Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Jeg har spurt henne om trening, men hun har ikke tid nå pga hun driver med en del annen sport (hun har sagt "kanskje en gang etter jul, slutter på taekwondo da"), har spurt om vi skulle finne på noe forrige helg (hun var opptatt med venner hele helgen, var kanskje litt seint ute med å spørre så unnskyldningen hennes var nok ikke løgn) og var på fest sammen helgen før der og da møtte jeg henne før festen og så trasket vi ned til stedet der festen var sammen.

 

Men, har prøvd å ikke være for påtrengende også. Vil ikke virke desperat, eller være creepy

 

Postet av anonym: 6fff08b7d7dbc02b64ffa4fde46bb971

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg har spurt henne om trening, men hun har ikke tid nå pga hun driver med en del annen sport (hun har sagt "kanskje en gang etter jul, slutter på taekwondo da"), har spurt om vi skulle finne på noe forrige helg (hun var opptatt med venner hele helgen, var kanskje litt seint ute med å spørre så unnskyldningen hennes var nok ikke løgn) og var på fest sammen helgen før der og da møtte jeg henne før festen og så trasket vi ned til stedet der festen var sammen.

 

Men, har prøvd å ikke være for påtrengende også. Vil ikke virke desperat, eller være creepy

 

Postet av anonym: 6fff08b7d7dbc02b64ffa4fde46bb971

 

Kun basert på det du har skrevet (selvsagt) virker det for meg som om hun ble lei av å vente. Hun hadde nok ikke noe bedre tid før da dere faktisk tilbringte en del tid sammen. Vil hun virkelig være sammen med deg så får hun til det.

 

Jeg tror du er for sent ute, og om du ønsker noe mer der må du gi henne litt avstand. Du kan ikke tvinge tilbake den gnisten dere hadde til å begynne med om hun har mistet den.

 

Dette er et råd jeg så og si aldri gir, men i slike tilfeller ser det ut til å virke; vær mot henne slik hun er imot deg, det er den gyldene regel tross alt! Når du møter en ny søt jente trenger du ikke være overrasket om hun plutselig er interessert igjen, dog hvor genuin denne interessen er vet ingen.

 

Det var min mening om saken. Jeg vet ikke om det hjelper deg noe, men lykke til uansett.

 

PS: Å være påtrengende er ikke bra, å ikke gjøre noe er værre (dvs før hun mistet interessen)

Lenke til kommentar

Ah, da hadde jeg fått et feil inntrykk av sitasjonen. Da er det vel bare å beklage en viss "korthet" i svarene, men enkelte trenger et spark i ballene og fik i kinnet for sin passivitet.

 

Men igjen, å behandle henne slik hun behandler deg kan ha en god effekt her, det er jo (slik jeg har forstått) ikke slik at dere kjenner hverandre så godt så å ta det opp med henne kan for føles veldig påtrengende.

 

I tillegg vil hun kanskje tolke din reaksjon, altså at du tror det er noe du har gjort som svakhet, at du lar deg trokke på. Når folk oppfører seg urimelig (hvilket avvisende og kald etter min mening er) må man si ifra, og i dette sier du ifra med å oppføre deg tilsvarende. Din holdning til henne sier altså at "en slik oppførsel er ikke greit".

 

Igjen; min mening, aldri et fasitsvar. Heh, tror nesten det skal inn i min signatur.

Lenke til kommentar

Havnet inn i et tankekaos nå... Jeg begynte plutselig å tenke på den første jenta jeg virkelig ble forelsket i, da følelsene ikke har dødd ut helt enda. Jeg leken med tanken om å ta opp kontakt med hun igjen, etter 3 mnd uten kontakt. Det kan kanskje virke sært og kleint fra min side, men jeg føler egentlig ikke at jeg har så mye å tape? Vi treffer hverandre ALDRI, da jeg kun har truffet henne to ganger (en gang på fest der jeg traff henne, og en date).

Så hva tenker dere? Skal jeg ta opp kontakten, da jeg egentlig ikke har noe å tape? Kommer aldri til å skje noe med mindre JEG viser intiativ..

