Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Ey, kjapt spørsmål! Har holdt på en stund med ei fra Italia. Jeg reiser mye og er aldri hjemme, hun bor og jobber i Asia og reiser også hele tiden, så det har blitt til at vi møtes i forskjellige byer rundt omkring og er "kjærester" for noen dager/uker … Ganske random egentlig, men det fungerer siden vi begge er single og trives med å ikke ha noe superseriøst, og begge har sansen for å reise.

 

 

Uansett, vi har mailet/sms-et etc. i hvert fall et par ganger i uken siden jeg møtte henne (et års tid siden). Etter at jeg møtte henne sist, i Italia noen dager forrige måned, sendte hun SMS med at det var fantastisk osv. og at hun savnet meg.

 

Jeg dro videre til Roma, og sendte henne mail noen dager senere … men har ikke fått noe svar, begynner å bli en måned siden. Vet ikke helt hva jeg vil med henne, men det er en jente jeg godt kunne tenkt meg å ha noe seriøst med når ting blir litt mer stabilt ... Uansett, har lyst til å sende henne en e-post igjen, men vil ikke virke for needy. Noen tips? Anonym poster: 20384bee16db941cfb9c30a4c099aa9f

Snakket med henne nå, hun dro til India på en dags varsel, og har ikke hatt PC med Skype før nå ... Var i Bangladesh nå, så skypet med henne i sted. Skal møte henne i Munchen om ikke så lenge!

 

Blir kanskje litt jobbing i nordsjøen nå, i stedet for rundt omkring over alt, så kanskje det kan bli litt mer seriøst også! :)

Anonym poster: 20384bee16db941cfb9c30a4c099aa9f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det virker som om jo lengre det går mellom et forhold, jo vanskeligere blir det å starte et nytt. Jeg hadde drømmejenta. Jeg dumpa henne, for hun ble et mareritt etterhvert, men nå går jeg hele tiden rundt å venter på noen som kan få meg til føle det samme som jeg gjorde den gangen. Det har snart gått 2 og et halvt år, og jeg har fremdeles ikke opplevd den totalt irrasjonelle, berusende følelsen av forelskelse siden jeg sist så henne.

 

Går det noen gang over? Jeg vil ha noe som betyr noe igjen. :(

Lenke til kommentar

Jenta jeg har hatt tidenes største følelser for er tilbake i byen. Vi hadde et meget sterkt bånd rett før hun flytta bort i et år. Nå er hun tilbake og hun blir boende her. Følelsene er der enda, selv etter et år. Jeg har så lyst til å ta det videre, samtidig frykter jeg for å miste den jeg har best kontakt med og bryr meg mest om av alle (utenom familie). Nærmest tortur. Hadde blitt deprimert om jeg ikke var så glad i henne.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Hva skal man gjøre med jenter som tar lite kontakt med deg, men du har det veldig bra med når man først møter de?

Har har litt kontakt med ei jente nå de siste ukene, og jeg må bestandig ta kontakt for å møtes, men når vi først møtes vil jeg si vi begge har det kult, prater mye o.l. Hun tar også initiativ til å gjøre ting mens vi er sammen, ting hun ikke hadde trengt å gjøre (som f.eks å bade, spise ute ++) Likevel tar hun minimalt med kontakt, og på den siste meldinga jeg sendte svarte hun ikke engang. Blir det for dumt å sende en sms til, når hun ikke engang gadd å svare? Blir litt irritert når folk ikke svarer på melding, men det er kanskje ikke noe å henge seg opp i? Anonym poster: d12754369703c8b02ea5c27cab100d38 Anonym poster: d12754369703c8b02ea5c27cab100d38

Lenke til kommentar

Jeg har det akkurat som deg nå, AD, og nei, syns ikke det er noe særlig å bry seg om så lenge hun blir med på dine invitasjoner og dere har det kult sammen. Det kan hende hun har sine grunner, så du kan ta det opp på en vennlig måte om du vil.

 

Noen jenter liker også best at gutten er mer initiativrik og lar dem kontrollere vennskapet. Selv liker jeg også best at ting er gjensidig, i lengden kan det bli litt kjedelig å være den dominerende.

