Kammizez Skrevet 3. november 2011 Del Skrevet 3. november 2011 Var det ikke snakk om dating og kjærlighet? Jailbait er jo bare å se på. Sure... 1 Lenke til kommentar
Faaensoldemor Skrevet 3. november 2011 Del Skrevet 3. november 2011 Vet ikke om noen husker forrige gang jeg postet her, men nå har det seg sånn at the love of my life som jeg ikke hadde kontakt med i 4 mnd har kontaktet meg, og jeg har vært på besøk hos henne 2 ganger. Tror ikke hun vil bli noe mer enn bare venner ennå, men jeg skal gjøre mitt move før jeg gir henne helt opp. Jeg fortalte også om en jente i klassen min som flørter med meg som har kjæreste. Nå har vi begynt smått å sende flørtete/hanky panky meldinger til hverandre.. Vet liksom ikke helt hvem jeg skal gå for. Har mest sjans på hun siste, men det er hun første jeg vil ha. Lenke til kommentar
Kea Skrevet 3. november 2011 Del Skrevet 3. november 2011 (endret) Rart hvordan det er midt i en opphetet krangel at jeg føler meg mest knyttet til kjæresten. Ikke at vi krangler ofte, men gjorde altså det i kveld, og det var mens jeg lå på sofaen med kokende sinne at jeg følte en bølge av hengivenhet strømme gjennom meg. Etterpå også, selvfølgelig, men litt merkelig i det øyeblikket jeg er sint. Love works in mysterious ways, I guess. Endret 3. november 2011 av Therawyn 1 Lenke til kommentar
b-real Skrevet 4. november 2011 Del Skrevet 4. november 2011 Fjelltur i dårlig vær er ikke så gøy da. Men det er faktisk de opplevelsene man husker best, vi er fødte pesimister og husker det negative og solskinnsturer går ofte i glemmeboken. Nei gi meg heller dårlig vær 2 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 4. november 2011 Del Skrevet 4. november 2011 Er i en ganske tung situasjon akkurat nå. Min kjæreste og jeg gjorde det slutt etter fem år, fem gode år. Vet ikke helt hvorfor eller noe slikt og hun vil ha litt tid for seg selv. Som den ufrivillige i dette har jeg vansker med å la henne få den freden hun ønsker. Kan jeg ta kontakt med henne igjen uten at det går ukesvis? Dette er også det første forholdet jeg har vært i, og bruddet blir derfor så mye verre - tenker jeg - når mitt første forhold varte så lenge. Har dere gode måter for å håndtere det hele på? Postet av anonym: 53c631e0bf6adca87f641d3dd55bb6ea Lenke til kommentar
Nymph Skrevet 5. november 2011 Del Skrevet 5. november 2011 Man må bare la tiden gro alle sår, selv om det er fryktelig klisjé, men det hjelper faktisk. Det kan være greit å kutte kontakten, for det er veldig vanskelig å komme over noen med gjevnlig kontakt. Da jeg brøt med samboeren etter rundt 4 år tok det kanskje 6 mnd. Men da hadde jeg egentlig avsluttet forholdet i hodet (hvis du skjønner) lenge før bruddet. Alle takler brudd på forskjellig måte, men ett tips er egentlig gaske viktig: ALDRI ring henne i fylla. Det er så innmari dumt! Jeg var på motsatt ende og fikk samtalene i fylla, og det gjør alt bare verre. Lenke til kommentar
Marius5051 Skrevet 6. november 2011 Del Skrevet 6. november 2011 (endret) Jeg kan gi deg råd over PM. Jeg ville forsøke å spise mine egne baller før jeg hadde fulgt noen råd ifra deg. Herreguuuud, jeg savner kjæresten min. Jeg overdriver ikke litt engang når jeg sier at det føles som om tiden går bakover. Føler med deg, vi nærmer oss ett og et halvt år med å kun sees hver andre/tredje helg + ferier Fjelltur i dårlig vær er ikke så gøy da. Men det er faktisk de opplevelsene man husker best, vi er fødte pesimister og husker det