Den store kjærlighetstråden v3

[Mai]

Ingen vil hjelpe? Fastlege, psykolog, eventuell helsesøster?

 

Jeg ville avventet situasjonen litt, om jeg var deg. Det er ofte slik at man blir trett, lei og sliten. Det er slitsomt når noen trenger trøst og bekreftelse konstant. For å ta eksempelet "du er pen". Det er utrolig demotiverende å si det gang på gang, og aldri bli trodd. Det er også utrolig slitsomt å trøste dag ut og dag inn, og føle at det absolutt ikke gjør en forskjell. At han i en periode ikke trøster trenger ikke nødvendigvis bety at han er sluttet å bry seg, det kan bety at han er utslitt.

 

Det er neppe lett å leve med depresjoner ol, men det er ikke alltid lett å leve med noen som har det, heller. Prøv heller å få til ett samarbeid med ham, i stedet for å forvente at han skal oppfylle den rollen du har laget til ham.

Vel jeg har samme fastlege som foreldrene og han er en venn av familien i tillegg så hvis jeg sier det til ham så kommer nok han til å si det videre til de. Dog mamma vet om det allerede men mener jeg er en stor drama queen. I tillegg har jeg prøvd å få hjelp fra universitetet mitt men de mente nok det ikke var noe akutt så da var det ikke noe hjelp der. Og psykolog blir for dyrt for meg å betale:/

 

Men jeg forstår. Og jeg har prøvd å forstå ham samtidig,og ikke det at jeg synes synd på meg selv,langt ifra men når jeg har store depresjoner hvor jeg føler for å ende livet mitt og han ikke vil trøste meg så føler jeg meg virkelig alene.

[Niqābninja]

1. Han har fortsatt taushetsplikt. Uansett hvem han er venn med.

2. Det er ikke noe problem å bytte fastlege.

[Gjest]

snip

Endret 18. november 2013 av Gjest

[Bruno Mars]

U shit me not?

Hvis du allerede vet dette, hvorfor baserer du fremtidige handlinger på hvordan utfallet har vært i filmer/serier/fiksjon generelt da?

Er jo ikke alt som er bullshit da.

 

I blew my cover...

Endret 9. august 2011 av iHouse

[Thomaes]

fikk vite av kjæresten at han elsker meg ikke like mye som før. Jeg har depresjoner så jeg ender opp med å gråte av og til men i det siste har han ikke giddet å trøste meg eller noe.

 

Jeg vet at å være sammen med en som har store depresjoner er ikke noe gøyt men jeg ville dødd for ham, men når han ikke engang vil gjøre noe for å føle meg bedre så føler jeg det sier litt om hvor mye jeg er verdt for HAM.

 

Han sier han er ikke psykologen min,og at han er lei jeg er konstant lei meg. Dette har da ført til at han ikke elsker meg like mye og mener jeg kommer til å gjøre ham veldig deprimert i fremtiden. Vet ikke om jeg bør droppe dette forholdet eller la det gå? Har prøvd å få hjelp mot depresjoner men ingen som vil hjelpe.

 

 

Vil du virkelig være sammen med en som ikke støtter deg når du trenger det?

Han sier han ikke elsker deg like mye som før, enda han vet du sliter med depresjon. Helt ærlig tror jeg han ikke vil være alene, og derfor velger å ikke slå opp. Gjør deg selv en tjeneste og avslutt det.

 

Kutt kontakt, kom deg ut og heng med venner, følg hobbyene og interessene dine, så skal det nok gå bra

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg har leid hybel i Bergen i sommer og her bor jeg sammen med en dame fra Tyskland. Jeg har virkelig fått sansen for denne damen, hun er akkurat min type: rolig, snill, omtenksom, smart, morsom på en søt måte, et positivt syn på livet selv om det butter litt imot akkurat nå, missliker han jeg leier rom av for han var utro mot dama si og, iallfall slik jeg har tolket det til nå, har absolutt ikke sansen for one night stands eller tilfeldig sex.

 

Hun har familie på besøk (de bor på hotell) og har vært ute hele dagen, mens jeg har sittet hjemme og lest til eksamen. Hun kom igjen for en time siden og vi begynte selvsagt å snakke sammen. Da "advarte" hun meg om at hun kanskje får besøk kl 2 i natt, så hvis jeg hører noen fremmede må jeg ikke bli bekymret.

