Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Noen som har noen gode idéer til ting å finne på i Bergen på en regnværsdag? Skal treffe ei jente jeg virkelig har lyst til at ting skal fungere med, men jeg er litt clueless ang. hva vi kan finne på. I solskinnsvær kunne vi nok bare rusla rundt i byen og parker og spist is på Torgallmenningen, men det blir med ett verre da de har meldt opptil relativt dårlig vær den dagen. Jeg vet at hun er en smule romantisk av seg, men samtidig er det første gang vi treffes og jeg vil på ingen måte dra den så langt at det blir for frempå og kleint.

 

Så. Gode idéer? Jeg tenker å kanskje dra henne med på en kafé, og deretter muligens akvariet. Greit å kunne ha noe å gjøre på og samtidig være inne.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Noen som har noen gode idéer til ting å finne på i Bergen på en regnværsdag? Skal treffe ei jente jeg virkelig har lyst til at ting skal fungere med, men jeg er litt clueless ang. hva vi kan finne på. I solskinnsvær kunne vi nok bare rusla rundt i byen og parker og spist is på Torgallmenningen, men det blir med ett verre da de har meldt opptil relativt dårlig vær den dagen. Jeg vet at hun er en smule romantisk av seg, men samtidig er det første gang vi treffes og jeg vil på ingen måte dra den så langt at det blir for frempå og kleint.

 

Så. Gode idéer? Jeg tenker å kanskje dra henne med på en kafé, og deretter muligens akvariet. Greit å kunne ha noe å gjøre på og samtidig være inne.

Akvariet!! :)

Lenke til kommentar

Begynner å bli litt smålei nå.

 

For 2 dager siden var jeg steintrøtt, og la meg klokken 17.00 - sov til tidlig på morningen den følgende dagen. Jeg våkner med en melding, og et ubesvart anrop.

 

Ubesvart anrop er fra kompis. Greit nok. Var det noe viktig hadde han vel sendt meg en melding.

 

Meldingen var fra en jente jeg liker, og kjenner, svært godt. Jeg fikk beskjed om at jeg var slem...? Svarte på meldingen og spurte hvorfor jeg var slem. Fikk svar igjen, og beskjed om at det var fordi jeg overså henne på msn.

 

Jeg hadde glemt å logge av skype før jeg la meg.

 

Så igår la jeg meg til å sove klokken 22.00, og våkner _igjen_ til to meldinger. Ene er fra kompisen min som sutrer over at jeg ikke tok telefonen for 24 timer siden.

 

Andre er fra samme jenta. Hvor det står noe sånt som "where the hell did you go?". Den ble mottatt _3_ timer etter jeg la meg, og jeg hadde ikke prata med hun siden 18.00 (isj) dagen jeg la meg.

 

Altså. Det får da faenmeg være grenser? Skal jeg ikke kunne legge meg for å sove uten å bli kjefta på for å være utilgjengelig? Herregud.

 

Og det at en jente gjerne vil ha oppmerksomheten min ser jeg jo på som positivt. Det viser jo at hun liker å prate med meg. Men allikevel.. når vi først prater viser hun ikke rare interessen.

 

Blir gal. Faen.

 

Flytter til en øde øy snart. Uten å si fra. Da kan de lure da.

 

Postet av anonym: 4926aba33bc804c2a475672a2fbaea0c

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg er så forelsket :love::love::love:

Og det er hemmelig, for alt er så veldig i startfasen, og vi er i samme vennegjeng, og ingen skal vite noe, hvertfall ikke på en stund. Det er så utrolig spennende å snike seg rundt, holde hender i smug og sende hverandre skjulte blikk som gjerne kan frembringe uforklarlige latterkramper.Og jeg kjenner ham godt, vet han ikke er en drittsekk som bare later som og spiller spill. Likevel klarer jeg ikke å tro at han kan like meg, det er bare for virkelighetsfjernt. Jeg er livredd for at han har sluttet å like meg siden sist vi møttes, har mareritt om det om nettene. Samtidig svever jeg, jeg visste ikke at jeg kunne ha sånne følelser. Og uansett om han plutselig ikke liker meg lenger, og alt blir grusomt og forferdelig, så er det likevel verdt det, bare for at det har vært så fint hittil.

 

Jeg vil fortsette å holde det hemmelig, men blir gal av å ikke kunne si noe. :roll::love::love::love:

  • Liker 7
Lenke til kommentar

Andre som har kjæreste/samboer som jobber mye? Føler meg mye ensom.

Japp. Og ditto.