negative og solskinnsturer går ofte i glemmeboken. Nei gi meg heller dårlig vær Jeg er litt enig her, iallfall når det gjelder en førstedate! Jeg og kjæresten var på fjelltur med telt i sommer: Vi var oss to (selvsagt) i et 1,5-mannstelt på en todagers tur. Idet vi skulle sette opp teltet begynte det å regne, og her må jeg understreke at det virkelig regnet. Det regnet hele kvelden og natten, og vi lå i en helning da et flatt parti medførte drukningsfare. Dette medførte at vi hele tiden skled ned i den ene enden av teltet. Morgenen etter kokkelerte jeg på stormkjøkkenet, noe nervøs for å tenne på det lave teltet da jeg måtte lage maten under tak for å ikke lage suppe av pannekakene. Matlagingen gikk heldigvis fint, men spisingen var noe mer komplisert. Vi måtte bytte på å sitte på den minst ubehakelige kulen som ga den beste spiseposisjonen. Deretter vasset vi i bekk hele veien opp til toppen, været lettet litt slik at vi fikk sett utsikten, men 20m unna varden kom regnet tilbake. Men regnet kom ikke alene, det tok også med seg vennene sine lyn og torden. Selvsagt hadde jo jeg en teleskop-fiskestang stikkende opp over hodet mitt, så jeg kan fortelle at pulsen var høy til tider! Over toppen, som var merkelig flat og uten noen spisser utenom vardene byttet vi mellom å ligge i fosterstilling i striregnet, halvsprut når vi trodde lynet var forbi. Jeg vet ikke hvor lang tid det tok, men det føltes veldig lenge. Jeg vet at jeg kommer til å huske den turen så lenge jeg lever, og nå ser jeg jo tilbake på den og ler! Så jeg sier meg enig; dårlig vær kan være akkurat det som trengs for en minneverdig førstedate Endret 6. november 2011 av Marius5051 Lenke til kommentar
Niqābninja Skrevet 6. november 2011 Del Skrevet 6. november 2011 (endret) Herreguuuud, jeg savner kjæresten min. Jeg overdriver ikke litt engang når jeg sier at det føles som om tiden går bakover. Føler med deg, vi nærmer oss ett og et halvt år med å kun sees hver andre/tredje helg + ferier Auch. Føler med deg på den. Avstand suger. Nå ses vi heldigvis stort sett hver helg + ferier til vanlig, men over en seks måneders-periode nå så får vi ikke sett hverandre med enn 2x2 uker. Endret 6. november 2011 av bazukh Lenke til kommentar
Marius5051 Skrevet 6. november 2011 Del Skrevet 6. november 2011 Auda, det er nesten værre. Blir tiltaksløs og irritabel etter 3 ukers fravær selv, så jeg tror jeg ville ha vært utrivelig å være med dersom jeg var i dine sko! Heldigvis bare et halvt år igjen nå, med litt lengre besøk enn kun helger. Deretter er vi endelig tilbake til fulltid Lenke til kommentar
Gaarulf Skrevet 6. november 2011 Del Skrevet 6. november 2011 Håhåhåhå, skal ikke klage når ting går bra, men woah, to kolliderende oppturer har jeg ikke vært borti før! Spennende! Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 6. november 2011 Del Skrevet 6. november 2011 (endret) Faen.. Begynner vel å bli gale når familien din tar deg til alvorsprat og spør om du egentlig er homse fordi du aldri har hatt en kjæreste... Sånn er det vel kanskje når man er 20år, jomfru og uten noen som helst suksess i livet. Postet av anonym: b198f2cc9d71ee3133e7c27910aa083f Endret 6. november 2011 av Zeph Lenke til kommentar