Føler btw at jeg har blitt flinkere med damer, etter jeg prøvde meg på henne..

 

Postet av anonym: a89c9da33189cc01d21cbd7b58c10161

Lenke til kommentar

Er det sånn at en gang utro, alltid utro? Var utro mot kjæresten for en god stund siden, og fant ut at det var hun jeg virkelig ville ha. Hun var utro mot meg også, og det svei som inn i helvette. Vi kom oss igjennom dette, og hadde ett veldig bra forhold. Men nå i det siste er det gått nedover. Og det helt voldsomt og. Jeg merker jeg ikke bryr meg like mye om kjæresten lengre, det er andre jenter jeg vil bli kjent med og jeg har, dessverre, ikke oppført meg som jeg burde på byn. Jeg rotet med flere jenter på byen. Allikevel er det ingenting jeg vil mer enn at mine følelser for henne kommer tilbake igjen, for hun er helt spessiell for meg, og jeg vil ikke såre henne og gå ifra henne, jeg er visst alt for henne. Hva skal jeg gjøre? Føler jeg lever på en løgn når jeg er sammen med henne nå.

 

Postet av anonym: 1dca5d9de86e4bd8969e894e057b0baa

Lenke til kommentar

Ja, en gang utro, alltid utro. Du bør gå fra henne, det vil bare såre dere begge om det fortsetter som det gjør. Og når hun finner ut av hva du driver med blir hun nok utrolig såret. Følelser kommer lett tilbake om man holder kontakten rett etter bruddet, så det beste er nok å la vær å snakke sammen på en stund, så dere får roet dere ned og kommet på andre tanker. Ensomheten tar fort overhånd og man vil være nær noen, og da er det lett at eksen blir den man går til.

Lenke til kommentar

Jeg vil ikke si at "en gang utro, alltid utro". Ikke alltid, ihvertfall. Det kommer veldig an på hva slags type person det er snakk om. Enkelte klarer rett og slett ikke å holde seg til én partner, og er dermed utro flere ganger, mens i noen tilfeller er det kanskje bare snakk om en dum feiltagelse i fylla. For å ta et eksempel.

Dog ville jeg aldri tilgitt kjæresten om han var utro mot meg.

Lenke til kommentar

Vell, hun er typen til å hatt flere tidligere, så ser ikke bort ifra det.. Men, har virket som hun har skjerpet seg de siste månedene. Mer jeg som har problemer på byn, virker som hun forsvinner fra tankene mine når alkoholen kommer inn, og det er jævlig at det er sånn. Virker som hun har fått nok uansett nå, og kanskje det er det beste for oss? Jeg begynner ihvertfall å tro det.

 

Postet av anonym: 1dca5d9de86e4bd8969e894e057b0baa

Lenke til kommentar

Jeg syns dere skal ta en lang alvorsprat om følelsene deres og tanker rundt forholdet. Hvis det viser seg at hun føler det samme er det like greit at dere innser at det ikke var meant to be. Slik slipper en av partene å bli såret senere.

 

Lykke til.

Lenke til kommentar

Må bare lufte tankene litt...

Åh, fy faen. Hadde aldri trodd at jeg faktisk noen gang skulle få oppleve ekte hat.

 

Forloveden var utro for en god stund siden (i fjor). Eller, utro og utro... telefon- og cybersex teller i mine øyne. Uansett, jenta han gjorde det med fikk en skikkelig skyllebøtte. Dette var altså en felles venninne. Jeg visste at hun hadde en ting for ham, men jeg hadde aldri trodd... jaja. Uansett, jeg skjelte henne ut på facebook, og forbød ham å kontakte henne. Dette sa han til henne, og da klikket hun i vinkel. Sendte tekstmeldinger og email til ham om at hun skulle ta selvmord, og det var hans feil, han fucket opp vennskapet deres, osv. Han falt jo for det, tosken. Og sendte henne en melding på facebook, noe á la "jeg skal snakke med henne, vi skal nok få snakket sammen igjen". Da sendte hun melding om at det hun sa bare var tull, og alt var fryd og gammen igjen. De snakket litt sammen etter det, og da blusset sinnet i meg opp igjen. Jeg skrev til henne på facebook igjen, og ba henne la ham være. Nei, han måtte da få snakke med hvem han ville, hun skjønte ikke hvordan han orket å være sammen med meg slik jeg behandlet ham uansett, og ingen vil være sammen med noen som ikke lar dem ha kontakt med dem de vil. Hun kom så etter en LANG samtale med en bullshit unnskyldning, påsto at han begynte, blabla. Jeg var skeptisk nok til henne som det var, så jeg bet ikke på, men gikk med på spillet hennes. Hun er da plutselig min beste venn og ditt og datt, skal aldri skje igjen, er så lei seg at. Jada, helt sikkert.

