Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

For to måneder siden møtte jeg en fantastisk fyr på en utefest. Han var et år mindre enn meg. Det begynte å styrtregne, og begge to begynte å fryse voldsomt. Vi holdt varmen sammen, og fant kjemien fort. Vi småflørtet midt ute i regnet og endte opp med at vi klinte. Vi sto der ute i muligens over en time, fordi ingen ville dra. Til slutt måtte han dra fordi skyssen gikk. Han hadde virkelig ikke lyst til å dra, og noe av det siste han spurte om var om jeg lovte å holde kontakten, noe jeg bekreftet. Det var akkurat som man ser på film.

 

Vel... ukene har gått, og vi har ikke snakket siden. Er dessverre redd for at begge er for feige. La han til på facebook dagen etterpå, men det er det eneste. Har tenkt på han nesten hver dag siden, men er redd det bare ble med den ene dagen. Jeg klandrer meg selv for at jeg ikke tok kontakt med en gang etterpå, føler det blir dumt og kleint om jeg først gjør det to måneder etter... Åh, jeg vet liksom ikke, og det irriterer meg. Begynner snart på skolen også, og da vil jeg sikkert se han i gangen igjen. Aner liksom ikke helt hva jeg skal gjøre, har på følelsen at det ikke blir noe uansett. Og om han så ville noe mer, hadde han vel tatt kontakt? Likevel slår tanken meg, at han sikkert tenker det samme som meg... Anonym poster: 84926efa4e94863f577135cbc272edda Anonym poster: 84926efa4e94863f577135cbc272edda

Jeg hadde sendt han noen setninger på face som sa noe av det du har sagt her nå.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Avstandsforhold er og blir kjipt.

 

Men det er også kjipt å ikke utvikle følelser når man vil. Men men, hjertet lystrer ikke alltid hjernen.

 

Mm. Avstandforhold er også uaktuelt.. Er vel best å glemme hele greia. Og evt ta det opp igjen dersom muligheten byr seg. Problemet er bare å klare å glemme..

Lenke til kommentar

Å skru av hjernen syns jeg er kjempelett. Finn meg noe interessant å lese, så er jeg borte i timesvis. Er jeg trøtt/sliten, er det enda enklere, da "forsvinner" jeg i drømmeland uten å faktisk sove.

 

Faktisk svært distraherende til tider...

 

Vet du hva, det er stemmer faktisk på meg også. Tenkte meg ikke om.. Hmmm, det skal nok gå bra ja :)

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Tok en kaffe med en jente her på Søndag. Følte igrunn at det gikk bra, samtalen fløt bra, vi hadde stort sett øyekontakt, og hun lo masse. Vi ble sittende ganske lenge å snakke (mange timer), men hun satt konstant og fiklet med reimen på vesken sin, noe som satte meg litt ut. Hun virket rett og slett nervøs... Det gjorde at jeg ikke helt fikk meg til å "eskalere" det i frykt for å trå helt feil. Jeg ANER virkelig ikke om det gikk bra eller dårlig... Er det i det hele tatt noe "positivt" å hente ut av at hun virket nervøs?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...