Skjelvgråt Skrevet 6. november 2011 Del Skrevet 6. november 2011 (endret) Faen.. Begynner vel å bli gale når familien din tar deg til alvorsprat og spør om du egentlig er homse fordi du aldri har hatt en kjæreste... Sånn er det vel kanskje når man er 20år, jomfru og uten noen som helst suksess i livet. Postet av anonym: b198f2cc9d71ee3133e7c27910aa083f Slapp av. Har selv litt for ofte vært inne på slike tanker. Men, det ordner seg somregel. Du er jomfru, so what. Kanskje det forandrer, seg - kanskje det ikke gjør det. Så, legg deg - og angre imorgen på at du skrev dette, fordi du egentlig vil innse at ting ekke så forbanna kjipt. Endret 6. november 2011 av Zeph Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 6. november 2011 Del Skrevet 6. november 2011 Jeg har etterhvert blitt møkk lei av å være young, free and single og fy satan så irriterende det er å gå på smell, på smell, på smell. Jeg har tenkt en del. Og funnet ut av følgende to punkter går igjen, og går igjen, og går igjen. 1. Hun blir kjempeinteressert første gang vi møtes. 2. Etter litt tid skjer enten/eller - Blir jeg interessert, så går hun lei. - Blir ikke jeg interessert, så stopper hun faen ikke å mase. Jeg fatter det ikke. Jeg er 23 og har en lang rekke av jenter jeg har gått ut med de siste årene - og er blitt møkk lei useriøst. Så jeg har bestemt meg for at neste jente jeg fatter interesse for skal jeg behandle som dritt - selv om det gjør vondt innvendig. For jeg må ærlig innrømme, jeg vil påstå jeg behandler jenter jeg ikke er interessert i med den mest overlegne og ignorerende holdning. Det funker tydeligvis. Så. Brytes mønsteret mitt så har jeg grunnlag til å lage selvhjelp-tjenester selv ikke Dagbladet.no-magasinet kan nå til knærne. Og ja, som du sikkert tenker - denne lørdagskvelden gikk til helvete, og den stakkarslige anonyme brukeren team'a opp med kameratgjengen etter å ha sløst bort tid med ei jente som akkurat nu går i glemmeboken. Postet av anonym: 6d6f821ab0a02dfc4b35602928069e84 Lenke til kommentar
Zeph Skrevet 6. november 2011 Del Skrevet 6. november 2011 Tar dette her fordi det er snakk om ein anonym brukar. I lenken under finner du kontaktinformasjon for tankar rundt sjølvmord. Kontaktinformasjon i nødstilfeller Krisetelefonen til Kirkens SOS i Norge: 815 33 300 (Teksttelefonen for døve tlf. 55 32 56 97.) Eg må be om at den delen av diskusjonen ikkje fortsetter. Diskutering av kjærleiksproblemer er sjølvsagt velkomen. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 6. november 2011 Del Skrevet 6. november 2011 Jaja, here we go: Opp igjennom årene har jeg blitt mer og mer interessert i jenter. I 8.klasse havnet jeg i min første forelskelse som varte helt ut 10. klasse. Hadde det ikke vært for at alle dro etter 10. klasse hadde jeg vel vært det fortsatt, men... Opp igjennom årene, på ungdomsskolen til vidregående, hvor jeg er nå, så har jeg merket at jenter snakker aldi med meg på fritiden og på skolen er det liksom bare å veksle noen ord om oppgavene vi har, eller noe annet skolerelatert. Jeg snakker bare med jentene i klassen min, for å gå bort til en helt random jente fra en annen klasse tør jeg for det første ikke, og for det andre er det veldig rart å gjøre noe sånt helt random. Jeg kan bare snakke med jentene i klassen min på Facebook fordi jeg bor veldig langt unna skolen og enda lengre unnda de, og jeg er ikke så veldig til festløve... ca et halvt år siden min siste fest, bortsett fra en lørdag for 2 uker siden. Men ja, når jeg snakker med jenter på Facebook får jeg aldri til å få til en bra samtale. For det første har jeg liksom ikke noe interessant å si, og for det andre skriver de bare tilbake når jeg først har skrevet noe til dem. De prøver