Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Bare å gjøre det. Du taper ingenting.

Vel, han taper verdigheten om han blir avvist.

 

Bullshit, man skal da føle at man lever for faan! Og det gjør man som kjent bare en gang, utrolig hva vi i vår lille navlebeskuende del av verden opplever som kleint, tap av verdighet, whatever.

Bare å gå på, norske menn og spesielt smågutter her inne må være de største pysene i verden ang det å ta kontakt med ukjente damer(og mennesker generelt?), ref utallige poster her inne om temaet..

 

Endrer ikke faktumet at han taper verdighet av å bli avvist, dog vil han tjene på det i lengda, for det å kunne manne seg opp til slikt er noe som kommer av erfaring

 

Det er da ikke noe faktum at man taper verdighet.., man kan sikkert føle det med et forvrengt mindset.

Han er sikkert ute etter det han vil kalle drømmedama. Kan han forvente at det skal være den første han kontakter? Selvfølgelig ikke, og da er de avvisningene han får helt nødvendige for å komme et steg nærmere...drømmedama.

 

En lett sammenligning er en salgsjobb, høy aktivitet gir mange avslag, men også mange ordre, kvaliteten på salgsarbeidet man gjør avgjør det totale salget man genererer.

 

DET er et faktum ;)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Endrer ikke faktumet at han taper verdighet av å bli avvist, dog vil han tjene på det i lengda, for det å kunne manne seg opp til slikt er noe som kommer av erfaring

 

Det er da ikke noe faktum at man taper verdighet.., man kan sikkert føle det med et forvrengt mindset.

Han er sikkert ute etter det han vil kalle drømmedama. Kan han forvente at det skal være den første han kontakter? Selvfølgelig ikke, og da er de avvisningene han får helt nødvendige for å komme et steg nærmere...drømmedama.

 

En lett sammenligning er en salgsjobb, høy aktivitet gir mange avslag, men også mange ordre, kvaliteten på salgsarbeidet man gjør avgjør det totale salget man genererer.

 

DET er et faktum ;)

 

Vel, for en som åpenbart har litt problemer med å prate med jenter i første omgang så skal man da ikke lage en magisk sky og late som det ikke kommer til å bli noe problem. La oss være realistiske. Blir han avvist så kommer det til å føles dårlig og det kommer til å gå på verdigheten hans.

 

Klarer du ikke å selge en støvsuger til ei gammel dame er det en ting, klarer du ikke å selge deg selv til ei frøken du er interessert i går det direkte på deg selv, verdien din og egoet ditt. Og det _vil_ få seg en knekk. Men så gjelder det, som du sier, å få riktig mindset, så vil ikke det problemet være veldig merkbart. Så enig med det andre du sier, man har bare alt å vinne på å gi det et forsøk (eller 10).

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vel, for en som åpenbart har litt problemer med å prate med jenter i første omgang så skal man da ikke lage en magisk sky og late som det ikke kommer til å bli noe problem. La oss være realistiske. Blir han avvist så kommer det til å føles dårlig og det kommer til å gå på verdigheten hans.

 

har han åpenbare problemer med å snakke (aka ta kontakt med/initiativ ovenfor etc) med damer så er det kun en ting å gjøre; å overkomme problemene og det kan kun gjøres ved å øve. fyren kan ikke gjemme seg i et hjørne til evig tid. det er bare et spørsmål om tid før han_må_ komme seg ut av hjørnet sitt og ta initiativ.

Lenke til kommentar

Er 18 og har til nå aldri hatt et ordentlig forhold. Det siste var i syvende klasse på barneskolen, og det var ikke noe seriøst i det hele tatt.

 

For noen måneder siden møtte jeg drømmejenta, dritpen, hyggelig, morsom etc. men nå har jeg altså klart å miste henne. Har passet på å kle meg bra og alltid se bra ut, vi har hatt god kjemi, jeg har vært forsiktig med det å ikke være innpåsliten, men samtidig gjort det tydelig at jeg har vært interessert. Har heller ikke bare vært meg som har vært i skyene og trodd at det har vært noe det ikke har vært, hun har i (om ikke like mange tilfeller som meg) foreslått å finne på ting og tang og startet samtaler. Greia har vært at hun har hatt problemer hjemme med uføretrygdet mor, far som bor langt borte, lite motivasjon for skolen og har vært mye syk. Snakket med en venninne i går på en fest, og det var egentlig da det slo meg at det ikke kom til å fungere, og at jenta ikke var interessert. Værste er nesten at jeg føler at jeg har gjort alt rett, men likevel så har hele nesten-forholdet bare rent ut i sanden.

 

Og nå sitter jeg på hybelen og depper. Skulle egentlig på ikea i dag, men orker ikke. Har ikke matlyst, vet ikke om jeg gidder å dra hjem til foreldre, føler ikke for å trene og alt er egentlig ganske dritt. Når jeg endelig etter 18 år nesten fikk meg en kjæreste, så gikk alt i søpla og jeg kommer til å være singel i gud vet hvor lenge til. Hva gjør jeg nå, annet enn å sitte å kaste bort tid?

Endret av Error
Lenke til kommentar

Er 18 og har til nå aldri hatt et ordentlig forhold. Det siste var i syvende klasse på barneskolen, og det var ikke noe seriøst i det hele tatt.

 

For noen måneder siden møtte jeg drømmejenta, dritpen, hyggelig, morsom etc. men nå har jeg altså klart å miste henne. Har passet på å kle meg bra og alltid se bra ut, vi har hatt god kjemi, jeg har vært forsiktig med det å ikke være innpåsliten, men samtidig gjort det tydelig at jeg har vært interessert. Har heller ikke bare vært meg som har vært i skyene og trodd at det har vært noe det ikke har vært, hun har i (om ikke like mange tilfeller som meg) foreslått å finne på ting og tang og startet samtaler. Greia har vært at hun har hatt problemer hjemme med uføretrygdet mor, far som bor langt borte, lite motivasjon for skolen og har vært mye syk. Snakket med en venninne i går på en fest, og det var egentlig da det slo meg at det ikke kom til å fungere, og at jenta ikke var interessert. Værste er nesten at jeg føler at jeg har gjort alt rett, men likevel så har hele nesten-forholdet bare rent ut i sanden.

 

Og nå sitter jeg på hybelen og depper. Skulle egentlig på ikea i dag, men orker ikke. Har ikke matlyst, vet ikke om jeg gidder å dra hjem til foreldre, føler ikke for å trene og alt er egentlig ganske dritt. Når jeg endelig etter 18 år nesten fikk meg en kjæreste, så gikk alt i søpla og jeg kommer til å være singel i gud vet hvor lenge til. Hva gjør jeg nå, annet enn å sitte å kaste bort tid?

 

Du høres ut som en fornuftig fyr, kanskje du kan prøve å snakke med henne om hvor vanskelig hun har det? Vise at du bryr deg om problemene hennes. Hvis dette ikke går, tar det nok ikke lang tid før du går videre i livet. Se på ted mosby i how i met your mother. Han stresser hele tiden med å finne den rette, men det beste er bare å være seg selv og la tiden finne nestemann :)

Lenke til kommentar

For å være helt ærlig så tror jeg ikke du har så mye "skylden" i dette. Det er ikke så lett å prioritere gutter når man er mye syk og har problemer med begge foreldrene hjemme. Da pleier interessen som oftest å minke, og da må hun ta et valg. Forøvrig tror jeg det ikke hadde vært gøy for deg om dere faktisk ble sammen, med tanke på problemene hennes.

 

Hva du skal gjøre nå? Slappe av, se en film, gå ut på byen og drikke med kompiser, høre på høy musikk - noe som får deg til å tenke på noe annet.

 

Gå ut og møt noen nye og fine jenter, så kanskje du finner deg en du liker? :)

Lenke til kommentar

Jeg har møtt drømmejenta. Hun er alt jeg kan ønske meg, men der er et problem. Hun viser ikke noen form for seksuell interesse for meg.

 

Vi begynte i samme klasse i VG1 og har blitt utrolig godt kjent. I 2 uker nå har vi snakket minst 2 timer hver dag og der snakker vi om alt mulig rart og vi har alltid noe å snakke om siden vi har mye til felles, og jeg elsker det.

 

Når vi begynte på skolen var hun ilag med en gutt i noen uker til det ble slutt. Etter det ble hun ilag med en annen hun nylig slo opp med. Han var 20 år og hadde unge, og de hadde visst også vært i lag når hun var 13. Grunnen til de slo opp var at han hadde kysset en annen jente, og hun fikk vite etterkant at han hadde også ligget med ei noen uker før det mens de var fortsatt ilag.

 

Så nå er hun singel, og jeg ser det sånn at nå er min gyldne mulighet til å få hun, men det er så vanskelig! Jeg hinter hele tiden til noe seksuelt både på telefonen og på skolen. Jeg kan f. eks si "Åh, skulle hatt deg i sengen min nå" - og sånne ting, så hun MÅ faktisk vite at jeg vil noe mer. Hun sender også aldri hjerte eller noe som helst på face eller tekstmeldinger og har aldri tatt på meg som jeg kan huske. Hvorfor er dette?! Det må jo være en grunn til at hun fortsatt snakker med meg så mye som hun gjør etter alt det syke jeg har sendt og sagt til hun?

 

Jeg tenker hele tiden at det sikkert er fordi jeg er for ung. Hun har alltid vært med noen som er mange år eldre og dette bekymrer meg. hun bor på hybel og har vært uavhengig i ganske så lang tid, mens jeg bor hjemme med mamma og har ikke jobb eller noe som helst. Jeg prøver å oppføre meg ikke så altfor barnslig rundt hun, men tuller med hun ganske mye og får henne til å flire nesten hele tiden.