Hva gjør du for å få tiden til å gå? Selv om jeg har jobbet fullt i det siste, jobber jeg skift og blir mye alene for det. Han jobber natten og sover på dagen. Annenhver uke sover jeg alene en hel uke, og han står opp to timer etter jeg har kommet hjem fra jobb. Jobber jeg seint ser jeg han ti minutter om morgenen før han legger seg, og ti minutter etter min jobb, før han kjører til sin jobb. Jobber jeg da tidlig neste dag, kan det gå nesten 1,5 døgn før jeg ser samboeren min mer enn ti minutter. Annenhver uke har han fri, men jeg jobber jo fremdeles, og han føler han har mye å ta igjen med venner og familie, så vi har kanskje en eller to timer for oss selv om dagen.

Er veldig takknemmelig for hunden min. Bruker tiden på å rydde, lage mat, gå tur med hund, trene, være med venner etc. Men føler meg veldig ensom for det. Jeg sto opp ni idag, og ser han ikke før kanskje fem. Nå ligger han å sover.

Lenke til kommentar

Hva gjør du for å få tiden til å gå?

Jeg aner ikke, for å være ærlig. Tiden går forferdelig tregt. Legger meg ofte tidlig. Jeg spiller. Prøver å få vært ute med venner. Men tiden går egentlig ikke noe særlig allikevel. Jeg sover dårlig og har mye mareritt òg, så i tillegg er jeg trøtt nesten konstant. Og tiden på jobb går jo som kjent ikke noe fortere når man går og lengter etter senga hele dagen.

Er jobbtidene hans en permanent greie?

 

Eneste som holder meg gående innimellom er det å vite at det tar slutt en dag. Nå er det en periode hvor han kommer til å være hjemme 2x2 uker i løpet av et halvt år. Resten av tiden er han i overkant av 500 mil unna. Så det kan i verste fall gå flere dager mellom hver gang vi snakker sammen.

 

Men det kan vel på en måte være bedre det òg, enn at han er i rommet ved siden av. Så nær, men så fjern og det der.

 

Skulle virkelig ønske jeg hadde noen råd til deg. Må innrømme jeg er misunnelig på bikkja di. Innbiller meg at det hadde vært lettere med et slikt selskap. I fjor lånte jeg bikkja til foreldrene mine en del, men nå bor jeg i en leilighet hvor det ikke er lov med dyr.

Lenke til kommentar

Jeg aner ikke, for å være ærlig. Tiden går forferdelig tregt. Legger meg ofte tidlig. Jeg spiller. Prøver å få vært ute med venner. Men tiden går egentlig ikke noe særlig allikevel. Jeg sover dårlig og har mye mareritt òg, så i tillegg er jeg trøtt nesten konstant. Og tiden på jobb går jo som kjent ikke noe fortere når man går og lengter etter senga hele dagen.

Er jobbtidene hans en permanent greie?

 

Eneste som holder meg gående innimellom er det å vite at det tar slutt en dag. Nå er det en periode hvor han kommer til å være hjemme 2x2 uker i løpet av et halvt år. Resten av tiden er han i overkant av 500 mil unna. Så det kan i verste fall gå flere dager mellom hver gang vi snakker sammen.

 

Men det kan vel på en måte være bedre det òg, enn at han er i rommet ved siden av. Så nær, men så fjern og det der.

 

Skulle virkelig ønske jeg hadde noen råd til deg. Må innrømme jeg er misunnelig på bikkja di. Innbiller meg at det hadde vært lettere med et slikt selskap. I fjor lånte jeg bikkja til foreldrene mine en del, men nå bor jeg i en leilighet hvor det ikke er lov med dyr.

Er en permanent greie. Han får godt betalt, så han vil ha jobben i ca ett år til, før han starter på skole. Han har jobbet sånn i 1,5 år nå.

Det å se kjæresten så sjeldent som du gjør hadde aldri jeg klart, godt å høre at du kommer igjennom det. Det å ha ett dyr hjelper veldig synes jeg. Selv om det er forbud med dyr kan de ikke nekte deg å ha burdyr inne som rotte, fugl, hamster, kanin, fisk etc.

Det er utrolig godt å kjenne at noen trenger deg og er helt avhengig av din oppmerksomhet. Ser hvor godt humør den lille hamsteren min får meg, selv om det ikke kan sammenlignes med en hund. Tror jeg hadde blitt alvorlig deprimert eller gal uten hundens selskap. Ville nok bare blitt sittende inne...

Jeg inviterer ofte venner over på middag. Det er godt å lage ordentlig mat til flere enn en. Så ser vi en film, eller finner på noe annet sammen. :)

Har ett stort behov for å kommunisere med andre mennesker, det er hardt å ikke ha noen å snakke med for alle mennesker, viktig å ikke bure seg inne.

Når man er singel tror jeg man har lettere for å komme seg ut blandt folk. Når samboeren er borte eller lignende, blir man bare sittende å vente på en måte :p

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...