 

Hun har tidligere nevnt at hun har dårlige erfaringer og at hun "er vant til å bli såret" uten å gå videre inn på temaet. Jeg har valgt å tolke dette som at hun er singel og ikke har noe på gang med noen, så det gikk litt rundt for meg da hun sa hun kanskje får nattbesøk.

 

Jeg ble selvsagt ekstremt nysgjerrig på hvem hun får besøk av, men hun var veldig sparsom på detaljene. Etter å ha pirket litt i henne og spurt om det er "a secret boyfriend", noe hun sa det absolutt ikke er, var det beste jeg fikk ut av henne "Just some random guy I know. I don't really know him that well". Hun har ikke hatt herrebesøk tidligere i sommer, iallfall ikke som jeg vet om, men jeg har ikke vært her i helgene så det kan ha skjedd. I ukene har hun iallfall ikke truffet noen.

 

Hun var sliten etter å ha vandret rundt med familien i hele dag og gikk og la seg, så jeg sitter igjen alene i stua og prøver å jobbe. Selvsagt er konsentrasjonen ødelagt etter samtalen vår og jeg får dermed ikke gjort noe som helst nå annet enn å felle en tåre innvendig.

 

Hva i alle dager skal jeg gjøre nå? Vi bor sammen bare en uke til og jeg hadde virkelig håpt på å få enda bedre kontakt med henne før vi flytter ut begge to. Bør jeg skygge banen for å minimere skadene? Jeg forstår utmerket godt at hun er en voksen dame som gjør som hun selv vil, men minnet om at hun har en mann i senga si på andre siden av veggen er jeg redd aldri kommer til å forsvinne.

 

Postet av anonym: aadf23a93fed3039db8e3ac8f32ba03d

 

 

Meg igjen her.

 

Jeg har bare fått noen kvelder sammen med hene i leiligheten der vi sitter og snakker sammen til ca. midnatt. Fredag kveld hadde hun til og med kjøpt en flaske vin til oss =)

 

Dessverre virker det ikke som om hun er interessert i meg på samme måte som jeg er interessert i henne. Hun flytter ut i dag og reiste til IKEA i går. Jeg møtte henne tilfeldigvis på bussholdeplassen og spurte om hun ville ha selskap under møbelkikkinga, men hun ville reise selv. Ikke noe galt i det, hun er litt stresset og sliten pga. flytting og usikker jobbsituasjon så hun ville gå for seg selv. Dog, hade hun vært interessert i meg ville hun nok hatt meg med.

 

I dag flytter hun ut, og jeg flytter ut på lørdag. På fredag kommer hun innom etter jobb for å vaske ut leiligheten (vi skal gjøre dette sammen). Sannsynligvis erdet siste gang jeg ser henne da jeg reiser til en annen norsk by for å bo resten av året.

 

Siden det er siste gang jeg ser henne føler jeg at det må gjøres noe spesielt. Hva bør jeg gjøre? Jeg sitter med en tanke om å vaske leiligheten selv og heller lage litt mat og kjøpe en flaske vin vi kan kose oss med på fredag. I mine ører ringer dette mye bedre enn husvask.

 

Tips/synspunkter?

 

Postet av anonym: aadf23a93fed3039db8e3ac8f32ba03d

[Reprieval]

For det første har du jo alltid sosiale medier som Facebook, MSN, Skype osv. Jeg er klar over at det ikke blir det samme som å treffe henne i virkeligheten, men forhåpentligvis kan dere utveksle noen gode ord med hverandre over internett og kanskje bli mer kjent og dermed møte hverandre en gang i fremtiden. Er hun ikke interessert, så er det synd men man må greie å leve med et nei.

 

Angående den siste dagen, så synes jeg forslagene dine var veldig gode. Det er vel en fin ''gest'' på at du setter pris på selskapet du har fått, og det hintet burde hun ta ganske lett.

Endret 10. august 2011 av Diskusjon.no =)

[AnonymDiskusjon]

For det første har du jo alltid sosiale medier som Facebook, MSN, Skype osv. Jeg er klar over at det ikke blir det samme som å treffe henne i virkeligheten, men forhåpentligvis kan dere utveksle noen gode ord med hverandre over internett og kanskje bli mer kjent og dermed møte hverandre en gang i fremtiden.