 

Jeg har også havnet på godfot med både venninne hennes og faktisk moren hennes og de digger meg, noe som jeg ser på som et pluss. Og i går når hun og venninnen hennes så meg på videochat utbrøt venninnen hennes litt stille " han var deilig, hvorfor har ikke du hatt sex med han enda?" Snakket også i telefon med hun forrige uke når hun var ute å drakk. Der snakket jeg med hun mens hun var på nach, og jeg snakket med hun helt til hun sovnet. Hun må jo være interessert når hun gidder å snakke med meg så lenge når hun er ute å drikker?!

 

For noen dager siden holdt vi på å sende tekstmeldinger til hverandre der jeg konstaterte at hun bare blir tiltrekt av badboys, og hun svarte: " er ikke min feil at jeg bare tiltrekker meg drittsekker! Er fordi at de "snille guttene" (ikke finst) Ikke tør å prøve seg på meg, føler seg trua av min awsomness". Dette var rett etter hun hadde slått opp med han som hadde unge, og jeg prøver meg faen meg på hun hele tiden! Og etterpå skrev hun " jeg vet der finst snille gutter, jeg har kompiser som jeg er kjempeglad i, men med en gang det er snakk om noe mer en vennskap så får du etterhvert se dritsekker. sånn er det bare!" Kan hun kanskje bare være redd for å bli såret?

 

Jeg har bursdag idag, og noe som gjorde meg kjempeglad var at hun tenkte på meg i fylla nå også og ringte meg sekunder etter klokken 12 for å gratulere meg.

 

Jeg forstår bare ikke hvorfor hun ikke viser noe seksuell interesse! aaargh!

 

Postet av anonym: 52e61214c387e5b2fb29d1da88e167bb

Lenke til kommentar

Hvorfor møtes dere ikke oftere, i stedet for å snakke på chat/telefon osv?

 

Angående det seksuelle, det kan være hun fortsatt har problemer med å glemme eksen sin. Hvis han var utro er det vanskelig å glemme følelsen av å ha sex med noen som samtidig er bortpå noen andre. La hun få tid, ta det når det føles naturlig. Ingen vits å hinte til sånt på chat når hun uansett ikke svarer med samme ting. Oppfordrer deg til å prøve å møte henne oftere, se film, gå tur og ha det gøy. Da kommer det seksuelle av seg selv etter hvert.

Lenke til kommentar

Hvorfor møtes dere ikke oftere, i stedet for å snakke på chat/telefon osv?

 

Angående det seksuelle, det kan være hun fortsatt har problemer med å glemme eksen sin. Hvis han var utro er det vanskelig å glemme følelsen av å ha sex med noen som samtidig er bortpå noen andre. La hun få tid, ta det når det føles naturlig. Ingen vits å hinte til sånt på chat når hun uansett ikke svarer med samme ting. Oppfordrer deg til å prøve å møte henne oftere, se film, gå tur og ha det gøy. Da kommer det seksuelle av seg selv etter hvert.

 

Greit, skal prøve å få henne med på litt aktiviteter å sånn. Det eneste som er litt surt er at hun bor litt langt vekke, men skal nok få det til! :)

 

Postet av anonym: 52e61214c387e5b2fb29d1da88e167bb

Lenke til kommentar

Gratulerer :) Det er bare herlig :)

 

Jeg har noe i gang med ei jente, og jeg vet hun liker meg. Rettere sagt vi begge to liker hverandre og begge vet det. Men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med henne, altså hva vi kan gjøre sammen når vi møtes. Bor forresten i Oslo :)

Lenke til kommentar

Gratulerer :) Det er bare herlig :)

 

Jeg har noe i gang med ei jente, og jeg vet hun liker meg. Rettere sagt vi begge to liker hverandre og begge vet det. Men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med henne, altså hva vi kan gjøre sammen når vi møtes. Bor forresten i Oslo :)

 

Korketrekkeren, om hun ikke har vært der før, si du ordner med hjelm og tannbeskyttere.

Lenke til kommentar

Hva kan man gjøre for at følelsene ikke skal begynne i minske når man er i e avstandsforhold?Postet av anonym: 5b6ef9f6672bd4b1ef446857a22208e8

 

Lurer på det samme. Noen?

 

Snakke mye sammen, veldig viktig!.. skype, facebook etc.

 

Si søte ting og minne hverandre på hvor glad dere er i hverandre :love:

Endret av koosepus
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Et forhold som ikke tåler litt avstand er for meg ikke liv laga. Her startet vi i et avstandsforhold og det gikk bra, mye fordi vi sendte hverandre mye sms, snakket sammen nesten daglig og holdt kontakten jevnlig. Jeg opplevde i grunn at følelsene for mannen min bare ble sterkere og sterkere jo lenger vi var fra hverandre, i perioder savnet jeg ham enormt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...