aldri å gjengjelde initiativet til å snakke, og føre en samtale. Det er aldri noen som har vist noen åpenlys interesse for meg eller har tatt noe initiativ, men jeg har prøvd i vertfall... Om utseende vet jeg ikke hva jeg skal si ... Jeg er kanskje litt tjukk, men tro meg, det finnes folk som er mye tjukkere en meg... Det pleier i vertfall jeg å bruke som en trøst xD JEg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre... jeg prøver å få til et bra intrykk hos folk, men jenter virker bare ikke interessert... kansjke jeg bare er en for rar og kjedelig person? NÅ har jeg i vertfall fått det ut, og kanskje du har noen tips om hvordan å gå fram! Takker på forhånd for svar! Postet av anonym: 27dd165c461288d23db77c2b50535124 Lenke til kommentar
Niqābninja Skrevet 7. november 2011 Del Skrevet 7. november 2011 Auda, det er nesten værre. Blir tiltaksløs og irritabel etter 3 ukers fravær selv, så jeg tror jeg ville ha vært utrivelig å være med dersom jeg var i dine sko! Heldigvis bare et halvt år igjen nå, med litt lengre besøk enn kun helger. Deretter er vi endelig tilbake til fulltid Jeg har nok ikke alltid vært like trivelig å være med de siste månedene. Heldigvis merker jeg det stort sett selv og unngår utsette andre for meg de dagene. :!: Et halvt år går fortere enn du tror. Plutselig så er dere sammen på heltid igjen! 1 Lenke til kommentar
Bonna86 Skrevet 9. november 2011 Del Skrevet 9. november 2011 Har bursdag i dag og mannen har laget kake. Koselig! Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 9. november 2011 Del Skrevet 9. november 2011 Har møtt en supersøt jente og jeg er forelska som bare rakkern. Har snakket en del med jenta, vært med henne hjem to ganger (ingen "sexual innuendos" overhodet, bare fordi det var hyggelig og passet for oss begge), og hun har gjort det helt klart at hun er interessert i meg også. Dvs, kroppskontakt til en viss grad, forslag om å gjøre masse greier sammen som å trene sammen, sitte etter skolen og gjøre lekser, være med på fest etc. I tillegg har vi tekstet en del frem og tilbake. Men, plutselig, for ca. en uke siden begynte hun å ignorere meg. Sier hei hvis vi møtes i gangen på skolen, men ikke mer enn det. Svarte ikke på en melding jeg sendte på facebook (kan være pga andre årsaker, har ikke prøvd igjen). Har også møttes de to siste dagene (tilfeldig) når vi er ferdig med skolen fordi vi begge hadde tenkt til å gjøre lekser, men hun har bare sittet med venninnen sin og ut av omtrent fire ting hun har sagt til meg når vi har sittet ved det samme bordet og gjort lekser, har to av dem vært lite hyggelige. Hva er det hun vil..? Og hva burde jeg gjøre? Burde jeg konfrontere henne og spørre om jeg har gjort noe upassende eller noe som hun har oppfattet som slemt? Postet av anonym: 6fff08b7d7dbc02b64ffa4fde46bb971 Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 9. november 2011 Forfatter Del Skrevet 9. november 2011 Har bursdag i dag og mannen har laget kake. Koselig! grattis med dagen. Lenke til kommentar
Marius5051 Skrevet 9. november 2011 Del Skrevet 9. november 2011 (...) Hva er det hun vil..? Og hva burde jeg gjøre? Burde jeg konfrontere henne og spørre om jeg har gjort noe upassende eller noe som hun har oppfattet som slemt? Postet av anonym: 6fff08b7d7dbc02b64ffa4fde46bb971 Nei, nei og nei. Har du vurdert at det kanskje er noe du ikke har gjort? Som for eksempel å gjøre noe med hennes tilnærminger? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå