt andre jenter på bilder. Spesielt når man ikke vet om det er noe på gang mellom dem, eller om han fremdeles tenker på deg langt der borte..... :/

[henrikrox]

Etter å vært singel store deler av livet mitt, og behandlet jenter som dritt og objekter. Er jeg glad nå at jeg har vært sammen med damen min i 5 år. Har ikke gjort noe dumt, og vet å varte hu opp i hverdagen.

 

Føltes veldig godt.

 

Hun sier hun vil dele resten av livet sitt med meg, og jeg føler det samme. Jeg fortjener det egentlig ikke.

Endret 22. september 2012 av henrikrox

[Staketten]

Bah, trur ikkje på jolenissen.

[Lykke-lita]

Etter å vært singel store deler av livet mitt, og behandlet jenter som dritt og objekter. Er jeg glad nå at jeg har vært sammen med damen min i 5 år. Har ikke gjort noe dumt, og vet å varte hu opp i hverdagen.

 

Føltes veldig godt.

 

Hun sier hun vil dele resten av livet sitt med meg, og jeg føler det samme. Jeg fortjener det egentlig ikke. Fordi jeg har vært sykt dust mot andre jenter, men men. Jeg er bare glad for at jeg har sluttet å pule randoms i fylla. Det er så dritt i lengden.

 

Noen som er heldige

[henrikrox]

Etter å vært singel store deler av livet mitt, og behandlet jenter som dritt og objekter. Er jeg glad nå at jeg har vært sammen med damen min i 5 år. Har ikke gjort noe dumt, og vet å varte hu opp i hverdagen.

 

Føltes veldig godt.

 

Hun sier hun vil dele resten av livet sitt med meg, og jeg føler det samme. Jeg fortjener det egentlig ikke. Fordi jeg har vært sykt dust mot andre jenter, men men. Jeg er bare glad for at jeg har sluttet å pule randoms i fylla. Det er så dritt i lengden.

 

Noen som er heldige

Jepp. Føler meg veldig heldig om dagen.

[Lykke-lita]

 

Jepp. Føler meg veldig heldig om dagen.

 

Lov å si at det føles litt urettferdig?