 

Som sagt, ta det gjerne opp med henne. Trenger ikke å være en uting.

Lenke til kommentar

True that! Selv er det ofte at jeg ikke har dekning på en stund, er utenlands og har skrudd av telefonen, tom for strøm eller ikke gidder å svare med en gang … Jeg pleide selv alltid å overanalysere hvis det gikk lenge før jeg fikk svar, og tenkte at jeg kanskje burde sende enda en melding ... Mitt råd er egentlig bare å vente på svar, vente litt til og enda litt til, og hvis det går veldig lenge bare send en casual melding (ikke nevn den forrige meldingen, og hvorfor hun ikke svarte) ...

 

Selv hater jeg når folk sender masemeldinger når jeg ikke svarer , f.eks. hvis de sender "Hey, skjer i kveld?" og en halvtime senere sender "? :) ", så har pleid å droppe det.

Lenke til kommentar

Hva skal man gjøre med jenter som tar lite kontakt med deg, men du har det veldig bra med når man først møter de?

Har har litt kontakt med ei jente nå de siste ukene, og jeg må bestandig ta kontakt for å møtes, men når vi først møtes vil jeg si vi begge har det kult, prater mye o.l. Hun tar også initiativ til å gjøre ting mens vi er sammen, ting hun ikke hadde trengt å gjøre (som f.eks å bade, spise ute ++) Likevel tar hun minimalt med kontakt, og på den siste meldinga jeg sendte svarte hun ikke engang. Blir det for dumt å sende en sms til, når hun ikke engang gadd å svare? Blir litt irritert når folk ikke svarer på melding, men det er kanskje ikke noe å henge seg opp i? Anonym poster: d12754369703c8b02ea5c27cab100d38 Anonym poster: d12754369703c8b02ea5c27cab100d38

 

Vet du, jeg har også opplevd dette med noen jenter. Jeg har spurt hvorfor de er sånn. Svaret jeg fikk var at de gjorde bare ikke slikt. Kanskje det er ei jentegreie? Kanskje det er dette jenter mener med at de er sjenerte? (Så og si samtlige jenter jeg vet om som sier de er sjenerte virker egentlig å mene at de foretrekker at andre tar initiativ og kontakt). Jeg lurte og på om det egentlig betydde at de bare var høflige og ikke ville si nei når jeg tok kontakt med dem. Men det var det visst ikke.

 

Så fra nå av går jeg egentlig ut i fra at så lenge jenter svarer og ikke virker å ignorere initiativ fra min side så synes de er det greit. Pleier virke det. Noen av dem virker å sette veldig pris på det og. Jenter som ikke er interesserte opplever jeg egentlig at bare ignorerer meg. Greit nok det og (selv om de samme jentene whiner over at gutter ignorerer dem/ikke svarer dem på meldinger...).

 

Akkurat konkret på det å mase på meldinger synes jeg du bør bare regne med at hun av en eller annen grunn ikke har sett meldingen eller har glemt å svare. Prøv igjen en annen gang. Ikke mas.

Lenke til kommentar

Føler for å kaste meg ut her jeg også, so here it goes!

 

Er endelig sammen med jenta jeg har likt siden jeg først la merke til henne på forelesning, høsten 2010 var det vel.

 

Hun var alltid veldig lukket og jeg brukte lang tid for å bare bli venn med henne. Hun har nå fortalt meg at hun egentlig ikke synes noe særlig om meg i starten, og at jeg var litt for på. Etter en heller dårlig konfrontasjon fra min side nå rundt juletider, hvor jeg sa at jeg likte henne, og hun ikke var så klar, ble hun plutselig veldig på nå etter eksamen i vår.

 

Mye meldinger, ringing og snakking i timesvis. Vi så hverandre ikke etter eksamen, og reiste hjewm til hver vår kant av landet.

