Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det har vel hengt litt i lufta en stund.. Så vi tok en prat om fremtiden vår, og da kom det fram at begge to hadde vært i tvil.. Så da valgte vi å ende det der og da (og skilles som venner), enn å måtte gjøre det senere. I begynnelsen taklet jeg det helt OK, men nå er jeg langt, langt nede.

 

Hjelp.

Endret av tOmma-
Lenke til kommentar
Gjest Guest_Tard_*

Blah, nå trenger jeg en liten utblåsning med gjestebruker. Somewhat related til tOmma-s situasjon. Forholdet mitt er helt berg-og-dalbane nå. Når jeg tenker meg om har jeg vel følt det sånn i et par måneder. En dag tenker jeg "Dette går på ræva, eject eject." Et par dager senere er det liksom "Hva faen tenkte jeg på?"

 

Vi har vært sammen i bortimot 2 år og ting har blitt rutine, rutine og litt mer rutine. For å beskrive hva som er galt: Pen søker trygg. Hun er litt småfiksert på at vi skal være sammen hver eneste dag og dette går hovedsaklig ut på å lage middag og å se på TV. Det er som om vi kunne bodd sammen. Bortsett fra det at jeg føler at det ville vært veldig mye bedre. Da kunne vi gjort hver vår greie. Jeg kunne trent, lest en bok eller spilt spill og hun kunne sett på TV eller w/e, men vi hadde samtidig vært "sammen."

 

Noen ganger, når jeg er på vei hjem fra jobb kjennes det ut som om jeg skal til jobb nr. 2. Hjem, dusje, dra til henne. Det er ikke så sjelden jeg har lyst på "fri." Jeg har fortalt henne det meste av dette. Krise, tydeligvis. Hun tror at det betyr at jeg er lei av henne og at forholdet går i dass. Jeg føler det er motsatt. "Fridagene" gir meg ny lyst til å være med henne og jeg føler jeg blir ekstra glad i henne da. Jeg vet ikke om det er tilsiktet, men hun er for god til å gi meg dårlig samvittighet.

 

Jeg vil ikke at dette skal slutte. På et vis er hun en stor del av identitenen min. Det er pga henne jeg vil ta en ordentlig utdannelse, jeg har blitt ambisiøs. Ser positivt på fremtiden. Har dessuten falt litt ut med gamle venner og når folk ikke er hjemme på perm fra forcen er det liksom bare henne i livet mitt. Hvis en så stor bit av livet mitt skulle forsvinne vet jeg ikke hva jeg ville sittet igjen med. Tror jeg ville blitt helt giddalaus og anlagt en gi-faen-attitude. Takk til deg som leste gjennom dette virrvarret av motstridende signaler og tåpelige følelser.

Lenke til kommentar
Blah, nå trenger jeg en liten utblåsning med gjestebruker. Somewhat related til tOmma-s situasjon. Forholdet mitt er helt berg-og-dalbane nå. Når jeg tenker meg om har jeg vel følt det sånn i et par måneder. En dag tenker jeg "Dette går på ræva, eject eject." Et par dager senere er det liksom "Hva faen tenkte jeg på?"

 

Vi har vært sammen i bortimot 2 år og ting har blitt rutine, rutine og litt mer rutine. For å beskrive hva som er galt: Pen søker trygg. Hun er litt småfiksert på at vi skal være sammen hver eneste dag og dette går hovedsaklig ut på å lage middag og å se på TV. Det er som om vi kunne bodd sammen. Bortsett fra det at jeg føler at det ville vært veldig mye bedre. Da kunne vi gjort hver vår greie. Jeg kunne trent, lest en bok eller spilt spill og hun kunne sett på TV eller w/e, men vi hadde samtidig vært "sammen."

 

Alt det der stemte med meg. Sånn var det de to siste månedene før vi valgte å avslutte det. Jævlig scary :(

Lenke til kommentar
Sånn var det de to siste månedene før vi valgte å avslutte det. Jævlig scary :(

Det høres ut som et bra alternativ når er forhold blir som å være i fengsel. Hvertfall en god pause fra hverandre.

 

Jeg har lås til døra her, men foreldra mi er hjemme, skal vi satse på kos ? ^^ =D

Er vel bare å peise på? De holder seg vel unna uansett? Glad mine gjør det hvertfall.

Lenke til kommentar

Tror jeg er forelsket. Og selvfølgelig er hun allerede opptatt. Og ikke nok med det, hun er faktisk sammen med en av de beste kompisene mine.

 

Men jeg er ikke helt sikker på om det er forelsket jeg er. Jeg synes hun er snill,hyggelig koselig og være med osv, men ikke så mye mer. Men jeg savner henne når vi ikke snakkes på lenge, og jeg blir alltid glad når hun spør om jeg er med på diverse ting.

 

Det som er så rart er det at jeg føler det alltid slikt med jenter, er ikke sånn at jeg møter ei jente en kveld så blir jeg forelsket (eller hva nå enn det er). Det er hvis vi drar på ferie sammen og prater mye sammen, har det fint, og flørter litt. Altså hvis vi er sammen litt over tid. Og disse jentene som jeg plutselig blir så glad i trenger jeg ikke å ha følt noe for før, det skjer først når vi får skikkelig kontakt og flørter litt osv. Dere må ikke missforstå da, har ikke tenkt å ta fra dama til kompisen min, og slik jeg føler det vil jeg bare være venner selv også, selv om jeg ikke hadde sagt nei om hun hadde vært ledig :p .

 

Men nå er det nesten bare hun jeg tenker på, vil bare at vi kan bli litt bedre venner å være sammen litt oftere. Blir deppa jeg... :\

Lenke til kommentar

To innlegg er slettet som følge av personangrep/personfokusering.

Hold dere til sak, og ikke person. Folk må få lov til å "skryte" litt når det går bra med dem. Dette er ikke en om-å-være-mest-mulig-deprimert-fordi-man-ikke-har-en-kjæreste-tråd.

 

Kommentarer på moderering tas som vanlig på PM og ikke i selve tråden.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...