Mulig. Jeg er dessverre dårlig til å holde kontakten med folk gjennom slike medier, men nå er selvsagt motivasjonen på et annet nivå.

 

Er hun ikke interessert, så er det synd men man må greie å leve med et nei.

Selvsagt. Informasjonen ble lagt inn for å muligens få tilbakemelding på om det er noen vits å gjøre noe, men den som intet våger, intet vinner! Kan nevne at hun sikkert ikke aner at jeg er interessert i henne, jeg er ikke spesielt flink til å sende slike signal.

 

Angående den siste dagen, så synes jeg forslagene dine var veldig gode. Det er vel en fin ''gest'' på at du setter pris på selskapet du har fått, og det hintet burde hun ta ganske lett.

Flott, da ser det ut som jeg har planen klar.

 

Takker for svar

 

Postet av anonym: aadf23a93fed3039db8e3ac8f32ba03d

[CoffinKriz]

Vel jeg har samme fastlege som foreldrene og han er en venn av familien i tillegg så hvis jeg sier det til ham så kommer nok han til å si det videre til de. Dog mamma vet om det allerede men mener jeg er en stor drama queen. I tillegg har jeg prøvd å få hjelp fra universitetet mitt men de mente nok det ikke var noe akutt så da var det ikke noe hjelp der. Og psykolog blir for dyrt for meg å betale:/

 

Men jeg forstår. Og jeg har prøvd å forstå ham samtidig,og ikke det at jeg synes synd på meg selv,langt ifra men når jeg har store depresjoner hvor jeg føler for å ende livet mitt og han ikke vil trøste meg så føler jeg meg virkelig alene.

 

Et alternativ er å sjekke ut denne tråden: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=852530&st=380 Her er det mange som er villige til å snakke og hjelpe. Mange har mye erfaring om depresjon og forhold. Starten på en depresjon kan lett føre til en større depresjon.

 

Men det er virkelig idiotisk av han å ikke ta dette alvorlig. Han er ikke psykologen din, men han bør jo være som en venn, og hjelpe når det er vanskelig. Å hjelpe deg med dette er jo bra for dere begge. Du kommer i bedre humør og får mer overskudd.

[NgZ]

red: feil tråd.

Endret 10. august 2011 av NgZ

[haswonit]

Fikk nettopp vite at hun jeg trodde kanskje kunne være kjærestemateriale har ME. Det er mulig jeg er ond eller kynisk, men jeg vet ikke om jeg kunne klart å ha en kjæreste med en kronisk sykdom. Høres ut som en stor påkjenning. Men på den annen side.. I dunno. Hva tror dere?

[TMB]

Sier bare Chris Medina

 

Er man glad nok i hverandre skal det da ikke være noen hindring :/

[Blåbær]

Han var glad i henne før hun ble syk. Nå må han lære seg å bli glad i henne med sykdom, det er en værre sak. Gå videre er mitt tips.

[ilpostino]

jeg har aldri vært borte i noen med ME (men diverse andre psykiske issues) og tor ikke ME er det verste en kan komme utfor. det blir nok en tilvenningsprosess men helt klart noe som kan overvinnes.

[haswonit]

Det verste var at reaksjonen min var "ah, shit, visste det var for godt til å være sant at ei bra jente skulle like meg" Sympatien for jenta kom først etterpå. Ah, mennesker er fantastiske dyr.

[Bonna86]

På lørdag ble vi gift og på mandag kunne vi feire 3 år sammen. Kom hjem fra del 1 av bryllupsreisen vår i dag, en fin tur til Amsterdam.

Endret 10. august 2011 av yvonne2

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Gratulerer.

[TMB]

Gratulerer!

[Mikaeru]

Gratulerer så mye.

[Kea]

Jeg klarte å rote meg opp i en diskusjon med kjæresten i dag. -.-

 

Si meg, er det OK å synes at menn kan ha sex med hvem de vil når de vil uten å bli stemplet som "ludder" bare fordi de er MENN og ikke kan bli gravid (hans argument), mens kvinner må være selektive ift. sex?

 

Dette førte til at jeg ble sur.