 

Møtte henne en gang her i Oslo, hvor vi hadde en dag sammen. Jeg var fremdeles veldig usikker på hva som foregikk, siden jeg egentlig hadde gått inn for å legge hele greia dødt etter mitt store fall ved konfrontasjonen før juleferien. Vi gikk rundt, spiste og hadde det hyggelig. Plutselig tar hun hånda mi på vei ned Karl Johan, jeg er også da forvirret selv om hun ikke er typen som tar hvem som helst i hånda, eller lar noen komme nær henne.

 

Etter dette fortsatte meldinger og telefoner, helt til hun inviterte meg bort til seg. Det sa jeg selvfølgelig ja til, selv om jeg utrolig nok også da ikke var sikker på hva hun ville. Vi fikk heldigvis snakket mye sammen og ble enige om å prøve, men holder lav profil foreløpig. Dette var spesielt noe hun ville, fordi hun ikke ville ha stress rundt hele greia. Men nå er det hun som har lagt ut om dette til foreldrene sine, mens jeg fremdeles holder det litt hemmelig. Ikke at jeg klager.

 

Så det er mulig å gå fra ukjente, til venner, til gode venner til kjærester. Ikke at vi har holdt ut så alt for lenge enda, men dette føles riktig og veldig lett. Er veldig klar på at dette ikke skal bli noe pes, og at vi ikke vil ha så mye tid til hverandre på grunn av skole, og det at vi har boforhold som gjør at vi ikke kan overnatte hos hverandre når vi ønsker. På en måte helt greit, savnet blir bare sterkere.

 

Veldig fornøyd med å ha funnet kjæresten i en god venn. Dette bare må fungere, og jeg er klar for å legge inn timene som trengs for at det skal gå rundt.

 

Akkurat nå kunne jeg ikke hatt det bedre :) Merkelig det der, hvordan jeg har klart meg uten noen så lenge. Har vel ikke gått på nok nedturer, på grunn av fraværet av tidligere forhold.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Synes folk som er utro ikke fortjener bedre.

 

Verste som er er folk som ikke bryr seg. Uansett konsekvenser så hadde jeg nok sagt i fra.

 

Edit; Men feigt å sende anonym melding. Hvis du vet at dette foregår så stiller du opp personlig.

Endret av Antatra
Lenke til kommentar

Synes folk skal holde seg til sine egne problemer ...

Synes folk skal holde seg til sine egne problemer ...

 

Oki.. det var det jeg trengte å høre:D Da skal jeg bare la kompisen min holde på med hun.. Som jeg sa til han: Fortsett videre. Man lever bare en gang i livet. hehe Anonym poster: 1f5b887064794c36e1ee7459891c142a

  • Liker 1
Lenke til kommentar

For to måneder siden møtte jeg en fantastisk fyr på en utefest. Han var et år mindre enn meg. Det begynte å styrtregne, og begge to begynte å fryse voldsomt. Vi holdt varmen sammen, og fant kjemien fort. Vi småflørtet midt ute i regnet og endte opp med at vi klinte. Vi sto der ute i muligens over en time, fordi ingen ville dra. Til slutt måtte han dra fordi skyssen gikk. Han hadde virkelig ikke lyst til å dra, og noe av det siste han spurte om var om jeg lovte å holde kontakten, noe jeg bekreftet. Det var akkurat som man ser på film.

 

Vel... ukene har gått, og vi har ikke snakket siden. Er dessverre redd for at begge er for feige. La han til på facebook dagen etterpå, men det er det eneste. Har tenkt på han nesten hver dag siden, men er redd det bare ble med den ene dagen. Jeg klandrer meg selv for at jeg ikke tok kontakt med en gang etterpå, føler det blir dumt og kleint om jeg først gjør det to måneder etter... Åh, jeg vet liksom ikke, og det irriterer meg. Begynner snart på skolen også, og da vil jeg sikkert se han i gangen igjen. Aner liksom ikke helt hva jeg skal gjøre, har på følelsen at det ikke blir noe uansett. Og om han så ville noe mer, hadde han vel tatt kontakt? Likevel slår tanken meg, at han sikkert tenker det samme som meg... Anonym poster: 84926efa4e94863f577135cbc272edda Anonym poster: 84926efa4e94863f577135cbc272edda

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...