 

Så fikk jeg vite av ham at hun hadde prøvd seg igjen. Åh, som det kokte da. Jeg slettet henne fra både facebook og alle andre plasser hun var. Men han fortsatte å snakke med henne. Dette pågikk i noen måneder, og han insisterte sågar på å besøke henne. Han kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke kunne være litt snill. Men så, etter at jeg la frem bevis på at hele henne var en stor løgn (identitet altså. Ja, det var en internettvenninne), slettet han henne også og tok ikke kontakt igjen. Men hun prøvde seg fremdeles. Dette er altså et par måneder siden. Nå har hun ikke prøvd å kontakte ham flere ganger, siden jeg sendte en VELDIG rasende melding til henne på facebook og slettet og blokkerte henne etterpå. Men i dag fikk jeg vite at den tiden hun var "venner" med meg igjen hadde hun prøvd på det samme en dag jeg ikke var hjemme. Og da jeg fikk høre det våknet det intense hatet til live igjen.

 

Forresten, kan også nevne at ikke bare fikk hun ham med på det (hun ringte midt på natten mens han sov og onanerte over telefon), men hun prøvde hele tiden å sette oss opp mot hverandre ved å servere løgner om den andre. Så løy hun også til meg flere ganger om ting som var blitt gjort og sagt mellom dem. Hun prøvde sågar å få meg til å tro at hun var forelsket i meg, på et punkt, og i mellomtiden fortalte hun ham at hun ville ha ham, og han hørte sammen med henne, ikke meg. Hurpe!

 

Dette ble en veldig rotete post, og dette er langt fra hele historien, men kan ikke skrive alt, det blir for langt. Alt dette foregikk over en periode på litt over et år, hvor vi ikke var fysisk sammen. Det kan virke patetisk at jeg hisser meg sånn opp over noe som er blitt gjort over nettet, men dette ødela faktisk tilliten min til ham, og hun klarte nesten å bryte båndet mellom oss med løgnene sine. Han er alt for meg, og hun gjorde alt hun kunne for å prøve å ta ham fra meg. Jeg hater denne kvinnen mer enn noe annet. Jeg kommer ikke over det de gjorde, jeg kommer nok aldri over det. Jeg har tilgitt ham, men glemme kan jeg aldri. Og når det gjelder tilliten... den er der, men den er VELDIG svekket. Om den noen gang kommer tilbake 100% slik den var før det skjedde, vet jeg ikke. Vi får se. I mellomtiden får han bare tolerere sjalusien, skeptismen og paranoiaen min. Det er hans egen feil, når alt kommer til alt.

 

Han er dog en fantastisk kjæreste, alt tatt i betrakning, og jeg har INGEN planer om å slå opp over dette. Men jeg skulle ønske det var en måte jeg kunne slette kvinnemennesket fra hukommelsen min. Jeg takler ikke engang å høre navnet hennes. Kanskje tiden vil lege det, er jo lov å håpe.

 

Postet av anonym: 6cda08a3dd9a74401c665f257f7d9177

Lenke til kommentar

Jeg forstår ikke alt sinnet ditt ovenfor henne, hun er singel og kan i utgangspunktet gjøre som hun vil. Kjæresten din derimot er jo rar som lar det her ture og gå som om ingenting har skjedd, har han virkelig ingen begrensninger, telefonsex, ronking osv da er han som er utro og ikke henne. Han kan jo bare takke nei til all kontakt med henne om han virkelig vil ha deg og ingen andre men det virker ikke helt sånn.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...